Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jan Bøhler (A) [14:47:29]: (ordfører for saken): En samlet komité, alle utenom Fremskrittspartiet, viser til at PSTs trusselbilder og trendanalyser de senere årene viser at det fenomenet som er kalt soloterrorisme, stadig er blitt en mer framtredende del av trusselvurderingen. Vi så det senest i går, da det felles trusselbildet til PST, E-tjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet ble lagt fram.

Komitéflertallet viser også til at det som ble kalt 22. juli-komiteen på Stortinget, som kom med en innstilling som ble behandlet i Stortinget i begynnelsen av mars i fjor, var opptatt av det å kunne ha lovgivning som hindrer forberedelseshandlinger for terror, selv om det bare er én gjerningsperson som er inne i bildet, og ikke et nettverk eller et forbund. Vi viser til at det i innstillingen fra den komiteen ble sagt at man så fram til høringsnotatet om en lovendring som departementet varslet at skulle sendes ut i løpet av første halvår i fjor. Også Fremskrittspartiet var med på innstillingen fra 22. juli-komiteen, og at vi skulle ta for oss soloterrorspørsmålet og gå fram ved hjelp av først en høringssak.

Regjeringspartiene viser til at en høring er nødvendig. Høringsnotatet fra regjeringen ble sendt ut i fjor sommer. En slik høring er nødvendig for å få et godt beslutningsgrunnlag for lovarbeider og for å få et grunnlag for en ny, viktig lov som gjør at de som skal fortolke loven senere, har en god forståelse av den, som vil ligge i en slik høring og en slik behandling. Dette er i tråd med vanlige lovprosesser.

Framdriften i saken har også vært bra. Dette ble altså sendt på høring i fjor sommer. Høringsfristen var noe lengre enn vanlig, fordi det var sommer, men den var vel 1. november i høst. Regjeringen har varslet at den nå vil fremme forslag for Stortinget om dette, slik at vi har mulighet til å behandle det før Stortinget tar sommerferie.

Nå ønsker Fremskrittspartiet at vi skal behandle disse lovforslagene over bordet, direkte her i salen, uavhengig av høringen, lovforarbeidet og det arbeidet som departementet nå gjør, og som en samlet 22. juli-komité på Stortinget har bestilt. Fremskrittspartiet ønsker å hoppe over den fasen. Jeg er for så vidt mer glad for den tilnærmingen enn den som Fremskrittspartiets komitéleder og justispolitisk talsmann, Per Sandberg, hadde i Aftenposten 13. juli i fjor. Der advarte han mot disse soloterrorismeforslagene og karakteriserte dem i retning av at det er umulig å bevise tanker. Og han sa:

«PST har allerede en ekstraordinær fullmakt til å etterforske enkeltindivider.»

Fremskrittspartiet og Sandberg ble da rost på lederplass i Dagbladet under tittelen «Tankepolitiet» for å mene at PST allerede hadde gode virkemidler.

Med forbehold om at Fremskrittspartiet og Sandberg var totalt feilsitert da – det ble heller ikke rettet opp i juli i fjor – virker det litt forvirrende at man et halvt år etterpå fremmer forslag om at vi straks må vedta – over bordet og uten lovforarbeider – de samme forslagene som man uttrykte sterk skepsis til i juli.

At Fremskrittspartiet ønsker å hoppe bukk over høringsrunden og lovarbeidene som nå gjøres på en grundig og riktig måte, og som alle de andre partiene ønsker at vi skal gjøre før vi går inn for behandling i Stortinget, viser i hvert fall at det er bred oppslutning om at de forslagene som gjøres i stand til stortingsbehandling, bør komme. Det vil være mitt håp – jeg håper også at alle andre vil være enig i det – at vi kan få behandlet og vedtatt dem i løpet av første halvår, slik at de vil være på plass innen rimelig tid, siden vi bestemte oss for å sette i gang dette arbeidet og bestilte det fra 22. juli-komiteen i begynnelsen av mars i fjor.

Åse Michaelsen (FrP) [14:52:30]: Ja, det er veldig bra hvis klarer å få behandlet dette før sommeren, for det er faktisk tidsaspektet som er viktig for oss. Det har gått over et og et halvt år siden terroraksjonen som så tragisk rammet regjeringskvartalet og Utøya. Dette er lang tid. Det vil videre ta minst et halvt år før vi får vedtatt nye bestemmelser, dersom regjeringens framdriftsplan skal følges som representanten Bøhler nå bekreftet at vi kanskje kan klare før sommeren.

Jeg vil minne litt om at saker som handler om f.eks. stengingen av Grubbegata og redningshelikopter, som vi akkurat har hatt til debatt, ofte tar tid, og er det er noe vi ikke har, er det tid å miste.

Jeg har også registrert at til tross for at all relevant informasjon er tilgjengelig, og at alle argumenter i denne debatten har vært framme – for høringsuttalelser er jo ikke helt underlagt taushetsplikt – og mye av dette har blitt diskutert i det offentlige rom, synes vi at dette er drøy tidsbruk.

Jeg er fullstendig klar over at representantene fra de rød-grønne partiene har en annen dialog med departementene og kan få sin informasjon litt annerledes og nokså kjapt sammenliknet med oss andre.

Jeg vil også si om tid: Lover har ikke tilbakevirkende kraft, og det er ingen som vet hva som kan skje i morgen.

Jeg tar opp forslaget vi har fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Åse Michaelsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Anders B. Werp (H) [14:54:33]: Dette blir mer en stemmeforklaring fra Høyres side.

Høyre har stor forståelse, respekt og sympati for forslagsstillernes inngang til å løfte dette viktige spørsmålet. Når Høyre i denne omgang likevel ikke stemmer for forslaget vi har til behandling, er grunnen til det – og som vi også skriver i merknaden – at dette er et viktig spørsmål, med mange sider, og at vi kanskje kan få inn flere elementer med en helhetlig tilnærming, som er grundig forarbeidet, slik at vi kan behandle nasjonens trygghet og beredskap mot terrorangrep på en helhetlig måte.

Vi venter – på samme måte som forslagsstiller – med stor utålmodighet på regjeringens videre arbeid, og så skal vi ta opp saken der. Det er bakgrunnen for Høyres tilnærming til behandlingen av saken som her ligger på bordet.

Statsråd Grete Faremo [14:56:03]: Jeg skal være svært kort.

Stortinget behandler i dag et forslag om skjerpede strafferegler for terrorplanlegging og terrortrening. En samlet komité synes å dele det syn at det er behov for lovendringer på dette området, og det er jeg enig i. Slike regler må imidlertid være et resultat av grundig saksbehandling, og Justisdepartementet vil derfor i løpet av våren legge fram et lovforslag som nettopp handler om straffeansvar for terrorhandlinger, med sikte på å ramme forberedelser som gjøres av terrorister som opererer alene. Dette arbeidet tar utgangspunkt i de forslagene som ble fremmet av PST i brev 1. november 2011, og som ble sendt på høring 12. juli i fjor.

Vi har fått mange gode innspill fra høringsinstansene, og en grundig og god høring gir et godt grunnlag for at lovforslaget skal bli så balansert og treffende som mulig. Jeg mener derfor at lovendringer på dette området bør utstå til departementets forslag foreligger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.