Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Svein Flåtten (H) [16:53:21]: (ordfører for saken): Bakgrunnen for forslaget fra Venstre, som komiteen har behandlet, er en bekymring for den klare reduksjonen i gasellebedrifter og vekstbedrifter vi har sett i de senere år. Høyre deler denne bekymringen, og det er all grunn til hele tiden å ha et våkent øye på rammebetingelsene – ikke bare for gründerbedrifter og nyetablerere, men også for eksisterende bedrifter generelt, og særlig små og mellomstore bedrifter.

Finanskrisen har nok noe av skylden for at vi har sett denne reduksjonen, men det har også det generelle klimaet. NHOs økonomibarometer i dag viser tydelig todelingen i norsk økonomi og hvor tungt det er for ikke-oljerelaterte eksportbedrifter som sliter med manglende vekst – selvsagt som en følge av vårt høye kostnadsnivå.

Når Høyre ikke stemmer for dette forslaget, er det på bakgrunn av at vi mener mangelen på nyetableringer og vekstbedrifter har mange og komplekse årsaker, ikke bare kapitalmangel. Skatte- og avgiftsnivået har betydning, ikke minst for å kunne drive videre i etteretableringsfasen. Forenkling og avbyråkratisering av prosesser rundt etablering er viktig. Forskjellsbehandlingen mellom enkeltmannsselskaper og aksjeselskaper er et annet tema, og vi har allerede en del ordninger, ikke minst innenfor Innovasjon Norge, men også SkatteFUNN-ordningen. Når det gjelder Innovasjon Norge, behandler komiteen nå parallelt en evaluering, og det er utvilsomt at vi også er forpliktet til å finne ut om vi bruker de allerede eksisterende midler og ordninger på en måte som får god nok effekt for vekstbedriftene.

De landsdekkende såkornfondene er aktuelle. De omtales av statsråden i et svar til komiteen. Der har det en periode vært tørke. Regjeringen har endelig kommet på banen i revidert nasjonalbudsjett, men det vil ta tid før dette vil virke. De skal notifiseres til ESA på den ene siden. Det skal velges ut forvaltere og skaffes investorer på den andre siden. Da vil det også vise seg hvorvidt de nye og endrede betingelsene vil være gode nok for å tiltrekke seg den private kapitalen.

Så skriver statsråden også i sitt brev til komiteen at han er engstelig for rettighetsbaserte ordninger. Jeg er enig med ham i at det er økonomisk uoversiktlig, og at man bør være rimelig sikker på resultatene og på hva det koster når det gjelder den typen ordninger – for det er jo det som foreslås av Venstre. Men SkatteFUNN f.eks., som Bondevik-regjeringen innførte, har vist seg som en ordning som fungerer resultatmessig godt. Når det gjelder rettighetsbaserte ordninger som fungerer for næringslivet, har Høyre stor tro på å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Reduksjoner og fjerning av formuesskatten totalt vil være en veldig god rettighetsbasert ordning som vi har sans for. Det har jeg forresten forstått at også statsråden har, selv om han ønsker å kompensere inntektsbortfallet med noe annet.

Så deler jeg statsrådens bekymring over at en slik ordning som den foreslåtte, kan komme til å skattesubsidiere og gi bedre finansiering til dårlig utviklede prosjekter, eller prosjekter som ikke er «gode nok», som han skriver. Men her må det legges til at det vil jo da bety at også private investorer har båret en andel av et tap, og at statsrådens synspunkt også da bør forlenges inn mot den direkte statlige subsidieringen. Det er jo ikke noe bedre å tape den skattesubsidierte delen enn det er å tape det som direkte settes inn gjennom f.eks. ordninger i Innovasjon Norge og de tiltakene som ligger der.

Vi bør i det hele tatt være nokså omhyggelige med hvordan vi bruker skattebetalernes penger, enten det er på den ene eller den andre måten – også når vi bruker dem i den gode hensikt å fremme næringslivet. Det bør være mest mulig målbart. Økt tilgang på kapital er viktig, både privat kapital og fremmedkapital, men alt bør ses i en sammenheng.

Vi har fremmet forslag gjennom hele perioden om å lette belastningen på arbeidsplasser og investorer og gjennom lettelser i beskatningen. Vi kommer til å prioritere de forslag vi allerede har foreslått, og andre tiltak som vi har forpliktet oss til, når vi går inn i 2013-budsjettet.

Når det er sagt, vil vi selvsagt se med stor velvilje på alle forslag som kan stimulere til etablering, innovasjon og ny vekst. I denne omgang ønsker vi ikke å forplikte oss ved å stemme for forslaget, men fremmer i stedet et forslag om at det vedlegges protokollen – hvilket herved er opptatt.

Presidenten: Representanten Svein Flåtten har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ingrid Heggø (A) [16:58:43]: Framleggsstillaren til dette private framlegget ønskjer ein næringskultur og rammevilkår som stimulerer til verdiskapande entreprenørskap, og eit mangfald av innovasjonar som banar veg for at stadig fleire norske bedrifter vil lykkast i ei open og dynamisk verd.

Intensjonen i framlegget er vi nok samde om alle her i salen i dag. Men derimot om den føreslåtte medisinen er riktig, er det slett ikkje semje om.

Det er ingen tvil om at næringskomiteen er oppteken av innovasjon og entreprenørskap. Alle sakene frå regjeringa på området og alle private framlegg viser det til fulle. Når framlegget ikkje får støtte frå ein samla komité, er det bl.a. fordi fleirtalet finn det vanskeleg å sjå at ei rettigheitsbasert ordning er rett veg å gå. Det er berre Framstegspartiet som har gått inn og støtta denne linja.

Når vi raud-grøne ikkje ønskjer at framlegget skal vedtakast, går det nettopp på at ei utfordring med rettigheitsbaserte ordningar er at dei kan verte svært dyre, og at mange av prosjekta som vert finansierte, uansett ville vorte gjennomførte.

Vi raud-grøne meiner at langsiktige og føreseielege rammevilkår og trygg økonomisk styring er dei viktigaste berebjelkane for å skapa og halda ved lag arbeidsplassar. Det faktum at det er skapt nær 300 000 nye arbeidsplassar sidan 2005, av desse 200 000 i privat sektor, og at Noreg ligg heilt på topp når det gjeld å halda arbeidsløysa låg, syner at regjeringa sin politikk verkar.

Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet er opptekne av å stimulera til entreprenørskap og framvekst av vekstbedrifter. Dette er viktig for å sikra framtidig verdiskaping, gode arbeidsplassar og framtidig velferd.

Gode og føreseielege rammevilkår, bl.a. eit enkelt, oversiktleg regelverk, gode system for rapportering, føreseielege skatte- og avgiftsnivå og tilgang til kompetent arbeidskraft, er viktige faktorar her. Dette er faktorar det kontinuerleg vert jobba med å betra.

Både SIVA og Innovasjon Norge har ordningar for å stimulera til entreprenørskap, bl.a. ein tilrettelagd infrastruktur og ordningar som etablerartilskot og innovasjonslån. Alle desse ordningane stiller sterke krav til innovasjonshøgd.

Vi har no til handsaming i Stortinget stortingsmeldinga om evalueringa av Innovasjon Norge og SIVA. Denne evalueringa er lenge etterspurd av opposisjonen. Målet for meldinga er å leggja til rette for eit offentleg verkemiddelapparat som er tilpassa næringslivet sine behov i åra som kjem.

Dagens verkmiddelordningar varetek også omsynet til det private initiativet ved at f.eks. Innovasjon Norge ikkje fullfinansierer prosjekta, men krev at private gründerar eller bankar er med og delar risikoen. Dermed får ein også ekstern vurdering av det enkelte prosjekt.

Eg er heilt samd med representanten frå Høgre som seier at ein må vera forsiktig med å kompensera med meir offentleg kapital eller auka grad av skattesubsidiering, viss forklaringa på manglande finansiering er at prosjektet ikkje er godt nok.

Temaet opptek oss alle her i næringskomiteen, og vi kjem nok mange gonger også i framtida til å diskutera kva medisin, og i kva mengd, som er best, og – som sagt – målet er vi alle samde om.

Per Roar Bredvold (FrP) [17:02:35]: Innledningsvis vil jeg nevne at det hvert år etableres nærmere 50 000 nye bedrifter i Norge. Knapt en av tre overlever de første fem årene, og de som overlever, forblir som oftest små.

Dokument 8:78 for 2011–2012 om en kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap er en viktig sak som Fremskrittspartiet synes det er synd og merkelig det ikke kan bli en enstemmig avgjørelse på per i dag. Jeg vil rose Venstre for saken.

Norge trenger stadig nye bedrifter som kan skape nye verdier og arbeidsplasser – ikke bare kortvarige bedrifter, men bedrifter som kan utvikle seg videre i lang tid. Dette gjelder også for allerede etablerte bedrifter, som ser muligheten til videreutvikling, men som enten mangler økonomiske midler, eller som trenger hjelp eller bistand på en eller annen måte.

Det er riktig at Norge er i verdenstoppen når det gjelder nyetableringer. Men ofte er dette relativt kortvarige etableringer. Det er sikkert mange årsaker til dette, men behovet for bistand i en eller annen form, ofte økonomisk, den er der. Derfor hadde det vært så fint om denne saken hadde fått en avslutning i dag, når ikke bare de på borgerlig side er helt eller delvis positive, men også de som stemmer imot, nemlig Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet.

Det er mange måter å hjelpe nytt norsk næringsliv på og med – i tillegg til kapital. Norge er kjent for alle sine skjemaer og byråkrati, som særlig for nye og små bedrifter legger beslag på mye av deres tid og krefter – noe de heller kunne brukt på bedriftens utvikling og produksjon. Mange statsråder, ja kanskje alle, har sagt at dette skal de ordne. Men reduksjonen innenfor dette området har vel heller vært minimal og til liten hjelp.

Et annet viktig moment er det særnorske skatte- og avgiftstrykket vi har. Med et noe lavere og ikke minst smidigere system ville sikkert mange nyetablerte bedrifter klart seg. Det burde f.eks. vært mulig å redusere forskjellen på et enkeltmannsforetak og et aksjeselskap. Fremskrittspartiet mener bestemt at vi gjennom en endring her ville fått flere til å satse på å skape sin egne arbeidsplass, med de positive ringvirkninger dette ville gitt.

Det er riktig at både kravet til aksjekapital og kravet til når man må ha revisor, er blitt redusert – og dette er bra. Forslagene er for øvrig gamle forslag fra Fremskrittspartiet.

For Fremskrittspartiet er det viktig at støtte- og tilskuddsordninger gjennom f.eks. Innovasjon Norge må være landsdekkende samt basere seg på objektive kriterier for tildeling, hvor det er den gode ideen som vil utløse støtte eller tilskuddsmidler. Tidligere kriterier basert på kjønn, type produkt eller hvor man bor i landet må ikke tillegges betydning.

Fremskrittspartiet mener det er viktig at man får et så smidig, effektivt og enkelt virkemiddelsystem som mulig. Det må også vurderes når støtten skal kunne gis, over hvor lang tid, og når eventuell tilbakebetaling skal skje.

Dessuten må hjelp nøye vurderes slik at man ikke hjelper én type næring framfor andre næringer, dvs. at man ikke må forfordele noen. Dette vil i så fall ramme næringslivet – i steden for å hjelpe.

Norge er et rikt land, og det er mange i Norge som har en formue – stor eller liten – som kunne tenke seg å hjelpe gründere, men skattemessig må det gis en gulrot for at dette skal bli en realitet. Og saken handler mye om dette.

Mye av norsk næringsliv er skapt av gründere med stor tro på et produkt eller en type tjeneste som man mener samfunnet trenger – enda kanskje samfunnet har dette fra før. Dette er ekstra tøft for dem som vil prøve seg på et allerede etablert marked.

Jeg vil si at f.eks. Bjørn Kjos og Norwegian er i særstilling her. En skal kanskje være forsiktig med å rose noen i en stortingsdebatt, men jeg mener at man trenger flere som ham. Personer som i utgangspunktet har stor tro på sitt produkt, er villig til å ta store sjanser for å lykkes – og ikke bare lykkes, men lykkes enda mer, dvs. vokse og konkurrere med de største. Da er spørsmålet: Hvordan får vi enda flere slike gründere? Og hva kan vi politikere gjøre for å bidra til at dette skjer?

Fremskrittspartiet mener at forslaget vi fremmer i dag, nettopp er en av flere løsninger på dette, uavhengig av både små og store gründere.

Fremskrittspartiet ønsker at vi først stemmer over Fremskrittspartiets forslag, og hvis dette skulle falle, støtter vi subsidiært forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Jeg fremmer herved Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Per Roar Bredvold har tatt opp det forslaget han refererte til.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [17:07:47]: Dette forslaget løfter en viktig sak, nemlig myndighetenes mulighet til å legge forholdene til rette for at bedrifter kommer seg igjennom den vanskelige oppstartsfasen. Eller sagt på en annen måte: Dette handler om grobunnen i såkornfasen.

Innovasjon og nytenkning er det som driver Norge framover. Kristelig Folkeparti mener derfor at det er viktig at staten legger til rette for å gi nye innovative og nytenkende selskaper en god start.

Det er nettopp innovasjon og nytenkning som er den største pådriveren for å utvikle samfunnet vårt. Vi har i dag tjenester og produkter vi knapt kunne drømme om for bare 30 år siden. Dette kan vi takke smarte gründere og oppmerksomme investorer for. Men det er også vår jobb som politikere å sikre at denne utviklingen får fortsette å blomstre. Kristelig Folkeparti mener at verdiskaping er grunnlaget for velferden. Vi trenger bedrifter som skaper verdier, og vi trenger innovative bedrifter. Derfor er jeg skuffet over at ikke regjeringspartiene er mer positive til dette forslaget.

Kristelig Folkeparti mener at næringslivet må bygges nedenfra, og at politikernes viktigste rolle er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for verdiskaping. På denne måten kan næringslivet gi trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.

Det er ikke tvil om at manglende kapitaltilgang er et av hindrene for innovasjon – og dermed et hinder for utviklingen i samfunnet. Derfor prioriterer Kristelig Folkeparti i vårt alternative statsbudsjett for 2012 mer midler til innovasjon. Vi økte støtten til innovasjonstiltak gjennom BIA, opprettholdelse av Innovasjon Møbel, forsknings- og teknologiutvikling i havbruksnæringen, verdiskapingstiltak i landbruket og såkornfond for nyinvesteringer – for å nevne noe – slik at nye prosjekter i små og mellomstore bedrifter kan sikres finansiering.

Kristelig Folkeparti mener også at økt satsing på forskning, innovasjon og god offentlig infrastruktur er sentrale suksesskriterier for et verdiskapende næringsliv som skal bære kostnadene for kommende generasjoner. Kristelig Folkeparti ønsker derfor et skattesystem som legger til rette for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet.

For i Kristelig Folkeparti har vi en enkel visjon: Norge skal være verdens mest innovative land. Da må vi ha et regelverk, et skattesystem og et virkemiddelapparat som legger til rette for innovasjon og nyskaping. Dette vil vi komme tilbake til når behandlingen av stortingsmeldingen om Innovasjon Norge og SIVA skal debatteres i denne sal.

Borghild Tenden (V) [17:11:09]: Først vil jeg takke saksordføreren for en positiv tilnærming til forslaget fra Venstre. Så får vi bare akseptere at Høyre og Kristelig Folkeparti ikke ser at de kan gå inn på dette representantforslaget i denne omgang, men at vi har en felles forståelse av denne viktige saken, og at det i alle fall ble «vedlagt protokollen» og ikke helt avvist.

Jeg vil rette en spesiell takk til Fremskrittspartiet, som fremmer forslaget vårt her i dag.

Bakgrunnen for dette forslaget er at vi ønsker å legge til rette for et mangfoldig og desentralisert næringsliv som genererer verdiskapende innovasjon, og som derigjennom bidrar til økonomisk vekst og velferd.

Det er en styrke ved det norske entreprenørskapet at relativt mange nordmenn er gründere og småbedriftseiere. Faktisk har Norge tradisjonelt vært et av de land i den rike delen av verden som har scoret høyest når det gjelder å starte ny virksomhet. Imidlertid viser nye tall at antallet er redusert betydelig de siste årene. Særlig er andelen kvinnelige gründere redusert markant. Noe kan selvfølgelig tilskrives finanskrisen, slik saksordføreren var inne på, men langt fra alt, særlig fordi utviklingen viser en helt annen retning i sammenlignbare land.

Forskningssamarbeidet Global Entrepreneurship Monitor kartlegger årlig gründeraktiviteten i en rekke land. Den ferske 2011-rapporten viser at 6,9 pst. av Norges befolkning var involvert i oppstartforsøk eller nye bedrifter i fjor – mot 8,7 pst. i 2008. Norge har i tidligere år ligget på topp tre blant land i sin gruppe av innovasjonsdrevne vestlige økonomier. Bare Island og Australia lå foran Norge i 2010. I 2011 ble imidlertid Norge passert av land som Tsjekkia, Hellas, Irland og en rekke andre land som er nevnt i representantforslaget. Norge ligger nå nøyaktig på snittet av land i denne kategorien og er rangert som nummer 12 av 23. Som tabellen i representantforslaget viser, er dette en bekymringsfull utvikling, slik Venstre ser det.

Norge har fortsatt flere entreprenører i emning i forhold til våre nordiske naboer, men når det gjelder å skape nye lønnsomme produkter og tjenester, har Norge mye å lære. Ifølge den siste utgaven av Innovation Union Scoreboard, som ble offentliggjort 7. februar 2012, ligger Norge på 17. plass – samme plass som i 2010 – og havner nok en gang i kategorien «moderate innovatører». Øverst på tabellen troner Sveits, etterfulgt av Sverige, Danmark, Tyskland og Finland, som alle omtales som «innovasjonsledere».

Venstre er særlig opptatt av å legge forholdene til rette for vekstselskaper og selskaper med potensial for vekst. I rekordåret 2008 hadde Norge nesten 5 000 av både gasellebedrifter og vekstbedrifter, mens tallet i 2011 var mer enn halvert. Det er bekymringsfullt. Det betyr at man må fortsette å forenkle gründernes hverdag, gjøre hverdagen deres tryggere, avbyråkratisere og forenkle de offentlige støtteordningene, samt gjøre offentlige virkemidler mer relevante og gründervennlige. Men først og fremst betyr det at man trenger et tydelig løft og profesjonalisering i tilførselen av risikokapital og tilhørende kompetanse for å gi gründerne større mulighet til å lykkes. Det finnes ingen absolutt mangel på kapital i verdens rikeste land – snarere tvert imot. Likevel er risikokapital for gründere og innovasjonsprosjekter en tydelig mangelvare i Norge.

Venstre foreslår derfor en kapitalreform for verdiskapende innovasjon og entreprenørskap. Målet er å lette tilgangen til risikokapital for alle gründere, og spesielt for innovative gründere med ideer og konsepter med et stort verdiskapende potensial.

Dessuten er målet samtidig å legge til rette for enklere og mer tilgang til kompetanse, nettverk, støtte og råd knyttet til kommersialisering av markedsrettede innovasjoner, spesielt gjennom internasjonal satsing. Vi ser for oss to hovedelementer i en slik kapitalreform:

• Økt tilgang til såkorn- og oppstartskapital for alle gründere – KapitalFUNN og gründerbørs.

• Økt tilgang til venturekapital, målrettet for innovative ideer og prosjekter med stort verdiskapende potensial.

Målet er å gjøre det vesentlig lettere for gründere å lykkes med innovative satsinger basert på lettere tilgang til risikokapital og lettere tilgang til kritisk forretnings- og kommersialiseringskompetanse.

Selv om mye går godt i dette landet, og vi ikke trenger å bevege oss langt utover landets grenser før vi ser en helt annen virkelighet, ønsker Venstre å legge bedre til rette for verdiskapende innovasjon som derigjennom bidrar til økonomisk vekst og velferd.

Venstre stemmer for det forslaget Fremskrittspartiet fremmet her i stad. Skulle det mot formodning falle, stemmer vi for Høyres forslag.

Statsråd Trond Giske [17:16:34]: Forslaget uttrykker en ambisjon og et ønske om å stimulere til innovasjon og entreprenørskap. Det er en ambisjon som regjeringen deler, og som vi bruker mye ressurser på å stimulere til. Innovasjon Norge har målrettede ordninger for å stimulere til entreprenørskap, som f.eks. etablerertilskudd. I tillegg er generelle ordninger som innovasjonslån relevant for gründere med nye ideer.

I revidert nasjonalbudsjett for 2012 foreslår regjeringen å opprette inntil seks nye landsdekkende såkornfond. Staten vil delta med inntil 1,5 mrd. kr, og private investorer med tilsvarende. Det vil medføre en samlet kapitaltilførsel på inntil 3 mrd. kr til forvaltning av fond for bedrifter i tidlig fase. Regjeringen har med andre ord mange virkemidler rettet mot bedrifter i en tidlig fase. Dagens ordninger ivaretar også hensynet til det private initiativ, som stortingsrepresentanten er opptatt av. Det gjøres ved at Innovasjon Norge ikke fullfinansierer prosjektene, men krever at private gründere, investorer eller banker er med på å dele på risikoen. Det er et viktig prinsipp for å sikre at andre enn Innovasjon Norge og det offentlige går god for prosjektene og er villige til å satse egne penger. Jeg tror også det er viktig for at de involverte skal gjøre sitt ytterste for at prosjektet lykkes.

En utfordring med rettighetsbaserte ordninger, er at de kan bli svært dyre for skattebetalerne, uten at det er opplagt at det medfører mange flere innovative nyetableringer enn de som ville ha kommet uten ordningene. I verste fall kan en øvre grense på skattefridrag på 300 000 kr for 50 000 foretak utgjøre 15 mrd. kr i årlige provenytap, uten at det er opplagt at det gir veldig mange flere innovative nyetableringer. Offentlig subsidiering av private investeringer kan også bidra til skattetilpasning. Det er uklart hvordan forslaget vil håndtere gründere som ikke er i skatteposisjon, og hvorvidt det kan favorisere gründere som har en formue å plassere på bekostning av dem som er avhengige av lån, og som dermed ikke vil få tilsvarende skattefradrag.

Mer kapital kan løse mange utfordringer, men ikke alle. Representanten er selv inne på det han kaller et paradoks, at det er lite risikovillig kapital tilgjengelig for gründere, selv om det totalt sett ikke er mangel på kapital. Samtidig trekker han fram at mange gründerideer er dårlig utviklet. Når mange gründerideer er dårlig utviklet, er det kanskje ikke så rart at man sliter med finansiering. I verste fall vil en skattesubsidiering føre til at dårlig utviklede prosjekter får bedre finansiering, uten at kvaliteten i prosjektene dermed blir bedre.

For å gjøre det mer attraktivt å bli gründer i Norge må vi være opptatt av å gjøre det lett å starte og å drive virksomhet i Norge. På det området har regjeringen gjort mye. Fra regnskapsåret 2011 kan små aksjeselskap velge bort revisjon av årsregnskapet. Det er et av de største forenklingstiltakene noensinne og innebærer en vesentlig lettelse i administrative kostnader for de små selskapene. Ved utgangen av 2011 hadde 48 000 aksjeselskaper meldt til Brønnøysundregistrene at de ønsket å benytte seg av denne muligheten. Kravet til minste aksjekapital er redusert fra 100 000 til 30 000 for aksjeselskaper. Aksjekapitalen som skytes inn i aksjeselskapet, skal kunne brukes til å dekke utgiftene ved å stifte aksjeselskapet, som f.eks. ved utgifter til bistand fra advokat og revisor ved stiftelsen.

Norske reguleringer av rammevilkår for næringslivet er generelt gode. Senest i dag fikk vi nyheter om at Norge hadde klatret fem plasser på en internasjonal rangering over land som det er godt å drive forretningsvirksomhet i – fra en 13. plass til en 8. plass. Vi hevder oss godt, både sammenliknet med handelspartnere og med konkurrenter. Verdensbanken sammenlikner land langs en rekke indikatorer, hvor næringsvennlig et lands regulering er. Også her gjør Norge det svært godt.

Vi skal ikke hvile på laurbærene selv om vi gjør det veldig godt i Norge sammenliknet med samtlige av våre naboland. Vi skal ha ambisiøse mål for nyskaping, for innovasjon, for etablering, for vekst, og også for forenklingsarbeidet og i arbeidet for å bedre forutsetningene for å starte, utvikle og drive forretning i Norge. Den ambisjonen deler regjeringen fullt ut.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [17:21:32]: Det skapes ca. 50 000 nye bedrifter i Norge hvert år. Men dessverre er det kun ca. en tredjedel av disse som overlever etter de første fem årene. Det store spørsmålet er hvorfor så mange som ca. 70 pst. av de nye bedriftene forsvinner i løpet av den første femårsperioden. Fremskrittspartiet har mange av svarene på dette, men det hadde vært interessant å høre statsrådens begrunnelse og svar på hvorfor såpass mange forsvinner. Det er klart at når såpass mange forsvinner i løpet av en femårsperiode, må det være et eller annet som ikke fungerer. Det kan selvfølgelig være mange ting. Men noe annet som det også er verdt å legge merke til, er at de som overlever, forblir ofte små, de utvikler seg ikke noe særlig videre. Dermed skapes det heller ikke nye arbeidsplasser.

Statsråd Trond Giske [17:22:25]: Vi skal nok ikke stikke under stol at én grunn til at veldig mange nystartede bedrifter forsvinner, er at grunnlaget for bedriften ikke er til stede, enten fordi man har en ineffektiv produksjonsprosess, eller at man rett og slett selger noe som det ikke er nok etterspørsel etter – for å sørge for en lønnsom drift. Det er på en måte bra, for det er et uttrykk for at det er mange flere som prøver seg enn det som det er grunnlag for, og det er et bevis på idérikdom og pågangsvilje, som vi trenger. Det må jo ikke bli slik at det å prøve seg og mislykkes blir oppfattet som noe negativt. Det er jo ofte slik at de som har lyktes med å skape store, vellykkede virksomheter, en del ganger har prøvd seg på ting som ikke ble så vellykket.

Men så er det om å gjøre at de som har livets rett, får gode vekstmuligheter. Det gjør vi ikke bare gjennom kapitaltilførsel, gjennom forenkling og gjennom å legge til rette for ulike tilskuddsordninger, men at vi også i en vekstfase nå f.eks. har styrket Investinor med 1,5 mrd. kr, slik at man skal følge de mest vellykkede bedriftene videre.

Svein Flåtten (H) [17:23:47]: Stortingets flertall har jo i denne saken på sett og vis vært en kontrollmekanisme for at man ikke bruker statens penger – eller skattesubsidierer privat kapital – på prosjekter man kan være usikker på, eller som kan være dårlige. Det er jo en effektiv og kjapp kontrollmekanisme. Nå har statsråden selv fremhevet veldig mye av det som bevilges ellers – gjennom Innovasjon Norge, til tilskudd og kompetansebygging og hva det måtte være. Mener statsråden at vi har et like effektivt innsyn i de bevilgningene, som kan hindre at offentlig kapital, som også er skattebetalernes penger, brukes riktig, og at vi hindrer de dårlige prosjektene – også der – på en tilstrekkelig måte? Når man leser meldingen om Innovasjon Norge, fremgår ikke det veldig klart, egentlig.

Statsråd Trond Giske [17:24:53]: Jeg tror det er litt viktig å skille disse støtteordningene ut fra hvilken fase bedriften er i. Jeg tror at i en veldig tidlig fase skal terskelen for å få støtte være ganske lav – byråkratiet skal være ganske lite, søknadsskjema og rapportering skal være ganske enkelt, og summene skal være ganske lave, slik at mange får en mulighet. Etter hvert som støttesystemene blir mer avanserte, støttebeløpene blir større og bedriften blir mer moden, tror jeg man skal ha et mer kritisk øye på de støttebeløpene som man gir.

Et viktig, fundamentalt prinsipp mener jeg er en delt risiko. Når private satser sine egne penger, er sannsynligheten for at dette er noe interessant å gå etter, større enn om det er gratispenger fra staten. Det stimulerer også kanskje til ekstra innsats. Men målet med Innovasjon Norge-meldingen er jo å forenkle både antall støttesystemer, støttesystemet i seg selv og søknads- og rapporteringsprosedyrer.

Borghild Tenden (V) [17:26:02]: I mitt innlegg pekte jeg på at det er særlig andelen kvinnelige gründere som er markant redusert. Venstre har i flere sammenhenger foreslått en del sosiale ordninger og rettigheter for gründere.

Er statsråden like bekymret som Venstre over at det nå virker som om det er færre kvinner som ønsker å satse på gründerskap?

Statsråd Trond Giske [17:26:32]: Det er riktig at kvinner er underrepresentert blant entreprenører og i næringslivet generelt. Kvinner har i Norge høy yrkesdeltakelse, og det er et sterkt ønske om at vi også gir kvinner en større rolle både som entreprenører og i næringslivet for øvrig. Derfor lanserte regjeringen i 2008 en egen handlingsplan for økt entreprenørskap blant kvinner. Målet er at andelen nye entreprenører – altså den kvinnelige andelen – skal være på 40 pst. innen 2013. Målet følges opp med en rekke konkrete tiltak. Et av disse tiltakene er å styrke velferdsordningene for selvstendig næringsdrivende, bl.a. rett til svangerskapspenger og foreldrepenger. Det gir økt sosial trygghet, noe som vi vet stimulerer for så vidt både menn og kvinner, men kanskje spesielt kvinner til å etablere egen virksomhet. Den handlingsplanen skal vi følge opp, og vi deler ambisjonen om å få flere kvinnelige gründere.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Aasland (A) [17:27:48]: (komiteens leder): Det var noen som var litt forundret over at regjeringspartiene ikke ga sin tilslutning til forslaget, eller i hvert fall gikk inn for et vedtak om at saken skulle vedlegges protokollen. Jeg skal prøve å begrunne det, men aller først en takk til saksordføreren for et veldig godt og nyansert førsteinnlegg.

Det er en klar problemstilling knyttet til det forslaget som er framsatt av Venstre – som det ble sagt her – ved at man står i stor fare for å komme i en situasjon hvor en skattesubsidierer dårlige prosjekter eller dårlige ideer.

Jeg har lyst til å understreke bare veldig kort: Vi er alltid på søken etter gode støtteordninger til de gode ideene. Vi er alltid på søken etter gode ordninger for bedrifter som er små, og som kan ha en vekstkraft i seg. Vi er på søken etter gode ordninger for tilførsel av kapital, sammen med den private, inn mot norsk næringsliv. Derfor har vi i revidert nasjonalbudsjett lagt fram to landsdekkende såkornfond. Så vi er veldig opptatt av det forslaget tar opp i seg som problemstilling, men vi er ikke for løsningene. Da er det galt å vedlegge forslaget protokollen i denne sammenhengen.

Men – som jeg understreket: Det er mye som er veldig bra i Norge. Første kvartal 2012 ble det etablert over 7 000 nye aksjeselskap. Da sto det i Finansavisen – det er jo ikke akkurat noen partiavis – at Giskes tiltak virker. Det er jo et uttrykk for at det går ganske godt i norsk næringsliv. I disse debattene, hvor vi er på søken etter ytterligere forbedringer, tror jeg vi skal ta med oss at det er særdeles mye som er bra i dette landet når det gjelder mulighetene for både å starte og drive næringsvirksomhet.

Det er ingen – skal vi si – avvisende vilje til problemstillingene som gjør at regjeringspartiene er kommet til den konklusjon at forslaget ikke bifalles, tvert imot, det er at vi ikke tror på akkurat det tiltaket som er foreslått.

Svein Flåtten (H) [17:30:16]: Bare helt til slutt – før sikkert mange skal gjøre festligere ting – til komitélederens påstand her om at det blir helt feil å vedlegge dette protokollen.

Hvis man går tilbake og ser hvordan Stortinget håndterer denne typen saker hvor det er gode intensjoner, men hvor det er umulig å stemme for det materielle – for realitetene – synes jeg egentlig det ble en litt merkelig unnskyldning man kom med for ikke å ha fått lov til å være med og vedlegge dette protokollen. Det er absolutt bare en nyanse. Jeg tror aldri det ville bli brukt mot noen. Jeg oppfatter i hvert fall ikke at noen vil komme til Høyre og si at nå har dere forpliktet dere på en haug med milliarder i det neste budsjettet – det har vi slett ikke. Det er nettopp det jeg har stått her og sagt at vi ikke har.

Jeg skjønner at Aasland har behov for å lovprise det som foregår i norsk næringsliv – det er det mange grunner til på en del områder – men les også NHOs økonomibarometer i dag som kanskje heller litt malurt i begeret når det gjelder deler av virksomheten.

Jeg skulle ønske at man i stedet for å si at det er feil å fremme et slikt forslag eller å stemme for det, heller hadde vurdert sterkere å stemme for det selv.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.