Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [19:35:55]: (ordfører for saken): Nysalderingen for 2012 viser at økonomien går rimelig godt i Norge. Statens inntekter blir 39 mrd. kr høyere enn det Stortinget la til grunn i fjor høst, ved behandlingen av statsbudsjettet for inneværende år. Utgiftene blir totalt 9 mrd. kr lavere. Overskuddet totalt sett blir 48 mrd. kr høyere enn antatt. Hvis en korrigerer for oljeutgifter og oljeinntekter, det såkalte oljekorrigerte overskuddet, er det 15 mrd. kr høyere. Det blir i samlet pott spart ekstra i utlandet. Tallet viser at samlet overskudd på statsbudsjettet nå ligger an til å bli 389 mrd. kr. Avstanden til handlingsregelen er ca. 23 mrd. kr lavere enn den 4 pst.-banen som en kunne ha brukt. Tallene viser at norsk økonomi tåler vesentlig høyere aktivitet enn forventet, noe høyere skatteinntekter reflekterer. Vi har altså ikke opplevd høyere inflasjon eller høyere rente som følge av høyere aktivitet i økonomien.

Fra en opposisjonspolitikers syn, der en opplever at budsjettdebattene om høsten brukes til nærmest å angi millimeternøyaktig hvor mye penger en tåler, bør dette være til ettertanke – i år som i fjor. Til tross for skarpe påstander om at endring i pengebruk i forhold til regjeringens forslag vil skape inflasjon, har vi sett at det ikke er tilfelle. Det blir også litt rart når betydelige økninger i petroleumsinvesteringene fra år til år møtes med et skuldertrekk.

Det blir gjort noen endringer i nysalderingen, basert på nye anslag for hvilke penger som trengs. Det er helt naturlig, og komiteen står bak de endringer som gjøres. Jeg vil bruke resten av taletiden på løfte fram noen av de forslagene Fremskrittspartiet mener burde kommet inn i tillegg.

Da Gardermobanen ble bygd, var det lovt fra arbeiderpartipolitikere at dette skulle bli et særdeles lønnsomt prosjekt. Det så en det ikke ble, og en måtte slette investeringen, dvs. kostnaden. Det gjorde en, men sa at siden dette var noe som allerede var bygd, ville det ikke påvirke aktiviteten i økonomien. Selv om det skjedde «over streken», skulle det ikke bli behandlet sånn.

Fremskrittspartiet har foreslått – egentlig mest, kan vi si, for å være snille med regjeringen, siden de stadig vekk får kjeft av Riksrevisjonen for måten bompengesystemet behandles på – at vi gjerne sletter bompengegjeld, sånn at det blir en julegave til bilistene. Det vil ikke føre til økt press i norsk økonomi fordi dette allerede er blitt bygd. Vi legger inn dette. Det vil være godt innenfor den økte økonomiske rammen som staten har fått.

Vi foreslår at det skal bli bevilget litt mer penger til investering i nye kjøretøy. Det er et behov i politiet som er betydelig. 30 mill. kr ligger det inne her. I budsjettbehandlingen for 2013 for bare noen få dager siden var det en rekke rød-grønne politikere som var bekymret for bøndene i Troms som var rammet av flom, men det var ingen av dem som var bekymret nok til at de foreslo å bevilge penger til dem. Vi foreslo at med det økonomisk økte handlingsrommet som er, kan det legges inn i nysalderingen.

Frivillige organisasjoners juletiltak for vanskeligstilte foreslår vi bevilges med 25 mill. kr. Forskning på ME, Kirkens Familievern, økt grensekontroll og anskaffelse av nye skannere og kameraer ved grenseovergangene er noe som har praktisk nytte, som en kan igangsette raskt, som det er et økt handlingsrom til, og som en ikke har valgt å prioritere i budsjettet for neste år. Dette er noe som vi anbefaler bør gjøres. Jeg er fullstendig klar over at det i denne salen er betydelig uenighet om bompengegjeld, men alle de andre forslagene har en totalsum som er såpass liten at det burde være mulig for Stortinget å vise rom for å bruke litt av den store ekstrainntekten som har kommet, til å prioritere dette. Nå har en isteden faktisk valgt for 2012 å ta ut kapital fra statlige selskaper som i praksis blir spart ved å kjøpe aksjer i utlandet. Jeg kan ikke se at det er en god måte å bygge landet på.

Med dette tar jeg opp de forslagene som Fremskrittspartiet står bak, alene eller sammen med andre.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Dag Ole Teigen (A) [19:40:47]: Nå behandler vi nysaldert budsjett for 2012. Det er ikke en omkamp om budsjettet verken for inneværende kalenderår eller for det kommende. Det er en oppdatering av budsjettet, med tekniske justeringer og nye anslag.

Oppdateringen viser at budsjettet er styrket. Norsk økonomi står sterkt. Anslaget for oljepengebruk er redusert sammenlignet med nasjonalbudsjettet som ble lagt fram i oktober. Det kan vi glede oss over. Årsaken er både at anslaget for utgifter er redusert, og at anslaget for inntekter er økt. Anslaget for skatter og avgifter fra fastlandsøkonomien er samlet sett om lag uendret fra nasjonalbudsjettet.

Når utgiftene har blitt lavere enn anslått i budsjettet i fjor høst, skyldes det først og fremst at utgiftene til sykefravær og andre ordninger under folketrygden har blitt lavere.

I tråd med vanlig praksis bruker vi ikke reduserte utgifter eller økte inntekter til å øke satsingen på andre områder på tampen av budsjettåret. Vi ville heller ikke kuttet i budsjettet dersom bildet var det motsatte.

Vi blir utfordret på hvorfor vi følger handlingsregelen så strengt, når anslått oljepengebruk uansett endres med flere milliarder gjennom budsjettåret. Men det er når budsjettet legges fram, at vi kan måles på om vi lykkes i å følge handlingsregelen, i å treffe rett oljepengebruk, i å gi en rett budsjettimpuls. Det er når budsjettet legges fram – ikke når fasiten framlegges – vi kan måles på om vi lykkes i å bidra til forutsigbarhet og trygg økonomisk styring.

Men er anslagene gode nok fra begynnelsen av? Til det vil jeg si følgende: Utviklingen i skatte- og avgiftsinntektene avhenger av utviklingen i en rekke usikre størrelser, som sysselsetting, lønnsvekst, byggevirksomhet, bilkjøp, privat konsum og næringslivets lønnsomhet. Endringer har også en tendens til å trekke i samme retning, f.eks. vil vekst i sysselsettingen kunne gå sammen med høyere lønnsvekst. I et budsjett på over 1 000 mrd. kr kan selv små prosentvise endringer bety flere milliarder kroner.

At budsjettall endres etter hvert som man kjenner utviklingen gjennom budsjettåret bedre, er dermed ikke oppsiktsvekkende i seg selv. En måte å måle presisjonen i anslagene på er å sammenligne med andre land. Tallene viser at revisjonene i de norske skatteanslagene ikke er spesielt store i et internasjonalt perspektiv. For 2012 er også endringene klart mindre enn det vi har sett de siste par årene.

Vi må også ha i minnet at utviklingen i budsjettene i årene etter finanskrisen har gjenspeilet usikkerheten om makroøkonomiske anslag. Det er fortsatt usikkerhet og ubalanser i verdensøkonomien. Den virkelige krisen i Europa er ledighetskrisen. Millioner av mennesker møter en usikker framtid. Også norske eksportbedrifter merker krisen på flere måter.

Erfaringene fra de siste ti årene viser at vårt finanspolitiske rammeverk fungerer godt. Norge har gjort mye riktig. Men vi har også vært heldige. Hvis oljeprisen faller kraftig, kan giret som trekker norsk økonomi framover, gå i revers.

Under finanskrisen opplevde flere land at det de trodde var stabile skatteinntekter, sviktet da konjunkturene snudde. Liknende hendelser kan også ramme oss. Nå opplever vi gode tider for norsk økonomi. I de gode tidene trygger vi grunnlaget for framtiden.

Jan Tore Sanner (H) [19:44:27]: Nysalderingen av budsjettet viser at vi kan glede oss over lavere sykefravær, positiv utvikling i skatteinntektene, og at Norge fortsatt nyter godt av høye oljeinntekter og høy oljepris. Samtidig er det utviklingstrekk også i norsk økonomi som må tas på alvor, særlig knyttet til lav produktivitetsutvikling, høy kostnadsvekst, og – som NHOs siste konjunkturbarometer viste – de laveste investeringene i Fastlands-Norge på over 40 år.

Jeg vil imidlertid ikke bruke denne anledning til å ta den store makroøkonomiske debatten. Det får vi gode muligheter til også når vi kommer på nyåret. Jeg er enig med representanten Dag Ole Teigen når han sier at salderingen av budsjettet ikke skal utvikle seg til en ordinær budsjettrunde. Det har Høyre alltid holdt fast ved. Vi har både ordinært budsjett, og vi har revidert budsjett – nysalderingen skal ikke være en vanlig omkamp på politiske områder. Jeg synes imidlertid at representanten Dag Ole Teigen tar på seg vel strenge budsjettbriller når han skaper inntrykk av at det utelukkende er en oppdatering av budsjettet. Det er lang tradisjon, både mens Arbeiderpartiet har vært i opposisjon, og mens de har vært i posisjon, at man har rettet opp noen åpenbare svakheter på slutten av året. Det har også skjedd under den rød-grønne regjeringen. Derfor har Høyre valgt å gå sammen med Kristelig Folkeparti, Venstre og også Fremskrittspartiet på et par punkter som vi mener er spesielt viktige å rette opp på tampen av året, fordi det er åpenbare svakheter.

Det ene knytter seg til forskning på ME, hvor det var forventet at Forskningsrådet ville bevilge penger for et par uker siden, men Forskningsrådet gjorde det ikke allikevel, ikke fordi prosjektene var for dårlige, men fordi det manglet penger. Derfor mener vi at det bør bevilges 9 mill. kr til denne viktige forskningen for mange som sliter med ME.

Vi mener også at det er grunn til å sette av 10 mill. kr til frivillige organisasjoner som jobber blant de fattigste i landet vårt nå i forkant av julen. Jeg registrerte at finansministeren på P4 i dag sa at man kan være litt raus når det nærmer seg jul. Det er jeg enig i, de fleste av oss kan være litt rause når vi er ute og handler til jul, men det er også en del mennesker i vårt land som ikke har den samme muligheten til å være rause, men som trenger vår raushet. Derfor mener Høyre at vi skal sette av 10 mill. kr til frivillige organisasjoner, som gjør en utrolig viktig jobb for veldig mange mennesker før og under julen.

Med dette vil jeg ta opp forslag nr. 2, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har tatt opp det forslaget han refererte til.

Geir-Ketil Hansen (SV) [19:48:08]: Jeg tar ordet for å understreke det som flere tidligere har vært inne på, at salderingen av budsjettet for 2012 bekrefter at norsk økonomi går godt, og at regjeringens økonomiske politikk og rammeverket over flere år viser seg å ha fungert veldig godt. Summen av de samlede inntektene og utgiftene viser at vi ved årets slutt kommer i pluss. Sammenlignet med mange andre land er vi i den veldig heldige situasjon at vi slipper å kutte i budsjettene. Overskuddet vil bidra til at vi tar ut mindre av oljefondet enn forutsatt.

Det er grunn til å understreke at Stortinget behandler budsjettet én gang i året. Det er vi nettopp ferdig med – det er nå i desember. Både revidert og salderingen er en justering av det vedtatte budsjettet, der det er avvik fra de vedtatte anslagene i budsjettet, for å bruke det begrepet, så som skatteinntekter, utgifter til sykefravær og endringer i oljeinntektene. Nysalderingen er ingen ny budsjettbehandling på slutten av året.

Det er som forventet Fremskrittspartiet som foreslår en ekstrabevilgning til samferdsel på 25 mrd. kr, til sletting av gjelden til bompengeselskapene. Det er i sannhet å starte budsjettbehandlingen på nytt 14 dager før årets slutt. Jeg merker meg at det ikke er en samlet opposisjon som står bak dette forslaget. Skulle jeg ha begynt en debatt om gjeldssletting, noe jeg ikke har tenkt å gjøre, var det nok andre områder i budsjettet jeg ville ha prioritert foran å slette gjelden til bompengeselskapene. Jeg tror nok at SV ville ha satt fokus på helsesektoren, på sykehussektoren, på pleie- og omsorgssektoren, som er områder som man tross alt ville ha prioritert høyere. Det er ingen andre områder som har fått større vekst og større styrking i investering og vedlikehold enn samferdselssektoren de siste fire–fem årene, både når det gjelder vei og jernbane. Men det er som sagt en debatt jeg ikke har tenkt å starte, for den type spørsmål hører eventuelt hjemme i en ordinær budsjettbehandling.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [19:50:52]: Regjeringa sitt forslag til ny saldering av statsbudsjettet for 2012 dokumenterer nok ein gong at Noreg er eit unntaksland i Europa. Ved årets slutt kan vi bokføra auka skatte- og avgiftsinntekter på 7,5 mrd. kr. Vi kan f.eks. redusera avsetningane til sjukelønn og dagpengar til arbeidsledige, og vi kan redusera bruken av oljepengar i høve til opphavleg vedteke budsjett.

Noreg er eit unntaksland i Europa. Det er ikkje berre eit resultat av oljeinntekter, det er òg eit resultat av god og trygg styring av landet. Regjeringa kan gjera opp budsjettåret 2012 med meir enn bestått i karakter.

God økonomisk styring og eit auka overskot i statsbudsjettet gjev rom for å ta opp ynske om ein rausare pengebruk enn det Stortinget tidlegare har vedteke. Det er fyrst og fremst Framstegspartiet som unner seg denne rausheita. Det kjenner vi òg frå tidlegare debattar om ny saldering av statsbudsjettet.

Av dei 25,5 milliardane Framstegspartiet vil auka utgiftene i 2012-budsjettet med på slutten av året, går 98 pst. til sletting av bompengegjeld. Stortinget er vel kjent med at Framstegspartiet prinsipielt er mot bompengefinansiering av veg. Stortinget veit òg at dette er ei finansieringsform som lokale folkevalde rundt om i landet har teke initiativ til, òg med støtte av mange framstegspartipolitikarar lokalt.

Så vil Framstegspartiet òg løyva 400 mill. kr ekstra i meirverdikompensasjon til frivillig sektor. Dette er ei god sak. Eg kan godt forstå at partiet ynskjer å overgå regjeringa. Faktum er likevel at momskompensasjonsordninga, som skal sikra 1,2 mrd. kr til frivillig sektor i løpet av 2014, er eit raud-grønt løfte som blir følgt opp. For neste år er det sett av auka løyvingar på 320 mill. kr. Det betyr at denne ordninga nærmar seg 1 mrd. kr til fordeling. I Senterpartiet har vi registrert med glede at Frivillighet Norge har uttrykt at dei er svært tilfredse med regjeringa sin innsats på dette området.

Så vil òg Framstegspartiet tilleggsløyva 30 mill. kr til flaumskadde bønder, rett nok over Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett. Ja, det er viktig å sikra at både flaumskadde bønder og andre som blir utsette for flaum, får dekning for dei skadane dei er påførte. Det er verdt å merka seg at det over Landbruksdepartementet sitt budsjett er sett av 163 mill. kr til naturskade for 2012. Det er nesten ei dobling frå 2011. Når ein no har meir oversikt, er talet nettopp i denne saka auka med 57 mill. kr på naturskade og 40 mill. kr til avlingsskade.

Det er prisverdig at Framstegspartiet viser omsorg for bøndene. Det verkar likevel noko spesielt at dei i dag vil løyva 30 mill. kr ekstra, mens dei for 2013 vil redusera Landbruksdepartementet sitt budsjett med nærmare 5,5 mrd. kr.

Så må eg få seia til slutt at regjeringspartia samla seg ved budsjettbehandlinga i fjor om å tilleggsløyva 1 mill. kr til drift av Kirkens Familievern. Kirkens Familievern gjer eit svært viktig arbeid, som vi ynskjer å understreka betydninga av. Eg forstår at forslaget frå opposisjonspartia om ein ekstra million løyvd i dag er grunngjeve med at ikkje heile millionen er disponert etter føresetnaden. Dersom så er tilfellet, føreset Senterpartiet at det blir rydda opp i det, slik at desse midlane blir fordelte på same måte i 2012 som i 2011.

Hans Olav Syversen (KrF) [19:55:43]: Jeg skal ikke gjenta de makroøkonomiske tall som både saksordføreren og Teigen var inne på, men bare slutte meg til det.

Jeg vil vise kort til noen få forslag fra Kristelig Folkepartis side i samarbeid med den øvrige opposisjon, som jeg mener er godt begrunnet, og er – jeg vil kanskje kalle det – en pølse i slaktetida når vi snakker om statsbudsjettet.

For det første Kirkens Familievern, som representanten Meltveit Kleppa var inne på: Her snakker vi egentlig om en bevilgning som jeg vet Senterpartiet var sterkt involvert i å få på plass. Hvis jeg ikke tar feil, var vel representanten Lundteigen en sterk pådriver i sin tid. Poenget er at denne bevilgningen har departementet gitt ut til alle kontorene – strødd det utover. Vi har oppfattet – det var iallfall det som var poenget da dette ble tatt opp i sin tid i høringer, og som det ble en respons på også fra de rød-grønnes side – at det var Kirkens Familieverns sentrale organisasjon, for at de skal drive utviklingsarbeid på vegne av de kirkelige familievernkontorene, som skulle ha denne bevilgningen. Det er det som ikke har skjedd, og som etter vår mening er i strid med forutsetningene. Jeg er veldig glad hvis det er slik at Senterpartiet har tenkt å gå dette litt nærmere etter i sømmene. For vi har spurt statsråden, og statsråden mener at pengene er bevilget på riktig måte, med andre ord at de er strødd utover til alle kontorene, mens det som vi trodde var poenget, nemlig en sentral bevilgning for å styrke det samlede arbeid, ble det altså ikke noe av – derav vårt forslag i så måte.

Så nevnte representanten Sanner ME-forskningen. Der er situasjonen den at forskningsprosjektene er fullt ut faglig anbefalt av Forskningsrådet, men som statsråd Støre opplyste i denne sal, var det ikke penger, men han skulle gjerne sett at man gjorde noe. Når man da har et saldert budsjett foran seg som det vi ser i dag, synes jeg det kanskje er litt rart at man ikke benytter muligheten.

Når det gjelder de frivillige organisasjonene, øker vi med 10 mill. kr. Det er bare å høre på hva som ble nevnt på NRK Østlandssendingen i dag tidlig: Slumstasjonen til Frelsesarmeen har hatt 20 pst. økning i antall henvendelser fra i fjor, ikke minst en økning i antall barnefamilier. Med andre ord: Dette er penger som man kunne brukt, og brukt dem vel, innenfor de dagene som er igjen av dette året, og som kan begrunnes med en kraftig økning i antall henvendelser fra folk som ønsker og trenger mat og klær.

Til slutt: Vi vet at det var en omfattende og vellykket, må man si, markering av Nobels fredspris i denne byen for noen dager siden, men det har også krevd ganske mye av Oslo-politiet, ikke minst. Vi forutsetter at ikke Oslo-politiet belastes de merutgiftene, som igjen vil måtte medføre at den alminnelige kriminalitetsbekjempelsen i denne byen vil bli skadelidende, men at dette tas fra sentralt hold ved Politidirektoratet.

Så helt til slutt: Vi er enig i at det ikke skal være noen omkamp. Men når representanten Teigen og flere andre sier at det er bare en oppdatering: Vel, det er ikke bare det. Jeg har f.eks. sett at på Statsministerens kontor ansetter man en ny sjåfør. Man styrker den administrative staben med to stillinger. Med andre ord: Det er rom for endringer i det vedtatte budsjett, i hvert fall når man kan si at det er under rubrikken «oppdatering», mens det vel i realiteten er en klar styrking av Statsministerens kontor. Vi stemmer ikke imot det, men man skal kanskje være litt forsiktig med den argumentasjonen man bruker.

Borghild Tenden (V) [20:00:36]: Det har nærmest blitt en tradisjon at vi på en av Stortingets siste dager, før julefreden senker seg, behandler en nysaldering av et budsjett som viser at vi ikke bare er heldig stilt, men at vi er overmåte heldig stilt her i Norge.

Nok en gang viser en nysaldering at vi bruker mindre oljepenger enn det vi la til grunn, og at skatteinntektene øker mer enn det vi la til grunn. Det er selvfølgelig isolert sett positivt, men det gir også grunn til noen refleksjoner.

Den ene refleksjonen er i forlengelsen av den debatten vi hadde på tirsdag, om dynamiske effekter av skattepolitikken. Jeg husker godt tilbake til 2004. I januar det året varslet Venstres daværende leder, Lars Sponheim, at gjennom en ny skattereform, med målrettede skattelettelser, ville skattelettelsene finansiere seg selv gjennom en større aktivitet i økonomien. Dette ble i VG 29. januar 2004 latterliggjort av Jens Stoltenberg, som kalte Lars Sponheim for «Voodoo-Lars» fordi han mente at det ikke var mulig å gjennomføre en slik reform uten kutt i budsjettet.

I ettertid har det vist seg at Lars Sponheim hadde rett – også i nysalderingen i år. Nå er det den samme retorikken når det gjelder formuesskatten. Fjernes eller reduseres formuesskatten, har vi ikke råd til skole, helse, gamle og kultur. Sannheten er jo at vi i 2012 kunne ha redusert formuesskatten med 4 mrd. kr og likevel brukt nøyaktig like mye til skole, helse, gamle, kultur osv. Det er jo det som tallene i nysalderingen viser oss. Skatteinntektene fra formue og inntekt anslås til om lag 4 mrd. kr mer enn budsjettert. Dessuten viser tallene oss at formuesskatten er en stadig mindre viktig del av skatte- og avgiftssystemet.

Den andre refleksjonen gjelder hele handlingsregelen, eller oljepengebruken. Hva pengene skal brukes til, skal jeg i denne sammenhengen la ligge.

I 2006 anslo vi at oljepengebruken i 2012 kom til å være på om lag 100 mrd. kr dersom vi brukte 4 pst. statisk. Da mente alle at den regjeringen som satt da, kom til å ha tidenes handlingsrom. Sannheten er at vi i 2012 ser ut til å bruke 109 mrd. kr – og da kraftig nedkorrigert fra det opprinnelig budsjetterte, som var 122,2 mrd. kr. Og selv om vi bruker betydelig mer enn det vi la til grunn i 2006, er det bare 3,3 pst. av forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, altså langt under 4 pst.

Jeg har tidligere vært skeptisk til sentralbanksjefens forslag om å endre handlingsregelen til 3 pst. Jeg er langt mer usikker nå. Mye tyder på at det kan være fornuftig. En grunn er utsiktene fremover. Folketrygden er underfinansiert med over 100 mrd. kr. Samtidig står vi foran den kanskje største demografiske endringen Norge har sett på lang tid. Eldrebølgen kommer, og underfinansieringen av folketrygden vil bare øke om vi ikke gjør noen grep. Det er det liten eller ingen vilje til. Derfor blir grepet fort at vi må bruke mindre av fremtidens pensjonsforpliktelser – oljeformuen.

Den tredje refleksjonen er knyttet til CO₂-håndteringen på Mongstad. Igjen reduseres bevilgningene kraftig når vi kommer til budsjettrevisjon. Det har dessverre blitt slik at Mongstad nå mer og mer fremstår som et symbolprosjekt uten reelt innhold. Det budsjetteres friskt hvert eneste år – på samme måte som det gjøres med kjøp av klimakvoter – men når vi kommer til slutten av året, viser det seg gang på gang at det er klima- og miljøpenger som ikke blir brukt, og som kunne vært brukt på områder der effekten ville ha blitt mye større.

Avslutningsvis: Om jeg skal ha et ønske for det neste året, er det at vi tar fordomsfrie og ærlige debatter om nettopp disse temaene: om skattepolitikken, om handlingsregelen må og bør strammes inn, og om miljø- og klimapolitikk.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [20:05:05]: Det er en avdempet tone i debatten, og jeg skal ikke bidra til å øke temperaturen noe særlig. Jeg har lyst til nå som vi har siste runde om budsjettet for 2012, å komme med noen betraktninger om den situasjonen som norsk økonomi er i akkurat nå.

Året 2012 er historie om snaut 14 dager, men når historien om 2012 skal skrives, i hvert fall den økonomiske historien, er den at økonomien går rimelig bra i Norge, og at vi er på en litt annen kurs enn det mange av landene rundt oss er. Situasjonen i Europa var preget av usikkerhet da vi gikk inn i 2012, og den er også preget av usikkerhet når vi går ut av 2012, men kanskje med en litt mer håpefull tilnærming.

Tidligere president i Tsjekkoslovakia, Václav Havel, ble en gang spurt om hvordan han så på framtidsutviklingen, om han var optimist på vegne av framtiden, og da sa Václav Havel: «Jeg er ikke optimist, jeg er heller ikke pessimist, men jeg er håpefull».

Jeg tror at et begrep vi kan bruke om situasjonen i Europa nå ved utgangen av 2012, er «håpefull». Det har skjedd ting mot slutten av året som kan bidra til at vi får større tillit rundt utviklingen i europeisk økonomi. Likevel går Europa i snitt – det er forskjellig fra land til land – inn i 2013 med tilnærmet nullvekst, eller i underkant av det, og vekstutsiktene for 2013 er relativt magre i euroområdet. Samtidig har en fått på plass nye tiltak for Hellas nå i siste runde, og en har også fått på plass rammeverket rundt en bankunion i euroområdet, som etter mitt syn vil kunne bidra til å bygge tillit til euroen og det som skjer i Europa.

Men de grunnleggende utfordringer i europeisk økonomi er ikke løst, med underskudd, stor gjeldsbelastning og ikke minst en ledighet som har økt gjennom året. 25 millioner mennesker går inn i det nye året uten jobb, mange av dem med små håp for framtiden – ungdom som har vært ledige i lang tid, som mister muligheten til god utdannelse og til å få seg et fotfeste i arbeidslivet.

Med andre ord: Det er store utfordringer i området rundt oss, og det er grunn til å være obs på det som skjer hos våre nærmeste samarbeidspartnere ute i Europa. Men alt dette er temaer som vi vil komme tilbake til ved ulike korsveier i det året som vi går inn i. Som et apropos til representanten Tenden: Jeg er veldig for en åpen og samvittighetsfull debatt på mange områder, og jeg håper at vi kan fortsette å ha gode debatter om økonomiske temaer og utfordringer også i 2013.

La meg til slutt bare si følgende, og det er at det går bra i norsk økonomi, men det er utfordringer som vi skal komme tilbake til.

Jeg har også lyst til å si at det ikke er noen tilfeldighet at vi er der vi er. Det er et resultat av møysommelig arbeid over lang tid, som mange har tatt del i. Det er ikke naturgitt at dette vil fortsette, men vårt viktigste forsvarsverk er at vi i fellesskap kan bygge større motstandskraft inn i norsk økonomi.

Med de ordene kan vi ta litt fri, men samtidig være obs på det som møter oss rundt hjørnet når vi om litt går inn i et nytt år. Det er nok av utfordringer å ta tak i i norsk økonomi, og ikke minst er det nok av utfordringer i de land vi ser rundt oss. Men ved å holde en god og stø kurs har vi større forutsetninger enn mange andre, og det er viktig at vi benytter den muligheten i fellesskap.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Tore Sanner (H) [20:10:06]: La meg bare innledningsvis si at jeg deler håpet for Europa, og jeg er også enig i at norsk økonomi står overfor noen utfordringer som man må ta tak i.

Men da jeg tegnet meg til replikk, var det likevel på grunn av det spørsmålet som har blitt hengende litt i luften etter innlegget fra representantene Magnhild Meltveit Kleppa og Hans Olav Syversen om Stiftelsen Kirkens Familievern. Representanten Meltveit Kleppa sa den feilen som er begått, må rettes opp, nemlig at pengene er spredt utover til de ulike kontorene og ikke til sentraladministrasjonen, slik forutsetningen var.

Mitt spørsmål til finansministeren er om det vil bli ryddet opp i denne saken.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [20:11:07]: Jeg ber om forståelse for at det er vanskelig for meg å gå inn i den konkrete saken, siden dette hører inn under en annen statsråd. Men det jeg kan love nå på tampen av stortingsåret, er å bringe det videre til angjeldende statsråd, slik at vi kan se på saken, hvis det er slik bl.a. representanten Meltveit Kleppa sier. Så jeg kan love representanten Sanner at det vil bli gjort.

Hans Olav Syversen (KrF) [20:11:52]: Jeg har forståelse for at statsråden ikke kan ta det på sparket. Men for dem som er opptatt av dette, skal jeg bare gjøre oppmerksom på at statsråden har svart Stortinget i forbindelse med den saken vi nå behandler, og hun har avsluttet sitt svar med følgende:

«Etter min vurdering er Stortingets vedtak av statsbudsjettet for 2012 på dette punktet fulgt opp.»

I den grad man mener noe annet, og det tror jeg vel egentlig mange her gjør, så håper jeg man bruker de kanaler man har for å se på dette på nytt.

Så til spørsmålet: Har regjeringen gjort seg opp en mening om hvorvidt de betydelige ekstrautgiftene som Oslo-politiet hadde i forbindelse med Nobels fredspris, skal dekkes av Oslo-politiet selv, eller skal det dekkes fra sentralt hold?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [20:12:43]: Tilbake til første del av replikken: Jeg bet meg merke i det representanten Meltveit Kleppa sa, og i og med at det kommer opp i denne debatten, synes jeg det er riktig av meg å bringe det videre.

Når det gjelder det andre spørsmålet, ber jeg faktisk om forståelse for at dette i tilfelle er et tema som hører inn under en annen statsråd.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Presidenten vil foreslå at vi nå, før det kalles inn til votering, behandler sak nr. 15 på endret dagsorden og at saken derfor flyttes foran sak nr. 14, som er Referat.

– Det anses vedtatt.