André Oktay Dahl (H) [10:52:40]: Innledningsvis har jeg lyst til å slå fast noen helt grunnleggende utgangspunkter, slik at vi diskuterer sikkerhetsbransjens rolle i samfunnet ut fra hva som er Høyres politikk, og hva sikkerhetsbransjen rent faktisk gjør og ikke gjør – eller skal gjøre. Basert på erfaring gjennom noen år i justiskomiteen hender det ofte at debatter om sikkerhetsbransjen baserer seg på enten oppkonstruerte bilder om hva f.eks. Høyre kunne tenke seg å bruke den til, eller innimellom også noe som til tider baserer seg på fordommer eller manglende kunnskap om selve bransjen.

Utgangspunkt nr. 1 for Høyre og meg er at samfunnets maktmonopol tilhører og skal tilhøre det offentliges kjerneoppgaver. Det skal føres en god kontroll med vekterbransjen. At dette hele tiden har vært viktig for Høyre, understrekes ved en lang rekke spørsmål, utfordringer og forslag fra høyre og Fremskrittspartiet om skjerpet kontroll med sikkerhetsbransjen som gjorde at regjeringen etter hvert kom oss i møte og foreslo en ny lov om vaktvirksomhet noen år etterpå. Situasjonen som førte frem til det, var muligheten for bransjen selv til å ta enda større ansvar for opplæring og sikkerhet – jeg sier bevisst «enda større», fordi det spleiselaget som var forutsatt ved innføring av den daværende loven, tverrpolitisk i lang tid ble nedprioritert, mens bransjen selv etablerte Sikker Vakt og Vekterskolen, mens offentlige myndigheter ikke fulgte opp.

Utgangspunkt nr. 2 er at Høyre ser at vaktbransjen er en viktig ressurs som gjør oppgaver som politiet ikke har vært interessert i, eller sjelden har gjort. Denne bransjen leverer sikkerhet hver eneste dag, og er man bekymret for at det blir for mange i bransjen, bør det å få en bedre politidekning definitivt gå fortere. All den tid sikkerhetsbransjen sysselsetter svært mange mennesker som ser, hører og utfører svært mye i samfunnet, må det være et mål å få til et best mulig samarbeid mellom det offentlige og det private, politiet og vaktbransjen.

Stortinget samlet seg som sagt i forrige periode til en ny lov som skulle regulere bransjen bedre, etter at bransjen selv og opposisjonen hadde bedt om det i lengre tid. Ønsket var et bedre samarbeid med offentlige myndigheter. Men det gjenstår en del på dette feltet, og det er for så vidt NHO Service sitt høringssvar til 22. juli-kommisjonen talende for. Da Norge ble rammet av terror, hadde også sikkerhetsbransjen en sentral rolle, noe som ikke har kommet spesielt godt frem. 300 vektere fra NHO Service sine medlemsbedrifter hadde en aktiv rolle i å bistå politiet og det offentlige hjelpeapparatet: livreddende førstehjelp, evakuering, sikring, tilpasning av bemanning på sentrale institusjoner som f.eks. NRK eller olje- og gassinstallasjoner, håndtering av omkomne ved Rettsmedisinsk institutt, sikring av videobilder av gjerningsmannen – for å nevne noe. Høyre deler bransjens ønske om å få klarlagt hva som forventes av sikkerhetsbransjen i beredskapsarbeidet og i krisesituasjoner – ikke fordi de skal overta politioppgaver, men ved at man rett og slett vet om og bruker de menneskene som er der, bevisst, basert på trening, øvelse og forhåndstenking.

22. juli 2011 ble vekterne brukt. De er der i hverdagslivet når større eller mindre hendelser kan skje. Da må myndighetene ha en formening om hva bransjen kan brukes til, og formidle dette slik at resultatet for samfunnet blir best mulig.

22. juli ble vekterne kastet ut i en ekstrem situasjon. De reddet og gjorde det beste for skadde, uten å være forberedt eller å ha trent på det. De hadde den holdningen at de ville hjelpe og bidra til å redde liv. Det bør forplikte offentlige myndigheter fremover at denne bransjen ikke behandles ad hoc, men blir en naturlig og integrert del av samfunnets totale beredskapsplanlegging.

Fafo utformet en rapport i 2012 som var klar på dette. Det er et paradoks at det ikke forelå noen kommunale eller nasjonale beredskapsplaner som vekterselskapene var en del av, når vi vet at vekterne er vakter også i det offentlige rom og i offentlige bygg. Uten vekterne hadde ikke alle oppgavene 22. juli eller etterpå blitt løst slik de ble.

Vekterne burde bli sett når det planlegges. De har overvåkingskameraer. De er til stede hele døgnet og kan varsle politiet. Tilstedeværelsen deres har blitt enda viktigere nå som politiet har fått færre og større stasjoner. Nærpolitiet er under press. Som en tillitsvalgt sier:

«Vekterne burde bli innlemmet i en slik plan. Vi blir brukt allikevel av politiet. Det ville gjort det lettere å ha klare roller, og å være forberedt på større hendelser.»

På spørsmålet om hva de trenger fra politiet om de skal være en del av en slik beredskapsplan, svarer den tillitsvalgte:

«Rolleavklaring og forberedelser til situasjonen. Vi er for dårlig forberedt til å hoppe inn i en slik situasjon. Vi trenger verneutstyr og førstehjelpsutstyr. Det er vanskelig for oss å vite hva politiet vil bruke oss til.»

Et hovedverneombud sier:

«Det er viktig å sette fokus på samarbeid med politi, ambulanse og brannvesen. Vi er først på stedet, sikrer og gjør skadearbeid. Det er viktig å vite hva vi skal gjøre i en sånn situasjon. Vi burde være en del av beredskapsplaner som politiet har. Vi er en forlenget arm av politiet. Vi bistår både politi, ambulanse og brannvesen. En god plan er viktig. Jeg ønsker en plan som sier hva vi skal gjøre i en slik situasjon. For eksempel sikre ytre skadested. Da er det greit å vite det. Det er greit at vi ikke er inne i skadestedet. Men, uansett går vi inn og gir førstehjelp, og tar skadestedsledelse. Vi trekker oss ut når politi og helsepersonell kommer.»

Her er vedkommende inne på kjernen i hvorfor Høyre både i 22. juli-komiteen og her i dag tar opp dette spørsmålet, for det er behov for et styrket samarbeid mellom det offentlige og det som kan betegnes som Norges største private beredskapsetat.

Systemet Puls, som jeg viser til, er et spennende prosjekt. Dette er ikke lenger et internt Securitas-opplegg, men er nå løftet inn som et NHO Service-prosjekt. Det skal ikke samkjøres med politiets systemer, men leve separat og tilføre politiet sanntidsinformasjon fra sikkerhetsbransjen, natteravner og tilsvarende i et eget rapporteringsverktøy som politiet kan bruke til hjelp i forbindelse med prioritering av egne ressurser og til analyse i ettertid, for best mulig fremtidig planlegging og bruk av egne ressurser. Det har allerede kommet så langt i teststadiet at det bør kunne være fullt ut operativt i løpet av første kvartal 2013. Systemet har også potensial når det gjelder andre kriminalitetsforebyggende tiltak, og når det gjelder kartlegging. Jeg håper og tror at statsråden ser dette potensialet, som nok en gang er initiert av ildsjeler i bransjen selv. Når jeg sier «nok en gang», er det for å understreke ønsket om at det vil inspirere statsråden til videre å ta inn over seg at det offentlige – etter de rundene vi hadde i Stortinget for noen år siden – fortsatt ikke tar hele sin del. Det oppleves fortsatt som at nesten alle politidistriktene tolker og praktiserer lov om vaktvirksomhet forskjellig. Det er også avsatt for få ressurser til å følge opp vekterbransjen. Stortinget forutsatte i sin tid fem dedikerte stillinger til det, men dette er fortsatt ikke tilfellet.

Avslutningsvis vil jeg nevne at opplæringsprogram for vektere nå er på høring. Der foreslås det av enkelte at ordensvaktene skal ha mindre utdanning enn vektere. Det er det grunn til å diskutere, for formålsparagrafen i lov om vaktvirksomhet sier «ivareta rettssikkerheten for dem som kommer i kontakt med vektere» – eller ordensvakten.

De av oss som fortsatt går på byen, vet at det kanskje er der – for å si det sånn – de fleste mennesker møter en ordensvakt, og da ofte i en konfliktsituasjon. Spørsmålet er da om de bør ha samme utdanning som vektere av rene faglige grunner, eller om dette ønsket fra f.eks. NHO er initiert av andre hensyn og kan være til skade for mindre bedrifter.

Jeg håper statsråden vil komme inn på noen vurderinger om denne fremdriften i Stortinget – all den tid et utvidet samarbeid med bransjen forutsetter enda bedre kontroll med den enn man har i dag – der man eventuelt får vite om ting som kan være sensitive.

Så spørsmålet er: Hvilke fremtidsvisjoner har statsråden for et utvidet samarbeid mellom det offentlige og den private sikkerhetsindustrien for å sikre økt trygghet, bedre bruk av ressurser og bedre beredskap?

Statsråd Grete Faremo [11:02:08]: Jeg vil innlede med å vise til at det lenge har vært erkjent at den private sikkerhetsbransjens tjenester representerer et betydningsfullt supplement til politiets kriminalitetsforebyggende og kriminalitetsbekjempende ansvar og oppgaver. Siden interpellanten var opptatt av også historieskrivningen, kan jeg forsikre om at dette var spørsmål jeg jobbet med allerede tidlig på 1990-tallet. Det er viktige oppgaver.

Vaktselskapene tilbyr bl.a. vakthold i sentre, verditransport, ledsagertjeneste, risikoanalyser, sikkerhet på flyplasser, havner og også svinnforebyggende tjenester. Opplistingen kunne vært lengre. Sikkerhetsbransjen tilbyr også en beredskap som kan være viktig i en krisesituasjon, og mange oppgaver som utføres av vektere, skiller seg i det ytre lite fra politiets. Det gir både utfordringer og muligheter.

Politiet kan ikke alene demme opp mot all kriminalitet i samfunnet og verken kan eller bør i alminnelighet ha ansvar for å yte regelmessig vakthold over person eller eiendom. Politiets omverdensanalyse, som ble publisert i oktober i fjor, viser også til at det globalt er sterk vekst i tjenestetilbudet og antallet som arbeider i private sikkerhetsselskap, og til at politiet vil måtte samhandle med private sikkerhetsaktører for å møte publikums etterspørsel etter mer trygghet.

Det er samtidig – og jeg er glad for at interpellanten også understreker det – politiet som er samfunnets sivile maktapparat. Det er det enighet om i Norge. Politimonopolet innebærer bl.a. at politiet har hovedansvaret for å opprettholde alminnelig ro og orden, og setter noen skranker for hvilke oppgaver som kan tillegges private vaktselskap. Disse skrankene handler særlig om bruk av makt og våpen og om tilgang til informasjon. Jeg er opptatt av at både politiet og den private sikkerhetsbransjen er seg bevisst kompleksiteten i samspillet mellom politiets ansvar og vaktselskapenes rolle.

Politistyrken er med sin høyskoleutdanning godt rustet til å ivareta ansvaret for borgernes trygghet, enten alene eller sammen med andre myndigheter, men må utnytte effektiviseringsgevinstene som ligger i den anerkjente tilstedeværelsen av en kompetent og godt kontrollert sikkerhetsbransje som bidrar til å sikre eiendom og interesser.

Vaktselskapene gjør en viktig jobb. Mange samarbeider godt med politiet. Mitt ønske er at dette samarbeidet skal fortsette å utvikle seg positivt. Etter min oppfatning er den beste forutsetning for det at ansvars- og rollefordelingen mellom politiet og den private sikkerhetsbransjen er tydelig og ikke utfordres. Jeg mener artiklene i bladet Aktuell Sikkerhet, som trekkes fram av representanten Oktay Dahl i interpellasjonen, er gode eksempler på nettopp dette.

Det er all grunn til å applaudere utviklingen av systemer som gir politiet tilgang til kunnskap fra vaktselskapene gjennom slik rapportering som beskrives i Aktuell Sikkerhet. Det er heller ingenting til hinder for at kommuner inngår slike avtaler med private vaktselskaper – som referert vedrørende Valøya bo- og tjenestetilbud. Tvert imot er det en klar intensjon med dagens regelverk at det etableres tydelige skiller mellom reelle vaktoppgaver og andre tjenester, og at kommuner og andre enten selv oppretter godkjente vaktenheter eller leier tjenestene fra den private sikkerhetsbransjen. Økt kompetanse i vaktrollene vil bidra til å gjøre hverdagen lettere også for politiet. Det er også derfor det nedlegges mye arbeid i å få utarbeidet et nytt sentralt opplæringsprogram for vektere og ordensvakter etter revisjonen av vaktvirksomhetsloven.

Interpellanten viser til at det etter 22. juli også er svært ønskelig å integrere den private sikkerhetsbransjen enda mer i samfunnets totale beredskapsplanlegging og arbeid. I HRS-samarbeidet er alt frivillig og private aktører godt integrert. Det er nedfelt i gjeldende instruks at redningstjenesten skal utføres gjennom samvirke mellom offentlige, frivillige og private institusjoner. I praksis fungerer dette svært bra. Private aktører benyttes ofte av Hovedredningssentralen – HRS, og HRS har til enhver tid oversikt over aktuelle private ressurser. For eksempel kan det gjelde bruk av sivile helikoptre, det kan gjelde fartøyer i forbindelse med sjøredning og annet.

Når store ulykker, naturkatastrofer og terroranslag truer sentrale samfunnsinstitusjoner og vår felles sikkerhet, er det avgjørende at de håndteres effektivt, basert på klare strukturer, avklarte ansvarsforhold og tydelige kommandolinjer mellom beredskapsaktørene. Et godt samvirke med andre etater, kommuneledelse, lokalt næringsliv, frivillige organisasjoner og publikum er avgjørende for å lykkes. Jeg viser også i denne forbindelse til skriftvekslingen mellom representanten Oktay Dahl og min forgjenger i et skriftlig spørsmål, nr. 147 fra 2011.

Etter terroraksjonen 22. juli 2011 er bevisstheten rundt objektsikring skjerpet. Sikring av viktige objekter som bygninger, anlegg, installasjoner og områder mot sikkerhetstrusler handler både om objekteiers ansvar for egenbeskyttelse med forebyggende, defensive sikkerhetstiltak og om objektsikring med styrker fra politiet og Forsvaret om situasjonen skulle tilsi det.

Vaktselskapenes kompetanse, nettopp på objektsikring og klargjøring av objektsikringskravene, vil også kunne bidra til å tydeliggjøre en rolle i objekteieres ansvar for egensikring. Man kan derfor på mange måter si at den private sikkerhetsindustrien ved sin kompetanse og tilstedeværelse er en etablert del av samfunnets totale beredskapsplanlegging og innsats, også selv om dette ikke uttrykkes ved formaliserte strukturer mellom politiet og sikkerhetsbransjen.

Da har jeg ikke – så langt – berørt det brede samarbeidet om utvikling av gode teknologiske løsninger, som også er av felles interesse og betydning. Her ligger det selvsagt et stort potensial, også økonomisk, for bransjen, hvor samarbeidet gir bedre trygghetsløsninger for borgerne. Dette er i tillegg meget viktig.

André Oktay Dahl (H) [11:09:15]: Jeg kan ikke konkurrere i å skrive historie når det gjelder antall år jeg har møtt i denne sal, men jeg vil benytte anledningen til å ønske nåværende statsråd velkommen tilbake, for de tonene vi hørte her, var et stykke unna dem vi hørte under forgjengeren. Jeg synes det er en langt mer positiv grunntone til å involvere den private sikkerhetsbransjen og se at den har mye for seg, og til at man bør ha et utvidet samarbeid. Så jeg er veldig glad for at statsråden signaliserer at hun er åpen for det, og jeg håper det også er en annen holdning fra regjeringen til å involvere de private enn det vi har opplevd de seks foregående årene.

Det jeg imidlertid håper, er at denne grunnholdningen også sprer seg enda mer videre til underliggende etater og direktorater. Så jeg har et par spørsmål jeg håper å få svar på. Den Fafo-rapporten som jeg viste til, understreket jo at samarbeidet ikke er godt nok. Vekterne trenger å øve sammen med politiet, vite hva de skal gjøre, for de er altså ikke klar nok over den rollefordelingen som det tydeligvis forventes at de skulle ha hatt. De vet selvfølgelig at de ikke skal utøve maktbruk overfor private borgere, men når de er først på et skadested, og det skjer et terrorangrep, må det jo være en idé, på samme måte som for politiet, at de har øvd på situasjonen på forhånd, sånn at de kan være en best mulig ressurs for politiet, som da skal lede aksjonen, og vite hva politiet forventer av dem.

Spørsmål 1 er om statsråden overfor POD vil presisere behovet for et utvidet og forsterket samarbeid for å bidra til å fjerne nettopp den tvilen som tas opp i denne Fafo-rapporten?

Spørsmål 2: Vi er alle enige om at det skal være en god kontroll med vekterbransjen. Det kom også til etter at Høyre, sammen med Fremskrittspartiet, i forrige periode i lengre tid presset på det. Men fortsatt er det altså sånn at politidistriktene har ulikt kontrollregime knyttet til vaktselskapene. Det innebærer jo at den mer useriøse delen av bransjen kan shoppe der hvor kontrollen er dårligst. Det var tilfellet da vi begynte å diskutere det i forrige periode, og det er altså til dels tilfellet nå. Så hvordan har statsråden tenkt å øke kontrollen og sørge for at det blir en ensartet kontroll i alle landets politidistrikter?

Siste spørsmål er: Når kan Stortinget forvente å få en sak eller informasjon om man har greid å etablere et system som gir en totaloversikt over hva man har av tilgjengelige beredskapsressurser? Det var lenge en tanke om dette systemet NARRE. Det er lagt på is, så vidt jeg har fått med meg. Men er det konkrete planer og fremdrift når det gjelder å få dette systemet eller lignende systemer på plass for å få en bedre beredskap?

Statsråd Grete Faremo [11:12:33]: Det er alltid hyggelig å få godord om den innsatsen som gjøres for å bedre beredskapen og gi økt trygghet, og ikke minst også anerkjennelse for samarbeidet med sikkerhetsindustrien. Det er et faktum at det brukes store beløp på samarbeidet med den industrien om gode sikkerhetsløsninger, så derfor kjenner jeg meg ikke igjen i beskrivelsen av den holdningen som interpellanten påstår at råder i regjering eller departement – eller hos min forgjenger. Nettopp når man bruker så store ressurser, er det selvsagt viktig at dette samarbeidet er godt, og at man bidrar til så gode løsninger som mulig for samfunnet. Da snakker jeg spesielt om utbygging av gode sikkerhetsløsninger gjennom bruk av teknologi.

Også når det gjelder redningstjenesten, er jeg stolt over å kunne si at vi har kanskje en av verdens beste redningstjenester, nettopp fordi vi har fått til dette viktige samvirket med ikke bare de frivillige organisasjonene, men også private aktører, og vi ser eksempler hver dag på hvordan et øvet samvirke fungerer godt.

Jeg skal likevel ikke påstå at alt er i den skjønneste orden. Vi jobber derfor med sikte på å bedre løsningene på alle forvaltningsnivåer og således legge et godt grunnlag for en best mulig beredskap. Dette kommer jeg tilbake til i melding til Stortinget som en oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport og vil også berøre det spørsmålet som interpellanten refererte til, knyttet til et tidligere system, NARRE, som var brukt for å registrere redningsressurser som var tilgjengelige i et av våre fylker.

Jeg legger med stor interesse merke til at interpellanten spurte om jeg ville stille et nytt krav til Politidirektoratet. Akkurat i dag har jeg lagt fram tildelingsbrevet til Politidirektoratet, hvor jeg har redusert antall krav, men vært tydelig likevel på hvilke krav og mål som er stilt med tanke på også å få opp gode resultater. Fokusering på en bedre beredskap, om nødvendig også i samarbeid med vaktbransjen, kan være et slikt tema.

Jan Bøhler (A) [11:15:53]: Jeg synes det var veldig nyttig at interpellanten avklarte noen grunnleggende prinsipper i starten av debatten når det gjelder det at ansvaret for grunnleggende beredskap, maktmonopol osv. er statens og ikke kan «outsources». Da kan vi lettere komme rett på debatten om hva de aktørene som interpellanten omtaler, kan bidra med.

Jeg synes det er veldig mye som gjelder trygghetsskapende nærvær – som også gjelder tilstedeværelse og hverdagsberedskap – som vekterselskaper bidrar med i dag og kan bidra med framover. Jeg må si at jeg i Oslo på nært hold ser hvordan vekterselskaper har stilt opp folk som natteravner, og vært med og gått sammen med frivillige natteravner – gjort en veldig nyttig innsats der. Vi har sett at man i bystyret i Oslo har blitt enig om å leie inn vektere som Oslo-vakter ved Akerselva. Det har vært en del diskusjon fram og tilbake om det, men min oppsummering av det er at når man ikke har vært i stand til å skaffe nok politifolk til å gi et trygghetsskapende nærvær, har det vært et bidrag som har skapt økt trygghet for befolkningen i det området. På samme måte gjelder det vektere som har et nærvær på Oslo S. Og det er vektere som har utviklet et samarbeid med kommunen rundt det å skape trygghet i taxikøer og bussholdeplasskøer utover nettene, i helgene osv., utvikle skolering og bedre dørvakthold rundt på utestedene.

Så det er både helt greit og veldig nyttig at dette samarbeidet med vektertjenestene om trygghetsskapende nærvær, hverdagsberedskap osv. foregår og utvikles. Det er jo også veldig avhengig av konkrete tankeganger lokalt. Jeg synes det er viktig at det ikke skal være noen sånne firkantede profesjonstankeganger som hindrer den typen samspill, når det ikke er nok nærpolitiressurser til å ta seg av alle deler av de oppgavene. Det tror jeg er urealistisk å tenke seg også i framtiden. Selv om Stortinget er enig om å bygge opp nærpolitiressursene – som vi skal gjøre hvert år framover med de 720 studentene fra Politihøgskolen – vil det hele tiden være viktig å ha andre bidrag der det kan være greit og fornuftig. I det inngår det også å bruke andre offentlige etater bedre og mer på tvers. I Oslo mener vi vel f.eks. at de som før het parkeringsvakter, også bør bidra mer til den typen nærvær som det vi har kalt Oslo-vakter, gjør.

Til det som går utover hverdagsberedskapen, hverdagstryggheten, som jeg har snakket om nå – og jeg mener at det er mye konkret samarbeid i gang rundt i kommunene, og bør være mer, og at det har fungert godt: Når det gjelder beredskapen, den større beredskapen, ressursene som ikke fant hverandre, som vi snakket om etter 22. juli og Gjørv-kommisjonens rapport, er det veldig mange ting som må forbedres for at ressursene skal finne hverandre. Det gjelder jo det vi har snakket om; Heimevernet, Sivilforsvaret, politireserven, om hvordan manglende koordinering og bruk av de ressursene viste seg 22. juli. Vi har forbedret bistandsinstruksen, forsvar og politi for å jobbe bedre med det, og statsråden har klarlagt hvordan de frivillige organisasjonenes rolle med hensyn til beredskap er ganske godt innøvd og avklart.

For at alle ressurser skal finne hverandre, synes jeg et viktig spørsmål i den store beredskapen er hvordan vekterselskaper kan komme inn. Det foregår nå en stor gjennomgang av objektsikring lokalt landet rundt med frist innen utgangen av 2013, da ansvaret når det gjelder objektsikring i henhold til sikkerhetsloven skal avklares. Når det skal konkretiseres landet rundt – lokalt – vil det være naturlig bl.a. å se på hvilke aktører man har i sin kommune som kan ta ansvar i en akutt situasjon når det gjelder objektsikring. Da må man tenke utover de helt sentrale byggene og anleggene som statens egne ressurser må ta ansvar for.

I den diskusjonen interpellanten trekker opp, synes jeg det er viktig å komme videre i konkretiseringen av hvor man kan bidra. Ett av de feltene gjelder objektsikring.

Per Sandberg (FrP) [11:21:11]: Først all ros til interpellanten for igjen å sette denne problemstillingen på dagsordenen. Som også interpellanten var inne på, har i hvert fall Fremskrittspartiet og Høyre prøvd å fokusere på og sette dette på dagsordenene en rekke ganger tidligere.

Jeg vil også rose statsråden, for jeg føler, i likhet med representanten Oktay Dahl, at vi får mye mer positiv tilbakemelding nå enn vi har gjort tidligere. Som statsråden selv sier, dette blir faktisk kanskje den første testen på hvorvidt det som blir sagt her, også blir realitet når vi får beredskapsmeldingen til behandling – hvorvidt man i hvert fall der har inkludert privat sikkerhetsbransje i mye større grad enn det man har gjort tidligere. Når man peker på dette med forutinntatte holdninger til privat sikkerhetsbransje, er det i ferd med å bli mye bedre. Det vises fra interpellantens side til to eksempler. Jeg var selv så heldig at jeg fikk hospitere en hel dag og fikk virkelig øynene opp for hvilket bidrag privat sikkerhetsbransje kan ha på andre felt enn det man forbinder med vektere – i ordets rette forstand – det at man faktisk bidrar med privat sikkerhetsbransje, sånn at også helsepersonell i stor grad får utnytte sin kapasitet og kompetanse på en mye, mye bedre måte.

Jeg føler fortsatt at man indirekte er litt forutinntatt overfor private sikkerhetsselskap. Jeg mener at rapporten fra 22. juli-kommisjonen nærmest er en bekreftelse på det. Interpellanten tok opp en hel rekke ting fra høringsutkastet som påpeker og viser til hvor stor innsats privat sikkerhetsbransje faktisk hadde 22. juli. Det er nærmest ikke overhodet påpekt i rapporten fra 22. juli-kommisjonen. Det burde absolutt vært på plass, for jeg tror at vi her også kunne ha dratt ut en hel masse læringspunkter når det gjelder koordinering og innsatsstyrker på forskjellige måter gjennom et samarbeid mellom politi, andre offentlige instanser og privat sikkerhetsbransje. Når man ser at privat sikkerhetsbransje også var de som passet på politihuset etter 22. juli, og som passet på regjeringskvartalet etterpå – og det var en rekke andre oppgaver som privat sikkerhetsbransje tok seg av etter 22. juli – er det nærmest logisk at man skulle dra inn disse i mye større grad.

Jeg må få lov til å si at da jeg hospiterte hos privat sikkerhetsbransje i Trondheim, skjedde det faktisk et gullsmedran i Trondheim denne dagen. Det er klart at politiet dro utrolig god nytte av at privat sikkerhetsbransje var først på stedet og fikk tatt signalement, bilnummer osv. Det er noe av poenget her, for privat sikkerhetsbransje er på alle måter til stede. Her er det utrolig mange øyne, hender og føtter som observerer – i motsetning, dessverre, til politiet, som i større og større grad er fraværende. Dette er blitt viktigere og viktigere. Men da er det også viktig fra min og Fremskrittspartiets side at vi ikke rører ved balansen. Det er fortsatt politiet som skal ha monopol på politimyndigheten. Dette er en balanse, det skjønner alle.

Privat sikkerhetsbransje også er veldig obs på det, for de har ikke på noen slags måte ønske om å få begrenset politimyndighet eller noe lignende. Det er derfor de også etterspør hvor viktig det er at de blir med på denne typen beredskapsplaner, sånn at man i mye større grad er klar over hvilke roller man faktisk har.

Det handler da om responstid. Når representanten Bøhler nevner Akerselva; jeg liker ikke den situasjonen som har skjedd der, for den skjedde med bakgrunn i at det ikke var nok politi, og da må vi sette inn vektere. Den situasjonen må vi ikke komme i. Dette handler om en helt annen side.

Jeg tror også at privat sikkerhetsbransje i stor grad har noe å lære oss når det handler om kommunikasjon. Se bare på Securitas' vaktsentral her i Oslo – 170 000 husstander som har kortere responstid, som alarmerer de forskjellige sentralene rundt omkring – vaktavdelingene rundt omkring i det ganske land – er veldig raske og har god responstid. Det som også er interessant når det gjelder dette, er at hvis denne vaktsentralen i Oslo f.eks. skulle falle ut, slår andre vaktsentraler i Europa inn og backer opp det samme systemet. Jeg håper og tror at når beredskapsmeldingen kommer til Stortinget, er privat sikkerhetsbransje betydelig omtalt.

Anders B. Werp (H) [11:26:33]: Takk også fra min side til interpellanten for å ta opp et viktig og betimelig spørsmål i kampen for å begrense kriminalitet og øke tryggheten.

På samme måte som i foregående sak dreier denne interpellasjonen seg om tryggheten i samfunnet – det brede perspektivet hvor det ikke er et statlig monopol å ivareta tryggheten og sikkerheten, men med utgangspunkt i at det er et fellesskap som står bak dette, det er en dugnad, men hvor det ligger fast at monopolet er knyttet til maktutøvelsen. Den er det kun staten som har.

Det er mange ideelle, kommersielle og frivillige som tar et samfunnsansvar i kampen mot kriminalitet. Med den samfunnsutviklingen vi ser, og den kriminalitetsutviklingen vi har, er det viktig at vi legger til grunn og legger til rette for et bredt samarbeid om felles interesser – om mer trygghet og mer sikkerhet.

La meg ta et eksempel. Det er et nettsted som heter ettersokt.no. Det er et Internett-register over stjålne verdigjenstander. Det er opprettet og driftet på rent ideell basis av privatpersoner. Det er et supplement til politiets arbeid i å bekjempe vinningskriminalitet. Dette er et eksempel på bruk av moderne og ny teknologi som gjør informasjon om vinningskriminalitet allment tilgjengelig for dem som måtte være berørt og interessert. Man kan gjennom dette nettstedet vise til at det har en betydelig forebyggende effekt på å bekjempe vinningskriminalitet, og jeg vil også tro at politiet har hatt nytte av samarbeidet med aktørene bak dette nettstedet, i å oppklare kriminalitet.

Høyres justisfraksjon har hatt tett kontakt med aktørene bak dette nettstedet, og det har vært mye frustrasjon som har vært signalisert derfra i form av den motbøren de til tider har møtt fra Justisdepartementet når det gjelder samspillet og informasjonsutvekslingen med politiet. Det er i hvert fall vårt håp at det samspillet kan bli stadig bedre, for her er vi tilbake til kjernen i interpellasjonen; nettopp å legge til rette for et mest mulig effektivt og godt samarbeid for å bekjempe kriminalitet.

Vi har felles mål, men vi har ulike roller. Det må avklares i denne debatten, og rollene og forskjellene der er først og fremst knyttet til det som både interpellanten og flere har vært inne på, og som vi alle er enige om, at når det gjelder maktutøvelse, er det et statlig monopol, men vi har så mange felles mål i å begrense kriminaliteten at her må vi legge til rette for enda bedre samspillsarenaer enn det vi ser i dag.

André Oktay Dahl (H) [11:30:17]: Jeg har lyst til å takke for en god debatt. Det er en av de bedre vi har hatt om den private sikkerhetsbransjen, og det understreker det som jeg tror statsråden med litt velvilje kan sies å være, sympatisk overfor sin forgjenger og gjør det for å være hyggelig. Det er flott at man gjør det overfor partikamerater, men dette var noe helt annet enn en del av de debattene vi hadde om den private sikkerhetsbransjen i forrige periode. Det er bra, fordi det varsler en mer positiv holdning, et politisk linjeskifte, fra spesielt Arbeiderpartiets side, som jeg da regner med også er hele regjeringens politikk. Det er selvfølgelig Høyre – og jeg vil regne med også Fremskrittspartiet – glad for.

Det foregår et samarbeid i dag. Hovedpoenget med å ta denne interpellasjonen og påpeke noen av de utfordringene vi fortsatt har, er at det gjenstår noe fordi det foregår til dels ad hoc. Det har jeg sett, avhengig av hvilket politidistrikt man er i. Noen steder har man et svært godt samarbeid med politiet, andre steder ikke like godt.

Jeg har også hospitert hos vekterbransjen. Jeg holdt på å si: Ta på deg uniform, da blir man plutselig veldig populær. Det var ganske interessant å se hvordan befolkningen kom bort til deg og oppfattet deg nærmest som en myndighetsperson og spurte om veien og alt mulig. For vekterne gjør også en god del ting som politiet nå ikke gjør, eller har ressurser til. Så den advarselen mot å skryte opp et helt nødvendig krisetiltak langs Akerselva, er jeg helt enig med Sandberg i, det bør vi ikke gjøre. Det var et krisetiltak fordi man ikke har nok politi.

Så hadde jeg to spørsmål som jeg håper fortsatt å få svar på. Det er ikke et nytt detaljkrav at politidistriktene skal ha kontroll med vekterbransjen, men det må være mulig å si noe om hvordan man vil bidra til at politidistriktene har en effektiv kontroll – ikke bare noen av dem, men alle politidistriktene.

Så når det gjelder Fafo-rapporten, som jeg har vist til flere ganger: Det gjør i hvert fall inntrykk på meg når jeg leser hvordan svært mange vektere opplevde 22. juli. Når de beskriver den usikkerheten de hadde om hva de skulle gjøre, hva politiet forventet av dem osv., er det helt tydelig at det er behov for å forsterke det bedrede samarbeidet som har foregått, tydeligvis, under denne statsråden. Det er ikke kritikk, men bare en oppmuntring til å fortsette det arbeidet man tydeligvis er i gang med.

Det at det har kommet færre detaljerte krav til politiet, er en utvikling som Høyre støtter, bare det ikke utvikler seg til det motsatte, med en form for kontrolltyranni. Vi skal gå nøye inn i tildelingsbrevet for å se nærmere etter. Og ikke minst er det viktig at politiet får færre oppgaver, sånn at vi får flere politifolk som får færre oppgaver, som de kan gjøre godt. Det er en god start – tror vi – når statsråden i dag har gått ut med tildelingsbrevet som en varsling om en ny kurs.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Grete Faremo [11:33:35]: Jeg vil også takke for debatten. Grunnen til at jeg trekker fram diskusjonen om hvor mange mål man skal stille overfor Politidirektoratet før man blir utydelig, er at jeg opplever at vi har hatt et felles mål om å stille tydelige mål og krav til politiet for så å ettergå at de leverer som lovet. Når vi da fra regjeringens side bokstavelig talt spiller ballen i mål, må vi vokte oss for ikke i ren frustrasjon å ta personen. Når jeg hørte uttrykk også knyttet til min forgjenger, vil jeg ta avstand fra det synet som synes å ta utgangspunkt i at vi har svært ulik tilnærming til det spørsmålet vi diskuterer i dag.

Jeg kan illustrere som svar på et av de spørsmålene interpellanten stilte, hvordan kravet til Politidirektoratet om å levere økt trygghet, bedre beredskap, da vil se ut. Politiet er samfunnets sivile maktapparat med et tydelig samfunnsoppdrag, og det vil være Politidirektoratet som vurderer om vaktselskapene skal inviteres til et tettere samarbeid, og hvordan det skal se ut. Det vil selvsagt måtte være Politidirektoratet som sikrer også kontroll med vaktselskapene, om de velger en slik strategi for gjennomføring av sin oppgave. Kontrollen kan ikke løses lempeligere i ulike deler av landet. Her må det være en enhetlig tilnærming.

Jeg er glad for påpekningen av behovet for samspillsarenaer, for alle er tjent med at samarbeidet også med private vaktselskaper eller sikkerhetsindustrien har slike gode samspillsarenaer, og at de legger til rette for at samarbeidet kan fungere smidig, men selvsagt innenfor de lover og rammer som gjelder, både med tanke på maktbruk og ikke minst også personvernet.

Jeg ønsker – og regjeringen vil komme tilbake til dette – et sterkere nærpoliti, og vi vektlegger både økt bemanning og bedre verktøy til operative formål. Og med bedre og mer moderne kommunikasjonsløsninger vil også politiet kunne ikke bare løse sin oppgave bedre, men også gjøre det i et bedre samarbeid med f.eks. vaktselskapene.

Presidenten: Da er sak nr. 4 ferdigbehandlet.

Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 5 og 6 behandles under ett. – Det anses vedtatt.