Sakene nr. 5 og 6 ble behandlet under ett.

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Det foreslås videre at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Det blir videre foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:38:54]: (ordfører for sak nr. 5): Det er all mulig grunn til å tro at en i disse sakene ikke kommer til å bruke hele taletiden. Det tror jeg at jeg kan slå fast allerede nå når jeg ser antallet personer i salen etc. Det er heller ingen grunn til det, for det er i begge disse sakene enstemmige tilrådninger. Sakene henger i hop. Den ene er en vanlig EØS-sak, mens gjennomføringen krever nødvendig lovendring, og det vil ordføreren for neste sak, Else-May Botten, ta for seg.

Sak nr. 5 som vi har til behandling nå, dreier seg om akkreditering og markedstilsyn og beslutning om felles rammeverk, den såkalte varepakken, som er omtalt. Beslutningen fastsetter retningslinjer for utarbeidelse av revidert regelverk som harmoniserer vilkårene for å sette varer på markedet. Det går på testing, det går på tekniske spesifikasjoner, og det går også på markedstilsyn.

Dette er en viktig sak også for norsk næringsliv, fordi det har å gjøre med de vilkårene som settes for å få nye varer inn på markedet. Det er en betydelig forenkling og standardisering, som skal gjøre det enklere for alle parter å vite hva man har å forholde seg til.

Fra komiteens side ber man om at dette implementeres, uten endringer. Saken har vært oversendt utenriks- og forsvarskomiteen, som ikke hadde noen bemerkninger utover næringskomiteens forslag til vedtak.

Med dette anbefaler jeg forslaget til vedtak fra en enstemmig komité.

Else-May Botten (A) [11:41:09]: (ordfører for sak nr. 6): Jeg har gleden av å legge fram lov om det frie varebytte i EØS, også kalt EØS-vareloven.

Denne loven gjennomfører europaparlaments- og rådsforordningen om framgangsmåter for anvendelsen av visse nasjonale tekniske regler på varer som er lovlig markedsført i en annen EØS-stat, og forordningen om fastsettelse av krav til akkreditering og markedstilsyn for markedsføring av varer.

Fri bevegelse av varer har vært en del av EØS-avtalen siden den trådte i kraft. Reglene i varepakken innebærer slik sett ikke noe spesielt prinsipielt nytt. Det er derfor ingen grunn til å tro at varepakken vil føre til en vesentlig endring i nivået på handelen. En viktig intensjon med reglene er at varene skal bli tryggere, og at myndighetssamarbeidet skal styrkes.

Hva slags betydning har så dette? Gjennom varepakken skal tilliten til varer som omsettes i det indre markedet, styrkes. Dette skal skje gjennom bedre og felles regelverk, lik håndheving, klarere prosedyrer og administrativt samarbeid mellom EØS-statene. Fritt varebytte er en viktig drivkraft for økt konkurranseevne og økonomisk vekst i EØS. Norge har en åpen økonomi, og det er viktig for norsk næringsliv å unngå unødvendige kostnader ved å måtte tilpasse varer som lovlig omsettes i Norge, til andre EØS-staters nasjonale bestemmelser. Det nye regelverket vil bidra til å effektivisere samhandelen med våre viktigste handelspartnere i EU.

Regelverket for varepakken fastsetter flere tiltak som har til formål å sikre at varer i markedet oppfyller krav som sikrer et høyt nivå når det gjelder vern av offentlige interesser som helse, miljø og sikkerhet, samt at det frie varebyttet ikke blir begrenset i større grad enn det som er tillatt etter EØS-lovgivningen.

Imidlertid kan nasjonale myndigheter kreve at varene holder det samme sikkerhetsnivået som varer som produseres nasjonalt. Dette gjelder spesielt av hensyn til forbrukernes liv og helse.

Det har ikke kommet inn mange høringssvar som tilsier noe annet enn at dette er i orden. Det er veldig enkle og klare retningslinjer, og som Harald T. Nesvik sa i stad, er komiteen helt på linje. Vi leverer en enstemmig innstilling her.

Statsråd Trond Giske [11:43:58]: Vi har fremmet forslag om at Stortinget samtykker til innlemmelse av tre rettsakter, omtalt som «varepakken», i EØS-avtalen, og vedtar lov om det frie varebytte i EØS, EØS-vareloven. Loven vil gjennomføre de to forordningene i «varepakken» i norsk rett.

EØS-avtalen gir norsk næringsliv forutsigbare og håndhevbare rammer for kjøp og salg av varer i EØS. Fritt varebytte er en av de såkalte fire friheter i EØS-avtalen.

Det er ikke riktig å si at varer «flyter fritt» i EØS. Både EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelighet for varer og en rekke direktiver og forordninger som er innlemmet i avtalen, inneholder regler som skal sikre at viktige samfunnshensyn som helse, miljø og sikkerhet ivaretas. Samtidig skal det ikke være unødvendige restriksjoner på utvekslingen av varer mellom landene i EØS.

Hovedformålet med reglene i varepakken er å sikre at varer i det indre markedet er trygge og i samsvar med gjeldende krav. Regelverket skal også gjøre det enklere for bedrifter å forholde seg til ulike EU-direktiver som fastsetter tekniske krav til varer. Dette skal skje gjennom fjerning av unødvendige forskjeller i begrepsbruk og krav til samsvarsvurdering i de ulike direktivene.

Forordning nr. 765/2008 gjelder det harmoniserte vareområdet, hvor det er felles EØS-krav til varer. Regler for organisering av det nasjonale arbeidet med markedstilsyn og for samarbeid mellom markedstilsyns- og tollmyndigheter skal bidra til å sikre at varer i det indre marked er trygge og i samsvar med gjeldende krav.

Tilliten til samsvarsvurderinger utført i andre EØS-stater skal styrkes gjennom felles regler for akkreditering. Forordningen inneholder bestemmelser om CE-merking av varer og fastslår at myndighetene skal reagere overfor uriktig bruk av CE-merking.

Forordning nr. 764/2008 gjelder for varer som ikke er omfattet av harmonisert EØS-regelverk. For slike varer gjelder prinsippet om gjensidig godkjenning. Prinsippet er utviklet i EU- og EFTA-domstolens rettspraksis, og innebærer at en EØS-stat i utgangspunktet ikke kan forby salg av en vare som lovlig omsettes i en annen EØS-stat.

Forordningen fastsetter saksbehandlingsregler som myndighetene må følge når de treffer eller har til hensikt å treffe et vedtak som helt eller delvis forbyr en vare som lovlig omsettes i en annen EØS-stat. Videre skal EØS-statene opprette et varekontaktpunkt hvor næringsdrivende skal kunne få informasjon om hvilke nasjonale tekniske regler som gjelder for en konkret varetype.

Norske myndigheter har deltatt i arbeidet med utforming av «varepakken» i Europakommisjonens arbeidsgruppe for varer og handelsforenkling. Utkast til regelverk har vært drøftet i nasjonal referansegruppe for handelsforenkling, hvor både myndighetene og arbeidslivets parter er representert. Kommisjonens forslag til forordninger har vært på nasjonal høring, og det ble avgitt EFTA-kommentarer til EUs lovgivende organer før regelverket ble vedtatt.

Det er viktig at varer i markedet er trygge og i samsvar med gjeldende tekniske krav, og at norske bedrifter ikke møter unødvendige hindringer når de skal selge sine varer i Europa. Regelverket i «varepakken» er i tråd med norske interesser og bør derfor innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i nasjonal rett.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 5 og 6.