Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partigruppenes hovedtalere og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Frank Bakke-Jensen (H) [10:48:07]: (ordfører for saken): Prop. 70 L for 2011–2012 omhandler endringer i tre forskjellige lover. I enkelthet er lovene omtalt som deltakerloven, havressursloven og finnmarksloven. Proposisjonen har sin bakgrunn i at Stortinget under arbeidet med finnmarksloven, som regulerer eiendomsretten til grunn i Finnmark, også vedtok å be

«Regjeringen snarest mulig foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, herunder minimumskvote for båter under ti meter, og fremme en oppfølgende sak om dette for Stortinget».

Den oppfølgende saken er da det vi har fått presentert her.

Etter tilråding fra Fiskeri- og kystdepartementet ble Kystfiskeutvalget for Finnmark oppnevnt ved kgl. resolusjon 30. juni 2006. Utvalget la fram en enstemmig innstilling den 18. februar 2008, NOU 2008: 5. Utvalget konkluderer med at folk bosatt ved fjordene og langs kysten av Finnmark, på grunnlag av historisk bruk og folkeretten, har rett til å fiske i havet utenfor Finnmark til eget forbruk og som næring.

Etter at utredningen ble lagt fram, har Fiskeri- og kystdepartementet hatt forslagene fra Kystfiskeutvalget på høring og konsulert med Sametinget om tolkningen av rettsgrunnlaget og ulike forslag til tiltak. Fiskeri- og kystministeren og Sametingsrådet ble i mai 2011 enige om et sett med forslag til tiltak, selv om det er ulik tolkning og forståelse av de rettslige spørsmålene. Flertallet i Sametinget godkjente tiltakene i plenumsbehandlingen av saken den 9. juni 2011, med det forbehold at det er ulik forståelse av det rettslige grunnlaget.

Fiskeri- og kystdepartementet er ikke enig i Kystfiskeutvalgets konklusjoner. Departementet legger også til grunn at gjeldende regler for regulering av og deltakelse i fiskeriene er i tråd med de folkerettslige forpliktelsene overfor samene som minoritet og samene som urfolk.

I Høyre mener vi proposisjonen er viktig for å gi svar og presiseringer på uavklarte spørsmål reist av Kystfiskeutvalget. Vi mener at uavklarte rettighetsspørsmål er en ulempe for en konkurranseutsatt næring som fiskeriene, og mener derfor at man med denne proposisjonen gir ryddige avklaringer for fiskeflåten. Vi mener at fiskerettighetene er nasjonale, og at de dermed skal forvaltes nasjonalt. Det er et viktig poeng at man i årtier har skapt verdier langs hele kysten i de forskjellige sesongfiskeriene. Å begrense fiskernes mulighet til å utnytte hele kysten vil være et tilbakesteg og en stor belastning både for fiskeflåten og de mange arbeidsplassene i fiskeindustrien. I Høyre deler vi derfor regjeringsadvokatens syn, at rettighetene er tilstrekkelig dekket av dagens lovgivning.

Vi registrerer at regjeringen mener gjeldende regler er i samsvar med de folkerettslige forpliktelsene overfor samene som minoritet og urfolk. Høyre mener at avklaringen er tilstrekkelig og går derfor imot deler av endringene i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å drive fiske og fangst. Vi mener at presiseringen av forholdet til folkeretten i § 1 er nødvendig, men går imot ny § 21 tredje ledd.

Høyre registrerer igjen at regjeringen mener at gjeldende regler er i samsvar med de folkerettslige forpliktelsene overfor samene som minoritet og urfolk. Høyre støtter denne vurderingen og finner det derfor både merkelig og helt unødvendig at man senere i proposisjonen sier at uavklarte spørsmål om fiskerettighetene skal avgjøres av Finnmarkskommisjonen. Jeg mener det på ingen måte ligger i denne kommisjonens mandat å tolke lovverk på dette feltet. Dette spørsmålet var drøftet da Stortinget behandlet finnmarksloven, og man begrenset finnmarksloven til å gjelde ut til marabakken. Dette er en begrensning det var stor enighet om, og en begrensning Høyre fortsatt støtter. Høyre går derfor imot endringene i § 29 i finnmarksloven. Eventuelle rettighetskrav om kollektive eller individuelle rettigheter til fiskeplasser i sjø- og fjordområdene i Finnmark er en sak for det ordinære domsapparatet og ikke Finnmarkskommisjonen.

Praksis viser også at Finnmarkskommisjonen har mer enn nok å ta seg til. Dette forslaget kan derfor – litt stygt, kanskje – tolkes som at regjeringen har utformet det mer for å kjøpe seg tid, og å skape et inntrykk av at man gjør noe, enn for å fremme konstruktive endringsforslag. Høyre mener at for å sikre rettssikkerheten skal den type spørsmål gå gjennom det ordinære rettsapparatet og ikke overlates til Finnmarkskommisjonen.

Høyre registrerer også forslaget om å utelukke fiskefartøyer fra enkelte områder med bakgrunn i båtstørrelse. Det er et merkelig forvaltningsprinsipp. Vi har forvaltet fiskeområdene på den måten at vi har sagt at av hensyn til bestanden bruker vi ikke det redskapet, eller vi stenger hele felt for fiske. Men å stenge enkelte områder bare med bakgrunn i båtstørrelse er et merkelig prinsipp. En båt på 14,5 meter som ror med snurrevad, er altså akkurat like effektiv som en båt på 15,5 meter som ror med snurrevad, hvis det å ro med snurrevad i området skulle være et problem. Her lager man et merkelig forvaltningssystem som vi ikke klarer å se tjener hensikten. Vi går derfor imot endringer i båtstørrelse innenfor fjordlinjen.

Så ser jeg at tiden går ifra meg, så jeg må få lov til å komme tilbake i et senere innlegg med avklaringer når det gjelder de tre andre forslagene. Jeg tar opp de forslagene våre som ligger i proposisjonen.

Presidenten: Presidenten har ikke registrert at det ligger noen forslag i proposisjonen, utover innstillingens, som automatisk kommer til behandling. Det må i så fall avklares under den videre debatten om det skulle vært ytterligere forslag.

Frank Bakke-Jensen (H) [10:53:22]: Da stemmer nok det presidenten sier.

Presidenten: Da er alt som det skal voteres over, tatt opp.

Det blir åpnet for replikkordskifte.

Lillian Hansen (A) [10:53:43]: Høyre mener i sin merknad at forslagene om å opprette fjordfiskenemnd ikke er godt nok begrunnet, målt opp mot de ulempene dette vil medføre, med bl.a. økt byråkrati.

Bakgrunnen for å etablere fjordfiskenemnd er at departementet ser det som en styrke for fiskeriforvaltningen med et sånt rådgivende organ. Dette er det redegjort veldig godt for i proposisjonen. Det foreligger ingen planer om at nemnden skal ha egen administrasjon, men den skal benytte seg av kompetansen som bl.a. ligger i regionkontorene til Fiskeridirektoratet.

Hva slags ulempe er det representanten Frank Bakke-Jensen sikter til når det ikke er lagt opp til økt byråkrati, og er Høyre på et generelt grunnlag imot at myndighetene innhenter råd om lokale forhold, praktiske utfordringer i fisket, eller er det bare i denne saken, som omhandler samiske forhold?

Frank Bakke-Jensen (H) [10:54:36]: Høyre er generelt imot en økt byråkratisering og særlig når man ikke har noen veldig god begrunnelse for å øke byråkratiet. Fjordfiskenemnden, sånn den er beskrevet her, har nesten ingen oppgaver; man skal se på oppgaver senere. Den skal ha en litt merkelig sammensetning av representantene fra de tre fylkeskommunene pluss to representanter fra Sametinget, foreslår man.

Høyre kan ikke se at vi i dag mangler kunnskap når det gjelder å forvalte fiskebestandene og fiskerettighetene. Vi synes faktisk vi gang på gang viser at, målt mot andre nasjoner, er vi veldig flinke til å forvalte fiskebestandene våre. Derfor klarer vi ikke å se at det er en god begrunnelse i proposisjonen for å opprette det som omtales som en fjordfiskenemnd. Jeg vil også avslutte mitt punkt her med at det ikke er veldig godt beskrevet hva oppgavene til denne nemnden skal være. Det er noe man eventuelt skal se på senere.

Kåre Simensen (A) [10:55:41]: Den saken vi behandler i dag, er en svært viktig sak for befolkningen i Finnmark, og da særdeles viktig for dem som bor langs vår kyst og i våre fjorder. Det handler om retten til fiskeriressursene, som bokstavelig talt er utenfor deres stuedører.

Hvordan kan representanten Frank Bakke-Jensen, som representant fra Finnmark, forsvare at han går imot å lovfeste retten til å fiske for alle som bor i Finnmark?

Frank Bakke-Jensen (H) [10:56:08]: Jeg mener faktisk at den retten har man allerede, for man har rett til å drive fiske. Man har rett til å drive fiske når man bor langs kysten, i en kystkommune eller i en nabokommune til en kystkommune. Spørsmålene er avklart. Det første man konkluderte med i Smith-utvalget, var at man ikke kan skille på etnisk grunnlag. Da snakker man altså om en kystrett – en rett for kystbefolkningen til å fiske og livnære seg av fiskeriene. Den retten har man i dag. Det står representanten Simensen fritt til å reise hjem til Alta og kjøpe seg en sjark, dra ut på havet, fiske, komme tilbake og levere fisken og tjene penger på det. Så en spesiell rett for Finnmark pluss Nord-Troms pluss enkelte kommuner i Nordland høres helt merkelig ut når vi har generasjoners tradisjon for å bruke hele kysten og sesongfiskeriene sånn som vi har gjort. Den rettigheten er der i dag.

Kåre Simensen (A) [10:57:06]: Så har jeg litt lyst til å ta opp hvordan et parti som Høyre som i alle mulige sammenhenger forsøker å framstille seg som forsvarer av lokaldemokratiet, og samtidig går imot fjordfiskenemnden, som nettopp vil bringe beslutninger og innflytelse nærmere dem det gjelder. I dette tilfellet er det befolkningen i ditt eget hjemfylke.

Frank Bakke-Jensen (H) [10:57:34]: Her har Simensen rodd langt ut på fjorden, for å bruke et sånt begrep.

Det å begrunne en fjordfiskenemnd med at det styrker lokaldemokratiet, er å snu alt på hodet. Å øke byråkratiet trenger langt fra bestandig å tilsi at man styrker lokaldemokratiet.

Her foreslår man altså en nemnd. Man sier ikke noe om hva nemnden skal holde på med. Man sier litt om hvem som skal være der. Man innfører et merkelig prinsipp i forhold til båtstørrelse og ikke i forhold til de tradisjonelle fiskeriene som har vært der. Man skal altså ikke ta vare på bestanden, men man skal regulere i forhold til båtstørrelse. Man bryter med en god del av prinsippene man har hatt tidligere, og jeg kan ikke på noen måte se at man her dokumenterer at man styrker lokaldemokratiet. Jeg vil tvert imot hevde at en sånn nemnd, som skal være et rådgivende organ, vil svekke lokaldemokratiet og vil svekke fiskernes mulighet til å delta i den politiske debatten.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Lillian Hansen (A) [10:59:04]: Oppfølgingen av Kystfiskeutvalget har vært en lang og grundig prosess. Arbeiderpartiet er veldig tilfreds med at fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen tok grep, sånn at vi her i dag i Stortinget kan behandle forslagene i denne lovproposisjonen.

Det er gjennom flere år gjennomført en rekke konsultasjoner med Sametinget, som igjen har ført til at det den 1. mai 2011 ble enighet mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget om et sett med lovendringer i deltakerloven, havressursloven og finnmarksloven. Samtidig ble det enighet om at det er ulik forståelse av hvor langt de folkerettslige forpliktelsene strekker seg i fiskerispørsmål.

Arbeiderpartiet mener at det har vært klokt og riktig å være opptatt av å bruke konsultasjonene for å diskutere løsninger og løfte blikket utover de enkelte prinsipielle uenighetene, og at det i tillegg er viktig å se på utfordringene distriktene har lengst i nord. Forslagene er motivert ut fra et ønske om å ta vare på og styrke små, men viktige fiskerisamfunn i virkeområdet, både som et distriktspolitisk virkemiddel og for å sikre at fiskereguleringene også for framtiden er klart innenfor rammene som følger av folkeretten.

I proposisjonen er det lagt til grunn at staten ikke er enig i Kystfiskeutvalgets vurdering av at det eksisterer en særskilt rett til fiske for befolkningen i Finnmark. Det legges også til grunn at gjeldende fiskeriforvaltning er i tråd med de folkerettslige forpliktelsene overfor samene som urfolk. Arbeiderpartiet støtter regjeringens konklusjon.

Den sentrale i forslaget er at det likevel lovfestes en rett til å fiske – på visse vilkår – for alle som bor i Finnmark, Nord-Troms og områder i Troms og Nordland som har hatt sjøsamisk bosetting over en viss tid. Det foreslås en tilleggskvote som settes av fra toppen av torskekvoten, før fordeling.

Forslaget om å åpne for etablering av ei fjordfiskenemnd vil bidra til å styrke den lokale innflytelsen i fiskeriforvaltningen. Det skal arbeides videre med å vurdere hvilke ansvarsområder nemnda skal ha. Både spørsmål om fordeling av tilleggskvote og regler angående fjordlinjer, eventuelle unntak der, kan være saker ei slik nemnd kan drøfte og uttale seg om.

Arbeiderpartiet mener at det med disse tiltakene sikres en reell mulighet til å drive og utvikle tradisjonelt fiske for alle som bor i dette virkeområdet. De rettslige konsekvensene av forslagene er at Fiskeri- og kystdepartementet er avskåret fra å gjennomføre en fullstendig lukking av fiske etter torsk, hyse og sei i virkeområdet uten igjen å endre loven.

De andre forslagene går i hovedsak på en tydeliggjøring av folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk og minoritet i dagens lovverk. I tillegg foreslås det at krav om anerkjennelse av enerett eller fortrinnsrett til fiskeplassene kan framsettes for Finnmarkskommisjonen, som gjennom denne lovendringen vil inneha den nødvendige hjemmel. En eventuell eksistens av denne typen rettigheter kan ikke utelukkes. Slike avklaringer er viktig, og det bør være en enklere vei for de fiskerne som kan dokumentere et slikt krav, enn å gå til domstolen.

I denne salen er de fleste partier enige om at det er viktig med forenklingstiltak på alle nivå i forvaltningen. Det forundrer meg at Høyre og Kristelig Folkeparti går imot dette forenklingstiltaket i denne saken.

For å legge til rette for at fiskere får utnyttet lokale ressurser, foreslås det å innføre et forbud mot fiske innenfor fjordlinjen for fartøy over 15 meter, med muligheter for unntak. Arbeiderpartiet registrerer at dette tiltaket vel er et av de mest omstridte, men er enig i at det er viktig å sikre at de minste fartøyene får mulighet til å fiske kvotene sine i fjordene uten konkurranse fra større og mer effektive fartøy i fiske på lokale bestander. Forslaget vil i tillegg også være et viktig bidrag til å styrke kysttorskvernet ytterligere. Det åpnes for at det kan gjøres unntak fra dette forbudet, som jeg sa.

Det er lagt til grunn at disse forslagene vil ha en positiv virkning for fiskeaktivitet, næringsutvikling og bosetting i de områdene som omfattes av ordningen. Mange lokalsamfunn i disse områdene er blant de mest sårbare for både ressurssvingninger og økonomiske konjunkturer, og en lovfestet rett til å fiske vil skape tryggere rammer for å satse på fiske som levevei, alene eller i kombinasjon med annen virksomhet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:04:10]: Nå har vi hørt både representanten Simensen og representanten Lillian Hansen vise til fjordfiskenemnda og at det er viktig for lokaldemokratiet – ja, det er til og med nå blitt forenkling. Da er det interessant å spørre representanten Lillian Hansen: Hvorfor skal dette tiltaket bare gjelde Finnmark, Nord-Troms og Nordland? Hvis dette er både forenkling og lokaldemokrati, hvorfor stopper man der? Hvorfor tar man ikke med resten av kysten? Eller er det slik at representanten Lillian Hansen mener at fiskeri bare hører hjemme i de tre nordligste fylkene? Når det gjelder f.eks. hennes eget fylke, vil det jo bare være deler av det som kan vise til tidligere sjøsamisk bosetting. Der skal man altså ha fri adgang til å kunne fiske, mens andre ikke skal kunne ha det. Det er enkelte brister i logikken her, og jeg håper at representanten Lillian Hansen kan oppklare: Hvorfor fjordfiskenemnd kun i Nordland, Troms og Finnmark og ikke i resten av landet, hvis dette er forenkling og bedre lokaldemokrati?

Lillian Hansen (A) [11:05:17]: Nå er det denne saken vi behandler her i dag, og bakgrunnen for å etablere ei fjordfiskenemnd er at departementet ser det som en styrke for disse områdene og for fiskeriforvaltningen med et slikt rådgivende organ. Bakgrunnen for dette er det redegjort meget godt for i proposisjonen, og jeg tror det er redegjort høvelig bra også i mitt innlegg for hvorfor vi ønsker ei slik fjordfiskenemnd. Det foreligger ingen planer om at denne nemnda, som jeg også sa, skal ha egen administrasjon. Den skal benytte seg av kompetansen som ligger i regionkontorene til Fiskeridirektoratet i dag. Så dette er en sak som omhandler proposisjonen vi behandler i dag, og ingen annen sak.

Frank Bakke-Jensen (H) [11:06:09]: Når representanten Lillian Hansen er i sitt eget hjemfylke og møter fiskere, vet jeg at hun ofte kommer i diskusjon om struktur. Ofte handler debatten om struktur om at det er et urettferdig system i dag. Det er noen fiskere som har flere rettigheter enn andre, alt etter når man kom inn i strukturordningen, og dette er en politisk skapt forskjell. Representanten Hansen er vel kjent med problematikken og vet hva fiskerne synes om det. Så vet vi at hennes fylke har den største delen av kystflåten på båter rundt 14–15 meter som ror med forskjellige redskaper. Nå fremmes det altså et forslag om at man skal diskriminere på bakgrunn av båtstørrelse. Hvis man fisker ved Sørøya, f.eks., og har dårlig vær, kan man altså gå på innsiden hvis båten er 14,5 meter, men ikke hvis den er over 15 meter. Synes representanten Lillian Hansen at dette er et forenklingsvedtak som fiskerne kan føle seg vel med?

Lillian Hansen (A) [11:07:21]: Jeg redegjorde for hva som er vårt syn i denne saken. Den handler om å legge til rette for at fiskerne skal få utnyttet lokale ressurser, og da foreslås det å innføre et forbud mot fiske innenfor fjordlinjene for fartøy over 15 meter, men med muligheter for å gjøre unntak.

Ja, Arbeiderpartiet registrerer at dette forslaget er omstridt, men vi er enig i at det er viktig å sikre at de minste fartøyene får muligheten til å fiske kvotene sine i fjordene på denne måten, uten konkurranse fra større og mer effektive fartøy i fisket på lokale bestander.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:08:16]: Jeg skal gi representanten Lillian Hansen mulighet til å svare på spørsmålet som jeg stilte i sted.

For det første står det i proposisjonen at regjeringen kan opprette en fjordfiskenemnd. Det står ikke at man oppretter den, men det står at man kan opprette, det er det som står i proposisjonen. Det er det ene.

Representanten Lillian Hansen sa i sitt svar til meg i sted at det er i den saken som vi nå behandler, at man går inn for en fjordfiskenemnd i Finnmark, Troms og Nordland. Da er det naturlig å spørre om vi kan forvente at regjeringen vil komme tilbake til resten av landet. Jeg regner med at når representanten Lillian Hansen gir det svaret og samtidig påpeker forenklinger og økt lokaldemokrati, må det – særlig det om lokaldemokratiet – være noe man er enig om skal komme hele landet til gode, ikke bare de tre nordligste fylkene.

Spørsmålet mitt til representanten Lillian Hansen er følgende: Vil man komme tilbake med fjordfiskenemnder over hele kysten, til og med i Indre Oslofjord?

Lillian Hansen (A) [11:09:18]: Per nå har jeg ikke registrert at det ligger noen saker om akkurat det som representanten Nesvik etterspør.

Det som er det aller viktigste nå, er at det som ligger til grunn for de forslagene som ligger her i dag, vil ha en positiv virkning for fiskeaktiviteten og næringsutviklingen rundt omkring i de virkeområdene som vi nå snakker om. Mange lokalsamfunn i disse områdene er blant de mest sårbare for både ressurssvingninger og økonomiske konjunkturer.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:10:10]: Proposisjonen som vi har til behandling, gir mange avklaringer. Den setter også ned en del stolper, og man har fått drøftet en del problemstillinger som man synes har vært viktige med tanke på den debatten som særlig har gått lokalt i Finnmark, Troms og deler av Nordland.

Dette dreier seg om hvorvidt man skal kunne gi særrettigheter til en gruppe mennesker ut ifra etnisitet. For det er det vi må legge til grunn når dette forslaget kun regulerer de tre nordligste fylkene. Det man legger opp til – særlig knyttet til det med fjordfiskenemnden, som flere har vært inne på i replikkordskiftet – er nettopp konsultasjonen med og det å kunne oppnevne medlemmer fra Sametinget til dette.

Jeg vil vise til høringen som har vært i næringskomiteen når det gjelder denne saken. I den forbindelse var Norges Fiskarlag tindrende klare i sin tilbakemelding. Norges Fiskarlag ga i høringen med komiteen uttrykk for at man burde legge vekk hele proposisjonen: Det var ingen grunn til å gå inn med de endringene som regjeringen har lagt opp til, for å få en annen situasjon langs kysten. Det fungerer godt i dag. Man har de virkemidlene man har.

Når enkelte prøver å henvise til at lokaldemokratiet vil bli styrket som følge av en fjordfiskenemnd, er det med respekt å melde ikke riktig. Fjordfiskenemndene vil være rene konsultasjonsorganer. Det vil ikke ligge noen avgjørende myndighet når det gjelder det nasjonale. Fiskeressursene våre er nasjonale ressurser som skal forvaltes nasjonalt. Alle langs kysten, enten man bor i en kystkommune, eller man er nabo til en kystkommune, har rett til å drive fiske. Slik må det fortsette å være. Da kan det ikke være slik at vi sier én ting i én del av landet, mens andre får andre regler.

Når man også er inne på det med å regulere etter båtstørrelse, har man klare og gode regelverk om det i dag. I tillegg er det heller ikke slik når man setter begrensninger i fisket, at man ikke hører på det som lokale aktører sier. Man har all mulighet til å komme med uttalelser, og dersom Fiskeridirektoratet eller andre kommer med begrensninger, hører man på sine lokale kontorer.

Fremskrittspartiet har et prinsipielt standpunkt i denne saken. Fremskrittspartiet mener at fiskeressursene våre er nasjonale ressurser og skal forvaltes på den måten. Dagens system når det gjelder den forvaltningen, fungerer, riktignok med en del utfordringer, men det har ingenting med dette å gjøre.

Vi ønsker heller ikke å gi særrettigheter til én del av landet. Hvorfor skal man gjøre det når det gjelder Finnmark, mens f.eks. Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland eller Rogaland for den saks skyld og de som har hatt et historisk fiske der, som f.eks. setter steng under sildefisket, ikke blir omtalt i denne proposisjonen når det gjelder rettigheter. Nei, dette gjelder utelukkende én type fiske, for én gruppe mennesker – den etnisk samiske befolkningen.

Fremskrittspartiet vil derfor – på lik linje med det som Norges Fiskarlag anbefalte i høringen til komiteen – stemme imot hele proposisjonen, ut ifra den bakgrunn at fiskeriressursene er nasjonale ressurser og skal forvaltes deretter.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Lillian Hansen (A) [11:14:31]: Fremskrittspartiet er på et generelt grunnlag ikke for å tildele særrettigheter til den kystsamiske befolkningen, sies det. Internasjonalt vet vi at urfolk og lokalsamfunn, f.eks. på New Zealand, i Chile og i Alaska, har fått særlige rettigheter til å utnytte viltlevende marine ressurser i utøvelsen av fiske. Dette er beskrevet veldig godt i proposisjonen.

Betyr det at Fremskrittspartiet er så prinsipielle at de ikke anerkjenner andre lands beslutninger om at det i deres land eksisterer særskilte rettigheter for deres urfolk eller enkelte lokalsamfunn? Er man så prinsipiell?

Harald T. Nesvik (FrP) [11:15:17]: Fremskrittspartiet mener – det er mulig representanten Lillian Hansen mener noe annet – at vi ikke kan implementere alle verdens lands lovgivninger. Da skulle vi få det moro her – enten det er land med diktatorstyre, eller andre land. Jeg regner med at også representanten Lillian Hansen er av den oppfatning at vi forholder oss til norsk lovgivning og norske lover og regler, og ikke til hva andre land har gjort. Ellers kan jo Norges lover komme til å bli relativt tykk etter hvert.

Fremskrittspartiet er klokkeklar i denne saken: Når det gjelder fiskeriressurser, er de nasjonale. Vi skal beregne uttak av fiskeriressurser ikke ut fra hvilken kommune man bor i, ikke ut fra hvilken etnisk opprinnelse man har, men ut fra den biomasse som man kan ta ut av de enkelte bestandene. Kun på den måten får vi en god fiskeriforvaltning. Det er den måten vi må gjøre det på, og da kan vi ikke begynne med alle disse rare tingene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Alf Egil Holmelid (SV) [11:16:40]: Denne saka gjeld oppfølging av Kystfiskeutvalet si innstilling. Oppgåva til utvalet var på prinsipielt grunnlag å utgreie samar og andre sin rett til å fiske i havet utanfor Finnmark. Også Samerettsutvalet har uttalt seg om dette spørsmålet med utgangspunkt i folkeretten.

Kystfiskeutvalet gjorde eit omfattande arbeid, og det har vore ein lang og grundig prosess etter at utvalet la fram si innstilling. Regjeringa har gjennomført breie høyringsrundar, som bl.a. omfatta høyring med fylkeskommunar og kommunar i det aktuelle området.

Sidan 2009 har regjeringa gjennomført konsultasjonar med Sametinget om tiltak for å følgje opp intensjonane i Kystfiskeutvalet si innstilling. Det har dessverre ikkje vore mogleg å kome fram til semje om den grunnleggjande rettsforståinga i spørsmålet, men SV er svært glad for at det no er semje mellom regjeringa og Sametinget om dei konkrete tiltaka som blir lagde fram i denne saka i dag.

Formålet med tiltaka er å ta vare på kystkulturen i dei sjøsamiske områda. Det er viktig å sikre aktivitet og busetnad i dei kystdistrikta der sjøsamane bur.

Regjeringa foreslår fleire tiltak for å betre forholda for den minste, kystnære flåten, for på den måten å styrkje lokalsamfunna i dei aktuelle områda. Eitt av dei sentrale tiltaka er ein tilleggskvote for torsk i open gruppe i dei aktuelle områda. I år er denne kvoten på 3 000 tonn. Vidare blir det foreslått å innføre forbod mot å fiske innanfor fjordlinja for fartøy over 15 meter. Dette tiltaket vil gjere det lettare for den minste flåten å kunne fiske kvotane sine.

Det er viktig å leggje til rette for det kystnære fisket, som har vore av stor verdi for dei utsette kyst- og fjordsamfunna i nord.

Regjeringa foreslår også å opprette ei fjordfiskenemnd for Finnmark, Troms og Nordland. Det er vidare lagt opp til ein prosess for å få på plass ei rammeavtale mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget om konsultasjonar som omhandlar fiskerispørsmål. Dette er tiltak som legg til rette for ei brei forankring av forvaltninga av dei kystnære ressursane, noko SV er svært glad for.

Regjeringa legg til grunn at dagens fiskeriforvaltning er i tråd med folkeretten. Regjeringa foreslår likevel fleire tiltak for å styrkje rettane til kystsamfunna med kystsamisk tradisjon. Det er mange distriktspolitiske, kulturelle og samfunnsmessige grunnar til å leggje til rette for at desse lokalsamfunna skal kunne utvikle seg vidare. SV er glad for at vi no kan få på plass tiltak som legg betre til rette for å ta vare på og vidareutvikle dei små kystsamfunna.

Med dei tiltaka som blir lagde fram i denne saka, legg regjeringa til rette for at forvaltninga også for framtida vil vere klart innanfor dei rammene som følgjer av folkeretten. Det er i tråd med intensjonane i Kystfiskeutvalet si innstilling.

Irene Lange Nordahl (Sp) [11:20:35]: Oppfølgingen av Kystfiskeutvalget har vært en lang og grundig prosess. Formålet med denne proposisjonen er å iverksette tiltak som kan sikre at forvaltningssystemet også for framtiden vil være klart innenfor de rammene som følger av folkeretten, og som kan medvirke til å ta vare på og styrke små, men viktige, fiskerisamfunn i virkeområdet – dette både som et distriktspolitisk virkemiddel og for å sikre at fiskerireguleringene også for framtiden er innenfor rammene som følger av folkeretten.

I denne prosessen har det vært gjennomført konsultasjoner med Sametinget i 2009, 2010 og 2011 for å drøfte bredden i problemstillingen. Konsultasjonene førte til enighet mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sametingsrådet om et sett av tiltak og lovendringer.

Det er også slik at det er enighet om at det er ulik forståelse av folkeretten. Sametingets flertall har sluttet seg til tiltakene med forbehold om ulike tolkninger av rettsgrunnlaget.

Regjeringen legger til grunn at gjeldende regler om regulering av og deltakelse i fiskeriene er i tråd med de folkerettslige forpliktelsene staten har overfor samene som minoritet og urfolk, og Senterpartiet er enig i dette. Dette har vært vurdert flere ganger siden 1990, og det er gjennom tidene innført ulike tiltak for å legge bedre til rette for sjøsamene, slik at de skal få styrket mulighetene til å bevare sin kultur og sin levemåte og til å medvirke i forvaltningen av fiskeriressursene.

Regjeringen legger altså til grunn at gjeldende fiskeriforvaltning er i tråd med de folkerettslige forpliktelsene overfor samene som urfolk, men foreslår likevel at det lovfestes en rett til fiske – på visse vilkår – for alle som bor i Finnmark, i tiltakssonen i Nord-Troms og andre kommuner i Troms og Nordland som har hatt sjøsamisk bosetting over en viss tid. En slik lovfesting er ikke nødvendig av hensyn til folkeretten. Regjeringen vil likevel lovfeste en slik rett for å vise den store verdien det kystnære fisket har for utsatte kyst- og fjordområder i nord. Senterpartiet støtter dette, og ser det som positivt at regjeringen med dette tiltaket iverksetter tiltak for å sikre aktivitet og bosetting, spesielt i Nord-Troms og Finnmark, der størstedelen av den sjøsamiske befolkningen bor. Begrunnelsen for dette er å sikre næringsaktivitet, kultur og bosetting i det sjøsamiske området.

På bakgrunn av dette foreslås det å tydeliggjøre Norges folkerettslige forpliktelser i havressursloven og deltakerloven. Det foreslås videre å avsette en tilleggskvote for torsk i åpen gruppe i virkeområdet. I 2012 er denne kvoten på 3 000 tonn. Dette gjøres for å legge til rette for at fiskere får utnyttet lokale ressurser.

I tillegg foreslås det å innføre et forbud mot fiske innenfor fjordlinjen for fartøy over 15 meter, men med mulighet for å gjøre unntak.

Det foreslås videre at krav til anerkjennelse av enerett eller fortrinnsrett til fiskeplasser, som i dag fastsettes av domstolen, nå skal kunne fastsettes av Finnmarkskommisjonen.

Oppfølgingen av Kystfiskeutvalget har vært en lang og grundig prosess – og det har vært stor debatt. De tiltakene som nå foreslås, skal medvirke til å sikre at forvaltningssystemet også for framtiden vil være klart innenfor de rammene som følger av folkeretten, og som kan medvirke til å ta vare på og styrke små, men viktige fiskerisamfunn i virkeområdet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:24:24]: Dessverre vet vi at biomassen i de enkelte fiskeribestandene varierer. I perioder har vi mye fisk, og i andre perioder – når vi har svakere årsklasser – har vi lite fisk.

I henhold til det representanten Lange Nordahl nå sa i sitt innlegg – og det kommer også fram i proposisjonen – vil kommuner som har hatt eldre sjøsamisk bosetting, ha lovregulert fritt fiske. De skal ha fiskerettigheter.

Da er spørsmålet: Hvis en kommer i den situasjonen at f.eks. fisken i en fjord blir så truet at fiskeressursene blir så små at en blir nødt til å redusere biomasseuttaket – slik vi bl.a. har sett med kysttorsken – er det da slik at der en har sjøsamisk bosetting, kan en fortsatt fiske, mens alle reduksjoner som en må ta i dette fisket, må tas av andre enn dem som ikke har hatt sjøsamisk bosetting?

Irene Lange Nordahl (Sp) [11:25:23]: La meg først si at Senterpartiet er opptatt av å sikre mulighetene for aktivitet og bosetting i Finnmark og Nord-Troms, der størstedelen av den sjøsamiske befolkningen bor. Det er bakgrunnen for at vi støtter de tiltakene som regjeringen nå tar til orde for, som gjelder lovfestet rett til fiske, som gjelder tilleggskvantum, og som også gjelder forbud mot fiske innenfor fjordlinjen.

Når det gjelder det spørsmålet Harald T. Nesvik tar opp, vil jeg vise til at vi er kjent for å ha en veldig god forvaltning av fiskeriressursene. Det har vi også lagt til grunn i det arbeidet vi har lagt ned her. Så til det kvantum man har satt i år: Man må vurdere på hvilket nivå det skal være i årene framover. Men vi legger til grunn at vi skal ha så god forvaltning at vi klarer å ivareta intensjonene og de forslagene som ligger i proposisjonen.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:26:20]: Representanten svarer ikke på mitt spørsmål, for uansett hvor god man er i fiskeriforvaltning, kan det skje endringer i syklus som kan føre til at biomasse i enkelte bestander går ned. For å bevare bestandene er en faktisk nødt til å gjøre en del regulatoriske grep – jf. kysttorsken, der en har den situasjonen.

Hvis en går til representanten Lange Nordahls eget fylke, Troms, så har en enkelte plasser med tidligere sjøsamisk bosetting, mens man i andre kommuner ikke har hatt det. Hvis en skal redusere fiskeriet, som en må av og til: Vil det si at andre personer enn dem som kommer fra kommuner med sjøsamisk bosetting, skal måtte redusere, men ikke de i sjøsamiske kommunene? I henhold til lovverket vil de da fortsatt kunne ha fritt fiske.

Irene Lange Nordahl (Sp) [11:27:14]: Det regelverket som nå ligger til grunn, vil gjelde i det virkeområdet som er satt i Nord-Troms og Finnmark, og det vil gjelde i det som er SUFs – Samisk utviklingsfonds – virkeområde. Sånn vil det bli med den proposisjonen som her er lagt til grunn.

Så vil jeg også si at det er klart at i den forvaltningen vi nå har, opplever vi faktisk et historisk fiske. Vi opplever gode tilstander, og det bildet representanten Nesvik nå tegner av situasjonen langs kysten, kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg ser ingen grunn til at vi skal komme i den situasjonen framover heller. Jeg har veldig stor tiltro til den forvaltningen vi har, og det regimet vi har hatt over lang tid. De har fått ryddet opp i veldig mange områder, slik at vi har et godt fiske langs kysten. Det skal vi fortsatt ha med denne regjeringen.

Presidenten: Det ser ut til at hele kvoten på tre replikker går til representanten Nesvik – vær så god.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:28:10]: Jeg vil følge opp. Jeg må bare stille spørsmål til representanten for å prøve å få et innblikk i hva hun faktisk mener.

Etter denne spørrerunden vil jeg stille representanten Lange Nordahl følgende spørsmål: Er hun enig i det hun selv sier – at denne proposisjonen dreier seg om å gi fiskekvoter på etnisk grunnlag?

Irene Lange Nordahl (Sp) [11:28:32]: Proposisjonen er veldig klar. Regjeringen er ikke enig med Kystfiskeutvalget i at det med bakgrunn i reglene om folkeretten om urfolk og historisk bruk eksisterer rett til fiske for befolkningen i Finnmark. Når regjeringen likevel foreslår å lovfeste denne retten, er det knyttet opp mot distriktspolitiske virkemidler i områdene med sjøsamisk bosetting. Det er en vesentlig forskjell. Det er jeg helt sikker på at representanten Harald T. Nesvik har sett forskjellen på. Det vi er opptatt av, er å sikre fiskeriressursene som nasjonalressurs, samtidig som vi er opptatt av å sikre muligheter for aktivitet og bosetting i Finnmark og Nord-Troms og i andre områder med sjøsamisk befolkning. Det skal vi fortsatt gjøre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Steinar Reiten (KrF) [11:29:40]: Den saken vi nå debatterer, er en sak som er kompleks og har mange aspekter ved seg. Blant annet omhandler den urfolks rettigheter, fiskerettigheter knyttet til landområder og vilkår for fiskerinæringen, for å nevne noe. Det gjør saken utfordrende å arbeide med, og det er åpenbart at regjeringen har merket det i sin behandling av Kystfiskeutvalgets utredning.

La meg først få si at Kristelig Folkeparti er glad for de avklaringene som er kommet gjennom denne proposisjonen, da det er en ulempe både for befolkningen og næringen å ha uavklarte spørsmål vedrørende fiskerettigheter.

Regjeringen legger til grunn at gjeldende regler om regulering av og deltakelse i fiskeriene er i tråd med de folkerettslige forpliktelsene staten har overfor samene som minoritet og urfolk. Kristelig Folkeparti ønsker å legge til rette for sjøsamene, slik at de skal få styrket mulighetene til å bevare sin kultur og sin levemåte og mulighetene til å medvirke i forvaltningen av fiskeressursene.

Kristelig Folkeparti støtter derfor at det blir opprettet en fjordfiskenemnd som skal bidra til å styrke den lokale innflytelsen i fiskeriforvaltningen. Vi har merket oss at det blir arbeidet med en rammeavtale om konsultasjoner mellom departementet og Sametinget om fiskerispørsmål, og at oppgaver for fjordfiskenemnda skal inngå i disse samtalene. Det er en framgangsmåte som Kristelig Folkeparti vil bifalle.

Kristelig Folkeparti støtter også regjeringens vurdering av at gjeldende regler er i samsvar med de folkerettslige forpliktelsene overfor samene som minoritet og urfolk. Vi har derfor sluttet oss til presiseringen av forholdet til folkeretten i § 1.

Som flere har vært inn på, er fiskerettighetene nasjonale, og Kristelig Folkeparti mener at det da er en naturlig konsekvens at de også skal forvaltes nasjonalt. Vi har merket oss at Kystfiskeutvalget har kommet med flere svært kontroversielle forslag, bl.a. om en eksklusiv lovfestet rett til fjordfiske for befolkningen i Finnmark og om en egen regionalt styrt fiskeriforvaltning for kystfarvannene ut til fire nautiske mil langs Finnmarkskysten. Kristelig Folkeparti mener at departementet har konkludert på en riktig måte når en har valgt ikke å ta disse forslagene fra utvalget til følge.

Å begrense fiskerettighetene i Finnmark vil ikke bare svekke vilkårene for fiskerinæringen, men vil også kunne være et hinder for å utnytte ressursene på den mest samfunns- og miljømessig bærekraftige måten. I tillegg er det ingen tvil om at dette vil ha store konsekvenser for fiskeflåten og de mange arbeidsplassene i fiskeindustrien. Når Kystfiskeutvalget foreslår at den eksklusive retten til fjordfiske skal gjelde alle som er bosatt i Finnmark, blir dette etter vår mening mer et generelt distriktspolitisk tiltak enn et grep for å styrke den sjøsamiske kulturen. Kristelig Folkeparti vil advare sterkt mot tiltak som kan bli oppfattet som en oppsplitting og regionalisering av fiskeriforvaltningen.

Kristelig Folkeparti støtter heller ikke lovendringen som vil utelukke fiskefartøyer fra enkelte områder med bakgrunn i båtstørrelse. En slik endring vil innføre et helt nytt prinsipp i forvaltningen, slik at det ikke lenger utelukkende er redskapstype eller fiskebestand som er det avgjørende for begrensningene, men at en utelukkende ut fra båtstørrelse kan bli stengt ute fra området. Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at reguleringen, slik den har fungert til nå, har vært tilstrekkelig, og vi har ikke funnet noen begrunnelser som skulle tilsi at den nye reguleringen vil føre til mer bærekraftig forvaltning av fiskeressursene.

Kristelig Folkeparti støtter derfor presiseringen i § 1, om forholdet til folkeretten, og opprettelsen av en fjordfiskenemnd, og går imot resten av forslagene.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lillian Hansen (A) [11:33:31]: I merknadene i saken sier Kristelig Folkeparti, sammen med Høyre, at de finner det merkelig og unødvendig at uavklarte spørsmål om fiskerettighetene skal avgjøres av Finnmarkskommisjonen, og at denne kommisjonen ikke har mandat til å tolke lovverket på dette området.

Dette mandatet vil kommisjonen nå få ved endring av § 29. En eventuell eksistens av denne type rettigheter kan ikke utelukkes. Slike avklaringer er viktige, og det bør være en enklere vei for de fiskerne som kan dokumentere slike krav, enn å gå gjennom domstolene. Hvorfor vil ikke Kristelig Folkeparti gå inn for en forenkling på dette området?

Steinar Reiten (KrF) [11:34:16]: Kristelig Folkeparti legger til grunn, som vi har sagt, sammen med de andre, at vi anser at de forpliktelsene staten har når det gjelder å ivareta interessene til minoritetene, er ivaretatt, og at vi derfor ikke ser noen grunn til at Finnmarkskommisjonen skal gå inn i sånne typer vurderinger.

Alf Egil Holmelid (SV) [11:34:53]: Eg merka meg at representanten sa at han var imot regionalisering av fiskeriforvaltinga. Eg vil gjerne då vite: Meiner han på prinsipielt grunnlag at det er gale å ta distriktspolitiske omsyn i fiskeriforvaltinga?

Steinar Reiten (KrF) [11:35:08]: Det mener representanten ikke. Men det som er problemet, er hvis en begynner å opprette egne fiskeriforvaltninger for deler av landet, for vi har som representanter for hele landet også andre deler av landet å ta hensyn til.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:35:50]: Etter en omfattende prosess la regjeringen 16. mars fram våre forslag til oppfølging av NOU 2008: 5 – også kjent som Kystfiskeutvalget for Finnmark – om retten til fiske i havet utenfor Finnmark. Dette er svar på anmodningsvedtaket fra Stortinget om å utrede saken og fremme en oppfølgende sak.

Stortinget kjenner derfor godt til sakens bakgrunn og oppfølging, og jeg vil ikke gå inn i detaljene her.

Jeg vil likevel trekke fram den konstruktive dialogen vi har hatt med Sametinget. Fra et utgangspunkt med posisjoner i motsatte ender har vi løftet blikket over sentrale, prinsipielle uenigheter og blitt enige om et sett av tiltak som vil styrke fiskeriene i nord.

Jeg vil også benytte anledningen til å rose Sametingets imøtekommende holdning, og jeg mener våre erfaringer er et eksempel på god oppfyllelse av konsultasjonsavtalens formål. Saken viser at norske myndigheter tar forholdet til samene som urfolk og minoritet på største alvor.

Det er dette som er sakens kjerne – noe som gjenspeiles i den grundige gjennomgangen av folkeretten i lovproposisjonen. I tillegg er regjeringens vurderinger viet betydelig plass i teksten. Jeg vil derfor gå rett på konklusjonene og forslagene til tiltak.

Ut fra vår tolkning av rettsgrunnlagene er vi ikke enig med Kystfiskeutvalget i at det eksisterer en rett til fiske for befolkningen i Finnmark, verken på bakgrunn av folkeretten eller historisk bruk. Vi legger samtidig til grunn at gjeldende fiskeriforvaltning er i tråd med de folkerettslige forpliktelsene.

Vi foreslår likevel å lovfeste en rett til fiske i deltakerloven – på visse vilkår – for alle som bor i Finnmark, Nord-Troms og andre områder i Troms og Nordland som har hatt sjøsamisk bosetting over en viss tid. I tillegg ønsker vi å tydeliggjøre samiske hensyn i fiskerilovverket gjennom en ny bestemmelse i deltakerloven og havressursloven.

I praksis vil det være adgang til å fiske i åpen gruppe i virkeområdet som lovfestes. Dette innebærer ingen realitetsendring i forhold til dagens system, men lovfestingen gjør at fisket for framtiden ikke kan lukkes uten en lovendring.

Gjennom forslaget om å tilføre en tilleggskvote til åpen gruppe i virkeområdet – noe som er gjennomført både i 2011 og 2012 – bidrar vi samtidig til å styrke inntektsmulighetene for fartøyene. I slutten av mai hadde nesten 200 fartøy meldt seg på årets ordning, og fisket på tilleggskvoten er allerede i gang.

Motivet er å gi et vesentlig løft til tradisjonelt fiske med små fartøy i deler av Nord-Norge som et distriktspolitisk virkemiddel, men i tillegg ønsker vi å sikre at fiskerireguleringene også for framtiden vil være klart innenfor folkerettens rammer. Det er ikke til å komme utenom at nedgangen av fiskere og fiskefartøy de siste tiårene har vært størst i områder med sjøsamisk bosetting. For regjeringen er det likevel viktig å se samlet på utfordringene som befolkningen i Nord-Norge møter.

Intensjonen bak forslaget om forbud mot fiske innenfor fjordlinjene for fartøy over 15 meter er å sikre at de minste fartøyene får fisket kvotene sine. Likevel kommer vi ikke utenom hensynet til ressursene ved denne typen reguleringer.

Realiteten i dag er at fiske innenfor fjordlinjene allerede er begrenset gjennom kysttorskvernet. Vi har uansett lagt opp til en fleksibilitet som åpner opp for unntak fra hovedregelen når gode grunner taler for det. Vårt forslag om å etablere en fjordfiskenemnd vil kunne bidra til en funksjon som kan vurdere og anbefale praktiske og fornuftige løsninger for fiske i fjordene.

Vi legger opp til et videre arbeid med å konkretisere fjordfiskenemndas arbeidsoppgaver og rolle.

Ettersom Fiskeridirektoratet kan stå for sekretariat, antar vi at omfanget av økt byråkrati og kostnader vil bli begrenset. Uavhengig av den pågående oppfølgingen av forslaget fra Samerettsutvalet II om å lovfeste konsultasjonsplikten, legger vi samtidig opp til en formalisering og videreutvikling av Fiskeri- og kystdepartementets konsultasjoner med Sametinget.

Avslutningsvis vil jeg vise til vårt forslag om å åpne for krav om anerkjennelse av tinglige rettigheter til fiskeplasser skal kunne framsettes for Finnmarkskommisjonen, gjennom en ny bestemmelse i finnmarksloven. I dag kan fiskere eller en gruppe av fiskere gå til domstolene med krav – ut fra deres bruk av plassen – om ene- eller fortrinnsrett til fiskeplasser i forhold til andre som vil bruke plassen. Kystfiskeutvalget vurderer det som mer hensiktsmessig at Finnmarkskommisjonen ilegges denne oppgaven.

Regjeringen mener at vi med denne pakken av tiltak har kommet fram til en god, legitim og framtidsrettet løsning som bidrar til at fiskeriene fortsatt vil stå sterkt i sårbare områder i nord.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:41:15]: Jeg vil stille sjømatministeren spørsmål knyttet til «§ 21 nytt tredje ledd skal lyde:». Her kommer man med en oppramsing av enkelte kommuner som man gir rett til å fiske torsk, hyse og sei med konvensjonelle redskaper – uten hinder av bestemmelser som framkommer av første ledd i paragrafen.

I den forbindelse er jeg litt undrende til det innlegget som statsråden holdt, for statsråden sier at disse endringene er i tråd med det som er gjeldende per i dag. Da stiller jeg følgende spørsmål: Hvorfor er det da nødvendig å ramse opp disse kommunene? Og hva vil konsekvensen av at disse kommunene spesielt ramses opp, være? Hva om – som jeg har stilt spørsmål om tidligere i dag – ressursene, altså bestandene, går ned? Vil det da si at man ikke kan begrense fisket til dem som bor i disse kommunene, uten lovendring, men at man kan gjøre det i andre kommuner?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:42:17]: Som jeg sa i mitt innlegg: Den lovfestingen som vi nå foreslår, vil kun gjelde den dagen – det vil forhåpentligvis aldri skje – det skulle være aktuelt å lukke åpen gruppe. Hvis vi skulle komme i en situasjon der det skulle bli aktuelt, kan vi ikke utelukke fiskerne i disse områdene uten en lovendring. Det er en sterkere rett til å kunne delta i åpen gruppe.

Når det gjelder hva som kommer først, biologien eller retten: Biologien kommer først. Det er opplagt at skulle vi komme i en situasjon når det f.eks. gjelder kysttorsken, at vi må stenge fjorden, da stenger vi fjorden, og da vil det selvsagt gjelde alle. Så vi må ikke blande sammen det å ha en rett og det å kunne utøve et fiske. Da er det biologien som bestemmer, og vi vil selvsagt sette den fremst.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik får en replikk til.

Presidenten gjør samtidig representanten oppmerksom på at vi så vidt presidenten er kjent med, ikke har noen sjømatminister i Norge – det er i hvert fall ikke en offisiell tittel.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:43:33]: Det er ikke en offisiell tittel, men jeg bruker tittelen sjømatminister lell – jeg får prøve å begrense meg.

Jeg takker statsråden for svaret. Det som framkommer i proposisjonen vedrørende § 21 nytt tredje ledd, er altså at hvis man skal begrense fisket, kan man gjøre det i alle andre kommuner enn de som er nevnt her. Jeg ser statsråden rister på hodet, men jeg regner med at når regjeringen legger fram et lovforslag i Stortinget, der enkelte kommuner, spesifikke kommuner, navngis, så må det ha en begrunnelse. Hvis min fortolkning ikke er riktig, vil jeg be statsråden fortelle hva oppramsingen av disse spesielle kommunene betyr. Sånn som jeg forstår teksten, så kan man begrense fisket i andre kommuner enn disse, uten å forandre loven.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:44:34]: La meg prøve å kommentere de to punktene.

For det første er det slik at i dag kan hvem som helst bli fiskere – stort sett hvor som helst. Det er vi enige om, og det er vi glad for. Det håper jeg fortsatt vil være rettstilstand. Men hvis det skulle skje at vi av en eller annen grunn skulle bli nødt til å lukke åpen gruppe, en gruppe hvor folk flest kan gå inn og være fiskere, så kan vi ikke gjøre det uten å gå via en lovendring.

Så blander man, på den annen side, inn reguleringene av fisket: Reguleringene av fiskeriene vil selvsagt bli gjennomført på samme måte, uavhengig av om du er i den eller den kommunen. Må vi lukke en fjord på grunn av at kysttorskvernet tilsier det, ja, så lukker vi den for alle – da må alle ut av den.

Det er flere elementer i dette enn bare adgangen til å være fiskere i åpen gruppe; det er f.eks. fordelingen av de 3 000 tonnene som kommer denne gruppen til gode.

Frank Bakke-Jensen (H) [11:45:47]: Da har vi fått avklart at hvis man må stenge fisket, stenger man det for alle. Men de 3 000 tonnene, som ligger i dag, vil da bare være tilgjengelig for folk som bor i de kommunene.

Jeg vil gå tilbake til dette med ferskfiskstrategien til regjeringen. Den har som mål at man skal skaffe ferskt råstoff til land gjennom hele året, og dette har vært en hyppig drøftet problemstilling. Så kommer man nå med et forslag om å stenge båter over 15 meter ute fra aktivt fiskeri innenfor fjordlinja. Veldig ofte gjør klimaet det slik at i perioder av året må det litt større båter til for at landanleggene på kysten av Nord-Norge skal kunne få det råstoffet de trenger til produksjon. Det kan se ut til at dette lovforslaget virker litt imot formålet statsråden har hatt med sin ferskfiskstrategi, for her kan vi jo risikere at båter som kan hente råstoff til landanleggene, ikke kommer seg på havet fordi fiskeriet foregår innenfor fjordlinja.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:46:50]: La meg oppklare en åpenbar misforståelse: De 3 000 tonnene vil ikke være tilgjengelig uansett. De 3 000 tonnene tas av toppen og fordeles på fiskerne i kommunene som er innenfor dette området. Når det gjelder situasjonen innen torskefiskeriene: Vi må håpe at det aldri skjer – at det ikke blir rom for å sette av 3 000 tonn. Det må hele tiden være biologien som styrer dette.

Så til dette med fiske innenfor fjordlinja og fartøy over/under 15 meter. Også her må jeg oppklare det som i beste fall er en åpenbar misforståelse. Dette er faktisk ikke et nytt prinsipp. Vi har flere eksempler på at man bestemmer i henhold til fartøylengde. Det er f.eks. forbud for autolinefartøy over 21,35 meter å sette line innenfor fire nautiske mil og innenfor ti nautiske mil i noen områder. Et annet eksempel er teinefiske etter krabbe, der det også er en begrensning på større fartøyer. Kysttorskvernet er et tredje eksempel. Dette er ikke et nytt prinsipp.

Frank Bakke-Jensen (H) [11:48:04]: Nei, dette er ikke et nytt prinsipp, men i de eksemplene du ramset opp, kobler du det også mot redskapsbruk – man sier den type redskap, og så sier man båtstørrelsen. Men her gjør man ikke det. Debatten her har fortrinnsvis gått på not, og her sier man at en båt på over 15 meter med en not ikke skal få lov å fiske innenfor fjordlinja, mens en båt på 14,5 meter med en not kan få lov til å fiske innenfor fjordlinja. Problemet er at de to båtene, både i effektivitet og hva de har å si for bestanden, vil være akkurat like. Det vil ikke være noen forskjell på hvor mye fisk du kan få med en 14,5 meter lang båt og med en 15 meter lang båt.

Hvis man skulle gjøre noe for å regulere fiskeriet i fjordene, burde man enten gå på redskapstype eller gjøre som man gjør i dag – å stenge enkelte fjordområder fordi bestanden er i en slik beskaffenhet.

Dette er et forslag som bare øker den urettferdigheten som store deler av kystflåten lever under i dagens rådende regime. Man forsterker urettferdigheten der, etter min mening.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:49:09]: Nei, det er ikke redskapstype, det er størrelsen. For det er jo ikke tvil om at båter av en viss størrelse er mer effektive enn mindre båter. Kongekrabbefiske med teine er et veldig godt eksempel. Fisker du kongekrabbe med teine fra en båt under 21,35 meter, kan du gå mye nærmere land enn om du fisker med teine og må gå lenger ut til havs, og da er det jo teina som er redskapet. Man blir regulert på forskjellig vis i henhold til størrelse. Det er akkurat det samme her – store båter kan fortrenge små båter. For at vi skal sikre den minste sjarkflåten, og sikre kystbefolkningen i disse områdene, innfører vi et prinsipp om over og under 15 meter – men der man selvfølgelig kan gi dispensasjoner. Da kan f.eks. fjordfiskenemnda diskutere fleksibilitet her og komme fram til gode lokale løsninger. Det er tanken med dette – fortrinn for kystbefolkningen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingalill Olsen (A) [11:50:40]: Endelig skal Kystfiskeutvalgets innstilling behandles i Stortinget. Det har vært en lang vei dit fra Kystfiskeutvalget for Finnmark ble oppnevnt i juni 2006. Utvalget var bredt sammensatt, og de gjennomførte møter med alle berørte kommuner i Finnmark, dvs. i 17 av 19 kommuner. En slik involvering var imponerende, men også nødvendig. Resultatet som ble lagt fram, var også enstemmig i Kystfiskeutvalget.

Den framlagte proposisjonen følger også hovedforslagene til Kystfiskeutvalget – unntatt på et par prinsipielt viktige områder. Jeg skal kommentere to av dem. For det første: Utvalget mente at det eksisterer en rett til fiske for befolkningen i Finnmark basert på folkeretten. Det andre er at utvalget foreslo en lokal forvaltning av fiskeressursene. På disse to områdene har ikke departementet fulgt opp Kystfiskeutvalgets forslag.

Jeg representerer Finnmark og Arbeiderpartiet her på Stortinget, og vi ønsker å få lovfestet en rett til fiske basert på folkeretten. Men når departementet legger opp til å lovfeste retten til fiske til alle som bor i Finnmark, Nord-Troms og de andre berørte sjøsamiske områdene, og som eier et merkeregistrert fartøy under 11 meter og er registrert i fiskermanntallet, er min vurdering at dette langt på vei imøtekommer kravet.

Finnmark fylkesting ønsker ikke en lokal forvaltning av fiskebestandene og fiskeressursene, og mitt syn er at det er riktig. Fisk er en nasjonal ressurs og må forvaltes nasjonalt, ikke fordi ingen andre kan gjøre det, men vandrende bestander må ses i et helhetlig og nasjonalt perspektiv, og uttak gjennom kvotefastsettelser må baseres på hva bestanden tåler, og det verken kan eller bør fragmenteres i lokal forvaltning. Torskebestanden i Barentshavet er nå i så god forfatning at det er det beste beviset på at Norge fører en forsvarlig fiskeripolitikk, med et uttak som bestanden tåler. Det kan i tillegg oppnevnes en fjordfiskenemnd som kan spille inn synspunkt på forvaltningen, basert på nærhet, erfaring og lokal kunnskap. Det at fjordene forbeholdes kun den minste flåte, kan begrense et godt seifiske på tradisjonelle felt. Her må man bruke fornuft, slik at ikke enkelte får redusert sine inntekter i noe som er ment å styrke finnmarksfiskerne. Vi har mange seifiskere i Finnmark, og disse må hensyntas. Jeg registrerer at det er mulighet for dispensasjon i begrensninger av fjordene. Jeg er overbevist om at dette blir en god ordning, som kommer til å tjene fiskerne og befolkningen i Finnmark.

Helga Pedersen (A) [11:53:56]: Dette er en veldig viktig dag for den sjøsamiske befolkningen og for alle de andre som bor i disse områdene, uavhengig av hvilken etnisitet man har. I mange år var det fiskerne nettopp i disse områdene som var taperne da kvoter skulle fordeles og reguleringer skulle bestemmes. I dag har heldigvis utviklingen snudd i mange av de sjøsamiske bygdene, med god tilgang på fisk og god tilgang på ungdom som ønsker å bli fiskere. Med de vedtakene Stortinget skal gjøre i dag, ligger forholdene veldig godt til rette for optimisme og ny giv i de sjøsamiske områdene. For det første anerkjenner Stortinget i dag betydningen av fiske som grunnlag for den samiske kulturen, gjennom at man lovfester retten til fiske for alle som bor i de sjøsamiske områdene, og ved at hensynet til samisk kultur vektlegges i lovverket. For det andre styrker vi det demokratiske elementet i fiskeriforvaltningen gjennom den nye fjordfiskenemnda. Dessuten slutter flertallet seg også til de grepene som fiskerne vil merke best i hverdagen, nemlig den egne kvoten til den minste og mest sårbare gruppen, og at fartøy over 15 meter som hovedregel ikke skal slippe inn i fjordene. Med det innfris et flere tiår gammelt krav fra disse gruppene.

Det er fortsatt diskusjoner om rettighetsspørsmålene. Det er veldig delte meninger. Nettopp derfor er det klokt at Finnmarkskommisjonen nå får et utvidet mandat der den kan utrede også rettighetskrav som kommer fra enkeltgrupper eller personer med krav om fiskeplasser, som man har en parallell til også på land gjennom Finnmarkskommisjonen – som Høyre jo i sin tid var for. Jeg må si jeg er veldig overrasket over at man går imot at folk skal få utrede sine rettskrav også til sjøs, og i stedet henviser dem til domstoler, med de kostnader det har i form av advokatsalær, og selvfølgelig uten den folkelige, demokratiske forankringen som Finnmarkskommisjonen har når de skal behandle den type ting. Men her synes Høyres og høyresidens filosofi å være at det å få prøvd sin rett skal forbeholdes de som har penger, og ikke den lille mann eller kvinne langs kysten i nord.

De siste årene har det vært bred politisk enighet i samepolitikken, med unntak av Fremskrittspartiet, og det har vært veldig bra. Jeg legger merke til at Høyre nå hopper av den brede, tverrpolitiske enigheten og klistrer seg mye tettere inntil Fremskrittspartiet. Det er ikke slik – som saksordføreren sier – at man går imot enkelte elementer i regjeringens forslag, man går imot alt av substans.

Kåre Simensen (A) [11:57:12]: Høyres og Fremskrittspartiets argumentasjon om å forankre beslutningsevnen hos den det gjelder mest, blir bare ord, det har debatten i salen i dag vist – for når muligheten kommer til å omsette ord til handling, er det plutselig ikke mulighet eller vilje til stede. Hvorfor er det viktig å ha lokal forankring i slike saker som vi behandler i dag? Vi har eksempler nok på hvordan storkapitalen og deres hånd om fiskeriressursene gjør livet vanskelig for ansatte i fiskeriindustrien og deres familier. Røkke og trålerkonsesjonene er et godt eller et dårlig eksempel – alt ettersom hvilke ord man vil bruke – på hvordan det kan gå når storkapitalen får for stor makt over forvaltning og bosetting. Det er nettopp det siste som er en utfordring i denne saken.

Vi vet at folketallet i Kyst-Finnmark i løpet av de siste 30 årene har gått ned med nesten 50 pst. i enkelte samfunn. Det er ingen tvil om at dette henger nøye sammen med utviklingen i fiskeriene. For å bøte på den utviklingen som vi ser, er dagens vedtak et lite, men viktig steg i riktig retning, ved at vi får lovfestet retten til å fiske for alle som bor i Finnmark. Denne saken handler om å ville og tørre å ta politiske beslutninger som utfordrer dagens ressursregime på enkelte områder.

Representanten Harald Nesvik karakteriserer forslaget om en tilleggskvote for torsk i åpen gruppe på 3 000 tonn som en rar ting. Det er ingen rar ting – det handler om hverdagen for tusener av mennesker, slik at de kan skape en tryggere og bedre hverdag og tilværelse for de mange kystsamfunn som de representerer. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet og Høyre ikke vil være med på dette. I motsetning til regjeringen vil de fortsatt bare prate – men vi gjør ord til handling. Det handler om politikk og om politiske valg, og i dette tilfellet viktige distriktspolitiske tiltak for Finnmarks befolkning. For befolkningen i Finnmark handler det om deres hverdag, for Fremskrittspartiet handler det om en rar ting.

Dette er en god dag for hele befolkningen i Finnmark.

Frank Bakke-Jensen (H) [12:00:01]: Jeg må få lov til å kommentere noe av det som har vært sagt her.

Det å overføre denne typen avgjørelser til Finnmarkskommisjonen og så hevde at det er et verktøy for den lille mann, er å trekke det lenger enn man egentlig bør gjøre. Realiteten er jo i dag at Finnmarkskommisjonen er overbelastet med arbeid. De har årtier med jobb foran seg for å utrede rettigheter til areal i Finnmark. Debatten går varm der oppe om hva slags prinsipper som skal ligge til grunn for dette.

Grunnen til at Høyre mener at slike spørsmål skal rettes til det ordinære rettsvesenet, er at hvis det er noen som mener at de har krav på slike rettigheter i dag, skal man få prøvd saken sin i dag. Derfor bør saken gå i det ordinære rettssystemet. I motsetning til arealutnyttelse i Finnmark, i ett spesielt fylke, er dette snakk om rettigheter til nasjonale ressurser. Derfor skal det gå i det ordinære rettssystemet, etter Høyres mening. Å prøve å skape et bilde av at vi ikke vil slippe fram den lille mann, er med respekt å melde feil. Jeg vil faktisk heller hevde at å legge disse spørsmålene over til Finnmarkskommisjonen – med det arbeidsfeltet de har i dag, så mye jobb de har, og med alle de tusen spørsmålene som stilles omkring det arbeidet – vil være å lokke den lille mann inn i et mørkt kott og ikke gi ham muligheten til å komme ut igjen.

Så til representanten Ingalill Olsen. Jeg er helt enig, det er faktisk slik at mye fiske foregår med båter på over 15 meter, og disse kan nå få problemer i og med at vi ikke vet hva slags forvaltningsregime vi skal ha for disse fiskeriene. Men man kan gjøre unntak. Det kan opprettes en nemnd, og man kan gjøre unntak. Dette er med respekt å melde ikke måten man driver næringspolitikk på. Det må være mulig å skape større forutsigbarhet for fiskerne. Fiskeriene skal inngå i en moderne næring som skal se framover og skape verdier. Da er ikke disse regimene det man legger til grunn.

Avslutningsvis til representanten Helga Pedersen, som mener at Høyre sier nei til alt som har substans. Det Høyre sier, er at urfolksdefinisjonen i folkeretten skal gjelde i dette lovverket. Hvis folkeretten for representanten Pedersen er uten substans, er det antakelig Arbeiderpartiets problem, ikke Høyres.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:02:56]: Dette er i ferd med å bli en underlig debatt. Jeg vil bare prøve å svare på et par spørsmål – særlig til representanten Simensen. Først angående dette med en «rar ting». Det er konstruksjonen i det som ligger i denne loven, jeg snakket om i mitt innlegg – ikke 3 000 tonn til åpen gruppe. At uavklarte spørsmål skal forelegges Finnmarkskommisjonen for avklaring, kan ta mange år. Hvis man tror at man jobber sent i rettsvesenet, kan man jo prøve å få saken inn for Finnmarkskommisjonen, så skal man få se hvor lang tid det tar.

Representanten Simensen var også inne på lokaldemokratiet og å få flyttet beslutninger dit. Hvis representanten Simensen faktisk hadde ment det, hvorfor gjelder det da bare i et gitt antall kommuner og i visse deler av landet? Hvis representanten Simensen mente det, hvorfor står da ikke resten av landet oppført her? Det er jo forskjellen vi diskuterer. Det er det at man lager en konstruksjon for Finnmark, Troms og deler av Nordland, som er problemet her. Resten av landet blir jo utelatt. Mener man at det skal være en annen form for lokaldemokrati i nord enn det man skal ha andre steder i landet? Eller mener man at en borger i Norge er en borger i Norge og skal ha samme muligheter?

Når det gjelder den saken vi behandler, har vi fått en del svar. Statsråden var selv inne på forfordeling knyttet til åpen gruppe. Man henviser nettopp til disse kommunene. Det blir problematisk for dem som bor i nabokommunen, hvis kvotene ikke skal oppfylles.

I tillegg er det en rekke andre problemstillinger som kommer som følge av denne loven, og fakta er at man tildeler gitte rettigheter ut fra etnisitet. Det er det man gjør. For man sier jo at der den sjøsamiske befolkningen bor eller har bodd over tid, er det spesielle utfordringer. Jeg vet om mange steder i landet i fiskerinæringen som har spesielle utfordringer! Men når det gjelder å få prøvd saken sin, som representanten Helga Pedersen var inne på – at Fremskrittspartiet og Høyre mener at det bare er dem som har tjukke lommebøker, som kan få prøvd saken sin – hva med de andre stedene i landet, da? Det Fremskrittspartiet og Høyre står for, er nettopp likebehandling. Men det representanten Helga Pedersen tar til orde for, er at man skal ha ett system i Finnmark, Troms og deler av Nordland og et annet system i resten av landet. Slik bør ikke parlamentet drive politikk.

Helga Pedersen (A) [12:06:02]: Fremskrittspartiets synspunkter i disse spørsmålene er velkjente, og jeg bruker ikke tid på dem. Det som er nytt, er Høyres standpunkter i disse spørsmålene. Det fortjener en kommentar.

Høyre stemmer imot alle de virkemidlene som har substans, i det som behandles i Stortinget i dag. De går imot en lovfestet rett for befolkningen i disse områdene til å fiske. De går imot 15 meters grense i fjordene. De går imot en egen tilleggskvote for åpen gruppe. De går imot fjordfiskenemnda. Og de går imot at folk skal få prøvd sin rett i Finnmarkskommisjonen.

Jeg synes ikke representanten Bakke-Jensen svarte godt på utfordringen med hensyn til kommisjonen. Han kom med praktiske betraktninger. Ja, praktiske utfordringer kan alltid løses. Men på det prinsipielle spørsmålet hørte jeg ikke at representanten Bakke-Jensen hadde et godt svar. Jeg mistenker ham for ikke å være enig i det som partiet Høyre fronter i denne saken – egentlig, innerst inne.

Så blir det sagt av Høyre at fjordfiskenemnda vil bli så byråkratisk og dyr. Vel, vi valgte ikke demokratiet i Norge fordi det var så veldig billig eller så veldig effektivt. Men vi har valgt det fordi det er riktig. Her gir vi altså befolkningen i de berørte områdene et nytt verktøy for at de kan være med og påvirke sin hverdag. Det mener jeg faktisk er veldig bra.

Så til spørsmålet om 15-metersgrensen når det gjelder fjordene. Det er klart at man har begrensede ressurser i en fjord. Man har småbåter med få muligheter til å gå til neste fjord eller ut på havet, og så har man store båter som har mye større muligheter til å flytte seg til et annet sted hvis været er dårlig. Da mener jeg faktisk det er riktig å sikre de minste båtenes fiskemuligheter først.

Høyre har her sagt veldig lite om alternative forslag. Er man imot at man skal ha en lengdebegrensning i fjordene, eller skal det være fritt fram for alle? Skal trålerne komme inn og fiske helt innerst i fjordene? Det skulle jeg gjerne fått et godt svar på – det har jeg ikke fått her.

Representanten Bakke-Jensen uttrykte også at dette ville forsterke urettferdigheten. Nei, det er tvert imot – nå løfter vi grupper som historisk sett har kommet dårlig ut når ressursene skulle fordeles. Hvis vi skal gi alle like muligheter i dette landet, kan vi ikke behandle alle likt. Her setter vi i gang med noen verktøy for å løfte dem som har minst.

At Høyre er imot distriktspolitiske virkemidler, er ikke noe nytt, men det nye er altså at man ikke lenger tar ansvar for samepolitikken, og det er trist.

Lillian Hansen (A) [12:09:29]: I denne saken framstiller opposisjonen det som om disse tiltakene som er foreslått, har enorme konsekvenser. Da skal jeg ta noen eksempler.

For 2011 og 2012 er det satt av 3 000 tonn til åpen gruppe i virkeområdene – for de foreslåtte tiltakene i oppfølgingen av Kystfiskeutvalget. Det ble organisert gjennom en tilleggskvote på 6 tonn til disse fartøyene som fisker i åpen gruppe. Hvis man legger til grunn minsteprisen, i størrelsesorden 10 kr til ca. 12 kr i rundvekt, kan det forventes opp mot 72 000 kr mer i inntekt per båt for dem som tar del i denne kvoten. Dersom man får pris over minstepris, vil inntektene selvfølgelig bli større. Konsekvensene for de enkelte aktørene som ikke får ta del i tilleggskvotene, vil være relativt små, men vil avhenge av kvotene de enkelte år. Ut fra 2012-reguleringen vil et fartøy med hjemmelslengde på f.eks. 11 meter få om lag 550 kilo mindre i kvote, med en tilleggskvote på 3 000 tonn. Ut fra en snittpris på torsk – i perioden 2000–2011 – tilsvarer dette altså 7 205 kr.

Jeg tror at Høyre og Fremskrittspartiet bevisst overdriver konsekvensene av disse tiltakene. Det er nok sånn at det er prinsipielle grunner til at det argumenteres mot deler av disse tiltakene. Det er greit. Det er også greit å få avklart at Høyre legger seg på argumentene til Fremskrittspartiet.

Frank Bakke-Jensen (H) [12:11:41]: For oss som var til stede i 2008 da Smith-utvalget overleverte rapporten til daværende statsråd Helga Pedersen, var det ikke til å unngå å legge merke til at det ble skapt store forventninger blant kystbefolkningen i Finnmark. Man la til rette for og garanterte – nesten – en del ting: regional fiskeriforvaltning, egne kvoter, et helt eget regime.

Finnmark fylkesting sa nei til regional fiskeriforvaltning. Man ser på dette som en nasjonal ressurs, og man vet at viktig fiske foregår langs hele kysten. En stor del av flåten beveger seg langs hele kysten. Hvis vi skal ha en fiskerinæring som skal skape verdier hele året, er vi avhengig av å se på dette som en nasjonal ressurs og bruke hele fiskeflåten for å få opp disse ressursene.

Så ramser Pedersen opp alt det Høyre sier nei til. Vi sier ja til at folkeretten skal gjelde også i denne lovgivningen. Det er et viktig prinsipp. Og urfolkdefinisjonen skal gjelde – det er et viktig prinsipp.

Så sier vi nei til en del av de andre tingene. Noen av tingene mener vi ikke vil virke etter hensikten, og andre ting mener vi vil være rett. Det er en del prinsipielle ting i ressurs- og fiskeriforvaltningen vår som vi bryter med nå, og de tingene har vi sagt at vi sier nei til.

Å hevde med patos at det å opprette en fjordfiskenemnd er å styrke lokaldemokratiet, er jeg grunnleggende uenig i. En sånn fjordfiskenemnd vil ikke styrke lokaldemokratiet. Den vil ikke styrke lokaldemokratiet i det hele tatt.

Fjordgrensen, slik som den skal brukes nå, vil mest sannsynlig skape store problemer for den delen av industrien som er avhengig av å få råstoff hele året. Vi vet at de klimatiske forholdene langs norskekysten – og særlig langs kysten av Nord-Norge – er sånn at små båter ikke kan ro hele året. Små båter kan ikke levere råstoff hele året. Da er det veldig greit å ha litt større fartøy både av hensyn til å få råstoffet på land og av hensyn til sikkerheten til fiskerne som skal ha sin arbeidsdag der. Da er det ikke sånn at det bare er små, lune fjorder vi har sagt nei til når det gjelder fjordgrensen. Det er ganske store havområder innenfor øyene der det har vært fisket med bruk av litt større båter i årevis. Det er ikke en bagatell vi legger inn her. Dette kan vise seg å være ganske så alvorlig.

Så til representanten Lillian Hansen, som på glitrende vis prøvde å forklare for oss hvor lite betydningsfulle disse tiltakene er. Hvis det er sånn at disse tiltakene ikke betyr noe, synes jeg heller ikke at vi skal lefle med å innføre dem. Vi bør ta dette så alvorlig at det vi innfører, det mener vi. Skal vi gjøre noe, må det virkelig bety noe – ikke et lite regnestykke der vi omtrent ikke står igjen med noe.

Kåre Simensen (A) [12:14:40]: Representanten Harald T. Nesvik lurte fra talerstolen på hvorfor vi behandler en sak som bare har fokus på Finnmark. Men det er jo nettopp det saken angår! Dette er jo et svar på et spørsmål som Stortinget har bedt oss om å utrede, om samers og andres rett til å fiske utenfor Finnmark. Dermed vil dette selvfølgelig få et lokalt geografisk tilsnitt.

Men det handler også om distriktspolitikk. Jeg vet at begge disse to temaene – minoriteter og distriktspolitikk – er vanskelige temaer for Fremskrittspartiet, men for oss er de særdeles viktige. Derfor er de tiltakene som vi foreslår her, viktige, også at man fra denne talerstolen kan argumentere for å ta lokaldemokratiske valg, som i dette tilfellet. Det synes jeg regjeringen med æren i behold gjør i denne saken.

Ingalill Olsen (A) [12:15:52]: Denne saken handler ikke bare om regulering av fiskerier. Denne saken har utgangspunkt i samepolitikk, og det er grunnen til at vi diskuterer den. Den handler om forpliktelser som den norske stat har overfor sin urbefolkning, og ja – det vil føre til forskjeller mellom enkelte i sør og nord, men vi innfører forskjeller for å rette opp i urettferdigheter.

Jeg synes at Høyre har hatt et veldig stødig forhold til samepolitikken, og jeg tror faktisk at det er endringer i det nå. Det registrerer vi med uro – ikke fordi vi ikke kan være uenige om ting, for det bare beriker debatten, men hvis Høyre legger seg på den linjen som Fremskrittspartiet har, bidrar ikke det til å utvikle en god politikk for den samiske befolkningen.

Vi som er finnmarkinger, vet at samepolitikk vekker følelser. Jeg tenker at vi som er Finnmarks representanter, må bidra til at vi oppfyller våre nasjonale forpliktelser – det er viktig. Det er viktig at vi får til et system som gjør at kyst- og fjordbefolkningen i Finnmark får et bedre materielt grunnlag. De 3 000 tonnene er et godt eksempel. Representanten Lillian Hansen viste til at dette kan gi økt lønnsomhet. Jeg skulle likt å være på årsmøtet i Fiskarlaget Nord når representanten Frank Bakke-Jensen skal forklare hvorfor han har gått imot at fiskerne i dette området skal tjene bedre.

Trond Helleland (H) [12:18:05]: Jeg hadde gleden av å være saksordfører for finnmarksloven. Det var et langt lerret å bleke – vi holdt på her i huset i over to år. Vi hadde konsultasjoner både med fylkestinget i Finnmark og med Sametinget. Det endte opp med bred politisk enighet. Da er det viktig å ta utgangspunkt i hva vi ble enige om den gangen. Det vi var enige om, var lovens virkeområde, § 2:

«Loven gjelder for fast eiendom og vassdrag med naturressurser i Finnmark fylke. I strandlinjen gjelder loven så langt ut i sjøen som den private eiendomsretten strekker seg.»

Så var det en lang debatt, og det var et press, særlig fra Arbeiderpartiet, om å inkludere kystfisket. Det ble flertallet enige om at skulle utredes. Den utredningen har nå kommet på bordet, og Høyre har da valgt å tolke dette på den måten som jeg ser av innstillingen at Fiskeri- og kystdepartementet også tolker det, nemlig at fisken er en nasjonal ressurs.

Vi vil naturligvis forholde oss til de folkerettslige forpliktelsene, men akkurat på dette området er det faktisk ganske stor uenighet om hvordan dette skal tolkes. Det er derfor det har vært nedsatt et utvalg, og det er derfor regjeringen, med tidligere fiskeriminister Helga Pedersen som første initiativtaker, har dratt i gang dette for å finne ut om hvor vi skal lande. Nå står vi altså i den situasjonen at Høyre står på det standpunktet som vi sto på da finnmarksloven ble utredet og forhandlet. Vi gikk med på en utredning, men utredningen har ikke gjort at vi ønsker å endre standpunkt.

Jeg mener at Høyre står fast på finnmarksloven, og at vi står fast på det vi ble enige om den gangen. Det vi ikke er med på, er det utredningsvedtaket som nå er presentert i Stortinget som en konklusjon, der jeg registrerer at Fiskeridepartementet har en helt annen oppfatning enn det Arbeiderpartiet forfekter i denne salen.

Frank Bakke-Jensen (H) [12:20:25]: Bare kort til kommentarene fra representanten Pedersen om at Høyre har endret standpunkt i samepolitikken. Det er feil. Det er en påstand som ikke står til troende.

Det er sånn at vi har sagt at folkeretten – urfolksdefinisjonen – skal inn i dette lovverket. Det er vi enige om. Så er vi enige med Fiskeri- og kystdepartementet og Pedersens egen regjering om at dette dekkes av det lovverket som vi har i dag – det står i proposisjonen, og det dekkes av gjeldende lovverk – og så er man kommet med noen små endringer, som ikke har noen veldig stor substans, men som vi prinsipielt mener er uheldig, og dem har vi da sagt nei til.

For det første er det sånn at Høyre står for å styrke lovverket. For det andre er vi enige med Pedersens egen regjering i at dette dekkes av det gjeldende lovverk, og da synes vi faktisk at saken er godt behandlet.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:21:39]: Det er interessant å høre på denne ordvekslingen som her foregår. Det som fikk meg til å ta ordet, var representanten Helleland, som viser til at Høyre er enig i departementets tolkning av folkeretten. Det er de rød-grønne partiene også enige i, men likevel er det jo lov til å drive politikk, og det er jo det vi gjør.

Vi legger altså til rette for verdiskaping, vi legger til rette for aktivitet i områder som beviselig kan ha sakket akterut, og sakket mye mer akterut enn mange andre områder langs kysten. Det vi gjør her, er å prioritere kystbefolkningen, og så prioriterer vi de minste båtene. Vi prioriterer folk som bor langs fjordene. Det vet vi gir en overslagseffekt med hensyn til aktivitet på land. Den fisken som blir fisket av disse fiskerne, blir ikke frosset og fraktet til verken Møre eller Kina – nei, den blir fraktet i land i disse områdene og gir aktivitet.

Det er bakgrunnen for at vi legger til rette for dette. Vi prioriterer både fisk – fisk lever fiskere og befolkningen for øvrig av – og, som sagt, de minste fartøyene. Det er jeg veldig glad for at vi har blitt enige med Sametinget om. Vi er uenige om noen prinsipper, men vi har begynt å diskutere realiteter, innhold. Det er vi enige med Sametinget om, og det er jeg veldig glad for.

Terje Aasland (A) [12:23:30]: (komiteens leder): Jeg tok ordet bare for å slå fast at det ikke er noen tvil om at de rød-grønne partiene mener at denne saken er i henhold til folkeretten, at det er den som er grunnlaget. Vi har ikke ment noe annet.

Det som er skilnaden her, og som kommer fram også når det gjelder å ivareta samiske interesser i disse områdene, er at en gjennom utredningen og gjennom departementets vurderinger har kommet fram til at det er ønskelig med en lovfesting av disse rettighetene, basert på at det er stor usikkerhet knyttet til det kystnære fisket i disse områdene. Derfor har vi funnet ut at det er fornuftig å ivareta dette gjennom en egen lovgivning, slik det framkommer av saken. Det igjen inkluderer at en ivaretar samiske interesser på en god måte.

Slik sett er dette en god oppfølging av den politikken vi alltid har stått for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.