Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tor Bremer (A) [12:11:22]: (ordførar for saka): Komiteen er svært samd med forslagsstillarane i at så mange som mogleg av dei som ynskjer ei høgare utdanning, får høve til det. Likevel er det etter komiteen sitt syn ikkje naudsynt med nokon alternativ opptaksprøve som grunnlag for inntak til høgare utdanning. Dagens ordning med realkompetansevurdering og Y-veg som supplement til generell studiekompetanse som opptaksgrunnlag til høgare utdanning synest tilstrekkeleg.

Ein einstemmig komité er samd i det som kunnskapsministeren skriv i sitt svar til komiteen om at det er viktig med enkle og føreseielege krav for opptak til høgare utdanning og for rangering av kvalifiserte søkarar. Dette er ein føresetnad for at elevane i vidaregåande opplæring skal kunna gjera gode vurderingar og rett val av høgare utdanning.

Fleirtalet i komiteen – medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet – sitt syn er vidare at dei fleste søkarane til høgare utdanning i Noreg, er nøgde med felles opptaksreglar basert på felles opptakskrav og rangering av kvalifiserte søkarar. Det synest heller ikkje å vera noko stort ynske frå institusjonane når det gjeld opptaksprøvar som generell ordning. Fleirtalet ser difor ikkje noko stort behov for å endra gjeldande regelverk.

Det er slik at generell studiekompetanse gir grunnlag for opptak til høgare utdanning. Me kjenner godt til den ordinære vegen gjennom studieførebuande utdanningsprogram i den vidaregåande skulen, men også vaksne søkarar som kan dokumentera fem års yrkeserfaring, kan søka etter den såkalla 23/5-regelen.

Vidare er det mogleg for alle utan generell studiekompetanse å få vurdert sin realkompetanse som grunnlag for opptak til eit bestemt studium. Desse må nødvendigvis bli rangert i forhold til ordinære søkarar. Dette er det institusjonane som har ansvaret for å gjennomføra, eventuelt gjennom eit intervju eller ein test.

Vidare har regjeringa innført ei ordning med Y-veg for dei med fagbrev og yrkeserfaring, men som manglar den generelle studiekompetansen. Dette kan gi grunnlag for opptak til ulike utdanningar, t.d. vil eg nemna ei spesielt vellukka ingeniørutdanning.

Eg har no kort nemnt nokre alternative løp. Forslagsstillarane har i tillegg eit ønske om meir bruk av opptaksprøvar. Det går det naturlegvis an å innføre, men eg fryktar at resultatet blir eit meir komplisert system som blir mindre oversiktleg og mindre føreseieleg for studentane. I tillegg vil dette kunna bety ei svekking av Samordna opptak. Det er i alle fall ikkje ønskjeleg.

Eg fremjar hermed komiten si tilråding, slik ho kjem fram i saka.

Når det gjeld mindretalet, vil dei sjølve sjølvsagt gjera greie for sitt syn og eventuelt fremja sine forslag.

Mette Hanekamhaug (FrP) [12:15:00]: Vi i Fremskrittspartiet er enig i Venstres intensjoner i dette forslaget. Vi er enig i at vi må tilstrebe et utdanningssystem hvor både de som ønsker det, og de som er kvalifisert til det, har mulighet til å ta høyere utdanning. Samtidig er det, som saksordføreren var inne på, viktig med enkle og forutsigbare krav både til karakterer og til relevant utdanningsbakgrunn for å kvalifisere seg til høyere utdanning. Det gjør det lettere for skoleelevene å gjøre gode og informerte valg tidlig, og enklere å jobbe mot et spesifikt mål i videregående opplæring.

Venstre er i sitt forslag inne på at modellen de ønsker innført etter inspirasjon fra det svenske «högskoleprovet», er et bedre alternativ enn det som tidligere har vært drøftet – nemlig å redusere kravene for å oppnå generell studiekompetanse. Det er vi enig i, men vi mener det ikke er behov for å senke kravene verken for det ene eller for det andre. Lavere krav reduserer betydningen av å oppnå gode resultater på studieforberedende løp, og det vil kunne føre til en svekket kvalitet i utdanningsløpet senere.

Det er viktig at flest mulig har tilgang til høyere utdanning, men vi mener – i likhet med flertallet i komiteen – at dette er ivaretatt gjennom dagens ordninger. Selv om man ikke har generell studiekompetanse, har man likevel adgang til å ta høyere utdanning både gjennom en realkompetansevurdering og via Y-veien. Begge disse ordningene er viktige for å sørge for en god tilgjengelighet til høyere utdanning. Det er nettopp derfor vi i Fremskrittspartiet ved flere anledninger har tatt til orde for å styrke ordninger som bl.a. Y-veien. Y-veien sørger for et tilrettelagt tilbud innenfor høyere utdanning som bygger både på tidligere utdanning og på arbeidserfaring. Samtidig sørger ordningen for å anerkjenne fagspesifikk yrkeskompetanse som verdifull også i en akademisk sammenheng. Dersom man begynner å lempe på opptakskravene til høyere utdanning ved å innføre kun en allmenn opptaksprøve, vil dette kunne være med på å uthule det prinsippet som Y-veien bygger på, nemlig en anerkjennelse av fag- og yrkeskompetanse i akademisk sammenheng.

Kvalitet vil alltid være viktigere enn kvantitet for oss i Fremskrittspartiet. Eksplosjonen i antallet som tar høyere utdanning, er på mange måter positiv, men det medfører også en del utfordringer – utfordringer som går på å sikre et godt faglig studietilbud og et høyt akademisk nivå som nettopp er i stand til å møte denne økningen i antall studenter. Når man ser på utviklingen i dagens situasjon, virker det mer logisk å arbeide for å sikre en god faglig kvalitet i utdanningstilbudet enn å arbeide for at enda flere skal ta del i dette nå.

Vi i Fremskrittspartiet er selvfølgelig opptatt av å sørge for at alle de som ønsker det, og som er kompetent og kvalifisert til det, har tilgang til å ta høyere utdanning. Men som sagt mener vi, i likhet med flertallet i komiteen, at dette er ivaretatt gjennom gode, fleksible og langsiktige ordninger som allerede er etablert i dag. Vi har tilbud om allmenn påbygging, som sørger for at de som har gått yrkesfag kan oppnå generell studiekompetanse, og vi har realkompetansevurdering som sørger for at de med kun yrkesfaglig bakgrunn også har mulighet til å kvalifisere seg til høyere utdanning. Med dette, supplert med den viktige Y-veien, ser vi at dagens ordninger ivaretar dette prinsippet. Formelig er det ikke behov for en ytterligere økning av tilgangen til høyere utdanning – som gjennom dette forslaget ønskes innført.

Svein Harberg (H) [12:19:03]: I et samfunn der det stadig oftere stilles krav om formell utdanning – ofte på høyere nivå – for å få en stilling, er det naturlig at det er en debatt om hvordan vi skal skaffe flest mulig av våre innbyggere denne inngangsbilletten. Utfordringen gjelder unge som gjør sine valg av utdanning, og ikke minst gjelder det dem som har tatt en utdanning, men som siden opplever at de selv vil, eller møter utfordringer som gjør at de føler at de må, bygge videre på den formelle kompetansen. Vilkårene for å komme inn på videre studier blir her diskutert, og det er bra. Høyre har gjentatte ganger tatt til orde for at vi må sørge for at personer som vil utvide sin kompetanse, må få mulighet til det, selv om de ikke nødvendigvis har den tradisjonelle og mest normale veien gjennom skoleverket. Vi i Høyre er glad for at det nå er større forståelse for å bruke realkompetansevurdering ved opptak til høyere utdanning. Vi er også glad for at vi opplever å få stadig mer støtte når det gjelder å se på Y-veien som en mulig inngangsbillett til studier på flere fagområder. Engasjementet for å åpne flere dører inn til videre studier har vi felles i Høyre og Venstre, men i denne saken konkluderer vi likevel forskjellig. Hvorfor det er blitt slik, skal jeg prøve å forklare.

Forslaget fra Venstre om en alternativ opptaksprøve etter svensk modell kan nok brukes til å dokumentere nødvendig kunnskap hos kandidater til høyere utdanning. Etter vår mening kan imidlertid den samme kunnskapen innhentes og sjekkes ut gjennom realkompetansevurdering av kandidater. En slik prøve vil dermed ikke nødvendigvis utløse muligheter for flere, og samtidig kreves det et eget byråkrati rundt en slik ordning. Da vil vi heller bruke ressursene på å utvikle gode ordninger rundt dagens muligheter.

Vi i Høyre er likevel mest betenkt over forslaget om å la hver enkelt institusjon etablere sine egne opptakskrav og lage sin egen vektlegging av fagene. Dagens ordning med samordnet opptak fungerer godt, og vi har ikke oppfattet at det er noe sterkt ønske om endring av den. For de unge som skal velge utdanning, er det i dag et vidt spekter av valgmuligheter, og vi vet at det er utfordrende å gi dem råd og veiledning som kan hjelpe dem å gjøre de rette valgene. Det vil etter vår mening bli enda vanskeligere, være forvirrende og skape uklare opptaksmuligheter dersom forskjellige institusjoner skal kunne operere med ulike opptakskrav til det samme studietilbudet. En slik ordning vil også kunne resultere i at kravene endrer seg underveis, og studenter som har startet på, og planlagt, en karrierevei, vil kunne oppleve at veien endres og stenges for dem underveis.

Jeg tror nok Venstre har tanker om, og absolutt har tenkt, at dette skal kunne gjøres på en ryddig og forutsigbar måte, men vi for vår del synes det virker både usikkert og krevende. En slik ordning vil også kunne skape usikkerhet om forskjeller i kunnskapsgrunnlaget hos ferdigutdannede med samme fag fra forskjellige utdanningssteder. Akkurat det skal vi for øvrig diskutere mer senere i dag.

Høyre vil derfor ikke stemme for Venstres forslag i saken, men vi vil fortsette trykket for å få på plass gode karriereveier der både realkompetansevurdering og Y-veien som modell, videreutvikles. Jeg vil i denne sammenheng også peke på viktigheten av å finne fagskolenes plass i et slikt system. Gode karriereveier er inspirerende og vil gi flere en mulighet for nye utfordringer og oppgaver. For oss er det viktig å sørge for at det er gode muligheter for livslang læring, og at det gjøres tilgjengelig for hele folket, i hele landet. Da må vi være kreative og se på nye ideer og løsninger, samtidig som vi beholder forutsigbarhet og gjør det enkelt for både unge og eldre å gjøre de rette valgene.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:23:19]: Senterpartiet oppfatter også at forslagsstillerne har lagt en god intensjon i bunnen for de endringer som de tar til orde for i dette representantforslaget. Imidlertid kan jeg ikke se at forslaget vil verken forenkle eller gi flere innpass til høyere utdanning, enn de ordningene vi har i dag.

Når det gjelder forslaget om å innføre en opptaksprøve à la «högskoleprovet», vil jeg begrense meg til å vise til brevet fra statsråden som ligger som vedlegg til innstillingen. Der synes jeg det er gjort godt rede for hvorfor vi ikke synes det er en god idé å adoptere en slik ordning fra svenskene.

Det å bestemme seg for hva en skal bli når en blir stor, er et stort og viktig valg. Det er viktig at selve søkeprosessen og søkealternativene er oversiktlige, slik at unge utdanningssøkende har mulighet til å orientere seg og gjøre riktige og informerte valg. Vi vet at mange elever på ungdomsskolen strever med å bestemme seg for hva de skal velge når de skal over i videregående opplæring. Gjeldende ordning med generell studiekompetanse gir en oversiktlig og bred inngang til høyere utdanning.

Dersom veien inn til ulike utdanninger og utdanningsinstitusjoner gjøres avhengig av særlige kombinasjoner av fag og særskilte opptaksregler, blir det en enda vanskeligere jungel for elevene å manøvrere i. Det vil kunne innebære at utdanningsvalgene framskyndes ytterligere, og kanskje presser det fram valg som ikke er så godt gjennomtenkt, og stenger dører. Når innføring av opptaksprøver heller ikke er et ønske fra utdanningsinstitusjonenes side, kan jeg ikke se at det er noen gode argumenter for å åpne opp for et mer fragmentert og mer uoversiktlig system – som jeg frykter vil bli resultatet av representantforslaget.

Det er allikevel grunn til å rette skarpere fokus mot det å åpne dører for dem som ønsker høyere utdanning, men som mangler inngangsbilletten «generell studiekompetanse». Senterpartiet har lenge sagt at det er et stort behov for å bedre fleksibiliteten i utdanningssystemet, og da mener vi over hele fjøla.

Når både offentlig sektor og privat næringsliv har kritisk manko på kvalifisert arbeidskraft, er det nødvendig å åpne opp for utdanningsløp som gjør at de som ønsker å ta høyere utdanning, gis en løype til målet – ikke minst gjelder dette de som har yrkesfaglig bakgrunn.

Jeg har sagt det før fra denne talerstolen, men det er absolutt et poeng å gjenta det: Mange av de beste ingeniørene vi har, har fagbrev i bunnen. Erfaringene med å åpne opp for at studenter med fagbrev kan komme inn på enkelte ingeniørstudier, har vært veldig gode. Det er på høy tid å gi den samme muligheten til utdanningssøkende fra andre fagdisipliner. Denne regjeringa har åpnet for forsøk med Y-vei for helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere som ønsker å gå videre innenfor sykepleie, vernepleie, barnevernspedagogikk og førskolelærerutdanning. Stortinget har sluttet seg til forslaget, og nå håper jeg at utdanningsinstitusjonene tar opp hansken, og at fagorganisasjonene imøtekommer det, slik at vi raskt kan få slike forsøk i gang.

Jeg håper at Venstre også ser verdien i å utvikle nye Y-veier. Det er på ingen måte en annenrangs vei inn til høyere utdanning, eller en svekkelse av nivået på søkermassen til landets universiteter og høyskoler – jeg vil snarere si tvert imot.

Som erfaringene fra Y-veien viser, gir et praktisk utdanningsløp gode kandidater til universitets- og høyskoleinstitusjonene. La meg i den forbindelse også rette oppmerksomheten mot realkompetansevurdering og fagskoleutdanning som en mulig vei til videre studier på universitet eller høyskole. Fagskoleutdanning er en sjølstendig plattform, men det er viktig å vise at denne utdanningsveien også gir muligheter for videre spesialisering og høyere utdanning. Det er verdifullt for den enkelte å kunne formalisere den realkompetansen en har opparbeidet seg gjennom yrkeslivet. Det er derfor viktig at en i dimensjoneringen av studieplasser framover tar tilstrekkelig høyde for det behovet som fagskolene representerer, slik at både unge og voksne som ønsker å bygge på sin kompetanse, får et reelt valg.

Trine Skei Grande (V) [12:27:57]: Det sies at det er vanskelig å vite hva du skal bli, når du er liten. Men av og til er det like vanskelig å vite hva du gjorde feil som liten, når du ikke ble det du tenkte du skulle bli når du ble stor. Jeg mener at vi er altfor opptatt av at folk skal passe inn i firkanter. Vi er altfor opptatt av at i denne salen skal ting være oversiktlige.

Jeg må innrømme at jeg elsker folk som ikke passer inn i firkanter. Jeg elsker folk som vil prøve andre måter, prøve ting som ikke er så strømlinjeformede. Derfor syns jeg det er viktig å ha ulike veier inn i høyere utdanning. Derfor syns jeg det er supert med Y-veien. Derfor syns jeg at den gjerne må utvikles, og man må se på hvordan den kan brukes.

Men vi vet alle at vi har ulike styrker og ulike måter å vise ferdighetene våre på. Hvis en beveger seg inn i elevdemokratiet, havner en i en uendelig debatt om mappeevaluering og eksamensdager, om en er best til å vise fram det en gjør på én dag, eller om en er best til å vise fram det en gjør over lang tid. Det er uendelige debatter om evaluering, og vi mennesker er forskjellige. Noen syns det beste er å vise det fram på én dag, og noen syns det beste er å vise det fram over en periode. Det sier kanskje noe om oss og måten vi jobber på også. Kanskje er det vi skippertaksfolk som er best til å vise fram på én dag, mens de som arbeider langsiktig, seigt og systematisk, er best til å vise det gjennom f.eks. en mappeevaluering. Den evalueringsdebatten viser hvor forskjellige vi er, og den viser at vi også burde ha flere veier inn.

Det som jeg kjenner at jeg blir litt provosert av, er at man nærmest forutsetter at hvis man innfører et «högskoleprov», blir det sånn som Fremskrittspartiet sier, at man senker fagligheten og svekker det akademiske. Det er jeg uenig i. Hvis det er noen som mener at Sverige har senket ambisjonene fordi man har innført et «högskoleprov», mener jeg det ikke er riktig. Det å prøve ut nye veier, det at vi har laget Y-veien, betyr jo ikke at vi har senket de akademiske forventningene. Det betyr at vi har laget andre veier inn. Mange lever f.eks. et langt yrkesliv der de har én type utdannelse i bunnen. Gjennom et langt yrkesliv tilegner de seg kunnskap som de kunne fått lov til å teste for å se om de var kvalifisert til videre studier. Det er det vi ønsker å prøve ut med dette forslaget. Man trenger ikke å gjøre det akkurat som man gjør i Sverige, men man kunne la seg inspirere av det man har gjort i Sverige, til å prøve ulike veier inn. Dette handler ikke om å svekke Samordna opptak, dette handler om å lage ulike veier inn og om at man skal få lov til å vise kunnskapen sin på andre måter, for det kan jo hende at folk i løpet av et yrkesliv har beveget seg så langt fra den opprinnelige utdannelsen de hadde, at Y-veiens tankegang heller ikke passer for dem.

Så mener jeg det er viktig å åpne for at institusjoner kan ha ulike satsinger når det gjelder ulike fag, f.eks. Det er en illusjon hvis noen i denne salen går rundt og tror at alle fag, skoler og utdanninger over hele landet er prikk like, og at et fag ett sted er helt likt faget et annet sted. Jeg har sosialøkonomi fra Trondheim. Da vet alle at jeg har en «matte-sosialøkonomi». Har man sosialøkonomi fra Universitetet i Oslo, som ser helt lik ut på vitnemålet, vet alle at vektlegginga på sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo er helt annerledes enn vektlegginga på sosialøkonomi ved Universitetet i Trondheim. Det er noe alle vet. Når jeg søker et sted der de vet hva sosialøkonomi fra et universitet betyr på et vitnemål, så vet de at det er forskjeller. Selvfølgelig er det det. Så vi må ikke lage oss en illusjon om at dette ikke er forskjellig.

Jeg mener at vi burde la institusjonene få lov til å se på større ulikhet. Min drøm er at vi skal kunne ha et opptak til lærerstudier som det de har i Finland, med like store søkertall. Der tar de også inn så mange til intervju at bare en tredjedel kommer ut i andre enden. Hvis man har et personlig intervju for å finne ut om man er skikket til lærerjobben, vil nok evalueringa være forskjellig fra skole til skole.

Dette er krevende, selvfølgelig er det det. Men vi skal lage systemer for folk, ikke for oss sjøl.

Jeg vil gjerne ta opp forslagene våre.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:33:17]: Jeg hadde forstått innlegget fra forslagsstilleren litt bedre hvis det var sånn at det svenske «högskoleprovet» var et alternativt opptaksgrunnlag for å komme inn på høyere utdanninger og universiteter. Men det er det ikke. Det er et alternativt grunnlag for å rangere søkere som er kvalifisert. De som søker om å bli tatt opp til høyere utdanning i Sverige, må dokumentere noe som kalles «allmenn behörighet», som tilsvarer omtrent vår generelle studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse og eventuelle tilleggskrav.

Kunnskapsdepartementet har tidligere vurdert forslag om å innføre en opptaksprøve til høyere utdanning. Konklusjonen har vært at det i dag ikke er nødvendig med en slik opptaksprøve i tillegg til de norske reglene om realkompetanse og Y-vei, som supplerer generell studiekompetanse. Innføring av en alternativ opptaksprøve i Norge vil kreve ganske store ressurser, både til utvikling og til gjennomføring. Samtidig kan vi risikere å redusere incentivene til innsats i videregående opplæring dersom det etableres en slik prøve som alternativ til resultatene fra videregående opplæring, som vårt system bygger på.

Jeg kan heller ikke si at jeg har møtt noen i sektoren som har ønsket seg denne måten å kopiere det svenske systemet på. Mitt inntrykk er at de fleste søkere til høyere utdanning er fornøyd med felles opptaksregler som omfatter felles opptakskrav og felles regler om rangering av kvalifiserte søkere. Det er et enkelt og oversiktlig system, og heller ikke universitetene og høyskolene har foreslått opptaksprøver som en generell ordning. Jeg ser det derfor ikke som hensiktsmessig å innføre en alternativ opptaksprøve her i landet etter mønster av det svenske «högskoleprovet», noe heller ikke flertallet i komiteen går inn for.

Representantene Tenden og Skei Grande foreslår også å be regjeringen fremme forslag om å gi universitetene og høyskolene frihet til selv å stille krav til forkunnskaper, vektlegge relevante fag og arrangere opptaksprøve eller intervju. I dag er ordningen at institusjonene selv fastsetter opptaksregler til masterstudier og videreutdanning som bygger på bachelorgrad, mens opptaksregler til grunnutdanning ved universitetene og høyskolene er fastsatt i en felles forskrift. Enkle og forutsigbare krav til opptak til høyere utdanning og rangering av kvalifiserte søkere er etter vår oppfatning en forutsetning for at elevene i videregående opplæring skal kunne gjøre riktige valg med sikte på høyere utdanning.

Kunnskapsdepartementet har gjennom de siste 20 årene lagt vekt på at både opptakskrav og rangeringsregler skal være forutsigbare og så enkle som mulig. Tilnærmet like studier skal ha samme opptakskrav. Tidligere var det universitetene selv som fastsatte opptakskrav og rangeringsregler også i grunnutdanninger, mens departementet fastsatte dette for utdanningene i høyskolesektoren. Omkring 1990 ble de daværende reglene kartlagt, og kartleggingen viste at det var tolv alternative opptakskrav, som nå er erstattet med generell studiekompetanse. Det var 50 ulike måter å gi tilleggspoeng på og 34 ulike formuleringer om rangering. Prinsippene bak de ulike reglene var dels motstridende. Det var vanskelig for søkere å skaffe seg oversikt og for rådgivere å gi riktige råd.

Regjeringen har ambisjoner om et enklere Norge, og det målet må vi eventuelt skrinlegge hvis vi innfører en slik bukett av ulike måter å komme seg inn på høyere utdanning på. Etter min vurdering er det vanskelig nok som det er i et enkelt system for søkerne å finne ut av hva som gjelder. Vi har mange veier inn til høyere utdanning og spesielle opptakskrav til enkelte studier som krever særlig kompetanse eller bestemte ferdigheter på bestemte områder, som f.eks. karakterer i matematikk og norsk til lærerutdanning og krav om bestått opptaksprøve til kunstutdanninger. Men vi har én felles forskrift for opptak til grunnutdanninger ved alle universiteter og høyskoler, og den er basert på resultater fra videregående opplæring. I tillegg har vi realkompetanse. Informasjonen er samlet på ett sted. Det er et system som jeg i utgangspunktet ønsker å beholde.

Spørsmålet om Y-veier og hvordan man kan gå videre for å komme inn på høyere utdanning hvis man har en annen type bakgrunn enn generell studiekompetanse, vil bl.a. være et tema i den stortingsmeldingen om grunnopplæringen som vi skal legge fram før påske.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.