Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Øyvind Håbrekke (KrF) [20:20:38]: (ordfører for saken): Familie- og kulturkomiteen har hatt til behandling Prop. 126 L for 2011–2012 om forslag til endringer i lov av 9. juni 1978 nr. 45, likestillingsloven. Proposisjonen inneholder forslag til tydeliggjøring av rettigheter ved foreldrepermisjon. Foreldrepermisjon og utbygging av den har vært en helt sentral familiepolitisk reform som er gjennomført over noen tiår. Den har vært bra for ungene, den har vært bra for familien, den har vært bra for likestilling. En god foreldrepermisjonsordning er en forutsetning for en politikk som legger til rette for å kombinere familieliv og arbeidsliv. Ikke mindre viktig blir det å sørge for at de rettighetene som foreldrepermisjonen innebærer, fungerer godt og er tydelige for alle parter.

Regjeringen foreslår i proposisjonen å lovfeste rettigheter ved foreldrepermisjon. Forslaget er en del av oppfølgingen av Meld. St. 6 for 2010–2011, Likestilling for likelønn. I proposisjonen foreslås det en ny lovbestemmelse i likestillingsloven, som slår fast at arbeidstakere som er eller har vært i foreldrepermisjon, har rett til samme eller tilsvarende stilling, rett til å fremme lønnskrav og rett til lønnsvurdering, og rett til å nyte godt av alminnelige forbedringer i lønns- og arbeidsvilkårene. Flertallet i komiteen støtter forslaget.

Det er viktig å understreke at den nye lovbestemmelsen ikke etablerer nye rettigheter eller plikter i ansettelsesforholdet. Den nye lovbestemmelsen skal lovfeste det som allerede kan utledes av forbudet mot kjønnsdiskriminering i likestillingsloven. Likestillingslovens forbud mot kjønnsdiskriminering beskytter arbeidstakerne mot usaklig forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon. Forslaget innebærer således en presisering og tydeliggjøring av gjeldende, lovfestede regler.

Flertallet i komiteen er enig med regjeringen i at det er behov for å gjøre loven tydeligere ved at permisjonstakernes rettigheter i ansettelsesforholdet skal kunne leses ut av lovteksten. Nåværende lovtekst er generell, og man må til domstolenes og håndhevingsorganenes praksis eller til EU-direktiv for å få vite hva forbudet innebærer konkret for arbeidsgivere og arbeidstakere.

Det er også viktig at når det gjelder arbeidet for et likeverdig foreldreskap, er det ikke bare lover og paragrafer som gir virkning og resultater. Holdninger og praksis i hverdagen i arbeidslivet er også en avgjørende faktor for fortsatt å sikre framgang i arbeidet for et likeverdig foreldreskap. I den sammenhengen kan man spørre: Er vi kommet dit hen at det er like enkelt for en far å varsle at han tar ut lang fødselspermisjon, som det er for en mor? Er det like enkelt for en far å benytte seg av rettigheten til å være hjemme med sykt barn, som det er for en mor? Er det like enkelt for en far å be arbeidsgiver om å få gå ned til deltidsstilling, eller for den del be om fri til et foreldremøte eller til andre forpliktelser knyttet til foreldrerollen, som det er for en mor? Her er det etter min oppfatning fortsatt en lang vei å gå. Dette er et tema vi fortsatt må fokusere på, både for å sikre lover og paragrafer og for at holdninger og praksis i arbeidslivet endrer seg i den retningen vi ønsker for et fortsatt likeverdig foreldreskap. Derfor er det viktig at komiteens flertall har valgt å innstille på at Stortinget vedtar et forslag om at Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeidsprosjekt med arbeidslivsorganisasjonene for å fokusere på holdninger i arbeidslivet til fedres og mødres likeverdige ansvar. Kristelig Folkeparti har lenge vært opptatt nettopp av det, vi har ønsket å få vedtatt et slikt forslag, og vi er derfor veldig glade for at vi i dag ser at det blir flertall for det. Med det har jeg sagt mitt.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Arild Stokkan-Grande (A) [20:25:52]: Jeg viser til saksordførers strålende presentasjon av det som et bredt flertall i denne sal står bak, nemlig en tydeliggjøring av rettigheter. Det er behov for å gjøre loven tydeligere sånn at man kan lese rettighetene ut av lovteksten. Vi vet, som saksordføreren gjorde rede for, at man i dag har en lovtekst som er for generell, og at man må til andre steder for å finne hvilken praksis man skal etablere.

Det er mange spørsmål som handler om foreldres rettigheter som fortsatt er uløst for veldig mange, særlig for fedre, og jeg er glad for at saksordføreren tok opp det i sitt innlegg. Det ene handler om hvorvidt man får mulighet til å ta ut permisjon, og det andre handler om det som både mødre og fedre opplever: Hva skjer etter at man kommer tilbake til jobben etter en permisjon? Selv om Høyre og Fremskrittspartiet ikke bryr seg nevneverdig om hvordan man hele tiden kan bedre rettighetene til de ansatte i arbeidslivet og ikke ser behovet for det– det er vi vant til, for vi har alltid måttet dra de to partiene etter håret når det gjelder framgang på likestillingsfeltet – er det altså sånn at disse sakene ikke kommer rekende på ei fjøl. De kommer som en konsekvens av at det er for dårlige holdninger i arbeidslivet blant næringslivsledere og blant folk som er arbeidsledere. Det kommer av at det har vært for svake rettigheter, at det ennå er områder der rettighetene er for svake, og at lovverket delvis har vært for utydelig. Dette kommer som et resultat av at arbeidstakere som tar permisjon, både frykter og opplever at man blir forbigått ved opprykk, ved lønnsoppgjør, ved bonusberegning, og særlig når det gjelder fordeling av arbeidsoppgaver. Det påhviler både arbeidsgivere, kolleger og øvrige ansatte et ansvar for å støtte opp om menn og kvinner som ønsker å ta ansvar for egne barn og være hjemme i permisjonstiden, for at disse ikke skal oppleve at jobben er fratatt dem når de er tilbake.

Vi ser også at likestillings- og diskrimineringsombudet mottar en rekke henvendelser fra personer som opplever at graviditet og foreldrepermisjon får negative følger for dem i arbeidslivet. Dette viser at det er behov for denne typen tydeliggjøring, og jeg er glad for at det er et bredt flertall som står bak det.

Jeg vil også henlede oppmerksomheten på det som peker framover – i tillegg til det vi i dag vedtar – nemlig det som saksordfører peker på mot slutten av sitt innlegg, nemlig flertallets forslag om en anmodning til regjeringen om å ta et initiativ overfor arbeidslivsorganisasjonene. Jeg synes det er ekstremt viktig at vi i større grad adresserer det ansvaret som arbeidsgivere, næringslivsledere og folk med arbeidsgiveransvar har når det gjelder å støtte opp om foreldres mulighet til å ta ansvar for omsorg. Man kan kanskje tro at man har kommet langt i Norge, men senest 8. oktober i år kunne vi lese om en næringslivsleder – ganske profilert sådan – som sa at han setter pris på dem som avstår fra full kvote. Hva slags signal sender det? Jo, for folk som er usikre på hvilket syn sjefen har, for folk som er usikre på hva som møter dem når de kommer tilbake til jobb, betyr det at de blir mer usikre med tanke på hvilke rettigheter de har. Derfor er det viktig at vi har dette tydeliggjort i lovverket, derfor er det viktig at vi fortsatt har en egen pappakvote, fordi vi vet at mange menn møter denne typen holdninger.

Men jeg vil også advare de næringslivslederne som tror at dette er veien til framtiden for deres bedrift. Jeg tror de vil oppleve at med den typen holdninger står man svakere i kampen om framtidens arbeidstakere, i kampen om de beste hodene. For heldigvis: Parallelt med at lovverket gradvis har blitt bedre, parallelt med at flere menn har fått muligheten til å være hjemme, og parallelt med at flere står opp for de rettighetene som de har når de kommer tilbake fra permisjon, ser vi at flere menn nå er på banen og krever sin rett. Det er veldig gledelig, og vi står skulder ved skulder med dem. Det er bare synd at Fremskrittspartiet og Høyre ikke er med på det.

Solveig Horne (FrP) [20:31:08]: Fremskrittspartiet satser på foreldrenes rettigheter og bedre valgfrihet for familiene. Stokkan-Grande snakker om å stå skulder ved skulder, og Fremskrittspartiet står skulder ved skulder med familiene.

Dette lovforslaget som vi skal behandle i dag, har jeg prøvd å lese ganske mange ganger, for jeg lurer på om det er nødvendig eller om det er en gimmik fra regjeringen for at den skal få sagt hvor mye den satser på likestilling. Fremskrittspartiet mener prinsipielt at lovendringer skal forbeholdes ønsket om å endre en rettstilstand. Det blir ikke gjort i denne saken. I dette forslaget argumenterer regjeringen med hvor viktig det er å få ut informasjon. En fremmer ikke et lovforslag for å få ut informasjon – informasjon både kan og bør ivaretas på helt andre måter, og ikke gjennom et lovforslag. Fremskrittspartiet har heller ikke sett at det er et udekket informasjonsbehov når det gjelder rettigheter ved foreldrepermisjon, og vil ikke støtte det forslaget som ligger her i dag.

Det sies helt klart at lovforslaget kun skal gjøre diskrimineringsvernet ved foreldrepermisjon mer effektivt. I tillegg legges det vekt på at forslaget kun er en presisering og en tydeliggjøring av allerede lovfestede regler, og at den nye lovbestemmelsen ikke etablerer nye rettigheter eller plikter i ansettelsesforholdet. Likestillingsloven beskytter allerede i dag arbeidstakere mot usaklig forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon.

Denne nye lovbestemmelsen skal lovfeste det som allerede kan utledes av forbud mot kjønnsdiskriminering i likestillingsloven. Likestillingsloven beskytter allerede i dag arbeidstakere mot usaklig forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon, og lovforslaget vil dessuten innebære at regler om foreldrepermisjon blir å finne i tre forskjellige lover, noe som alle vel må være enige om er lite hensiktsmessig. Så da kan vi i grunnen spørre oss hva dette lovforslaget er ment for. Flere tunge høringsinstanser har også vært kritiske til denne lovendringen.

Regjeringen bemerker at lovfestingen altså ikke vil innebære nye begrensninger i arbeidsgivers fleksibilitet – i forhold til det tidligere taler sa – men formålet med lovbestemmelsen er derimot å gjøre allerede gjeldende regler mer effektive.

Høringsinstansene har sagt at lovforslaget ikke er særlig egnet til verken å klargjøre eller informere, når det er det regjeringen legger opp til, og at det ikke er et behov for å fremme en egen lovsak om dette. I tillegg har flere høringsinstanser sagt at når et lovforslag likevel nå fremmes, hører det hjemme i arbeidsmiljøloven, siden det er i arbeidsmiljøloven plikter og rettigheter i forbindelse med arbeidsforholdet er samlet. Det er derfor jeg lurer på hvorfor regjeringen, hvis dette er så viktig for å ivareta rettighetene, ikke legger dette til arbeidsmiljøloven. Det er viktig å huske at arbeidsmiljøloven allerede i dag inneholder bestemmelser om rett til permisjon, om vern mot diskriminering og regler for oppsigelse. Hvis hensikten med dette lovforslaget er å nå ut til arbeidslivets parter med informasjon, er arbeidsmiljøloven åpenbart bedre egnet enn likestillingsloven.

I tillegg legger regjeringen, slik Fremskrittspartiet ser det, opp til at lovendringen i likestillingsloven må følges opp av en betydelig informasjonskampanje. Da vil mye av formålet med hele lovendringen forsvinne.

Fremskrittspartiet har rett og slett ikke skjønt meningen med hele saken. Vi mener at rettighetene til dem som har hatt foreldrepermisjon, er godt nok ivaretatt i dag, og trenger vi mer informasjon, kan det legges fram på andre måter. Fremskrittspartiet viser til sine merknader i saken og vil stemme mot forslaget.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [20:35:38]: Endringene vi behandler i dag, skal gjøre diskrimineringsvernet ved foreldrepermisjon mer effektivt, men regjeringen sier selv at dette forslaget kun er ment som en presisering og tydeliggjøring av allerede lovfestede regler. Den nye lovbestemmelsen etablerer ingen nye rettigheter eller plikter i ansettelsesforholdet. Likestillingsloven beskytter allerede i dag arbeidstakere mot usaklig forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon.

Lovforslaget vil dessuten innebære at reglene om foreldrepermisjon blir å finne i tre forskjellige lover. Dette er fryktelig lite hensiktsmessig. Arbeidsmiljøloven inneholder allerede bestemmelser om rett til permisjon, om vern mot diskriminering og regler for oppsigelse. Hvis hensikten med denne lovendringen er å nå arbeidslivets parter med informasjon, mener jeg at arbeidsmiljøloven trolig må være mye bedre egnet enn hva likestillingsloven er.

Den nye lovbestemmelsen skal lovfeste det som allerede kan utledes av forbudet mot kjønnsdiskriminering i likestillingsloven. Likestillingslovens forbud mot kjønnsdiskriminering beskytter arbeidstakere mot usaklig forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon. Forslaget innebærer slik sett en presisering og en tydeliggjøring av gjeldende lovfestede regler. Den nye lovbestemmelsen etablerer altså ikke noen nye rettigheter eller plikter i ansettelsesforholdet.

Høyre har lagt merke til det flere høringsinstanser har påpekt, bl.a. KS, NHO og Spekter. De hevder at dette lovforslaget ikke er særlig godt egnet til verken å klargjøre eller informere. De mener det ikke er behov for at det fremmes en egen lovsak om dette. Man kan derfor spørre seg hva hensikten bak hele dette forslaget er, og hvorfor man ikke har lagt det inn i en lov som er bedre egnet. For skulle et slikt lovforslag likevel fremmes, skulle det vært i forbindelse med arbeidsmiljøloven, siden det er i arbeidsmiljøloven plikter og rettigheter i forbindelse med arbeidsforhold er samlet.

Høyre mener prinsipielt at lovendringer bør forbeholdes ønsket om å endre rettstilstanden. Så er ikke tilfellet i dag. Vi registrerer også at regjeringen ikke vil fremme et forslag om en lovfestet informasjonsplikt for arbeidsgivere.

Olov Grøtting (Sp) [20:39:46]: Senterpartiet er opptatt av at alle skal ha likeverdige muligheter, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsnivå, sivilstand, bosted og etnisk tilhørighet. Målet er et likestilt samfunn, der kvinner og menn har felles ansvar for familien og like muligheter til å delta i utviklingen av demokrati, samfunns- og næringsliv.

Lik lønn for likt arbeid er et grunnleggende likestillingsprinsipp. Norge har høy kvinnelig sysselsetting og skårer svært høyt på FNs likestillingsindeks, samtidig som vi skiller oss ut ved å ha et svært kjønnsdelt arbeidsmarked og et vedvarende lønnsgap.

Kvinner dominerer innenfor offentlig sektor, mens menn i større grad arbeider innenfor privat sektor og tekniske yrker. Til tross for at kvinner i økende grad tar høyere utdanning, tjener kvinner fortsatt mindre enn menn, og lønnsforskjellene vokser, særlig i småbarnsfasen, da mor oftest er hjemme.

Senterpartiet mener derfor det er riktig og viktig at regjeringen nå foreslår en ny lovbestemmelse i likestillingsloven som tydeliggjør arbeidstakernes rettigheter når de er i eller kommer tilbake fra foreldrepermisjon. Saksordføreren refererte til dette.

Høyre og Fremskrittspartiet er sterkt kritiske til om vi trenger en slik tydeliggjøring. Men den rød-grønne regjeringen er opptatt av å gjøre diskrimineringsvernet mer effektivt, og slik forhindre at arbeidstakere får svekket posisjon, svakere lønnsutvikling eller endrede vilkår i arbeidsforholdet som følge av foreldrepermisjon.

Lovforslaget har vært på en bred høring. Mange av høringsinstansene trekker fram at det er behov for å tydeliggjøre rettighetene i forbindelse med foreldrepermisjon i en egen lovbestemmelse. De viser til at forslaget på en bedre måte enn i dag vil klargjøre rettigheter og plikter i forbindelse med permisjonen.

Det er viktig å påpeke at en lovfesting ikke vil innebære nye begrensninger i arbeidsgivers fleksibilitet, og at formålet med bestemmelsen er å gjøre allerede gjeldende regler mer effektive.

En tydeliggjøring i lovteksten av rettigheter ved foreldrepermisjon vil fremme likestilling og likelønn mellom kvinner og menn. Lovfestingen skal hindre svekket posisjon, svakere lønnsutvikling og endrede vilkår i arbeidsforholdet som følge av fraværet under permisjonen.

Rettighetene skal selvsagt gjelde likt både for kvinner og menn, men fordi det fremdeles er slik at damene tar ut det meste av den samlede permisjonstiden og dermed er mer utsatt for denne typen diskriminering, vil rettighetene få særlig betydning for kvinner.

Forslagene som fremmes i proposisjonen, er en oppfølging av likelønnsmeldingen. Jeg vil presisere at å styrke det likeverdige foreldreskapet mellom mor og far først og fremst er et gode for barna, men at det også vil være positivt for arbeidet for likelønn.

Senterpartiet mener det er behov for ytterligere tiltak som stimulerer arbeidsgiver til å ha en personalpolitikk med bevisste strategier for permisjonstakere og arbeidstakere med barn. Vi er derfor glad for at regjeringen i dag fremmer et lovforslag som vil bidra til en slik utvikling.

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [20:43:26]: Stortinget har i dag til behandling et lovforslag som skal tydeliggjøre arbeidstakeres rettigheter ved foreldrepermisjon. Den nye lovbestemmelsen slår fast at arbeidstakere som har hatt foreldrepermisjon, har rett til å komme tilbake til samme eller tilsvarende stilling etter permisjonen. Arbeidstakere i permisjon skal kunne fremme lønnskrav. De skal få sine lønnskrav vurdert på samme måte som kollegene, og de skal få de forbedringene i lønns- og arbeidsvilkårene som de ellers ville fått hvis det ikke hadde vært for foreldrepermisjonen.

Som det er blitt påpekt i salen, har arbeidstakerne allerede rett til dette i dag. Slike rettigheter følger av likestillingslovens forbud mot kjønnsdiskriminering. Problemet er bare at dette kan man ikke lese ut av lovteksten.

Likestillings- og diskrimineringsombudet mottar jevnlig henvendelser og klager fra arbeidstakere som opplever å få endrede arbeidsvilkår ved tilbakekomst etter foreldrepermisjon. Dette gjelder bl.a. endring av arbeidsoppgaver etter permisjon, bonusutbetalinger, rett til å fremme lønnskrav og til å få lønnstillegg.

Departementet ble tidligere i år kontaktet av en kvinnelig arbeidstaker som sjøl hadde opplevd å bli forbigått i lønnsoppgjøret. Hun fortalte at arbeidsgiver utelukket henne fra lønnsforhandlingene mens hun var i permisjon. Hun ville vite om hun ikke hadde noen rettigheter etter likestillingsloven og sa: Arbeidsgiver er så firkantet at han tror ikke på det jeg sier før jeg har det svart på hvitt fra regelverk.

Nå får vi det snart svart på hvitt. Den nye bestemmelsen vil gjøre det lettere for arbeidstakerne å påberope seg loven overfor arbeidsgiverne, og den vil gjøre det lettere for arbeidsgiverne å få vite hva som er et rimelig krav fra arbeidstakeren. Dette vil derfor være et likestillingstiltak som vil få stor praktisk betydning for mange kvinner.

I et likestilt samfunn tar både menn og kvinner ut foreldrepermisjonen. Det er likevel slik at kvinnene tar ut mer av den samlede permisjonstida enn menn. Den nye bestemmelsen vil derfor få særlig betydning for kvinner. Vi vet at svakere karriereutvikling ofte henger sammen med det å få barn, og da særlig lang foreldrepermisjon. Arbeidstakere som tar permisjon, kan oppleve å bli forbigått ved opprykk, lønnsoppgjør, bonusberegning og fordeling av arbeidsoppgaver. Fravær fra arbeidet knyttet til fødsel og omsorg for barn er årsaken til så mye som 40 pst. av snitttimelønnsforskjellen mellom kvinner og menn i privat sektor og 20 pst. i offentlig sektor. Da mener jeg det er på tide å ta grep.

Lovforslaget som er til behandling i dag, vil fremme likelønn. Så skal rettighetene lovfestes i likestillingsloven. En fordel med å ta reglene inn i denne loven er at arbeidstakerne da vil kunne klage til likestillings- og diskrimineringsombudet hvis de ikke får det de har krav på.

Regjeringa har med dette lovforslaget fulgt opp enda et av tiltakene som lå inne i likelønnsmeldinga, som Stortinget sluttet seg til i april 2011. Et annet viktig tiltak vi følger opp, er tredelinga av foreldrepermisjonen. Disse tiltakene vil til sammen bidra til større likestilling i familien og i arbeidslivet.

Jobben er likevel ikke gjort med disse lovendringene alene. På arbeidsplassene må det være aksept for at både kvinner og menn tar foreldrepermisjon, som bl.a. representanten Stokkan-Grande var inne på, og det må lages gode rutiner knyttet til de ansattes permisjoner. Både regjeringa og partene i arbeidslivet har en oppgave her når det gjelder holdningene til fedres og mødres likeverdige ansvar og å sikre at rettighetene blir kjent og brukes.

Dette er et forslag som angår likelønn, og det er et forslag som angår forholdet som fedre kan få til sine barn, og som barn kan få til sine fedre, og likestillingen internt i familien.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.