Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikker etter det enkelte innlegg.

Presidenten vil også foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lise Christoffersen (A) [13:12:30]: (ordfører for saken): Torsdag for en uke siden sto statsråd Rigmor Aasrud på denne talestolen og redegjorde for regjeringens planer for en mer effektiv forvaltning. Et av hennes hovedpoenger var at det viktigste vi kan gjøre for å få en mer effektiv forvaltning, er å digitalisere den. Hun begrunnet dette på følgende måte:

«Det vil redusere de ressursene som brukes på administrasjon, samtidig som det gjør forvaltningen mer brukerorientert og brukervennlig.»

Hun nevnte i den forbindelse oppfølgingen av digitaliseringsprogrammet, der det nå settes trykk på videre digitalisering i hele offentlig sektor. Hun viste til Lånekassen, Skattedirektoratet og Utlendingsdirektoratet som gode eksempler på etater, som ved hjelp av digitaliseringsprosjekter har klart å redusere sine kostnader til forvaltning.

Den saken vi behandler nå, er et konkret eksempel på dette. Stortinget kommer i dag til å vedta endringer i statsborgerloven § 29, slik at statsborgermyndighetene kan innhente opplysninger fra andre offentlige organer, uten hinder av taushetsplikt. Det skjer gjennom å utnytte mulighetene som ligger i det noen av oss fortsatt går rundt og kaller ny teknologi.

Statsborgerloven inneholder i dag en bestemmelse om at den saken gjelder, kan pålegges å gi opplysninger som kan ha betydning for vedtaket, og framskaffe nødvendig dokumentasjon. Den blir stående, men med litt andre praktiske konsekvenser enn før. Hittil har denne bestemmelsen for mange brukere medført en omstendelig prosess, der de samme opplysningene må innleveres flere ganger til ulike etater, eller der de selv må innhente informasjon fra et offentlig organ for å gi den videre til et annet. Med de nye bestemmelsene som foreslås her, kan folk som søker norsk statsborgerskap, slippe dette i framtiden.

For å bli norsk borger kreves det at søkeren fyller vilkårene for permanent opphold etter utlendingsloven. I den forbindelse trengs opplysninger om inntekt og formue. Det samme gjelder hvis det er aktuelt å tilbakekalle et norsk statsborgerskap. Videre trengs opplysninger om arbeidsforhold, trygd og sosialstønad, utdanningsstøtte og politietterforskning. Det må også dokumenteres om søkeren har gjennomført eventuelt pliktig norskopplæring, og sist, men ikke minst: Vilkårene må være oppfylt på vedtakstidspunktet. Det stiller ytterligere krav til oppdatert og fullstendig informasjon. En enstemmig komité innstiller derfor på at opplysninger som er nødvendige for å behandle saker etter statsborgerloven, gjennom pålegg kan innhentes direkte fra politi, ligningsmyndigheter, arbeids- og velferdsforvaltningen, Lånekassen og fra kommunene.

Hvem som kan innhente slike opplysninger, skal det gis nærmere regler om i forskrift. Det samme gjelder i hvilke sakstyper opplysningene kan innhentes, hvem det kan innhentes opplysninger om, og hvilke opplysninger som kan innhentes. Det gir et fleksibelt system dersom det i framtiden skulle bli bruk for å innhente andre, eller flere, opplysninger i statsborgersakene. Da slipper vi å gå igjennom hele prosessen med lovendringer.

I proposisjonen vises det til at de nye bestemmelsene har sin bakgrunn i det såkalte EFFEKT-programmet, som er utlendingsmyndighetenes og statsborgermyndighetenes utviklingsprogram innen IKT. Programmet har pågått siden 2007 og begynner nå å gi gode resultater i form av en mer effektiv forvaltning som behandler sakene raskere og yter en bedre brukerservice. Gjennom dagens lovendring sørger vi for å ta ut ytterligere gevinster av denne betydelige satsingen. Forvaltningen vil spare ressurser, de opplysningene som innhentes, blir mer nøyaktige. Det gir bedre beslutninger, saksgangen blir raskere og kontrollen bedre. Brukerne sparer tid og får en bedre service.

Komiteen har i sitt arbeid ikke vurdert det som nødvendig å avholde egen høring i saken. 28 instanser har allerede uttalt seg, de fleste positive. Noen har reist spørsmål om personvernet er godt nok ivaretatt. Det er et viktig og relevant spørsmål. En enstemmig komité støtter imidlertid regjeringens syn på at personvernet ivaretas på en tilfredsstillende måte – og anbefaler lovendringene.

Helt til slutt vil jeg også minne om at et enstemmig storting 11. juni i år ga utlendingsmyndighetene adgang til automatisk innhenting av opplysninger, gjennom tilsvarende endringer i utlendingsloven som dem vi nå anbefaler i statsborgerloven.

Heidi Greni (Sp) [13:17:23]: De foreslåtte endringene i statsborgerloven gir statsborgermyndighetene adgang til å innhente opplysninger fra andre offentlige organer, uten hinder av taushetsplikt. Dersom det anses nødvendig for opplysning av saken, kan de pålegge politi, ligningsmyndigheter, Nav, Lånekassen eller kommunene å utlevere opplysninger som kan være av betydning for saken.

Når et offentlig organ har opplysninger om noens personlige forhold, er utgangspunktet at de opplysningene er taushetsbelagte, med mindre noe annet er fastsatt i lov. Jeg må innrømme at da jeg kom hit, var jeg forbauset over at offentlige etater i dag ikke har mulighet til å utveksle slik informasjon, og jeg støtter selvsagt lovforslaget.

Den samme problemstillingen ble nylig omtalt i media når det gjelder personer som det er vanskelig å spore opp når de skal inn til soning, der Nav ikke har mulighet til å oppgi f.eks. adresse. Det er en problemstilling jeg også mener vi bør se på.

Høringsforslaget har fått bred støtte blant høringsinstansene. Det er synliggjort at viktige hensyn, som taushetsplikt og personvern, blir ivaretatt. Statsborgermyndighetene har ikke anledning til å innhente flere opplysninger enn det som er nødvendig i den enkelte sak.

Målet med endringen er todelt. Den som oppfyller kravene til statsborgerskap, vil få saken sin raskere behandlet. Det er bra for den som vil bli norsk statsborger. Det vil i tillegg medføre mindre byråkrati.

Forenkling og redusert byråkrati er noen av Senterpartiets fanesaker. I tillegg er det ressursbesparende for både søker og forvaltning at relevant informasjon kan innhentes automatisk. Ressursbruken reduseres for både søker og saksbehandlere, ved at brukeren kommer med sine opplysninger én gang, i stedet for å fylle ut flere forskjellige skjemaer med de samme opplysningene gang på gang i ulike offentlige organer. Elektronisk informasjonsinnhenting direkte fra flere organer vil redusere saksbehandlingstiden betydelig, slik at statsborgermyndighetene blir i stand til å innhente strukturerte data, direkte i saksbehandlingssystemet.

Samtidig vil vi få større sikkerhet for at forvaltningen legger korrekte opplysninger til grunn. Det reduserer risikoen for at statsborgerskapet vil måtte tilbakekalles på et senere tidspunkt.

Fra Nav kan opplysninger om arbeidsforhold, trygd og sosialstønad være relevant. Vilkåret om ikke å være ilagt straff eller være under etterforskning gjør at det er relevant med opplysninger fra politiet. Mange søkere har rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnsfag. Bekreftelse på slik deltakelse vil være viktig informasjon som kommunene sitter med. Inntektsopplysninger fra ligningsmyndighetene vil selvfølgelig kunne bekrefte om inntektskravet er oppfylt. Endringene i statsborgerloven gir større sikkerhet for at vedtak er fattet på rett grunnlag.

Forslaget har fått bred støtte blant høringsinstansene. Viktige hensyn som personvern, taushetsplikt og at det ikke skal innhentes flere opplysninger enn det som er nødvendig, er ivaretatt. Derfor støtter Senterpartiet lovendringene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Presidenten vil be den statsråden som nå sitter i salen, om å bli sittende inntil finansministeren kommer. Finansministeren er ikke i salen.