Morten Ørsal Johansen (FrP) [15:30:52]: (ordfører for saken): Justisdepartementet legger i Prop. 95 L for 2011–2012 fram forslag til endringer i utlendingsloven. Departementet foreslår å endre utlendingsloven § 84 slik at utlendingsmyndighetene gis adgang til å innhente opplysninger om søkere eller andre som omfattes av loven, direkte fra offentlige organer.

Departementet forslår videre å fastsette i en ny § 84 A at utlendingsmyndighetene kan behandle og gjenbruke personopplysninger, herunder sensitive personopplysninger.

Når et offentlig forvaltningsorgan har opplysninger om noens personlige forhold, er utgangspunktet at disse opplysningene er taushetsbelagte, med mindre noe annet er fastsatt eller klart forutsatt i lov. Det vises i proposisjonen til at utveksling av slik informasjon mellom offentlige organer imidlertid kan bidra til mer rasjonell saksbehandling og dermed kortere saksbehandlingstid. Kortere saksbehandlingstid er en gevinst, både for samfunnet generelt og for den enkelte bruker spesielt. Det vises i saken til at forslaget samtidig innebærer bedre service for brukeren som slipper å levere inn de samme opplysningene flere ganger, eller selv må innhente informasjon fra ett offentlig organ, for så å videreformidle denne informasjonen til et annet. Forslaget vil også gi bedre sikkerhet for at forvaltningen legger korrekte opplysninger til grunn.

Departementet bemerker at det i noen situasjoner kan være i brukerens interesse å holde opplysninger tilbake eller gi uriktige opplysninger til utlendingsforvaltningen for å oppnå goder eller for å unngå sanksjoner. Det pekes også på at kontrollhensyn taler for at utlendingsforvaltningen bør ha selvstendig hjemmel til å innhente slik informasjon direkte fra et annet offentlig organ.

Når det gjelder innvendinger fra Redd Barna, Jussbuss og MiRA-senteret om at forslaget ikke bør gjennomføres fordi det innebærer stort inngrep i privatlivet og krenker personvernet og rettssikkerheten, anser departementet at fordelene ved forslaget oppveier for de nevnte ulempene – noe komiteen enstemmig støtter.

Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8 gir vern mot at opplysninger gjøres kjent for uvedkommende. For at inngrep i denne retten skal være berettiget, må visse vilkår være oppfylt. For det første må man ta stilling til om utveksling av aktuell informasjon i det hele tatt vil innebære et inngrep i den enkeltes rett til privatliv, og dersom informasjonsutvekslingen innebærer et slikt inngrep, må inngrepet være berettiget.

Det vises i proposisjonen til at innhenting av informasjon i tråd med forslaget i varierende grad vil innebære inngrep i den enkeltes rett til privatliv. I den grad innhentingen innebærer et inngrep i privatlivet, blir spørsmålet om vilkårene i EMK artikkel 8 er oppfylt. For det første må inngrepene være begrunnet i de formålene som framgår av bestemmelsen. Informasjonsinnhentingen er begrunnet i ønsket om en mest mulig effektiv regulering av hvem som har opphold på statens territorium, og en sikring av at dette skjer på bakgrunn av korrekt informasjon. Regulering av hvem som har opphold på statens territorium, er en grunnleggende og allment akseptert rettighet for staten. Et grunnleggende formål bak utlendingsregelverket er å sikre den nasjonale sikkerheten, offentlig trygghet og landets økonomiske velferd samt å forebygge uorden eller kriminalitet. Det vises i proposisjonen til at den foreslåtte informasjonsinnhentingen dermed oppfyller dette vilkåret.

Opplysninger som innhentes til behandling av en utlendingssak, vil alltid ha et dobbelt formål: Det vil både gi en fordel gjennom oppholdstillatelse til den registrerte, og det vil kontrollere at vedkommende ikke vil utgjøre en samfunnsfare.

Det vises i proposisjonen til at de samme opplysningene brukes senere i en sak for å vurdere flysikkerheten ved retur. Informasjonsbehovet vil således være dekket av det opprinnelige behandlingsformålet, nemlig kontroll av samfunnsfare.

Gjenbruken står i en nær og naturlig sammenheng med UDIs virksomhet, i den forstand at vurderingen av flysikkerheten som regel skjer som ledd i iverksetting av et vedtak om avslag på søknad om oppholdstillatelse, som UDI tidligere har fattet.

Gjenbruken av opplysninger stiller heller ikke større krav til datakvaliteten enn den opprinnelige bruken, siden det generelt vil være mer inngripende å bli nektet oppholdstillatelse i Norge enn å bli nektet å returnere uten politiledsagelse på flyet.

Departementet anser på denne bakgrunnen at gjenbruken ikke vil være uforenlig med det opprinnelige formålet med innsamling, jf. personopplysningsloven.

Jeg vil til slutt bemerke at komiteen har vurdert innholdet i Prop. 95 L for 2011–2012 og finner enstemmig å kunne gi sin tilslutning til endringer i lov av 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten forslå at sakene nr. 9 og 10 behandles under ett – og anser det som vedtatt.