Arne Sortevik (FrP) [11:10:05]: «Flere tusen nye vogntog på veiene blir resultatet når utviklingen for gods går stikk motsatt vei enn det som er regjeringens ambisjon, men også et omforent politisk mål om mer gods på bane. CargoNet legger ned linjen Oslo–Malmø og varsler kutt på strekningen Oslo–Trondheim. Det er heller ingen tydelig økning når det gjelder flytting av godstransport fra land til sjø, også dette et politisk omforent mål, selv om det kommer en ny Nasjonal transportplan.
Hvordan vil statsråden sikre flytting av veitransport til bane og landtransport til sjø?»
Så vil jeg lese slutten av spørsmålet slik det var skrevet ved innlevering. Tegnsetting er faktisk viktig for forståelse og betydning:
«Også dette er et politisk omforent mål. Selv om det kommer en ny NTP; hvordan vil statsråden sikre flytting av veitransport til bane og landtransport til sjø?»
Presidenten: Presidenten er ikke helt sikker på om man kan endre på spørsmålet, som tidligere er sendt skriftlig, men gir i hvert fall ordet til statsråd Marit Arnstad.
Statsråd Marit Arnstad [11:11:10]: Totalt sett er det vekst i godstransporten, men samtidig har containertransporten store utfordringer. Skal vi få samme positive utvikling på dette området, må vi arbeide langsiktig, og det må brukes virkemidler som vi vet virker, både utbygging av infrastruktur og bruk av økonomiske virkemidler, f.eks. avgiftslettelser.
De lettelsene som regjeringen har innført i gebyr- og avgiftsbelastningen for sjøtransport, bør være kjent. Dette ble det bl.a. redegjort for i brev til Stortinget som svar på spørsmål nr. 172 fra Sortevik for ca. ett år siden. I tillegg utarbeides det nå, sammen med næringsaktørene, en strategi for å styrke nærskipsfarten/trafikken.
Uten å bruke mye tid på dette minner jeg om at det i nyere tid ikke har vært satset så kraftig på jernbane noen gang som nå. Det gjelder ikke bare investeringer, men også drift og vedlikehold, der regjeringen har brukt mye ressurser de siste årene. Det kommer til å gi resultater og en bedring, og jeg kan love at vi kommer til å fortsette langs det sporet. Jeg tror altså at det må tas både noen kortsiktige og langsiktige grep, og også noen mer solide grep, om vi skal få transportørene til å velge bane og sjø der det er grunnlag for det.
Transportetatene og Avinor har i planforslaget til NTP, som vi fikk overlevert tidligere i år, foreslått en rekke tiltak for å overføre gods. Her vil det være aktuelt å gjennomføre tiltak både på kort og på lengre sikt.
Det viktigste tiltaket på lang sikt for å legge til rette for mer godstransport på jernbanen er god driftsstabilitet. De siste årene har vi slitt med lav punktlighet og regularitet, og det i seg selv å prioritere vedlikehold og fornyelse, slik at man bedrer driftsstabiliteten, er nok det enkelttiltaket som er viktigst for jernbanen sin del. Det er nødvendig for at vareeierne skal kunne stole på at godset kommer fram til avtalt tid.
I tillegg må kapasiteten økes, både på terminalene og på strekningene imellom. Når dette er på plass, tror jeg nok at jernbanen kan sies å være konkurransedyktig på transport av store volumer over lange avstander. Men i tillegg er det nødvendig å sette i gang tiltak på kortere sikt, og Samferdselsdepartementet jobber nå med å vurdere hvilke tiltak som vil kunne avhjelpe den vanskelige situasjonen på kortere sikt. Et eksempel på dette er mer effektiv terminaldrift, som også kan bidra til å redusere aktørenes kostnader knyttet til bl.a. omlasting.
Arne Sortevik (FrP) [11:13:32]: Takk for svaret.
De målene som er omtalt, er jo mål også i inneværende Nasjonal transportplan. Faktum er jo likevel at utviklingen går i stikk motsatt retning. Når vedlikehold av jernbane utsettes fordi penger flyttes til investering, betyr det utsatt vedlikehold. Risiko for utsatt vedlikehold betyr jo dyrere vedlikehold og risiko for dårligere driftsregularitet. Når transportbrukerne er usikre på om en løsning er god nok, søker de bedre og sikrere løsninger. Det innebærer at jernbanen mister kunder og gods. Det burde være omvendt.
Forholdet er jo at regjeringen ikke engang helt vet hva etterslepet på vedlikehold av jernbane egentlig er. Når kan dagens brukere – og ikke minst alle potensielle brukere – av jernbanen føle seg sikre på at tog går i tide og kommer frem i tide?
Statsråd Marit Arnstad [11:14:26]: Jeg ser at representanten Sortevik gjør et poeng av at vedlikeholdet er redusert. Jeg vil si at vedlikeholdet – kanskje med unntak av foregående år – aldri har vært så høyt som nå. Det foreslås jo i budsjettet for 2013 å bruke 5 mrd. kr på drift og vedlikehold. Drift handler jo også i stor grad om å skape stabilitet i driften og i infrastrukturen, og når det gjelder vedlikehold, foreslås det altså 2 mrd. kr til vedlikehold på jernbanen også til neste år. Dette er svært høye tall i forhold til de fleste år før oss. Det betyr at muligheten både for å kunne ha driftsstabilitet og for å kunne ta igjen litt av det etterslepet som er på infrastrukturen, aldri har vært bedre enn nå. Dette kommer også etter hvert til å gi resultater, i tillegg til at man da må se på mer kortsiktige tiltak, som f.eks. en mer effektiv drift av terminalene.
Men det er jo riktig at her har man både kortsiktige og langsiktige utfordringer som man er nødt til å ta tak i, og en god del av de spørsmålene vil også bli adressert i Nasjonal transportplan som legges fram i løpet av våren.
Arne Sortevik (FrP) [11:15:33]: Den kortsiktige utviklingen er jo en utvikling som går i feil retning. Det jeg omtalte, var at vedlikehold på jernbane utsettes fordi penger flyttes til investering. Det var jo ingen kommentar til totalrammen for beløpet.
Litt om oppfølging på sjø: Regjeringen gir klattvise bidrag i sine forsøk på å flytte godstransport fra land til sjø. Den manglende effekten skyldes jo bl.a. at ansvaret for land- og lufttransport er atskilt fra sjøtransport. Det er en fiskeriminister som har ansvaret for sjøtransport, noe Fremskrittspartiet mener er svært uheldig. Men når jeg nå har samferdselsministeren – og ikke fiskeriministeren – i tale: Hva mener samferdselsministeren er viktigste tiltak for å få en markert og tydelig flytting av godstransport fra land til sjø? Og hva vil samferdselsstatsråden gjøre for å få gjennomført slike tiltak og få utløst en effekt, som mange peker på finnes?
Statsråd Marit Arnstad [11:16:40]: Jeg tror at også for godstrafikk på sjø er samvirket mellom transportformene ganske viktig, i den forstand at det må være et godt veinett ned til den havnen hvor du skal laste gods over til sjø – det må være et samvirke mellom jernbane og sjø på de plassene hvor det er mulig og naturlig.
Så samvirket mellom transportformene synes jeg er viktig. Derfor er det også viktig at dette er en problemstilling som man kan behandle i sin fulle bredde i en nasjonal transportplan, i tillegg til de mer kortsiktige tiltakene som man kan gjennomføre, og som man allerede har gjennomført, f.eks. avgiftslettelser og gebyrlettelser, og også spørsmålet om en mer overordnet nærskipsstrategi.