Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innleggene.

Presidenten vil videre foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Svein Roald Hansen (A) [12:58:12]: (ordfører for saken): Helt siden EØS-avtalen trådte i kraft, har Norge og de andre EFTA-landene bidratt til sosial og økonomisk utjevning i Europa, gjennom ulike finansieringsordninger. Gjennom disse årene har vi bidratt med mer enn 3,2 mrd. euro eller om lag 25 mrd. kr.

Siden utvidelsen i 2004 har vi hatt en todelt ordning – en EFTA-ordning og en egen norsk ordning. Dette noe spesielle arrangementet kom i stand fordi det var forventninger om en betydelig økning i bidragene fra EUs side, siden det kom til ti nye land som virkelig hadde behov for en håndsrekning etter 50 år bak jernteppet, som hadde delt Europa i to, ikke bare politisk og demokratisk, men også økonomisk og sosialt.

Våre to EFTA-partnere, Island og Liechtenstein, fant det for krevende å stille opp på en slik økning.

Disse midlene er ikke en kontingent. Det er vårt bidrag til en økonomisk og sosial utvikling i Europa – på samme måte som EU-landene bidrar seg imellom. Utjevning av forskjeller er en viktig del av prosjektet det indre marked.

Komiteen understreker dette i sin innstilling, fordi disse bidragene gjerne betegnes som en kontingent i den offentlige debatten. Men ingen land betaler noen kontingent for å være en del av det indre marked. Der bidrar alle de 30 landene med sine markeder, hvor den økonomiske aktiviteten skjer innenfor et felles regelverk, og hvor både bedrifter og personer er beskyttet av dette regelverket.

Erfaringene fra de tidligere periodene med EØS-midler er gode. De har bidratt til bedre økonomi i mottakerlandene, innenfor de områder som er avtalt. Komiteen er tilfreds med at bidragene i perioden vi nå er inne i, også har som siktemål å styrke forbindelsen mellom bidragsland og mottakerland. Det er bra og må føre til at det blir synliggjort i mottakerlandet, hvor midlene kommer fra.

Når man reiser rundt i mange av EUs medlemsland som har fått bidrag fra fellesskapet, er dette synliggjort gjennom EUs logo. På samme måte må vi plassere små, norske flagg, om ikke fysisk, så mentalt, i disse landene gjennom våre bidrag.

Europautredningen foreslo at vi burde bli enige med EU om et fast beløp, f.eks. en andel av BNP, for å unngå disse fireårige forhandlingene. Komiteen avviser dette. Dette er et bidrag som er frivillig, og som en gang, når de store økonomiske og sosiale forskjellene i det indre marked er borte, skal være overflødig. Bindes dette opp til en fast størrelse, blir det mer krevende å avvikle ordningen en gang der framme. Men komiteen gjentar hva den sa da Stortinget godkjente regjeringens avtale for fire år siden: EU kan ikke forvente at disse bidragene skal gjøre kraftige hopp hvert fjerde år. Størrelsen kan ikke bare vurderes i lys av hva det måtte være behov for der ute. Det må også vurderes i lys av at det er et frivillig bidrag, og at EFTA-landene bidrar til et effektivt og vekstfremmende indre marked rett og slett ved at vi er en del av dette markedet.

De økonomiske bidragene dekker flere viktige sektorer, og de er koplet opp mot EUs egne programmer for å skape ny økonomisk vekst. Jeg går ikke inn i de ulike programområdene eller landene, men vil bare peke på ett område som komiteen framhever i sin innstilling, nemlig at 10 pst. av de relevante programmene i Romania og Bulgaria skal bedre situasjonen for romfolket. Det understøtter EU-kommisjonens integreringsstrategi for romfolket, som peker ut fire viktige områder: tilgang til utdanning, tilgang til jobb, tilgang til helse og tilgang til bolig.

Det er i hovedsak en enstemmig komité som står bak innstillingen. Fremskrittspartiet har en tilleggsmerknad som jeg går ut fra at partiet selv begrunner. Den går på behovet for god kontroll med midlene. Det er vi alle enige om, men det er ikke noe som tyder på at så ikke er tilfelle. Samtidig peker partiet på behovet for at minst mulig av slike midler skal brukes på administrative kostnader og mest mulig på tiltak. Det er neppe uenighet om dette heller, men det ligger i Fremskrittspartiets merknader en underliggende kritikk, som vi ikke finner grunnlag for, når det gjelder hvordan EØS-midlene forvaltes og brukes, og som er årsak til at partiet står alene om disse merknadene.

Karin S. Woldseth (FrP) [13:02:49]: Representanten Svein Roald Hansen redegjorde for så vidt for merknadene våre. Grunnen til at vi ønsker å ha dette med kontroll med, skal jeg forklare litt nærmere.

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at EØS-avtalen er god, og at den bør videreføres. Likevel er det nødvendig å holde et øye med utviklingen og dessuten diskutere om enkelte sider av avtalen kanskje bør moderniseres noe. Men jeg vil ha sagt nok en gang, sånn at det ikke er grunnlag for noen misforståelser: EØS-avtalen er et viktig redskap for Norge og ikke minst for de fire friheters flyt. Det er likevel sider ved bruken av EØS-midlene som vi kanskje i en tid med nedgangskonjunktur og økonomisk krise i Europa bør følge spesielt godt med på.

Utenriksministeren sa i sin redegjørelse på tirsdag at korrupsjon og svake styresett lenge har vært en utfordring mange steder i Europa. Jeg vil legge til at også organisert kriminalitet er en del av de utfordringene kanskje de svakeste landene står overfor. Disse problemene avtar neppe når stadig flere ikke har noen fast inntekt, står i fare for å miste hjemmene sine og kanskje med nød og neppe greier å sette mat på bordet hver dag.

Da blir det viktig, som komiteen også sier i sine merknader, at EØS-midlene rettes inn mot områder hvor Norge har spesiell kompetanse, og som bygger opp under EUs egne programmer. Viktigst av alt blir å følge midlene, slik at vi kan være sikre på at de kommer til rett adressat. Så kontrollvirksomheten med EØS-midlene bør stå sentralt også i de kommende årene. Jeg hadde nok vært mer bekvem med om Norge selv sto for oppfølgingen av EØS-midlene, det er store beløp det dreier seg om.

I merknadene fra komiteen står det også at vi er fornøyd med at det er oppnådd enighet med flere mottakerland om programmer for å forbedre romfolkets situasjon. Ja – og det er flott. Romfolket er den største minoriteten i Europa med sine ca. 15 millioner, ingen vet nøyaktig hvor mange det dreier seg om. Men jeg har fra sikre kilder i Romania – og utenriksministeren kan etter møtet i Stortinget gjerne få en henvisning til mine sikre kilder – at prosjekter som skulle endt hos rombefolkningen, øremerkede midler, havner på feil hender. Det er klart det opprører en minoritet som er så kuet som dette, når organisasjoner som gir seg ut for å tale på vegne av romfolket, kjører rundt i flotte biler og leier flotte hus til kontorlokaler, mens ingenting skjer ute i landsbyene hvor romfolket lever og bor. Hadde vi hatt bedre kontroll med EØS-midlene, ville vi også hatt muligheten til å forsikre oss om at pengene kom dit de skulle, noe som hadde fått konsekvenser ved at romfolket hadde fått økt sin levestandard og livskvalitet og ikke minst troen på framtiden, på EU og på EØS-midlene.

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at god kontroll og tett oppfølging av bruken av EØS-midlene kan bidra til muligheten for frihet, handlekraft og trygghet også i de fattigste landene i Europa.

Utenriksminister Espen Barth Eide [13:06:53]: Som vi nettopp diskuterte i forrige sak, vil regjeringen at Norge skal være en aktiv deltaker i europeisk samarbeid og i den europeiske integrasjonen, og at vi skal gi uttrykk for et konkret og tydelig solidarisk engasjement overfor felles europeiske utfordringer. Norges bidrag gjennom EØS-midlene er et uttrykk for nettopp dette engasjementet. Det bygger på visjonen om et økonomisk og sosialt stabilt Europa, hvor sosiale og økonomiske ulikheter bygges ned. Det er derfor gledelig å registrere at hele komiteen stiller seg bak dette synet og støtter opp om regjeringens aktive europapolitikk, som EØS-midlene er en del av. Jeg vil takke komiteen for en god og interessant innstilling med tydelig vektlegging av prioriterte områder.

Som komiteen helt riktig påpeker, er ikke EØS-midlene en del av EØS-avtalen. Vi er ikke juridisk forpliktet til å yte bidrag, og det er viktig å understreke at dette ikke er en betaling for adgang til det indre markedet. Derfor er det heller ikke regjeringens politikk å gjøre ordningene permanente. Men vi kan alle se at de utfordringene Europa står overfor i dag, krever svar.

Flere av mottakerlandene preges hardt av virkningene av finanskrisen. Konsekvenser for mennesker og samfunn er voksende arbeidsledighet, redusert velferd, sosial uro og krevende omstillinger. Dette var også et hovedtema i EU/EØS-redegjørelsen. Vi mener at det vi gjør gjennom EØS-midlene, er å bidra til stabilitet og å støtte demokratiske utviklingsprosesser i mottakerlandene. Det er godt at det er tverrpolitisk enighet om å støtte opp om det.

Så har jeg lyst til å si litt til Karin S. Woldseth og Fremskrittspartiets representanter i komiteen. De tar opp viktige spørsmål knyttet til korrupsjon og kostnadene ved administrasjonen av EØS-midlene. Korrupsjon er en utfordring i mange land i Europa. Korrupsjon er en utfordring som potensielt kan true en effektiv gjennomføring av programmer og prosjekter støttet av EØS-midlene. Vi legger derfor stor vekt på risikokartlegging, avbøtende tiltak og nøye overvåking og kontroll av gjennomføringen av prosjekter.

For å styrke dette arbeidet har vi inngått et partnerskap med antikorrupsjonsnettverket Transparency International. Dette er en viktig avtale som bl.a. inkluderer vurderinger av integritet og korrupsjonsrisiko i mottakerlandene. Evalueringer av innsatsen og en oversikt over saker med økonomiske uregelmessigheter oppdateres jevnlig på ordningens hjemmeside. Det har vært utført utstrakt kontroll, og forrige fase av EØS-midlene har avdekket svært få korrupsjonssaker.

Så til spørsmålet om kostnadene ved å administrere EØS-midlene. Jeg er enig med representantene fra Fremskrittspartiet i at andelen av støtten som går til administrasjon, må være så lav som mulig, slik at mest mulig brukes på prosjekter og andre tiltak. Men så er det jo nettopp, bl.a. fordi vi ønsker å motvirke korrupsjon, nødvendig å ha en viss kapasitet til nødvendige kontrolltiltak og oppfølging i landene for å sikre at målsettingene med ordningene nås. For å si det på en annen måte: Litt byråkrati er nødvendig om man skal oppnå et annet mål, som er korrupsjonsbekjempelse. Gjennom et sekretariat i Brussel har vi, sammen med de to andre giverlandene Island og Liechtenstein, et effektivt apparat for en forsvarlig forvaltning av midlene. Dette sekretariatet har begrenset administrasjonskostnadene, både på giversiden og på mottakersiden, og disse synes å ligge på et forsvarlig nivå. I tillegg til rene administrasjonskostnader påløper kostnader for deltakelsen på norske samarbeidsområder. Alt i alt har vi god oversikt over hvordan kostnadene ved EØS-midlene er fordelt. Jeg ser ikke umiddelbart noe behov for å gjennomføre en studie av dette, men jeg understreker igjen at regjeringen er veldig opptatt av å holde utgiftene til administrasjon på et rimelig og forsvarlig nivå.

Regjeringens mål er at EØS-midlene skal vise at Norge er en stabil og pålitelig partner, at vi bidrar til felles europeiske mål innen klima og miljø, forskning og innovasjon, kompetansebygging og styrking av fundamentale europeiske verdier, som demokrati, rettsstat og toleranse. Norge er, gjennom EØS-midlene, faktisk en av de viktigste bidragsyterne til sivilsamfunnene i de sentraleuropeiske land. I et Europa hvor vi igjen må være forberedt på å kjempe for demokratiske standarder som vi kanskje tidligere har tatt for gitt, utgjør vi en forskjell på viktige samfunnsområder. Gjennom å stille opp for mindre velstående EU-land viser vi solidaritet, og vi viser at Norge er en aktiv og engasjert partner i Europa.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.