Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Rannveig Kvifte Andresen (SV) [10:19:58]: (ordfører for saken): Vi har til behandling et representantforslag fra representantene Helleland, Sjøli og Kambe om å gjøre endringer i foreldrepermisjonsordninga, slik at mødre- og fedrekvoten kan overføres den andre forelderen. I forslagsteksten heter det: «i tilfeller hvor de selv ikke har mulighet til å ta ut kvoten».

Vi har all grunn til å være stolt over foreldrepermisjonen i Norge. Vi er i verdenstoppen hva gjelder mulighet for både mor og far til å være hjemme med den nye poden. Foreldrepengeordninga skal sikre inntekt for foreldre i forbindelse med fødsel og adopsjon. Fra å være en stønadsordning for mødrene i ukene rundt fødsel har vi nå en lang stønadsperiode som kan benyttes av både mor og far. Da jeg ble mor, begynte jeg å jobbe etter fem måneder – ikke fordi pappa da overtok permisjonstida, men fordi det ikke lenger var foreldrepenger å ta ut. Mitt barnebarn har nå fått mulighet til å være hjemme med sine foreldre i ett år. Dette har vært en ønskelig utvikling, og det rapporteres om stor fornøydhet med ordninga.

Begrunnelsen for foreldrepengeordninga er tredelt:

• hensynet til barnet. Det gir mulighet for at en av foreldrene kan være hjemme hos barnet i første leveår;

• hensynet til mor og barns helse. Deler av tida er forbeholdt mor før og rett etter fødsel begrunnet i helsemessige forhold for mor og barn;

• likestilling mellom kjønnene. Ordninga sikrer at kvinnelige arbeidstakere ikke må si fra seg jobben fordi de får barn.

Videre bidrar ordninga til at foreldrene har et mer likedelt omsorgsansvar ved at mesteparten av permisjonstida kan deles mellom foreldrene, og at deler av permisjonstida nå er forbeholdt far. Foreldrepengeordninga bidrar altså til at kvinner sikres tilknytning til arbeidslivet.

Helt siden innføring av foreldrepermisjonsordninga i 1978 har fedre hatt mulighet til å dele foreldrepermisjonen med mor dersom begge har opptjent rettigheter. Det var likevel svært få som benyttet seg av muligheten. Kun 2–3 pst. av fedrene tok ut foreldrepenger på begynnelsen av 1990-tallet. Ved innføring av fedrekvote på fire uker i 1993 begynte fedre å ta ut permisjon. Men mønsteret er at de fleste fedre tar ut akkurat det som er forbeholdt dem.

Fortsatt benytter mødre betalt foreldrepermisjon i langt større grad enn fedrene, og ulønnet permisjon blir i all hovedsak benyttet av mor. Om en ser på dager med foreldrepengeutbetalinger i 2011, gikk kun 18 pst. av dagene til fedrene. I 2012 tok 49 pst. av fedrene som faktisk tok ut foreldrepenger – altså under halvparten – ti uker eller mer. Kvoten var som kjent på tolv uker. Kun 7,3 pst. tok ut mer enn fedrekvoten.

Høyre argumenterer for at en likere fordeling av permisjonstida bør skje gjennom holdningsarbeid, men det er jo først ved innføring av kvoter at far har begynt å ta ut permisjon. Tradisjonelt er det dessverre slik at mange mødre har sett på dette som sin permisjon – og enkelte har nok hevdet sin urettmessige rett. På den andre sida har vi arbeidsgivere som kun har villet akseptere at far skal være hjemme når det ettertrykkelig framkommer at deler av permisjonstida er forbeholdt far. Vi har altså hatt en fedrekvote i 20 år. Det har dessverre ikke skjedd veldig mye med holdningene, og kun holdninger tror vi ikke vil virke på den måten som vi ønsker at foreldrepermisjonen skal virke, nemlig at foreldrene skal dele permisjonstida.

Det heter i forslaget at det er familier som ikke har mulighet til å ta ut kvote, som skal kunne overføre permisjonskvoten. Dette er en ordning vi hadde tidligere, noe som medførte uforholdsmessig stor administrativ belastning. Derfor ble unntaksadgangen begrenset under Bondevik II-regjeringa. Høyre snakker stadig om behovet for forenklinger når det gjelder foreldrepengeordning. Vil det å innføre dispensasjonsadganger bidra til forenklinger? Forslaget sier ingenting om hvilke grunner som eventuelt skal ligge til grunn for å gi dispensasjoner. Jeg er altså usikker på hva som ligger i forslaget. Jeg vil minne om at fedrekvoten – og mødrekvoten, når den innføres senere i år – i dag kan overføres ved sykdom eller skade. Videre er regelverket for foreldrepenger fleksibelt, og foreldrepengene kan tas ut gradert eller utsettes fram til barnet har fylt tre år.

Undersøkelser har vist at fedrekvoten har bedret likestillinga mellom kvinner og menn – ikke fordi kvinner jobber mer eller annerledes, men fordi fedrekvoten får menn til å være hjemme med barnet fra det er helt lite, og derigjennom jobbe mindre og delta mer i hjemmet. Innføring av fedrekvoten har altså medført at fedre tar mer del i barneomsorgen – til beste for far, til beste for mor og ikke minst til beste for ungen. Dette er SV veldig fornøyd med. Dette er en utvikling som flertallet i komiteen ønsker videreført, og vi vil dermed ikke støtte forslaget om å kunne overføre permisjonskvotene mellom foreldrene. Vi anbefaler derfor at Stortinget ikke bifaller forslaget.

Arild Stokkan-Grande (A) [10:25:06]: Norge har i dag en familiepolitikk som gjør at familiene står friere enn noensinne – gjennom en god foreldrepermisjonsordning, der man kan være hjemme med barnet det første leveåret, gjennom full barnehagedekning, der man har trygghet for at du har plass i en god barnehage med personell av ypperste klasse, gjennom rettigheter i arbeidslivet som gjør at du har trygghet for at du kan være hjemme med barn når de er syke, og at du kan kombinere det å jobbe med det å ha omsorg for barn. I sum forteller dette en historie som vi skal være stolte av, og det har ikke kommet av seg selv.

Foreldrepermisjon er med andre ord et stort frihetsprosjekt. Det gir foreldrene mulighet til å være hjemme, og det gir barnet mulighet til å ha god kontakt med både mor og far. Før så vi at familiene hadde vesentlig mindre grad av frihet, som saksordføreren var inne på, utrygghet med hensyn til at man raskt måtte ut i jobb igjen, utrygghet med hensyn til om man i det hele tatt fikk en barnehageplass, og også utrygghet overfor en lang rekke ting, deriblant rettigheter i arbeidslivet. Stein for stein har man bygd videre på dette frihetsprosjektet.

Jeg tror at spesielt fedrene ikke var særlig fornøyd med situasjonen slik som den var, for mange opplevde manglende kontakt med sine barn, at man i stor grad måtte være den som var hovedforsørgeren i familien, og at man etter et samlivsbrudd kanskje endte opp med null kontakt med barna sine. I så måte er særlig innføringen av fedrekvoten særdeles viktig for kontakten mellom far og barn og for velferden for både mor, far og barn.

Nå ser vi at fedre har mye kontakt, og jeg vil påstå at Norge har verdens beste fedre. Til presidenten kan jeg også si at Norge har verdens beste bestefedre. Dette har ikke kommet av seg selv, og det har ikke kommet rekende på en fjøl. Det er resultatet av politikk. Høyresiden har aldri vært pådriverne i dette arbeidet. De har stort sett kommet etter, vært kritiske og satt på bremsene der vi har måttet dra dem etter håret. Fedrekvoten har, helt siden den ble innført, måttet tåle stadige angrep, særlig fra Høyre, som verken har støttet den, ivret for den eller økt den, og som nå også vil fjerne den. Jeg ser dette forslaget i det lyset, nemlig at det er en snikfjerning av fedrekvoten. Vi vet at det tidligere var en adgang til å overføre kvote fra den ene forelderen til den andre. Interessant nok ble den adgangen betydelig innstrammet av Bondevik II-regjeringen, med den argumentasjonen at den var både for byråkratisk, og at det var viktig å verne om fedrekvoten som sådan, fordi den kunne bli utvannet med det systemet som var. Jeg vil bruke den samme retorikken som Bondevik II-regjeringen brukte, når jeg nå vil kjempe mot en uthuling av fedrekvoten, som Høyre med dette forslaget tar til orde for.

Da tror jeg heller på at vi fortsatt skal sørge for hele foreldrepermisjonen er så fleksibel at begge foreldrene kan ta ut en god del, og at man klarer å planlegge dette ut fra familiens forutsetninger. Det handler om at flere fedre bør ha rettigheter, at flere fedre bør ha mulighetene overfor arbeidsgiver til å ta ut en større andel av kvoten, at flere fedre får muligheten til å slippe til. For at alt dette skal kunne skje, må vi sørge for at vi fortsatt har en egen kvote forbeholdt far. Da kan vi ikke innføre regler som fører til at det blir en utvanning, og vi kan i alle fall ikke stå rolig og se på at høyresiden vil fjerne hele ordningen som vil sette muligheten for å ha kontakt mellom far og barn vesentlig tilbake i tid.

Solveig Horne (FrP) [10:30:25]: Norge har den beste foreldrepermisjonen i verden, og det skal vi være stolte av.

Saksordføreren begynte sitt innlegg med å si hvorfor vi har foreldrepermisjonen og kvotene, og det er av hensyn til barnet, hensynet til mor og hensynet til likestilling.

Jeg tenkte jeg skulle si hva som er viktigst for Fremskrittspartiet når det gjelder foreldrepermisjonen. Det viktigste i denne saken er barna, at barna har kontakt med foreldrene sine – begge foreldrene sine – i den tiden det er permisjon. Sånn er det ikke i dag, og de som er taperne, er faktisk barna. Denne regjeringen, vil jeg påstå, setter likestilling foran barna og barnas kontakt med foreldrene. Jeg har lyst til å takke forslagsstillerne for at problemstillingen blir reist i dette forslaget. Det som faktisk er essensen i dette, er at foreldrene kan sette seg rundt kjøkkenbordet og fordele disse ukene. Der far ikke har anledning til å ta ut alle ukene, kanskje på grunn av arbeidssituasjonen, kan mor kunne overta disse ukene.

Statsministeren har selv sagt at det er enkelte ting vi politikere ikke skal blande oss inn i, og akkurat fordelingen av foreldrepermisjonen mener Fremskrittspartiet politikerne ikke skal blande seg inn i. Vi har tiltro til familien, vi har tiltro til at far og mor skal kunne klare å fordele disse ukene seg imellom.

Representanten Arild Stokkan-Grande klarer å provosere alle når han holder sine innlegg. Han snakker om at Norge i dag har den beste familiepolitikken. Det er nesten toppen av frekkhet når Arbeiderpartiet skal ta æren for at vi har verdens beste besteforeldre og også verdens beste fedre og mødre. Det tror jeg er en samlet politikk fra flere regjeringer og ikke bare fra denne regjeringen.

I den familiepolitikken som blir ført i dag, snakkes det om valgfrihet, men det er bare en valgfrihet hvis foreldrene tar de valgene som denne regjeringen ønsker. Et frihetsprosjekt – ja, jeg lurer på hva det frihetsprosjektet er. Det er ikke et frihetsprosjekt, det er et prosjekt som tvinger noen uker på en familie som kanskje ikke klarer å få brukt dem, og det gjør at barna blir taperne når ikke mor kan få lov til å overta ukene til far.

Så snakker representanten Stokkan-Grande om samlivsbrudd og om hvor viktig det er at far tar del i barnas oppvekst, spesielt det første året. Det er jeg helt enig med representanten i. Jeg må si jeg blir overrasket over at representanten ikke har gjort mer for fedres rettigheter ved et samlivsbrudd. For denne regjeringen virker det som om det er veldig viktig at far har del i barnas oppvekst det første året hvis det er i et lykkelig samliv, men med en gang det blir et brudd i det samlivet, vet både representanten Stokkan-Grande og jeg at det er far som blir taperen.

Fremskrittspartiet hadde håpet at regjeringen hadde gitt fedre selvstendig opptjeningsrett, og også gitt fedre større makt ved samlivsbrudd. I stedet har regjeringen kommet med flere nye uker til far i et likestillingsperspektiv, og det mener Fremskrittspartiet er feil retning å gå. Vi ønsker å slippe familien fri, og håper at vi til høsten etter valget skal klare å få til valgfrihet, slik at familiene selv skal fordele disse ukene mellom mor og far. Det vil være det beste for familien, men ikke minst vil det også være det beste for barna.

Så vil jeg ta opp det forslaget som mindretallet har fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:34:40]: For Høyre er det viktig at vi i Norge kan tilby foreldre en raus foreldrepermisjonsordning som gir mulighet til å kombinere småbarnsomsorg med yrkesaktivitet. Men for Høyre handler foreldrepermisjonen først og fremst om å gi god og trygg omsorg til barnet i dets første leveår.

Vi er bekymret for at fokuseringen på barnet helt har mistet plass når vi snakker om foreldrepermisjonen. Det er derfor Høyre har kommet med dette forslaget vi behandler her i dag. Det er nettopp knyttet til hensynet til barnet.

Vi ser at vi har fått en foreldrepermisjonsordning som fra 1. juli gir mor en mødrekvote på 14 uker og far en fedrekvote på 14 uker. Hvis mor eller far ikke har mulighet til å ta ut alle disse 14 ukene, blir disse ukene fratatt barnet og familien. Høyre har lagt frem dette forslaget fordi vi mener dette er feil. Det er feil å straffe barnet og familien hvis man ikke greier å innrette seg etter de A4-løsningene som politikerne krever at familiene skal leve opp til. Vi mener det er feil når barnet blir skadelidende hvis det ikke har foreldre som greier å innrette seg etter det mønsteret vi ønsker at de skal innrette seg etter. Derfor foreslår vi at i de tilfellene det ikke er mulig å ta ut hele den øremerkede kvoten, ber vi regjeringen vurdere om man da kan finne mulighet til å søke om å få overført de ukene en ikke har mulighet til å ta ut selv, til kona si, mannen sin eller partneren sin. Det gjør vi fordi foreldrepermisjonen er en ordning for ungene, det er ikke først og fremst en ordning som skal sikre full likestilling mellom menn og kvinner. Dette er en ordning som er til for barnet, og da synes vi den utviklingen, som nå har pågått under den rød-grønne regjeringen, er feil – den detaljstyringen av permisjonen som gjør at ikke alle foreldre greier å leve opp til dette og dermed taper.

Høyre får henvendelser stadig vekk fra fortvilte foreldre som sier: Er det riktig at vi skal miste åtte eller ti uker hjemme med barnet vårt fordi vi ikke greier å leve opp til den A4-malen som de rød-grønne nå har skapt rundt familiene? Er det riktig at vi må sende barnet vårt i barnehagen når det bare er åtte eller ni måneder gammelt, mot vår vilje, fordi vi ikke greier å tilpasse oss mønsteret og fordi far i familien er den som har hovedinntekten, driver en liten næringsvirksomhet og mister hele kundeporteføljen til konkurrenten sin rett over gata hvis han blir hjemme i nesten fire måneder? Høyre sier at dette ikke er riktig. Det er hensynet til barnet som skal gå foran. Det er hensynet til tryggheten til den lille familien og omsorgen de kan gi ungene det første året som er helt avgjørende.

Derfor blir jeg litt skremt når representanten Arild Stokkan-Grande og Arbeiderpartiet på denne talerstolen hevder at foreldrepermisjonen er et stort frihetsprosjekt. Jeg anbefaler Stokkan-Grande å lese dagens VG – jeg tror ikke han har gjort det. I en meningsmåling som VG og InFact gjennomførte i går kveld, hevder 66 pst. av befolkningen at de ikke ønsker en fedrekvote. 66 pst. av folket ønsker mer valgfrihet, de ønsker å få mer tillit fra politikerne til å bestemme over sitt eget liv, sine egne barn og sin egen familie. De ønsker ikke mer detaljstyring og mer regulering. De ønsker mer frihet. Det er derfor Høyre er opptatt av at vi ikke må miste fokuseringen på ungene. Vi må ikke miste fokuseringen på omsorgen for dem. Vi som politikere må ha tillit til at folk selv er best i stand til å bestemme over livet sitt, hvordan et godt familieliv skal være og hvordan omsorgen skal være for de aller minste. Og så må vi ha tillit til at dagens fedre velger å være hjemme med sine barn kombinert med sin yrkeskarriere.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:40:18]: Foreldrepermisjon har vi for ungene. Det er mange ulike begrunnelser som brukes for å innrette de ordningene på den ene eller andre måten, og det viser de mange debattene vi har hatt om dette i salen. Derfor tror jeg det er viktig å holde fast ved utgangspunktet: foreldrepermisjonen er først og fremst til for ungene.

Jeg oppfatter det forslaget vi nå har til behandling som i realiteten en avskaffelse av fedrekvoten. Selv om det er formulert på en litt annen måte, vil det være realiteten. Kristelig Folkeparti har et klart og enkelt utgangspunkt: Vi trenger fedrekvoten. Det er fortsatt sånn i norsk arbeidsliv i dag at hvis du er kvinne og kommer til sjefen din og forteller at nå skal vi ha barn, at du er gravid, da skjønner jo sjefen med en gang at du må ha permisjon; nå må du ha fri i en lengre periode. Hvis en mann kommer og sier at nå skal vi ha en til, da tenker ikke sjefen nødvendigvis det samme. Da tenker kanskje sjefen at jeg trenger deg på jobb, gjør denne permisjonen minst mulig, putt det litt inn i ferien og gjør det så enkelt som mulig, og kom tilbake så fort som mulig. Derfor vil det å fjerne fedrekvoten være et naivt skritt flere år tilbake i familiepolitikken. For fedrekvoten er nettopp det virkemidlet som gjør at mange menn og fedre kan gjøre akkurat det de ønsker å gjøre. Man kan gå til sjefen sin og si: Nå vil jeg har en periode fri fordi vi har fått en unge, og jeg ønsker å bruke tid sammen med den ungen det første året. Derfor er faktisk fedrekvoten i dag et trumfkort for menn overfor sine arbeidsgivere – og gjerne overfor mor også – som sikrer valgfriheten for familiene.

Forskning viser at det er bra at begge foreldrene bruker tid sammen med ungene og deler på omsorgen allerede fra starten av. Men det betyr jo ikke at denne effekten økes og økes jo lenger vi gjør pappapermisjonen. Det er ikke sånn at den positive effekten for samliv og for tilknytning mellom far og barn øker proporsjonalt med antall uker som er lovbestemt i foreldrepermisjonsordningen. Derfor er det viktig at når vi legger dette trumfkortet i fedrenes hender og gir dem muligheten til å ta ut denne fedrekvoten, må vi ikke falle for fristelsen til å sitte her i det norske storting og detaljstyre hvordan alle familier skal legge opp sin hverdag i de tusen hjem rundt omkring i landet. Og det er den fellen de rød-grønne har gått i, når de nå har bygd ut de ordningene så langt at det er 14 uker på hver av foreldrene, og fellesdelen har blitt gradvis mindre. For da oppstår en del situasjoner som gjør det vanskelig for en del foreldre med hensyn til hva de egentlig ønsker, hvilke løsninger de ville ha funnet best. Så det som var trumfkortet, kan bli en svarteper for en del familier. Og jeg er helt sikker på at den folkelige støtten til fedrekvoten nettopp er forankret i at vi bruker det virkemidlet og gir det virkemidlet til fedrene som et trumfkort uten å falle for fristelsen til å detaljstyre familiene, noe som skaper irritasjon og motstand mot fedrekvoten.

Kristelig Folkepartis linje er derfor å si nei til høyresidens forsøk på å undergrave denne viktige reformen som fedrekvoten er. Vi ønsker å beholde fedrekvoten som et trumfkort. Vi tar òg avstand fra venstresidens forsøk på i stadig større grad å detaljstyre familiene ved å detaljstyre hvordan man skal dele foreldrepermisjonen. Da blir trumfkortet til en svarteper.

Så løsningen ligger i den sunne fornuft. Løsningen ligger i sentrum – i den gylne middelvei. La fedrene få beholde sin fedrekvote uten å detaljstyre foreldrepermisjonen.

Trine Skei Grande (V) [10:45:46]: Som sosialliberaler er jeg veldig for folks valgfrihet, og det har Venstre vært i 130 år. Men de gangene man skal kjempe for valgfrihet, må man ikke gå rundt og tro at valgfrihet er noe som opptrer på det tidspunktet man overlater til andre å ta avgjørelser. Du må også gi folk muligheten til å kunne ha den reelle valgfriheten. Derfor var Venstre det første partiet som innførte kvotering i eget parti. Og jeg vil oppfordre alle til å gå inn på Stortingets nettsider og se på utviklingen når det gjelder kvinnelige stortingsrepresentanter, fra det tidspunktet Venstre innførte kjønnskvotering, og mange andre partier kom etter, i forhold til hvor lenge kvinner faktisk reelt sett har hatt stemmerett. Det syns jeg er et godt bilde på frihet. Vi har hatt stemmerett for kvinner i 100 år. Kvinner har hatt muligheten til å delta og friheten til å velge i 100 år. Men det var først da vi var villige til også å sette makt bak den reelle friheten og var villige til også å bruke virkemidler til å oppnå den friheten, at vi faktisk fikk den reelle valgfriheten. Sånn har det alltid vært, og Venstre har alltid vært i front når det gjelder å gi frihet til reelle valgmuligheter. Sånn er vi også når det gjelder foreldres rett til å ta ut foreldrepermisjonen.

Vår modell er at vi ønsker en tredeling der pappa har en tredjedel, mamma har en tredjedel, og sammen har de en tredjedel som de kan vurdere. Det tror jeg hadde vært en god løsning. Det gir nemlig kraften for både mor og far til å si på arbeidsplassen at dette må jeg faktisk ha. For det er det det er snakk om her. Siden vi fikk foreldrepermisjon – eller mammapermisjon som det vel het i starten – har dette vært litt mors permisjon. Og det er ikke alltid far har følt at han har noen rett til å ta sin del av den permisjonen. Her er det faktisk snakk om fedres rett til å være med sine egne barn og deres valgfrihet til å kunne ta den ut sånn som de ønsker, overfor arbeidsgiver, men – vi må også innrømme – av og til også overfor mor som har veldig lyst til å ha den tida for seg sjøl.

Så jeg tror at en tredeling hadde vært det riktige signalet å gi fra denne salen – at dette er noe vi syns familien skal finne det riktige vippepunktet på, men at alle bør ta sin del. Så er det faktisk sånn at det er store muligheter for å overføre fars permisjon til mor i spesielle situasjoner. Jeg har sjøl gode venner det gjelder. For eksempel hvis far er midt i oppstart av en ny bedrift, ville det å ta ut pappapermen ikke vært mulig – fordi man akkurat er i oppstarten av en småbedrift. Da har det ikke vært noe problem å overføre pappas permisjon til mor – ut fra den spesielle arbeidssituasjonen. Den friheten skal vi selvfølgelig ha fordi vi alle sammen er forskjellige. Men da bør man ha en god grunn formelt lagt fram, og det mener jeg at man i dag har stort handlingsrom for.

Ellers er selvfølgelig permisjonen for barnet. Men jeg mener nok at barnet har godt av å bli kjent med både mammaen sin og pappaen sin, og at det faktisk er best for barnet at den likestillingen inntrer også overfor barnet. Jeg tror det er mange barn – spesielt mange små gutter – som har hatt veldig godt av å ha et pappaforbilde, en pappa som har god tid, og som har satt av god tid til å være det pappaforbildet, også for dem. Spesielt når de skal inn i en barnehage, som er veldig preget av kvinnelige ansatte, er det fint å ha et manneforbilde som også har tid til å bruke tid på dem i oppveksten.

Olov Grøtting (Sp) [10:50:21]: Jeg ble veldig fristet til å ta ordet til et lite, kort innlegg.

VG skriver at 66 pst. av det norske folk ikke ønsker fedrekvote. Det kan hende det er lurt å spørre småbarnsfamiliene om det, tenker jeg. Jeg er veldig glad for at Kristelig Folkeparti har et mer nyansert og mye mer moderne syn enn Høyre når det gjelder fedrekvoten. Jeg har lyst til å dra fram noe som Høyre ser ut til å glemme, det er nemlig ikke mange år siden foreldrepermisjonen var en mammaperm, og den var mye kortere enn i dag, som det også ble sagt her tidligere. Mange i dag ser ut til å tro at ja, men mammaer har ett års permisjon – det er ikke slik, det er en foreldrepermisjonsordning.

Mammaer hadde mulighet til to alternativer før, og det er ikke så fryktelig lenge siden – mine unger begynner å bli store, og det var veldig dårlige ordninger den gangen jeg fikk unger – det var å bli hjemme lenge uten lønn, eller bruke dagmamma. Det var veldig ofte et sosialt press for å være hjemme, i hvert fall til ungene begynte på skolen. Pappaen ble presset sosialt – og av nødvendighet, kanskje – til å jobbe for å få endene til å møtes. Pappaer jobbet mye og ble ikke på samme måte som mammaer kjent med ungen sin.

Så snakker Høyre om barnets beste. Jeg mener at det er barnets beste å få mulighet og lov til å bli kjent med sin far på en god måte. Jeg vet, og det er ikke vanskelig å gjette seg til heller, at i dag møter far et sosialt press av arbeidsgiveren til ikke å ta permisjon. Jeg mener det er nødvendig med en fedrekvote for at det skal bli slike holdninger – ikke bare blant småbarnsforeldre, men også i arbeidslivet – at det er naturlig at far tar permisjon og for sin egen del får mulighet til å bli kjent med sitt barn. Det gjelder ikke minst også for barnets del, at barnet får lov til å bli kjent med sin far på en annen måte enn det som var vanlig kanskje for bare et par tiår siden.

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [10:53:26]: Denne diskusjonen tar jeg gjerne igjen og igjen, for jeg er veldig trygg på at vi har de aller beste argumentene.

Jeg kan ikke forstå at valgfrihet skal være det samme som å legge til rette for den sterkestes rett. Når ble det det? Når var dét valgfrihet? Jeg tror man må være skrivebordsteoretiker for å gå inn i denne diskusjonen uten å se at foreldre – kvinner og menn – utsettes for ulike typer press som har med deres kjønnsrollemønster å gjøre, som har med deres posisjon på arbeidsmarkedet å gjøre, og som har med deres posisjon i familien å gjøre. Det preger de valgene vi tar. Det er helt riktig som det er blitt sagt fra denne talerstolen av flere, og jeg er veldig glad for at representanten Håbrekke fra Kristelig Folkeparti også har sagt det, at dette handler om å se at fedre får en helt annen mulighet til å bli kjent med sine barn og slipper å bli presset fra f.eks. en arbeidsgiver, eller fra en mor – som også representanten Trine Skei Grande var inne på – som gjerne vil ha denne permisjonen for seg sjøl.

Det er også rimelig, når vi bruker mange milliarder kroner på en ordning som dette, at vi setter opp noen forutsetninger og noen forventninger i den andre enden.

Så kan det høres ut som om dette nesten er en slags jammerdal for norske foreldre, at Norge er et forferdelig land som tvinger foreldre til å være hjemme med barna sine, tvinger fedre til å være hjemme med sine barn. Det er ikke i samsvar med virkeligheten. Tvert imot viser også den siste barnetilsynsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå at et forsvinnende lite mindretall ønsker å fjerne fedrekvoten. Jeg stoler mer på Statistisk sentralbyrå enn jeg stoler på VGs undersøkelse. Det er også viktig at den retter seg nettopp mot småbarnsforeldrene. De ser hvor bra det er at de slipper å krangle seg imellom om hver eneste uke, eller krangle med arbeidsgiveren sin.

Det er et frihetsprosjekt, akkurat som representanten Stokkan-Grande har sagt. Det er bare å spørre faren sin. Jeg har spurt min egen far og andre fedre som er i den generasjonen fedre. De hadde ingen rettigheter, de. Min mor hadde bare tre måneder, akkurat som representanten Kvifte Andresen også var inne på – tre måneders fødselspermisjon. Og det var mors permisjon, det var rimelig at det skulle være det. Og så har det gradvis på grunn av kvinners deltakelse i regjering og storting blitt presset fram gode permisjonsordninger, hvor man også etter hvert – fra 1993 – så at det var nødvendig å reservere noe for fedre. Så kan vi alltids diskutere hvor mye vi skal reservere for fedre, men at det må være reservert en del for fedre, bør vi være enige om, med mindre vi syns det er helt greit at mange flere fedre skal skvises ut av en så viktig ordning for barna, for fedrene sjøl og for mødrene, for foreldrepermisjonen har også sterk innflytelse på kvinners posisjon på arbeidsmarkedet.

Det er helt riktig som det er blitt sagt, at arbeidsgivere gjør seg vurderinger. Jeg tror det var representanten Håbrekke som sa det. De gjør seg en vurdering som er ulik når det gjelder kvinner og menn. Om kvinner tenker man ofte at hun skal få barn, så blir hun borte, og så er det plunder og heft, mens man ikke tenker det samme om menn. Det har begynt å snu, og det gjør at vi får et mer familievennlig arbeidsliv. Det er viktig familiepolitikk, det er bra familiepolitikk, det er bra barnepolitikk også, at det ikke er slik at enten er man et familiemenneske, eller så er man en arbeidstaker som har fullt fokus på karriere.

Jeg er veldig trygg på at vi har gode argumenter i dette spørsmålet. Vi vet også for øvrig at diskriminering i arbeidslivet er et veldig stort problem for gravide kvinner. Vi vet at en fordeling med fedrekvote i foreldrepermisjonsordninga er viktig for likelønn. Jeg syns representanten Hofstad Helleland toppet det hele da hun sa at fokuset på barna helt har mistet plass. Det er helt meningsløst. Vi har utvidet foreldrepermisjonsordninga med 6 uker: Vi har 49 uker med full lønn i Norge – det er ingen andre land som har det – vi har 59 uker med 80 pst. lønn. Fedre – eller mødre – har mulighet, hvis de trenger det, til å legge opp en fleksibel ordning. Det er ikke slik at dette er et rigid system – tvert imot. Det var, som det ble sagt, regjeringa Bondevik II som endret på noe av den fleksibiliteten som lå i systemet før, fordi det ble for mye byråkrati i Nav. Jeg trodde at Høyre var mot byråkrati, men nei, nå skal man ha det.

Men ordninga er fortsatt meget fleksibel, og det skal vi fortsatt stå for i den rød-grønne regjeringa.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [10:58:46]: Jeg stiller meg bak det som statsråden sier, at vi har fantastisk god foreldrepermisjon i Norge. Det skal vi være glade for, og det er noe som kommer fra alle partiene.

Jeg skal være litt personlig. Når statsråd Inga Marte Thorkildsen sier at hun har spurt sin far, vil jeg si at for 23 år siden, da jeg fikk min førstefødte, tok jeg foreldrepermisjon, men min mann, som var helt i oppstarten av et privat firma, hadde null muligheter til å ta ut permisjon. Jeg var så heldig at jeg fikk være hjemme med mine barn. Mitt barn var hjemme med en av foreldrene, hadde den tryggheten, og vi slapp å bruke dagmamma eller barnehage, fordi jeg hadde muligheten til å være hjemme.

Statsråden snakker som om alle jobber i offentlig sektor. Mitt spørsmål er: Ser ikke statsråden den urimeligheten at det går ut over barna når man som privat næringsdrivende, f.eks. i enkeltmannsforetak, ikke har muligheten til å overføre sine uker til mor?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [10:59:52]: Det er helt sikkert riktig at det fins eksempler på mennesker som har problemer med den ordninga vi har – det er vanskelig å ta høyde for alle tilfeller. Det er likevel påfallende at det aldri er kvinnene som har problemer med å ta ut foreldrepermisjonen – det er alltid menn. Da kan man spørre seg om det er sånn at det er ulike holdninger eller tilnærminger til dette avhengig av om man er kvinne eller mann. Jeg har venninner som er i det private næringsliv, de er til og med selvstendig næringsdrivende, som har klart å ta ut sin foreldrepermisjon til tross for at de driver en egen bedrift. Derfor må jeg si at jeg stusser over det. Når det også er sånn at man kan ta ut permisjonen i form av én dag i uka i 70 uker, eller utsette inntil barnet blir tre år, er det god fleksibilitet i dette systemet, og vi gjør det nå enda mer fleksibelt. Vi har et forslag på høring som jeg tror blir godt mottatt.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:01:05]: Jeg hører at statsråden er overrasket over at det aldri er noen mødre som vil ta ut mindre permisjonstid. Jeg tror kanskje det har noe å gjøre med at mødre går gjennom et langt svangerskap, det er ikke alle som har like enkle graviditeter og fødsler. Det er faktisk litt forskjell på mann og kvinne også når det gjelder det å få barn, så er nå det sagt. Det synes jeg fortsatt vi skal respektere. Ser statsråden at det er dårlig likestillingspolitikk at i mange familier må mor gå hjemme i ulønnet permisjon fordi det er far som fortsatt har hovedinntekten i familien? Jeg vet ikke om statsråden får mange henvendelser – de gjør kanskje ikke det, og det er det en grunn til. Høyre får mange henvendelser fra de familiene der det er far som har hovedinntekten, betjener lånene, og ikke kan ta ut 14 uker. Mor går hjemme i ulønnet permisjon, taper pensjonspoeng og tilknytning til arbeidslivet. Er det en god likestillingspolitikk?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [11:02:09]: Vi i den rød-grønne regjeringa er veldig opptatt av å bekjempe deltid, særlig såkalt uønsket deltid, sjøl om man alltid kan spørre seg hva det er. Derfor er vi for at vi skal legge til rette for stadig bedre ordninger, som gjør det mulig å kombinere et familieliv med deltakelse i arbeidslivet. Da er f.eks. diskusjonen rundt barnehager veldig viktig, og ikke minst at vi har god pedagogtetthet og et tilstrekkelig antall voksne til å ta seg av ettåringene i barnehagen, og ikke gjøre som Høyre ønsker, nemlig å legge til rette for at det kommer mange flere ettåringer inn i barnehagen uten at man har tilstrekkelig med voksne til å ta seg av dem. Da tror jeg vi kan se at flere kvinner vil velge å gå ned i deltid for å ta vare på ungene sine sjøl. Så jeg tror absolutt at det er riktig at det er eksempler på familier som syns at dette er vanskelig når fedrene tjener mer, men det er også sånn at man må ta høyde for at man skal få barn. Det er også noe familier er nødt til å gjøre.

Solveig Horne (FrP) [11:03:15]: Statsråden er litt overrasket over at det er bare mor det er snakk om i disse sakene her. Den foreldrepermisjonen vi har i dag, er begrunnet også i opptjeningsretten til mor, og ofte er det det som er avgjørende. Når alt kommer til alt, er det veldig mye økonomi i slike saker også. Men fra Fremskrittspartiets side har man tenkt på valgfriheten, enten det er mor som overtar noen uker fra far, eller far som overtar noen uker fra mor – hver familie må finne den ordningen som er best for seg. Mitt spørsmål til statsråden blir: Vil statsråden gjøre noe med opptjeningsretten til far, slik at far får selvstendig opptjeningsrett? Jeg tror at hadde vi fått selvstendig opptjeningsrett, hadde også flere fedre vært hjemme, uten at det var noen kvote som beregnet dette.

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [11:04:06]: Jeg antar at representanten Horne mener uttaksretten. Opptjeningsretten er ikke et problem, det er uttaksretten som er et problem. Den diskusjonen er jeg villig til å ta. Det koster ganske mye penger, det er det ene, så jeg forventer at Fremskrittspartiet sjøl legger fram i sine egne budsjettforslag inndekning for den typen forslag. Det har jeg ikke registrert til nå, heller ikke fra Høyre, som har holdt fanen aller høyest for dette, og det er kanskje det største mageplasket.

Så må vi også diskutere hva vi gjør hvis begge foreldrene skal være hjemme på likt, for det er jo fordi kvinnene er hjemme at mennene ikke får denne uttaksretten. Da kan man spørre seg om det blir veldig kort tid for barna å være hjemme med foreldrene sine. Hva gjør man da i forlengelsen av det? Det er en diskusjon man kunne ta, gitt det spørsmålet jeg nettopp fikk fra representanten Hofstad Helleland. I tillegg er det også viktig å ta diskusjonen knyttet til hvordan kvinners posisjon på arbeidsmarkedet blir hvis man ikke har en aktivitetsplikt.

Jeg er åpen for denne diskusjonen, men jeg bare nevner det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arild Stokkan-Grande (A) [11:05:36]: Jeg tar ordet på slutten her egentlig kun for å prøve å få litt optimisme inn i debatten, for når du hører høyresiden, høres det ut som om vi bor i et land hvor folk er utsatt for tvang, hvor folk får presset ordninger nedover hodene på seg, og hvor folk må være hjemme med sine barn nær sagt mot sin vilje. Jeg etterlyser noen ambisjoner for den norske familien fra høyresiden, og noen ambisjoner for norske fedre finnes ikke. Hvis det var slik som høyresiden påstår, at dette oppleves rigid, som en tvangstrøye for norske familier og fedre, er det rart at hvert eneste år vi øker pappapermen, blir det fødselsboom på sykehusene i Norge etter 1. juli. Man skulle jo tro at de skyndte seg å få barn før 1. juli, så de unngikk å få de to ekstra ukene med pappatid. Men fasiten er at dette er noe som norske fedre vil ha. De vil være hjemme med sine barn. De føler det ikke som noen tvang. Tvert imot, dette er et gode for barn og for fedre.

Så reagerer jeg på det som statsråden også var inne på i replikkordskiftet, at det ofte er så vanskelig når fedre skal være hjemme – kanskje vil de ikke, kanskje er det vanskelig fordi de har så viktig arbeid. For mange er det selvfølgelig praktiske utfordringer, og derfor er det viktig at vi har en fleksibel ordning, og stadig gjør den mer fleksibel. Men det er ingen som snakker slik når mor skal være hjemme. Dette er et ansvar som mødre har tatt i alle generasjoner, men når far skal være hjemme, blir det så vondt og vanskelig. Det reagerer jeg på, for jeg mener at fedre er like gode omsorgspersoner som mødre, og fedre må få muligheten til å slippe til.

For ikke lenge siden var det en næringslivsleder på Sørlandet som sa at han satte pris på fedre som ikke benyttet seg av fedrekvoten. Den uttalelsen sier egentlig alt om hvorfor vi må ha en egen pappatid, og hvorfor vi ikke skal utvanne det systemet. For hvilket signal er det til norske fedre som vurderer om de skal være hjemme, hvis sjefen sier at jeg setter ikke pris på at du er hjemme, jeg vil at du skal jobbe? I tillegg sier kanskje mor at hun gjerne vil ha hele permisjonstiden. Ja, da er resultatet at flere blir hjemme, hvis du ikke har en egen pappatid.

Jeg tror at mye av problemet her munner ut i at far tror at han er uunnværlig på jobb, og mor tror hun er uunnværlig hjemme. Heldigvis ser vi at det landskapet endrer seg radikalt, i og med at flere menn er hjemme, tar ansvar, ser gleden ved det og derigjennom får bedre kontakt med sine barn.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:09:02]: Det er en del ting som må oppklares her. For det første skjønner ikke representanten Arild Stokkan-Grande hvorfor det er fødselsboom fra 1. juli. Jo, det er fordi den rød-grønne regjeringen ikke har innfridd retten til full barnehageplass for dem som er født etter 1. september. Det er derfor folk må skynde seg å føde på sommeren, fordi de ikke får barnehageplass selv om ungen er ett år og Arbeiderpartiet har lovet dem barnehageplass. Så det er grunnen til det.

Så snakker Stokkan-Grande om at Høyre vil fjerne fedrekvoten. Høyre vil fjerne alle øremerkede kvoter. Vi vil fjerne mammakvoten, vi vil fjerne pappakvoten, fordi disse øremerkede kvotene er det som gjør detaljstyringen vanskelig for veldig mange.

Høyre er veldig glad for at så mange fedre ønsker å ta del i sine barns oppvekst det første året og være så aktive i omsorgen for sine barn. Derfor har vi også tillit til at dagens fedre gjør det uten å måtte ha en pappakvote. Vi har tro på dagens fedre. Jeg er glad for at Høyre har en optimistisk tro på dagens menn, at vi tror at de selv ser gleden og nytten av dette og betydningen det har for far-barn-relasjonen å være hjemme i permisjon.

Derfor blir jeg litt redd når jeg hører de rød-grønne stå her og snakke om den stakkars pappaen, den stakkars pappaen som må gå til arbeidsgiver og be om få tid med barnet og be om å få permisjon – det er jo ikke så lett for den stakkars pappaen. Og når han kommer hjem til kona, er det heller ikke lett for den stakkars pappaen å få lov til å være hjemme, fordi kona sier at hun skal ta ut alt.

Det er litt bekymringsfullt å høre at særlig representanten Arild Stokkan-Grande har så liten tro på dagens fedre. Hva har kvinner gjort i mange, mange tiår? Jo, de har gått til sjefen sin og krevd å kunne kombinere småbarnstilværelse med yrkesliv. Men det skal man altså ikke kunne kreve av dagens fedre. De trenger en fedrekvote for å kunne være hjemme med barna sine. Det synes jeg blir helt feil. Jeg synes vi skal gi mer frihet til familien, vi må ha tillit til at familiene er i stand til å finne de beste løsningene for barna sine, og vi må ha tillit til at dagens fedre selv ser verdien av å være hjemme med barna sine og ikke trenger en kvote for å være hjemme.

Denne debatten, sånn som den har utartet seg – det snakkes om fars rettigheter og likestilling – beviser at for de rød-grønne handler ikke foreldrepermisjonen om barna. Derfor er barna fraværende i denne debatten, og det er veldig synd.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.