Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:26:10]: (ordfører for saken): Saken gjelder et forslag fra fire Høyre-representanter, hvor en ber regjeringa fremme forslag om å innføre en ordning med kumulering ved stortingsvalg, ved stortingsvalget i 2013.

Det er enighet i komiteen om at man må drøfte dette temaet videre. Uenigheten dreier seg om hvordan man skal gå fram.

Det er ulike regler i våre nordiske naboland om hvordan velgerne kan påvirke sammensetningen av de ulike partienes lister – altså hvem som skal representere de ulike partiene. Det er også en løpende diskusjon om hvordan det fungerer i de ulike landene.

Ved innføringen av den nye valgloven i Norge før kommunevalget i 2003 ble det gitt anledning for velgerne til i større grad å påvirke personvalget. Når en nå drøfter hvordan dette eventuelt skal praktiseres når det gjelder stortingsvalg, er det et spørsmål om å få til en velfungerende valgordning, som skal ivareta enkelte kryssende hensyn.

Partiene har sjølsagt grundige nominasjonsprosesser, og i den prosessen sikres det at toppkandidatene har de nødvendige forutsetninger og erfaringer for å kunne tre inn i sine krevende verv som folkevalgte. Det enkelte parti har sjølsagt også et klart blikk for i hvilken grad en skal sikre at en får balansert dette, slik at sosiale og geografiske hensyn også blir ivaretatt.

Bakgrunnen for forslaget er sjølsagt at en ønsker å utvide adgangen til å påvirke hvem som representerer en på Stortinget, slik at velgerne kan gå inn og individuelt ha innflytelse på hvem som skal representere en. Det er på det punktet det er ulike vurderinger.

Mens representantene fra Høyre ønsker å ta opp dette og gjennomføre det ved stortingsvalget i 2013, går regjeringspartiene og Fremskrittspartiet inn for å be regjeringa om å utrede endringer av valgordningen for stortingsvalg, slik at velgerne gis mulighet til å påvirke rekkefølgen av partienes kandidater, samtidig som hensyn til partienes mulighet til å sikre innflytelse over hvilke kandidater som velges, sikres.

Vi ber om at en slik reform for stortingsvalg utredes, slik at en eventuelt ny valgordning kan innføres ved stortingsvalget i 2017. På den måten går flertallet inn for en prosess som er så grundig at en kan få ivaretatt de ulike hensyn, få et rimelig bredt ordskifte omkring det og dermed få en god løsning på et krevende spørsmål

Martin Kolberg (A) [15:29:49]: La meg først si at for Arbeiderpartiets del og for Arbeiderpartiets stortingsgruppes del er man prinsipielt veldig betenkt ved å innføre en slik ordning som dette forslaget indikerer. Vi støtter allikevel forslaget om utredning fordi det, som saksordføreren sa, er et veldig omfattende og viktig spørsmål som dette forslaget tar opp.

Det har også en historie som jeg synes det er riktig at man nevner i denne sammenhengen. Det forslaget som ligger her, har tråder tilbake til Valglovutvalget, som la til grunn den siste gjennomarbeidelsen av hele vår valglovgivning. Valglovutvalget foreslo at man også skulle innføre en ordning der velgerne hadde mulighet til å påvirke sammensetningen av Stortinget, altså på personnivå. Man hadde jo allerede ordninger knyttet til kommunevalg, og også til fylkestingsvalg, men Stortinget avviste å gjøre det når det gjaldt stortingsvalg.

Når Valglovutvalget kom fram til den konklusjonen at dette også burde gjelde ved stortingsvalg, hadde det en begrunnelse som strakte seg utover det som knyttet seg direkte til spørsmålet om velgerne skulle få denne innflytelsen, som er det viktigste. Det hadde en annen begrunnelse, og det var at før man fikk den siste valgordningen, var det jo slik at nå fikk partiene rett til å nominere som de selv bestemte. Sånn var ikke ordningen tidligere. Motvekten mot det var jo nettopp det at velgerne skulle få innflytelse på listene. Det var en balanse i de to forholdene. Den balansen finnes ikke der nå. Det er en av grunnene til at Arbeiderpartiet også støtter konklusjonen i dette forslaget, nemlig nødvendigheten av å få dette utredet.

Så får regjeringen gå gjennom disse problemstillingene på nytt, og så får vi komme tilbake til den saken som forslagets intensjon omhandler, nemlig velgernes mulighet til påvirkning på listene. Det er klart at det er et viktig prinsipielt spørsmål å ta standpunkt til.

Anders Anundsen (FrP) [15:32:43]: (komiteens leder): La meg først få takke saksordføreren for en grundig og god gjennomgang og bekrefte at saken har vært veldig grundig behandlet i komiteen over lang tid. Det har vært mye politisk fotarbeid underveis i denne prosessen. Det har vært viktig, og det har vært veldig bra. Jeg vil også si at jeg i hovedsak er enig i saksordførerens fremstilling og også i representanten Kolbergs fremstilling nå nettopp.

Utgangspunktet er jo at alle er enige om at velgerne bør ha større innflytelse på hvem som skal velges til folkets fremste tillitsvalgte. Samtidig må det være en balanse mellom slik påvirkning og den interessen partiene har av å sikre at de som er toppkandidater, og som velges til slike fremtredende verv, har de nødvendige forutsetninger for å tre inn i et slikt krevende verv. Likevel har man endt opp med en litt underlig konstellasjon, hvor Fremskrittspartiet har tatt oppstilling sammen med regjeringspartiene. Det skal ikke bli noen vane!

Fremskrittspartiet mener altså at det er et vektig motargument mot å lande på forslaget fra Høyre, som egentlig tilsvarer den gamle svenske valgordningen. Svenskene har nå gått bort fra den, fordi det viste seg at den i realiteten ikke økte velgerinnflytelsen. Vårt utgangspunkt har derfor vært at det vil være feil å foreslå innført en valgordning som tilsynelatende skal gi velgerne innflytelse, men som vi samtidig vet, basert på svenskenes erfaring, i realiteten ikke vil ha det som konsekvens. Derfor mener vi det er bedre å gjennomføre den skisserte prosessen og heller lande på endelig valg av modell i neste omgang.

Så er det naturligvis slik at det burde vi ha kommet til som konklusjon for lenge siden, slik at det hadde vært mulig å gjennomføre dette arbeidet så det kunne gjelde fra valget i 2013. Sånn ble det dessverre ikke. Men det er likevel gledelig at et enstemmig storting, etter det jeg forstår, vil støtte innstillingen, noen primært og andre subsidiært. Det betyr at vi nå sammen går inn for å øke velgernes innflytelse på hvem som skal velges til denne sal. Det er et vesentlig fremskritt og borger godt for fremtidig velgermakt.

Per-Kristian Foss (H) [15:35:03]: En god og effektiv valgordning som sikrer at velgerne får gjennomslag for sine preferanser når det gjelder både politikk og personer, er viktig i et velfungerende demokrati. Det øker åpenheten og kanskje også deltakelsen i demokratiet. Og det å øke deltakelsen ved valg har alle partier vært skjønt enige om, i alle fall i teorien. En god valgordning styrker etter min mening et reelt og legitimt folkestyre.

Det representantforslaget som nå er til diskusjon, om å innføre en ordning med kumulering ved stortingsvalg, ble fremmet den 24. mars 2010. Forslaget har altså ligget ekstremt lenge i komiteen. Representanten Anundsen sa i et tidligere innlegg at når saker blir liggende lenge i komiteen, var det et uttrykk for at de representerte en form for spenning. Det er det ikke mulig å se i denne saken!

Når det gjelder adgang til kumulering ved kommunevalg, ble det innført allerede for godt over hundre år siden, i 1896. I 2003 ble valgloven som kjent endret til den som gjelder i dag, dvs. at et parti eller en velger kan føre opp et navn to eller flere ganger. Velgerne kan så kumulere, enten ved å sette kryss ved et navn eller ved å føre navnet opp på nytt. I tillegg kan de føre opp et navn, en såkalt slenger, fra et annet partis liste.

Et sentralt element ved innføringen av den nye valgloven i 2003 var at den enkelte velger skulle få større anledning til å påvirke personvalget. Jeg – og Høyre – mener nå at tiden er inne for en ny valgreform. Derfor fremmet vi forslaget for over to år siden. Det er på tide at velgerne nå får anledning til å kumulere også ved stortingsvalg. Det hadde etter min mening vært en positiv utvikling for demokratiet. Dette gjøres allerede i våre naboland, hvor velgerne får en mulighet til å påvirke rangeringen av kandidatene.

I Sverige er valgreglene ved riksdagsvalg slik at et parti stiller med en prioritert liste av kandidater i en valgkrets. Man stemmer på én liste og kan gi en spesiell personstemme til en av kandidatene på listen. Personstemmene har ingen betydning for mandatfordelingen mellom partiene. Ved valgoppgjøret skiller man mellom kandidater som har og som ikke har fått et antall personstemmer på minst 5 pst. av partiets stemmetall i valgkretsen.

Denne andelen er nå som kjent på 5 pst. i Sverige, både ved riksdagsvalg og ved regionale valg. Man har nylig endret ordningen ved riksdagsvalg, ved å gå fra 8 til 5 pst. Men det er ikke riktig, som representanten Anundsen sa, at dette gjorde man i Sverige fordi man konstaterte at det ikke ga økt innflytelse å holde seg til 8 pst. Man ønsket å øke innflytelsen ved å gå ned til 5 pst. Det var begrunnelsen i Sverige, og det er det også fra de partiene som nå stemmer mot å gjøre tilsvarende i Norge. Det jeg med andre ord sier, er at vi har et system som er kjent fra Sverige – som er praktisert ved tidligere riksdagsvalg, og som vil bli praktisert ved fremtidige valg – som man kunne benyttet.

I Finland må velgerne stemme på én kandidat. Partier som deltar i valget, må stille kandidater i prioritert rekkefølge i valgkretsene, og den som ønsker å støtte partiet, må stemme på én av dets kandidater. Partiets stemmetall er summen av stemmetallene til dets kandidater, og mandatene blir fordelt forholdsmessig mellom partiene på grunnlag av disse stemmetallene.

Valglovutvalgets innstilling i 2001 konkluderte med – nå er vi altså tilbake i Norge – at den norske valgordningen ikke har den fleksibilitet som kjennetegner de fleste sammenlignbare land, noe som etter Høyres mening kunne bedres ved en lovendring, som flertallet nå sender til utredning og ikke stemmer for.

En velfungerende valgreform må – som flere talere har vært inne på – ivareta enkelte kryssende hensyn. Dette kan f.eks. gjelde partienes mulighet til å sikre sin innflytelse over hvilke kandidater som velges til sentrale verv som tillitsmenn og -kvinner på partiets vegne.

Det er ønskelig at også partiene har betydelig innflytelse på denne prosessen, ikke minst for å sikre at toppkandidatene har de nødvendige forutsetninger for å fylle vervene. Partienes adgang til å forhåndskumulere eller stryke kandidater, eller påføre «slengere» fra andre partier, er elementer ved en valgordning som spiller inn ved denne avveiningen.

Partienes behov for forutsigbarhet og sikkerhet for sine toppkandidater må balanseres mot velgernes interesse av individuell og politisk innflytelse. Jeg tror den interessen er der – erfaringen fra Sverige viser at den er det – og det er ikke så store forskjeller mellom nabofolkene.

Som sagt ville en ny valgordning være en positiv utvikling for demokratiet og bidra til en mer velfungerende valgordning. Denne ordningen burde etter Høyres oppfatning – og vårt syn støttes av Kristelig Folkeparti og Venstre i komiteen – vært innført ved stortingsvalget i 2013.

Jeg ser at på dette tidspunkt er det i seneste laget, men saken har altså ligget i komiteen i over to år. Det kunne ha vært igangsatt utredning, eller forslaget kunne vært vedtatt direkte eller med en endring som ville gjort det mulig å gjennomføre det ved valget i 2013. Men det har altså ikke vært politisk vilje til det, og om jeg kan si det slik, så er det nok en viss avstand mellom statsminister Stoltenbergs gjentatte taler, velformulerte og gode, etter 22. juli i fjor, som uttrykte at Norge skal møte situasjonen med «mer demokrati» og «mer åpenhet», og en konkretisering av dette.

En endring av valgordningen ville kunne åpnet for mer åpenhet, og fra Høyres side har vi – dersom det var ønske om det – vært villige til å forandre vårt forslag til å følge den nye svenske ordningen, altså med 5 pst. Det ville gi velgerne større innflytelse enn med den gamle svenske ordningen, som vi har foreslått. Heller ikke det har det under behandlingen vært noen vilje til. Så det har vært reell politisk motstand, og en uvilje, mot forslaget. Representanten Kolberg uttrykte vel å være «betenkt» over forslaget. Jeg får da bare si det på den måten at jeg beklager at ordningen ikke kan gjennomføres i 2013, etter den behandlingen det har vært utsatt for i komiteen, og jeg håper at en utredning ikke er en ny måte å henlegge forslaget på. Det kan man ha sine mistanker om, men la oss håpe det beste.

Jeg tar med dette opp forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Per-Kristian Foss har tatt opp det forslaget han refererte til.

Hallgeir H. Langeland (SV) [15:42:41]: Det er litt merkeleg kor forskjellig ein oppfattar denne saka.

Etter å ha høyrt på representanten Per-Kristian Foss må eg seia at eg blei litt overraska, for eg har ikkje oppfatta det slik at det har vore nokon politisk kamp om dette i det heile. Det har vore eit forslag frå Høgre om ein prosentdel som viste seg ikkje å funka som dei hadde tenkt – i Sverige. Derfor har mange av oss venta på at Høgre skulle koma opp med eit forslag som verkar. Det har dei ikkje gjort. Då synest eg det blir veldig spesielt at ein påstår at saka er blitt trenert. For min – og for SVs – del: Me hadde denne saka oppe på gruppemøte i 2010, trur eg det var, etter at ho var lagd fram. Me sa at me ville gå inn for dette, men at ein måtte justera prosenten dersom me skulle støtta det. Men det har jo ikkje forslagsstillarane gjort. Dei fremmar eit forslag som kan føra til meir veljarinnflytelse, men som ikkje førte til det i Sverige. Svenskane gjekk ned til 5 pst. Viss ein ville dette så sterkt som det høyrdest ut som på Politisk kvarter i dag, der nestleiaren i partiet sa at saka var trenert, er det underleg at ein ikkje fremmar eit forslag som i alle fall nokre av dei andre partia var villige til å stemma for. Då hadde ein faktisk gjort det som gav den meirinnflytelsen som var intensjonen då forslaget blei sett fram.

Så eg hadde berre behov for å seia dette. SV er veldig innstilt på å vera med og laga ei ordning som gjer at veljarane får større innflytelse. Det trur me er bra for demokratiet. På den måten kan demokratiet utviklast og gi den enkelte veljaren endå større innflytelse enn det ein har i dag.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [15:44:43]: Bondevik II-regjeringen foreslo en ordning med kumulering ved stortingsvalg i 2003. Dette ble nedstemt av Stortinget den gangen, men Kristelig Folkeparti har ikke skiftet standpunkt i denne saken av den grunn. Vi mener fortsatt at en ordning med kumulering bør innføres ved stortingsvalg, slik vi har det ved kommune- og fylkestingsvalg.

Dette handler om å gi velgerne større innflytelse og påvirkningsmulighet med tanke på hvem som skal representere dem på Stortinget. Erfaringene fra fylkestingsvalgene så langt er jo at det er få rokeringer som skjer i valget, men det er noen. Dette viser jo at velgerne har fått en påvirkningsmulighet som, sett med Kristelig Folkepartis øyne, er positiv. Kanskje kan også det at innflytelsen øker, være med og bidra til at noen flere vil bruke stemmeretten sin – slik også representanten Per-Kristian Foss har tatt til orde for.

Ved en slik ordning som Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre nå foreslår, vil partiene samtidig fortsatt ha stor påvirkning på listene, og sånn sett på valget av hvem man ønsker skal representere dem på Stortinget. Og, ja, det er viktig med en god balanse her. Men allikevel: En økt mulighet for velgerpåvirkning tror vi vil være positivt for demokratiet.

Det ser jo dessverre slik ut at heller ikke denne gangen vil et forslag om å innføre en kumuleringsordning ved stortingsvalg bli vedtatt, men Kristelig Folkeparti vil subsidiært stemme for flertallets utredningsforslag i denne saken.

Statsråd Lars Peder Brekk [15:46:45]: Et kort innlegg om en viktig sak: Det er viktig å ha en god valgordning som har legitimitet i befolkningen, og som er lett og enkel å forstå for velgerne. Jeg er derfor glad for at komiteen i innstillingen peker på at en valgordning som sikrer at velgerne får gjennomslag for sine preferanser når det gjelder både politikk og personer, er en forutsetning for et velfungerende demokrati.

Spørsmålet om hva slags personvalgordning vi bør ha ved stortingsvalg, er imidlertid komplekst – som det også er understreket – og reiser mange problemstillinger der ulike faktorer må veies mot hverandre. En utfordring er å få en god balanse mellom å gi velgerne mulighet til å påvirke hvem som skal representere dem, og å sikre at også partiene har god innflytelse over hvem som skal velges.

Kommunal- og regionaldepartementet har tidligere varslet at vi vurderer å ta opp spørsmålet om det bør gjøres endringer i dagens ordning. Reglene for stortingsvalg har vært uendret siden 1921, og tiden er vel moden nå for å diskutere endringer. Vi har skaffet oss mye kunnskap og erfaring i tiden som er gått siden Valglovutvalget la fram sitt arbeid i 2001. Dette er viktig dersom en skal vurdere endringer.

Vi kan ikke anbefale at det gjøres endringer med virkning allerede fra stortingsvalget i 2013. Her er det viktig å minne om at partiene begynner sitt arbeid med nominasjonene i høst. Det er ikke tid til å få på plass de nødvendige endringer innen den tid.

Per-Kristian Foss (H) [15:48:26]: Jeg vil bare for ordens skyld opplyse om at det er høyst uvanlig i kontroll- og konstitusjonskomiteen med en behandlingstid på over to år for forslag, slik representanten Langeland kunne gi inntrykk av.

Det er også slik at representantforslag når som helst kan endres under komiteens behandling, i motsetning til grunnlovsforslag. Derfor hadde det når som helst vært mulig å endre forslaget fra 8 til 6 til 5 til 4 pst., eller for den saks skyld lavere – men jeg har nå nevnt flere valgmuligheter. Høyre har vært åpen for alle valgmuligheter for å sikre flertall for forslaget. Noen slik mulighet har ikke vært til stede, selv om hr. Langeland var villig til eventuelt å være med på et endret forslag. Det er ingen ting i veien for at komiteen kunne gjort en slik endring underveis, men det ville ikke sikret flertall.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:49:36]: Det er bare en kort kommentar til utsagnet fra Høyre om at saken er trenert i komiteen.

Som saksordfører kjenner jeg meg ikke igjen i det. Jeg ble tildelt saksordførerskapet for ikke lenge siden – jeg har vært medlem i komiteen fra i fjor høst. Etter at saksordførerskapet ble gitt til meg, har behandlingen i komiteen foregått på normal måte og med den framdrift som kan forventes, så jeg synes det ikke er passende at Høyre påstår at saken er trenert i komiteen. I hvert fall finner jeg det som saksordfører ikke riktig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.