Anders B. Werp (H) [22:05:04]: (ordfører for sakene): Justiskomiteen har i denne perioden hatt veldig mange saker knyttet til at vi gang på gang får påvist at kriminaliteten blir mer og mer grenseoverskridende. I en stor og viktig stortingsmelding som Stortinget behandlet for litt over ett år siden, Meld. St. nr. 7, Kampen mot organisert kriminalitet, var et av de viktigste virkemidlene Stortinget ga sin brede og enstemmige tilslutning til, at Norge måtte delta aktivt og bredt i et internasjonalt justissamarbeid for å bekjempe både organisert kriminalitet generelt og grenseoverskridende kriminalitet spesielt.

Denne saken som vi skal behandle nå, føyer seg altså inn i nettopp det bildet hvor Stortinget har lagt et godt grunnlag, etter Høyres mening, for et internasjonalt justissamarbeid, som skal være både effektivt og målrettet. Det er etablert gode og velfungerende europeiske justissamarbeid. Veldig mye av dette kan dateres helt tilbake til Den europeiske konvensjonen fra 1959, om gjensidig hjelp i straffesaker. Det var starten på et langt arbeid som resulterte i fire andre viktige avtaler og dokumenter. Jeg nevner i kronologisk rekkefølge: Konvensjonen av år 2000, så kom den såkalte 2001-protokollen med Annen tilleggsprotokoll samme år, og til slutt tilknytningsavtalen av 2003 mellom EU på den ene siden og Norge og Island på den andre siden.

Saken i dag dreier seg om de to sistnevnte konvensjonene og nødvendige lovendringer for at Norge skal kunne ratifisere disse.

En enstemmig justiskomité har sluttet seg til de nevnte og herværende forslag. Slik sett burde denne saken vært ganske enkel både å debattere og å behandle.

Men etter at justiskomiteen har avgitt sin innstilling i den saken som representantene har på sine plasser i dag, blir jeg, i egenskap av at jeg er sakens ordfører, kontaktet av Justisdepartementet og gjort oppmerksom på at departementet har et veldig sterkt ønske om at vi stemmer imot et av de forslagene som foreligger i saken. Det forslaget som regjeringen ønsker at vi skal stemme imot, altså ikke vedta her i kveld, står på innstillingens side 5 – jeg gjør dette for å være så presis jeg kan, president – under III, første kolonne, litt under midten:

«§ 216 b annet ledd bokstav d oppheves.»

Dette er med henvisning til straffeprosessloven. Jeg gjentar det som står i innstillingen:

«§ 216 b annet ledd bokstav d oppheves.»

Dette punktet ønsker regjeringen, eller departementet, at vi ikke – og jeg gjentar også det en gang – ikke skal oppheve. Det er den henstillingen vi fikk fra departementet etter at innstillingen var avgitt.

Begrunnelsen fra departementet for at vi ikke skal oppheve den nevnte lovparagraf, er at hvis vi opphever den, ville det – sett i sammenheng med alle de andre lovendringene i saken – kunne skape tvil om politiets hjemmelsgrunnlag. Jeg leser ordrett hva som står i den mailen som også er formidlet til komiteens medlemmer. Der står det at dette er knyttet til «hjemmelen til å innhente opplysninger om hvilke kommunikasjonsanlegg som er i kontakt med hverandre, når de har en pågående kommunikasjonskontroll». Det er begrunnelsen. Det vil altså skape usikkerhet om politiets hjemmelsgrunnlag i en pågående – ordet «pågående» er understreket – kommunikasjonskontroll.

Jeg går rett på konklusjonen før jeg avslutter, og sier at vi fra Høyres side kommer til å støtte det siste forslaget fra regjeringen, altså henstillingen om å stemme imot regjeringens forslag på det nevnte punkt. Jeg ber om at voteringen blir lagt opp slik at Stortinget gis anledning til å stemme imot den nevnte paragrafendring. Høyre kommer i hvert fall til å stemme imot å oppheve den nevnte paragrafen. Jeg vil oppfordre de øvrige partiene her i salen til å klargjøre sin stillingtagen til dette spørsmålet. For møteledelsens del – antar jeg – vil det være til en viss hjelp, i og med at det har vært en lang dag og vi har mange saker å votere over. Jeg har fått signaler som tyder på at det er en bred tilslutning til dette. Likevel ber jeg om at også de herværende partiene klargjør fra talerstolen om de støtter saksordførerens opplegg eller ikke.

Til slutt har jeg lyst til bare å si at denne form for saksbehandling er – jeg vil bruke ordet – kritikkverdig. Det er av stor betydning at Stortinget, i egenskap av å være lovgivende forsamling, får et godt beslutningsgrunnlag, spesielt i denne type saker, som også dreier seg om internasjonalt samarbeid. Dette er sammensatte regelverk, det er mange lover som griper inn i hverandre. For at vi som beslutningsorgan skal kunne få oversikt, er vi helt avhengig av at vårt beslutningsgrunnlag gjør oss i stand til å få det overblikk som er nødvendig, uten å måtte grave oss langt ned i detaljene. Vi må ha gjensidig tillit til at vi får en sak på vårt bord som er godt opplyst, når vi skal behandle den i nasjonalforsamlingen. Jeg vil si at dette ikke har skjedd i denne saken. Det har ikke på noen måte vært med vond vilje fra regjeringens eller fra departementets side, det er jeg helt sikker på. Jeg har registrert at man beklager, i hvert fall unnskylder seg veldig sterkt – i hvert fall de som har vært i kontakt med meg. Så dette skal ikke gjenta seg. Jeg vil som saksordfører og på vegne av komiteen likevel si at det ikke var ønskelig å få denne type saksbehandling i denne store og viktige saken.

Presidenten: Presidenten vil alt nå varsle at det vil bli lagt til rette for at det stemmes separat over § 216 b annet ledd bokstav d.

Saksordførerens anbefaling er altså ikke å støtte den enstemmige innstillingen. Voteringen vil bli lagt opp slik at det skal være mulig å få synliggjort de faktiske holdningene til saken i salen.

Per Sandberg (FrP) [22:14:13]: (komiteens leder): Saksordføreren har orientert særdeles grundig.

Det foreligger i utgangspunktet en enstemmig innstilling fra komiteen. Jeg vil bare kort kommentere saken og kanskje også oppklare litt, særlig når det gjelder den endringen som regjeringen kom med i siste liten – får en vel si – og som gjelder § 216 i straffeprosessloven.

Saksordføreren fremmet kritikken på velegnet måte. Det at regjeringen kommer med en endring av en proposisjon etter at stortingskomiteen har avgitt innstilling, er selvfølgelig – det er vi alle enige om – uheldig, for å si det forsiktig. Jeg slutter meg her helt og fullt til saksordføreren.

Likevel er endringen som regjeringen har gjort komiteen oppmerksom på, nødvendig, og det er nødvendig å beholde denne bestemmelsen i straffeprosessloven av hensyn til politiets etterforskning i framtiden. Skal politiet få tilgang til hva slags kommunikasjonsanlegg som er i kontakt med hverandre, sier det seg selv at man har etablert en kontroll med det også, og slik må denne bestemmelsen fortsatt virke.

Dette er viktig for meg, for alle vet at Fremskrittspartiet var særlig negativ til innføring av datalagringsdirektivet, og det er vi fortsatt. Vi har også fremmet forslag i Stortinget om å reversere datalagringsdirektivet. Vi mener rett og slett at dette er systematisk overvåking av hele befolkningen, uten begrunnet mistanke om at noe ulovlig har skjedd eller vil skje. Men samtidig er det altså viktig å framheve at Fremskrittspartiet anerkjenner at politiet har behov for en utvidet verktøykasse for å håndtere de moderne kriminelle, og da fortrinnsvis de organiserte kriminelle. Derfor har vi fremmet en rekke forslag tidligere, bl.a. i forbindelse med meldingen om organisert kriminalitet og under behandlingen av DLD her på Stortinget. § 216 i straffeprosessloven er sentral, også dersom man er motstander av DLD.

Et av de tiltakene Fremskrittspartiet foreslo tidligere, vurderte vi å fremme i dag også, men i og med at jeg får redegjøre på en grundig måte her, ser vi det ikke som nødvendig. Vi har også fremmet et forslag om å reversere datalagringsdirektivet, så vi kan ta det på det tidspunktet. Men vi fremmet et alternativ til DLD, nettopp for å senke terskelen for overvåking ved begrunnet mistanke, og således en endring av § 216 i straffeprosessloven. Vi ønsker også mer ressurser til politiet knyttet til å gjennomføre kommunikasjonskontroll, da dette er kostbare greier. I tillegg ønsker vi mer ressurser til infiltrering, spaning, osv. Selv om det ble litt rot i denne proposisjonen, er vi nå glad for at feilen er blitt rettet opp, og at politiet får beholde det viktige verktøyet sitt i framtiden.

Jeg vil gjerne også bare kort få lov til å sitere fra innstillingen om DLD, for å være helt sikker på at jeg får det med meg i denne saken, i og med at vi ikke fremmer noen forslag. Det er sitat fra Fremskrittspartiets merknader:

«Mer konkret vil disse medlemmer endre straffeprosessloven § 216 a, § 216 d og § 216 m som gir adgang til å overvåke mistenkte kriminelle. I tillegg vil disse medlemmer endre politiloven § 17 d og e som hjemler PSTs adgang til forebyggende overvåkning i tilfeller der man mistenker planlegging av alvorlig kriminalitet.»

Disse forslagene kunne vi ha fremmet igjen for å styrke § 216, men vi er tilfreds med at det har blitt slik som det har blitt, og derfor avslutter jeg bare med å være like klar og tydelig som saksordføreren: Fremskrittspartiet vil stemme mot § 216 b annet ledd bokstav d.

Presidenten: Da har vi registrert Fremskrittspartiet stemmeforklaring, som en støtte til saksordførerens anbefaling.

Jan Bøhler (A) [22:18:58]: Jeg er enig med saksordføreren i at det er meget uheldig at det er begått en slik feil i det forslaget vi har fått til Stortinget. Jeg er også enig med saksordføreren i at hensikten her ikke er å endre reglene for pågående kommunikasjonskontroll som drives på grunnlag av dagens lover og regler, altså på en lovlig måte. Vi takker saksordføreren for å ha vist forståelse og evne til å håndtere dette godt, både under forberedelsene og her i salen.

Jeg vil bare si kort at Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil stemme i tråd med det saksordføreren anbefaler, altså stemme mot endringen på det ene punktet som gjelder § 216 b annet ledd bokstav d.

Akhtar Chaudhry (SV) [22:20:00]: Takk til saksordføreren for en grundig gjennomgang av saken og det tilfellet som nå diskuteres her.

Som kjent stemte SV mot innføring av datalagringsdirektivet i norsk lov. Det står fast. Jeg er enig med saksordføreren i at når man må gå så langt ned i detaljene, kan djevelen ligge der, og stortingsrepresentantene kan gjøre en feil ved at de ikke får tid nok og godt nok saksgrunnlag til å komme med anbefaling overfor sine grupper. Med den forståelsen at når regjeringen nå ber oss om å stemme slik de gjør, og det ikke kolliderer med SVs utgangspunkt, nemlig at vi stemte mot å gjøre datalagringsdirektivet til en del av norsk lov, vil SV støtte regjeringens anmodning.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [22:21:17]: Nå sitter dessverre ikke Kristelig Folkeparti i justiskomiteen, og slik sett har jeg ikke fått være med på behandlingen av forslaget. Derfor er jeg ekstra takknemlig for at saksordføreren har vært ryddig og gitt meg god beskjed om hva som skjer. Det er klart at en slik endring som skjer her, er det greit også for partiene som ikke sitter i komiteen, å få mer informasjon om, så jeg er takknemlig for det. Derfor kan jeg også meddele at Kristelig Folkeparti vil følge anbefalingen til saksordføreren, og jeg knytter meg for så vidt også til kommentarene fra representanten Chaudhry i hans innlegg i sted.

Statsråd Grete Faremo [22:22:10]: Stortinget behandler i dag to saker som har det til felles at de legger til rette for en mer effektiv straffeforfølging på tvers av landegrensene. For det første skal det behandles et lovforslag som legger til rette for at Norge inngår to folkerettslige avtaler om gjensidig hjelp i straffesaker, en med EU og en europarådsavtale. Dernest skal spørsmålet om inngåelse av disse avtalene behandles. Dessverre hadde det, slik saksordføreren har redegjort for, sneket seg inn en feil i lovforslaget, og jeg er takknemlig for at komiteen retter opp dette. Det er en arbeidsulykke av det slaget som ikke skal skje.

De nevnte instrumentene har allerede vært praktisert i EU og Europarådet i flere år og fungerer godt. Avtalene bygger videre på og supplerer konvensjoner og avtaler Norge allerede er tilsluttet, bl.a. Den europeiske konvensjonen om gjensidig hjelp i straffesaker og Schengenkonvensjonen.

Formålet med avtalene er å fremme et tettere internasjonalt samarbeid i kampen mot kriminalitet. Det rettslige samarbeidet gjøres enklere og mer fleksibelt, eksempelvis ved forenklede regler for framsendelse av rettsanmodninger. Avtalene regulerer videre enkelte former for rettslig samarbeid som ikke tidligere er konvensjonsregulert, som f.eks. avhør ved video- og telefonkonferanse og politisamarbeid i form av bl.a. felles etterforskningsteam og hemmelig etterforskning.

EU-konvensjonen har også regler om informasjon om elektronisk kommunikasjon og informasjon knyttet til banktransaksjoner. Avtalene reiser etter mitt skjønn ikke særskilte spørsmål, og har kun foranlediget én kommentar fra justiskomiteen. Jeg er naturligvis glad for at Stortinget gir sitt samtykke til ratifikasjon.

Det felles reisefrihetsområdet innenfor Schengen medfører at også kriminaliteten i stigende omfang er grenseoverskridende. Det er derfor et økende behov for å fjerne rettslige og faktiske hindringer for etterforskning og straffeforfølging på tvers av landegrensene. Internasjonalt rettslig samarbeid på det strafferettslige området er nødvendig, og det er viktig at flest mulig land deltar i et slikt samarbeid, slik at ingen stater får karakter av fristed for forbrytere. Jeg er opptatt av at også Norge må følge med på den utviklingen som skjer på området, særlig innenfor Europa, og bør slutte seg til nye internasjonale avtaler om strafferettslig samarbeid.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 18 og 19.