Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Håkon Haugli (A) [17:02:56]: (ordfører for saken): Knapt 300 meter herfra pågår rettssaken etter terrorangrepene 22. juli. I dag vitner flere av de ungdommene som ble rammet. Det har erfart – på verst tenkelige måte – at politisk ekstremisme ikke er noe abstrakt, men en reell trussel mot enkeltmennesker og mot grunnvoller i det norske samfunn.

Angrepene 22. juli kom ikke utenfra. Gjerningsmannen vokste opp i Norge – hans verdensbilde og hans holdninger er herfra, og de er ikke unike. De holdningene Anders Behring Breivik har uttrykt, kan man også finne andre steder, ikke minst på ulike nettsteder. Samtidig er hans ekstremisme bare én av mange former for ekstremisme i det norske samfunn. Alt hat, all ekstremisme må forebygges og bekjempes.

Før jeg går til innstillingen vil jeg takke kommunalkomiteens medlemmer for måten dette forslaget er behandlet på. Det kunne lett blitt en konkurranse om hvem som er mest imot hat og ekstremisme, men ble heldigvis det motsatte: Vi står stort sett sammen i forståelsen av utfordringene, og når vi peker på mulige tiltak.

En samlet komité mener det er et problem at vi ikke kjenner det reelle omfanget av hatkriminalitet i Norge. Vi slutter oss også til de vurderingene Den særskilte komité gjorde av behovet for å styrke arbeidet overfor personer som ønsker å forlate ekstreme og radikaliserte miljøer. Vi er også enige om at kunnskap om hat og ekstremisme er viktig, om behovet for å kartlegge holdninger til ulike minoritetsgrupper og om å understreke det viktige arbeidet som gjøres i frivillige organisasjoner og trossamfunn.

Forslagsstillerne la opprinnelig fram ti forslag. Jeg går ikke inn på alle, men konstaterer at Høyre i dag opprettholder to av disse, og at Kristelig Folkeparti støtter ett. Når Aftenposten i dag skriver at Høyre ber Stortinget vedta ti forslag, er altså det feil.

Forslaget som Høyre og Kristelig Folkeparti står sammen om, etterlyser et «tydeligere mandat» til offentlige etater som skal gjøre fakta om innvandring tilgjengelig for offentligheten. IMDi, UDI og UNE publiserer jevnlig informasjon om innvandring og integrering. Det samme gjør Statistisk sentralbyrå. Vi har nylig fått to offentlige utredninger på feltet: Kaldheim-utvalget og Brochmann-utvalget. Arbeiderpartiet er enig i at fakta er veldig viktig i innvandrings- og integreringsdebatten, men vi mener etterlysningen av et tydeligere mandat er unødvendig og plasserer ansvaret feil. Utfordringen er ikke mangel på informasjon.

Det andre forslaget, som Høyre står alene om, gjelder etablering av et 22. juli-senter. Det er ingen tvil om at det som skjedde i fjor, vil forme det norske samfunn. Det vil komme monumenter for å minnes det som skjedde, og dem som ble rammet. Det vil bli forsket, og det vil bli formidlet til nye generasjoner hva et åpent demokrati er, og hvilke idealer som ble angrepet. Kanskje er etablerte forskningsinstitusjoner best egnet til å se sammenhenger? Kanskje er det andre måter å formidle på enn gjennom et nytt senter? Vi støtter ikke Høyres forslag i dag, men måten Norge skal minnes og lære av 22. juli vil bli tema igjen, og fra Arbeiderpartiets side er vi åpne for å vurdere hvordan det best kan gjøres.

Terror og voldshandlinger kan aldri forebygges gjennom justispolitiske tiltak alene. Beredskap er viktig, og vi skal ikke være naive. Men vi kan ikke nedkjempe ekstremisme med piggtrådgjerder, skuddsikre vinduer og barrierer. Vi må imøtegå det som er motivasjonen for terror: ekstreme holdninger.

Ikke alle ekstremister er terrorister, men alle terrorister er ekstremister. Å bekjempe handlingene uten å gå løs på holdningene, er umulig. Å sensurere, vike unna, latterliggjøre eller kreve at folk legger bånd på seg, er ikke svaret. Om ekstremister bare diskuterer med ekstremister og ellers utestenges, får de sine virkelighetsbilder bekreftet. Det vil alltid finnes en krok som er mørkere, hvor folk kan finne likesinnede. Det kan gå galt. Ekstreme ytringer kan ikke ties i hjel, de må tales i hjel. Å avlive myter og konspirasjonsteorier handler om å delta i den åpne – og iblant ubehagelige – debatten med saklige argumenter.

Jeg vil takke forslagsstillerne for at de har bidratt til at vi får en viktig debatt om hvordan vi best bekjemper ekstremisme – inn i stortingssalen. Debatten avsluttes ikke her i dag. Den må tas på nytt og på nytt – her og mange andre steder.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [17:07:25]: Som saksordfører var inne på, har det vært stor enighet rundt saken og om hvordan man skal se på og angripe denne saken.

Saksordføreren var også inne på de hendelsene som skjedde 22. juli, og den rettssaken som foregår like borti gaten her. Det er også viktig å merke seg at i forbindelse med den saken dreide det seg om en enkeltperson. Det vil være enklere å bekjempe slike miljøer hvis de har gruppert seg og hvis det er grupperinger som står fram offentlig med sine syn, og som vi på forhånd vet har holdninger som kan være ekstreme. Når det gjelder enkeltpersoner, vil det være mye vanskeligere å oppdage det, det vil være mye vanskeligere å finne det ut på forhånd, og det vil være mye vanskeligere å gjøre tiltak mot det. Politiet gjør en jobb – en god jobb også – med å følge med på hva som skjer i samfunnet, og har mye av de ekstreme miljøene under kontroll. Det gjelder høyreekstreme miljøer, men også miljøer blant ekstreme islamister, som har holdninger som vi helst ikke vil ha i Norge. Men som sagt, enkeltpersoner er det kanskje mye vanskeligere å gjøre noe med og få tatt på forhånd.

Det som er viktig, og som også saksordføreren var inne på, er de hatefulle ytringene som skjer i det offentlige rom. Da er spørsmålet: Hva er det som forårsaker hat og ekstremisme? Hvorfor er det noen som hater så sterkt, og som hater så sterkt at de tyr til ekstreme handlinger? Hva er det som får dette voldsomme hatet og de ekstreme holdningene til å få utløp i slike handlinger som vi så den 22. juli, men som vi også har sett har blitt foretatt av andre rundt omkring i verden? Jeg tror ikke det finnes noe enkelt svar på det. Det er kanskje lett å konkludere med at de som har disse holdningene, er, som vi sier på totning «skvær gærne», men jeg tror egentlig ikke det er det som gjør det heller. Jeg tror de har noen grunnholdninger som er langt fra det som er den etablerte normalen blant befolkningen. Da er det også viktig, som saksordføreren også var inne på, å ta den debatten, å være med i den debatten, og å debattere det i det offentlige rom. Det hjelper ikke å tie det i hjel. Det vil aldri bidra til at vi får bukt med det og får kontroll med det.

Fremskrittspartiet er opptatt av å bekjempe rasisme i alle former. Når vi går inn på begrepet rasisme, betyr jo det å angripe noen, bl.a. på hudfarge, etnisitet, nasjonalitet, religion osv. – det å komme med bemerkninger, å behandle noen dårligere i forhold til befolkningen ellers.

Det er også viktig å merke seg at rasisme har et litt annet aspekt. Når du gir noen fordeler og særfordeler framfor andre, er det også en form for rasisme, for gir du noen særfordeler, er det noen som ikke får disse fordelene. Da er vi også inne på begrepet «rasisme», og dette er det like viktig å bekjempe og ikke minst å gå imot.

Fremskrittspartiet er ikke enig i det som flertallet i komiteen har sagt om et flerkulturelt samfunn. Ja, i Oslo har vi et flerkulturelt samfunn, i Drammen har vi et flerkulturelt samfunn, og i enkelte større byer har vi et flerkulturelt samfunn, men i de aller, aller fleste kommuner i Norge har vi ikke et flerkulturelt samfunn. Det er enkelte individer som har kommet, og enkelte innvandrergrupper som har kommet i enkelte kommuner, men det er langt fra alle kommuner som opplever seg som flerkulturelle. Derfor er heller ikke Fremskrittspartiet med på den merknaden, og vi er ikke enig i at vi er et flerkulturelt samfunn. Vi er heller ikke enig i at det er en form for ny rasisme å bekjempe det flerkulturelle samfunnet. Vi har flere kulturer i Norge, vi kommer til å få flere kulturer, og vi kommer til å få flere personer med flerkulturell bakgrunn. Det som er viktig, er at disse blir integrert i det norske samfunnet på en ordentlig måte, slik at de blir en del av det norske samfunnet og kan bidra positivt i det norske samfunnet.

Til slutt vil jeg bare gi en stemmeforklaring til de forslagene som har kommet opp. Når det gjelder forslag nr. 1 fra Høyre og Kristelig Folkeparti, støtter Fremskrittspartiet det forslaget. Når det gjelder forslag nr. 2 fra Høyre, vil Fremskrittspartiet gå imot det med samme begrunnelse som saksordføreren var inne på.

Trond Helleland (H) [17:12:39]: Høyre fremmet dette forslaget på bakgrunn av den grufulle terroren vi opplevde i Oslo og på Utøya 22. juli. Det er naivt å tro at beredskap og sikkerhet bare handler om barrierer, gitter, stengte gater og bombefilm på vinduer. Det vil alltid finnes en gate i våre byer som ikke er sperret. Det vil alltid finnes ruter som kan knuses, og det vil, forhåpentligvis, alltid finnes ungdom som samles under åpen himmel for å diskutere hva slags framtid de ønsker seg. Derfor bør man også tørre å diskutere hvordan et slikt voldsomt hat som det en så 22. juli, kan oppstå hos enkelte mennesker, og hvorfor dette leder enkelte til å bruke vold for å nå sine politiske mål. Politisk uenighet om innvandrings- og integreringspolitikk og kritikk av religioner så vel som kulturer er både lov, legitimt og ønskelig i et liberalt samfunn.

Diskusjonen må derfor også ta utgangspunkt i at det er hatefulle ytringer og ekstremisme som er skadelig for vårt samfunn, og som må motarbeides, og at alle former for politisk motivert vold og terror må bekjempes. Responstider kan forbedres, rutiner kan skjerpes og utstyr kan byttes ut. Enda viktigere blir det å jobbe for at mennesker kan leve fredelig sammen selv om man er ulike og uenige, og skape et samfunn fundert på likeverd, mangfold, frihet og muligheter for alle.

Hvordan man kan begrense hat og ekstremisme, avsløre myter og bygge bro framfor å så splid mellom folkeslag og religioner, må være blant de aller viktigste spørsmål man fordomsfritt må stille seg i tiden som kommer.

Den norske forskningen om terrorisme har i stor grad vært konsentrert om terror begått av ekstreme islamister. Slike miljøer er en trussel også i Norge, og en må unngå at ekstreme islamister får et fotfeste. Derfor er det åpenbart viktig å ha kunnskap også om disse miljøene. Samtidig synes det som om kunnskapen om terrorisme og vold med fremmedfiendtlig motiv har vært nedprioritert. Dette på tross av at den politisk motiverte volden i Norge de siste tiårene i all hovedsak har hatt ulike former for fremmedfiendtlige motiv. Jeg kan f.eks. nevne Hadelandsdrapene i februar 1981, de rasistiske overgrepene som endte med at Arve Beheim Karlsen druknet i Sogndalselva i 1999, og drapet på Benjamin Hermansen i 2001 som de klart mest alvorlige forut for angrepene 22. juli 2011. I tillegg har en sett en rekke alvorlige voldsepisoder, skudd mot asylmottak m.m. Bare i 2007 registrerte politiet 257 anmeldelser av hatkriminalitet. Nyere tall har vært vanskelig å få tak i.

Saksordføreren, Håkon Haugli, har på en god måte redegjort for innstillingen og for hvordan de ulike forslagene følges opp. Det er positivt at komiteen er samlet i de fleste vurderingene av de ulike forslagene. Jeg vil gi honnør til saksordføreren, som har gjort en grundig jobb, og som virkelig har jobbet med de ulike forslagene, i samråd med – regner jeg med – departementet.

Når det gjelder det som opprinnelig var forslagene nr. 8 og 10, og som nå er forslagene nr. 1 og nr. 2, ønsker Høyre å opprettholde disse – og fremmer dem. Forslag nr. 1 fremmer vi sammen med Kristelig Folkeparti.

Vi mener at etatene som jobber med integrering og innvandring, må få et tydeligere mandat til å gjøre fakta og dokumentasjon om innvandring og integrering tilgjengelig for offentligheten. Det kan godt hende de har den muligheten i dag, men jeg synes de i hvert fall utnytter dette potensialet dårlig. Både IMDi, UDI og UNE kunne vært tydeligere i samfunnsdebatten og vært klarere på å komme med fakta om innvandringen i Norge.

Vi vil også opprettholde det som opprinnelig var forslag nr. 10. Vi mener at regjeringen for tidlig har konkludert med at behovet for et dokumentasjonssenter ikke er til stede. Det er greit det som står i svaret fra statsråden, at dette skulle klareres innen april. Men rettssaken pågår nå. Vi vet at det er mye som er åpent ennå. 22. juli-kommisjonen er heller ikke i nærheten av å avgi sin innstilling. Jeg tror det er litt tidlig å konkludere med at dette er noe som en bare skal avfeie, og si at dette har ikke regjeringen vurdert. Vi vil gjerne gi regjeringen mulighet til fortsatt å vurdere etableringen av et senter som kan drive forskning og formidling, romme utstillinger og ta imot besøk fra skoleklasser – i tilknytning et 22. juli-monument.

Jeg er glad for at vi kan ha denne debatten nå. Men i likhet med saksordføreren regner jeg med at mange av de problemstillingene som er reist, vil komme opp igjen på ulike måter, både i året som kommer, og i årene deretter.

Til slutt vil jeg si at debatten om et flerkulturelt samfunn er interessant. Den hører naturligvis ikke hjemme her, men til representanten Ørsal Johansen: Jeg ville ha anbefalt ham å være med på en komitéreise vi hadde til Nordland, der vi fikk møte ordføreren i Herøy, som redegjorde for at i denne kommunen, med ca. 1 000 innbyggere, er det nå over 50 nasjonaliteter som er arbeidsinnvandrere. Det sier litt om hvordan det flerkulturelle samfunnet er i ferd med å bre seg over hele landet.

Presidenten: Representanten Trond Helleland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Heidi Greni (Sp) [17:18:02]: Vi lever i en tid med en sterk globalisering. Avstandene blir kortere, og stadig flere mennesker beveger seg over landegrensene. Det digitale samfunnet som utvikler seg, gjør det også lettere å dele kultur – selv med noen på den andre siden av kloden.

Det er mange positive effekter av en mer globalisert verden, men utviklingen gir oss samtidig noen utfordringer. I møte mellom kulturer, religioner, ulike mennesker og ulike oppfatninger kan en oppleve at dialog faller – til fordel for hat og fordommer. Jeg er glad for at denne regjeringen tar dette på alvor.

Den 22. juli i fjor opplevde vi en tragedie som bunner i nettopp hat og ekstremisme. Dessverre viser også denne tragedien at hat og ekstremisme ikke er noe som er forbeholdt bestemte grupper. Det er noe vi finner i flere miljøer. I etterkant har det dessverre tydelig kommet fram at det finnes mange rundt om i landet som sprer hatbudskap, og som støtter terroristens ideologi.

Vi i Senterpartiet er opptatt av å ta dette på alvor. Vi er opptatt av at dette er en problemstilling vi ikke bare kan regulere oss bort fra. Her kreves det at hele samfunnet sammen gjør en jobb. Men vi som stortingspolitikere har ansvar for at det til enhver tid er nok kunnskap om dette, både i politiet, i skolen og i samfunnet for øvrig. Vi må legge til rette slik at kunnskapen kan brukes til å motbevise og tilbakevise ulike hatbudskap. Vi kan ikke tie det i hjel, men vi skal ikke lage nye lover for å begrense ytringsfriheten. Vi skal legge til rette slik at samfunnet har det som trengs for å uskadeliggjøre hat og rasisme med ord.

Vi har en sterk bevissthet om at dette er arbeid som må starte allerede i barnehagen og i skolen. Justisministeren har tidligere uttalt at arbeidet med å begrense rasistiske og diskriminerende holdninger skal gjennomsyre all aktivitet i skolen. Kunnskapsdepartementet satte i 2010 ned en arbeidsgruppe som skulle se på hvordan skolen kunne jobbe systematisk og helhetlig mot antisemittisme, rasisme og diskriminering. Denne rapporten er lagt fram, og det er flere fagmiljøer som nå arbeider med et nytt opplæringstilbud, rettet mot lærere, skoleledere og elever på ungdomstrinnet.

Jeg vil understreke viktigheten av nettopp denne typen forebyggende arbeid. Det gleder meg å lese i gårsdagens Aftenposten at politiet utlyser flere nye stillinger i avdelingen som bekjemper kriminalitet på Internett. Dette er et satsingsområde både for oss og for politiet, og det er bra at dette arbeidet styrkes enda mer.

Jeg må si jeg blir forundret når Fremskrittspartiets utgangspunkt i denne saken er at Norge ikke er et flerkulturelt samfunn. Jeg vet ikke hva som ligger bak den voldsomme motstanden mot å godta at vi er et flerkulturelt samfunn, men jeg har vanskeligheter med å følge logikken. De skriver at det i enkelte områder er snakk om «å integrere en majoritet inn i en minoritet», ergo er vi ikke et flerkulturelt samfunn. De antyder at dette kan bli vanskelig å få til. Mitt inntrykk er at Fremskrittspartiet problematiserer et flerkulturelt samfunn, noe som deres henvisninger til europeiske statsledere støtter opp under.

Jeg vil minne om at de nye kulturene og innvandrerne er grunnlaget for mye av musikken vi hører på, mye av maten vi spiser, og – ikke minst – de bidrar sterkt i arbeidslivet vårt, noe som gjenspeiler seg i statistikken fra SSB. Når jeg reiser rundt i landet, får jeg inntrykk av at både små og store steder har dratt nytte av og ofte er avhengig av den nye arbeidskraften og de nye kulturene.

Et flerkulturelt samfunn er ikke et dårlig samfunn, det er et mangfoldig samfunn. Når det er sagt, bør utgangspunktet i denne debatten være hvordan vi skal sørge for mer toleranse og mer respekt, og bygge opp under et felles ansvar for å stoppe hat og diskriminering.

Da må jeg si det skuffer meg at Fremskrittspartiet nok en gang prøver å gjøre debatten til et for eller imot et flerkulturelt samfunn. Integrering og det at vi i større grad blir et flerkulturelt samfunn er selvsagt en utfordring og et krevende arbeid, men det er et arbeid som ikke blir lettere av at vi lar ekstremismen eller hatet utfolde seg. Derfor er jeg glad for at vi nå har denne debatten, og jeg er stolt av at vi har en regjering som prioriterer arbeidet mot hat og ekstremisme.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [17:23:10]: Jeg vil begynne med å takke representantene som har fremmet dette representantforslaget om forsterket innsats mot hat og ekstremisme. At dette er et viktig tema, det er vi alle enige om. Det siste året har på så smertelig vis lært oss om hvorfor. Så innledes da også forslaget med at

«terroren rammet Norge med voldsom kraft den 22. juli 2011.»

Den pågående rettssaken er en daglig påminnelse om behovet for en forsterket innsats mot hat og ekstremisme. Men også andre hendelser i de siste dagene minner oss om at kamp mot hat og ekstremisme er så mye mer enn talemåter. Om fire dager skal Norge ta farvel med Gunnar Sønsteby, Rjukan-gutten, krigshelten, vår høyest dekorerte borger. Mannen som brukte årene under krigen i kamp mot hat og ekstremisme, og som etter at krigen sluttet for 67 år siden, brukte så mye av sin tid og kraft på å minne oss på hva det handlet om den gangen, og hva det handler om nå: at demokrati, fred, frihet – det kommer ikke av seg selv.

For fire dager siden feiret vi 17. mai, grunnlovsdagen, en feiring av vår fred og frihet. I en undersøkelse før nasjonaldagen sa en av tre at den i år ville bli ekstra spesiell på grunn av 22. juli. Jeg tror enda flere enn som så kjente det slik da nasjonaldagen kom. Jeg tror og håper vi erkjente at kampen mot kreftene som ga oss 22. juli, er noe som ikke bare krever noe av samfunnet, av staten, av andre, det krever noe av hver enkelt av oss, av meg. Vi som enkeltpersoner må stå opp for verdiene vi ønsker å bevare og forsvare når vi blir utfordret.

Jeg er derfor også glad for at det er mye enighet å finne i innstillingen til dette representantforslaget. Jeg velger å trekke fram at det bl.a. påpekes at forskningen på alle former for ekstremisme og terrorisme skal prioriteres og styrkes. Det er også bra at det ønskes forskningsprosjekt med formål om å kartlegge omfanget av og innholdet i hatefulle ytringer i det offentlige rom. Den kartleggingen bør, så langt som mulig, gi svar på hvordan omfanget har utviklet seg, hvor store disse miljøene er, hvordan radikaliseringen foregår, hvordan det argumenteres, hvilke påstander som framsettes, hva som er myte, hva som er fakta og hvem som er de utsatte gruppene i vår tid. Mer kunnskap behøves for å komme videre.

Komiteen konstaterer at det er forsket lite på holdninger til minoriteter, diskriminering og hatefulle ytringer. I et brev til komiteen har statsråden bl.a. henvist til en undersøkelse som for tiden gjennomføres av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter – HL-senteret – som handler om den norske befolkningens holdning til jøder og jødedom, muslimer og rom. Jeg ser fram til at det blir anledning til å få et innblikk i HL-senterets undersøkelse om den norske befolkningens holdninger til jøder og jødedom, muslimer og rom, ser fram til at den ferdigstilles. Vi må håpe den kan bringe kunnskap som gir hjelp til å ta flere skritt videre i kampen for et åpent og inkluderende samfunn for alle. Kanskje kan HL-senterets undersøkelse gi oss et bedre grunnlag for ytterligere forskning omkring holdningene til minoriteter, diskriminering og hatefulle ytringer. Jeg er forhåpningsfull i så måte. Økt kunnskap er nemlig blant de viktigste verktøyene vi kan skaffe oss i den fortsatte og forsterkede innsatsen mot hat og ekstremisme. Økt kunnskap vil gjøre det enklere å snakke sammen, gjøre det enklere å forebygge, og vi kan på enklere måter også bekjempe hat og ekstremisme.

Statsråd Grete Faremo [17:27:57]: Dette representantforslaget har en tragisk bakgrunn, det kom til på grunn av de grusomme terroranslagene 22. juli i fjor. La meg derfor innledningsvis få si at jeg synes både representantforslaget og innstillingen er gledelig lesning. Det viser tydelig hvor enige vi er på tvers av partigrenser om viktigheten av å prioritere forebyggende arbeid mot hat og ekstremisme. En bred, forebyggende innsats på et tidlig stadium, før ekstreme holdninger blir til voldelige handlinger, er, sammen med en målrettet styrking av beredskapen, av avgjørende betydning for vår trygghet.

Representantforslaget ble stilt til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren, kulturministeren og meg. Jeg svarer på vegne av oss alle, og har i denne forbindelse også konsultert kunnskapsministeren og forsvarsministeren. Tverrsektoriell innsats er, slik det vises til i representantforslaget, nødvendig på dette feltet.

Hovedmålet for regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, Felles trygghet – felles ansvar, er nettopp å sikre en mer helhetlig og bedre koordinert innsats for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, og øke kunnskapen på feltet. Som en del av handlingsplanen ble nettsiden radikalisering.no lansert 6. desember i fjor. Denne siden skal bl.a. gi informasjon om radikalisering og voldelig ekstremisme, som kan være nyttig bl.a. for ansatte i kommuner, skoler, barnevern og politi, eller for andre som jobber med ungdom, foreldre og de unge selv.

Gjennom samarbeid møter vi utfordringene langt sterkere. Politiråd og SLT, Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak, er to arenaer for samarbeid. Justisdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å vurdere bruken av politirådene knyttet til lokal terrorberedskap og forebygging med frist 1. juni i år. Direktoratet er også i samarbeid med aktuelle instanser bedt om å utrede belønningsordningen for SLT-samarbeid innen 1. desember i år. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen av dette arbeidet på egnet måte.

Det gjøres mye innenfor flere departementers ansvarsområder for å forebygge hat og ekstremisme. Også mange frivillige organisasjoner gjør en viktig innsats. Og som komiteen har fått opplyst i mitt svarbrev, er regjeringen opptatt av å følge våre forpliktelser på feltet overfor ulike internasjonale organer.

Jeg har mottatt ny informasjon om styrkingen av det antirasistiske arbeidet i skolen. Utdanningsdirektoratet skal utlyse et oppdrag om utvikling og gjennomføring av et opplæringstilbud rettet mot ungdomstrinnet, hvor hensikten er å forebygge antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger. Oppdraget skal gjennomføres høsten 2012 til 2015.

En faktabasert offentlig debatt er viktig. Politidirektoratet vil framover inkludere anmeldt hatkriminalitet i den halvårlige anmeldelsesstatistikken. Videre er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi, UDI og UNE viktige samfunnsaktører som bidrar til en faktabasert innvandringsdebatt.

Kunnskap og informasjon er nødvendig for effektiv forebygging av voldelig ekstremisme. Justisdepartementet vil vurdere å støtte nye prosjekter som kan gi relevant kunnskap for forebyggingen på dette feltet, herunder behovet for mer kunnskap om omfanget av og innholdet i hatefulle ytringer i det offentlige rom. Ytringsfrihet er en grunnleggende verdi i det norske samfunnet. Vi ønsker ikke et samfunn hvor vi skal overvåke oss til trygghet. Et slikt samfunn ville snarere skape ny utrygghet. Derfor vil jeg understreke at vi alle har et felles ansvar for å unngå forenklinger, frykt og generaliseringer knyttet til trusselen om at noen vil bruke vold og terror for å nå sine mål.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [17:32:18]: Som jeg var inne på i mitt innlegg, er det grupper som har en del ekstreme holdninger, og det er enkeltpersoner som har en del ekstreme holdninger.

Mitt spørsmål til statsråden er egentlig: Hvordan er politiets evne til å fange opp det som skjer i kjente ekstreme grupper, og hvordan er politiets evne til å fange opp enkeltpersoner som er i ferd med å utvikle ekstreme holdninger?

Statsråd Grete Faremo [17:32:49]: Det gjøres mye godt politiarbeid også på det forebyggende området. Så er det likevel slik at står vi sammen og jobber godt med disse problemstillingene, blir vi sterkere. Det er noe av bakgrunnen også for den handlingsplanen vi la fram på dette området før jul i 2010.

Vi har gjort mye for å sikre også økt kunnskap om dette feltet i politiet, og også investert i ny kompetanse – det gjelder både i PST og i det ordinære politiet. Målsettingen må selvsagt være at vi blir bedre og at vi lærer å kjenne de ulike miljøene godt, slik at vi også kan forbygge bedre i de gruppene vi allerede har under oppsikt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Lise Christoffersen (A) [17:34:11]: Jeg vil også takke for debatten. Jeg støtter forslagsstillerne 100 pst. når de sier at sikkerhet ikke bare handler om gitter og barrierer – snarere tvert imot. Det norske velferdssamfunnet med små forskjeller mellom folk er mye viktigere – statsminister Jens Stoltenbergs understreking etter 22. juli om mer åpenhet, mer demokrati, likeså. Vi må avdekke, men enda mer, ta til motmæle mot hatefulle ytringer og handlinger – uansett hvem de rettes mot. Som folkevalgte har vi en spesiell forpliktelse.

Jeg er udelt enig når forslagsstillerne framhever ungdomsorganisasjonenes klare stemmer i debatten. Den 11. april i år sier AUFs leder, Eskil Pedersen, på bloggen sin:

«mange av de debattene som ble startet etter 22. juli er langt fra fullført. Vi trenger å snakke om hvordan vi bevarer et åpent samfunn med tillit og gjennomsiktighet.» (…) «Det politiske Norge må med mer enn ord ønske velkommen og ta i bruk det fantastiske engasjementet ungdomsorganisasjonene nå opplever, slik at vi kan sikre at det blir en langvarig kvalitet ved det norske samfunnet.»

Denne debatten er ikke spesiell for Norge. Europarådets rapport om å leve sammen, og hvordan kombinere mangfold og frihet i det 21. århundrets Europa, er et produkt av generalsekretær Jaglands arbeid for å øke Europarådets konsentrasjon om menneskerettigheter og et Europa som oppleves som fritt og demokratisk av alle. Slik er det dessverre ikke i dag.

Rapporten går rett inn i vår debatt i dag. Den ser én stor trussel mot våre verdier, nemlig den økte oppslutningen om fremmedfiendtlige, populistiske partier rundt i Europa. Den påviser en klar sammenheng mellom økende intoleranse, fremmedhat og ekstremisme, diskriminering, religiøs konflikt, utvikling av parallellsamfunn i kjølvannet av en raskt økende innvandring de siste par tiårene på den ene siden og tap av demokratiske friheter på den andre siden. Europa har sett konsekvensene av dette før.

Et annet faresignal beskrives som en utbredt mangel på politisk lederskap. Det vi må spørre oss om, er: Hva slags politikere er vi? Er vi ledere, går vi i front og tar vi de vanskelige debattene, eller holder vi munn fordi det er mer bekvemt?

Jeg synes at debatten her i dag viser at vi, så godt som tverrpolitisk, ønsker å bidra. Da må vi også vise det i praksis. Europarådet mener det er mulig å leve sammen om visse grunnleggende verdier gjelder i det vi sier og det vi gjør – konkretisert faktisk i 17 anbefalte retningslinjer. Hele komiteen vil at slike anbefalinger fra internasjonale organisasjoner skal følges opp. Vi kan starte med disse 17, f.eks. når de varslede meldingene om integrering og barn på flukt skal debatteres i denne sal.

Hilde Magnusson (A) [17:37:15]: 22. juli i fjor opplevde vi et grusomt terrorangrep mot Norge. Gjerningsmannen er norsk, og han har gått på norsk skole i Norge. Dette at han er norsk, tror jeg satte en støkk i oss. Det viser at det ikke nødvendigvis er en trussel utenfra som skal bekjempes, men også holdninger og handlinger fra nordmenn i Norge.

Jeg tenker at det som er viktig framover i arbeidet mot hat og ekstremisme, er langs to linjer. Det første sporet er at det viktige er hva vi, hver og én av oss, gjør, hva vi gjør når vi hører at andre ytrer hat og ekstremisme. Sier vi ifra? Tar vi høyt og tydelig klart avstand? Er vi den sladrete nabokjerringa som etterlyses? Én ting er samtalen ansikt til ansikt, men hva gjør vi når ytringene skjer på Internett? Her må vi også si ifra hvis vi oppdager noe, og melde til politiet når vi ser ting som ikke er bra.

Vi som privatpersoner har et ansvar samt at lag, organisasjoner og trossamfunn må være med på dette arbeidet. Det er flere fotballklubber som spiller med reklame på draktene der det står «MOT». Det er et bra initiativ. Skole og barnehage har en viktig rolle i det holdningsskapende arbeidet.

Vi må samtidig være opptatt av å verne om ytringsfriheten. Det at vi kan ha et åpent ordskifte er en forutsetning for et åpent samfunn og for å kunne forstå og imøtegå ekstremisme. Slike ytringer må bli motsagt, og eventuelle fordommer og faktafeil må det argumenteres imot.

Det andre sporet er myndighetenes oppgaver i et slikt arbeid, bl.a. gjennom PST, politiet, Stortinget, gjennom lovgivning og statsbudsjettet, og regjeringen gjennom arbeidet med bl.a. handlingsplaner og med å følge opp 22. juli-kommisjonens arbeid.

Jeg stiller meg undrende til Fremskrittspartiet, som er så redd for å si at ja, vi er et flerkulturelt land. Det bor mennesker som kommer fra over 200 ulike land i Norge. Noen er flyktninger, noen er studenter og noen er arbeidsinnvandrere. Det er ikke bare i de store byene, men også rundt i landets små kommuner er det en blanding av flere nasjonaliteter, som også representanten Helleland hadde et godt eksempel på. Det er jo i seg selv et eksempel på at vi kan leve i sameksistens. Da blir det at vi må fortsette med å se på hvordan vi kan fokusere på hvordan vi skal fungere sammen, og som komiteen sier i merknaden, «ikke om vi skal» fungere sammen.

Nå har vi akkurat feiret 17. mai, og barnetogene er vel nettopp det samlende bevis på at vi vil tolerere hverandre og bekjempe hat og ekstremisme. Vi ropte hurra for Grunnloven vår og de verdier som ligger i bunnen for vårt verdisyn i Norge, likestilling, demokrati, respekt for menneskerettighetene, religions- og ytringsfrihet. Dette må vi ha med oss i det videre arbeidet som må pågå kontinuerlig mot hat og ekstremisme i det norske samfunnet, men også i verden rundt oss.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 4.

Etter at det var ringt til votering, uttalte

Presidenten: Da er vi klare til å gå til votering over sakene nr. 3 og 4 på dagens kart.

Sakene nr. 1 og 2 er allerede votert over.