Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunn Karin Gjul (A) [11:55:04]: (komiteens leder og ordfører for saken): Vi behandler nå noe så spesielt som en midlertidig lov med en eksplisitt tidsfrist, som gjelder barn i Norge født av surrogatmor i utlandet. Hele intensjonen og motivet med loven er å sikre barn juridisk tilknytning til sine omsorgspersoner.

Vi vet at i Norge i dag finnes det en god del barn født av surrogatmor i utlandet, men som mangler de faktiske formelle juridiske båndene til sine omsorgsforeldre. Jeg er derfor veldig glad for at det er et bredt flertall i Stortinget som nå støtter dette midlertidige lovforslaget for disse barna.

Det er viktig at disse barna får de samme rettigheter som alle andre barn, for det finnes altså i dag barn uten juridiske rettigheter og tilknytning til sine foreldre i Norge. Det har medført kompliserte juridiske problemstillinger knyttet til både etablering av foreldreskap, foreldreansvar, statsborgerskap, utstedelse av pass og immigrasjon. Bare for å ta noen eksempler: Hva om omsorgsforeldrene dør? Hvilken rett har disse barna i dag til arv og forsikringer? Så lenge vi ikke har fått på plass regelverket, har de ingen.

Kanskje er en enda mer aktuell problemstilling at disse barna de facto ikke har rett til at foreldrene deres er hjemme i forbindelse med foreldrepermisjon. Derfor fikk vi allerede den 23. mai i fjor på plass en midlertidig forskrift, gitt med hjemmel i barneloven § 85 annet ledd, om anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet for barn født av surrogatmor i utlandet. Denne forskriften ble utvidet til ikke bare å gjelde de nordiske landene, men også andre land. Nå gjelder den altså anerkjennelse av farskap også i andre land, der farskap er fastsatt etter dom eller administrativ avgjørelse av kompetent myndighet. Et naturlig land å nevne her er USA, hvor mange av disse barna er født av surrogatmor.

Den overgangsloven vi nå behandler, gjelder etablering av foreldreskap nr. 2, når farskap etter barneloven § 85 allerede er på plass, jf. forskriften. Denne overgangsloven er nødvendig for å sikre barn juridiske rettigheter i de tilfeller hvor foreldreskap ikke kan etableres etter gjeldende regelverk, dvs. barneloven, den midlertidige forskriften og adopsjonsloven. Dette gjelder tilfeller etter samlivsbrudd, hvor juridisk far er død, eller hvor omsorgsforeldre er samboere. Det regelverket og den loven vi har i dag, regulerer ikke disse forholdene.

Så er det blitt stilt spørsmål fra både Kristelig Folkeparti og andre om hvorfor ikke vente til revisjon av adopsjonsloven er på plass, der veldig mange av disse problemstillingene kan bli løst. Men Arbeiderpartiet og de andre regjeringspartiene mener at det haster å få på plass rettighetene til disse barna. Etter at Skattedirektoratet i juni 2011 avdekket en rekke tilfeller hvor det juridiske morskap/farskap ikke var korrekt gjennomført, har det for oss vært presserende å få hjulpet disse familiene til å få registrert foreldreskapet på en juridisk korrekt måte. Det er også en svært belastende situasjon for disse foreldrene å oppdage og leve med at barna deres ikke har noen juridisk tilknytning til dem.

Dette er de tilfellene som er avdekket av Skattedirektoratet, men vi må også regne med at det er flere familier det gjelder. Det gjelder først og fremst familier som har inngått surrogatiavtaler før 1. juli 2010. Etter 1. juli 2010 har norske myndigheter hatt ganske klar og entydig praksis.

Overgangsloven er først og fremst nødvendig for tilfeller etter samlivsbrudd, ved juridisk fars død og ved samboerskap. Flertallet støtter også at loven utvides til å gjelde andre foreldre, fordi det har vært ønsket av disse foreldrene i forbindelse med høringa.

Helt til slutt vil jeg nevne at det er viktig at man får en hurtig saksbehandling, ikke minst med hensyn til de rette foreldrene som har fått brev fra Skattedirektoratet om at foreldreskapet vil bli slettet hvis man ikke har fått på plass foreldreskapet innen 1. juli 2013. For disse familiene er vi tydelige på at man er nødt til å få på plass en rask saksbehandling, sånn at man forhindrer at dette skjer.

Dagfinn Høybråten hadde her overtatt presidentplassen.

Solveig Horne (FrP) [12:00:33]: Jeg støtter saksordførerens redegjørelse for saken, men jeg har lyst til å si at dette ikke har vært noen enkel sak for Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet er imot surrogati, og vi har vært bekymret over den utviklingen vi har sett den senere tid, med en sterk økning i bruk av surrogati fra India – og vi ser det også i andre land.

Nå har vi fått denne midlertidige loven på bordet, og Fremskrittspartiet har tvilt seg fram til at det var rett å støtte den midlertidige loven som ligger her i dag for å sikre de barna som har kommet til Norge, de rettigheter de har krav på. Det er barn som ikke vet om andre omsorgspersoner, og noen av barna har også en far og en mor som det er viktig at man får sikret rettighetene for.

Det som Fremskrittspartiet er skeptisk til når det gjelder denne saken, er det tidsvinduet som regjeringen legger opp til. Derfor har Fremskrittspartiet fremmet forslag, og jeg vil ta opp de forslagene som ligger i saken, om at vi strammer inn det tidsvinduet som ligger der i dag, slik at vi ikke kan få nye saker – det at man kan planlegge å reise og så få tatt opp saken.

En annen sak er at denne saken som ligger her i dag, kan – eller det vet vi faktisk ikke, men den kan – skape presedens i andre saker. Hva skjer med de ungene som kommer til landet ved hjelp av surrogati den dagen denne midlertidige loven opphører? Vi vet at så lenge vi ikke gjør noe med saken om surrogati, kommer foreldre til å benytte seg av surrogati også i framtiden, og det vil komme barn til Norge. Fremskrittspartiet er skeptisk til og bekymret for utviklingen vi kan komme til å se i framtiden – etter at denne midlertidige loven opphører – og vi er redd for at vi kommer til å se flere slike midlertidige lover hvis vi ikke tar noen grep.

For Fremskrittspartiet har det vært viktig at vi også har internasjonale fora der dette blir tatt opp. Det er gledelig å se at India kommer til å forby bruk av surrogati, men det er også viktig at vi politikere i Norge sier klart og tydelig nei til bruken av surrogati og viser det i arbeidet vi holder på med.

Fremskrittspartiet savner i denne saken forebyggende arbeid. Hvilke signaler sender vi til par om hvorvidt vi tillater surrogati eller ikke? Når det ikke er noen straffereaksjon, er det enkelt å si at vi liker det ikke, men vi vet ikke hva vi skal gjøre med det.

Fremskrittspartiet har ikke tatt stilling til om det skal være en straffereaksjon når det gjelder surrogati, men tar sterkt avstand fra bruken av surrogati og vil i hvert fall presisere det i denne saken, slik at det ikke er noen tvil om det i framtiden.

Når det gjelder denne midlertidige loven, kommer Fremskrittspartiet til å støtte innstillingen, med de endringsforslag vi har. Dette gjør vi kun for å sikre barna de rettigheter de har krav på.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [12:04:19]: Saken vi nå behandler i Stortinget, er en viktig sak. Det er en svært viktig sak for de barna som er født av surrogatmor i utlandet og bosatt i Norge. Midlertidig lov om overføring av foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet mv. har som formål å gi et rettslig grunnlag for å kunne gi barn i Norge, født av surrogatmor i utlandet, juridiske foreldre etter norsk rett. Den manglende rettssikkerheten for de barna det her er snakk om, har vært avgjørende for Høyres engasjement og for Høyres standpunkt i denne saken.

Det er for meg viktig å understreke at den midlertidige loven er en overgangsordning. Den midlertidige loven tar ikke stilling til de omfattende problemstillingene knyttet til surrogati, og loven kan derfor ikke anses å skape presedens for fremtidig lovbehandling.

Forslaget til midlertidig lov har kun som formål å sikre en god juridisk løsning, sånn at barn i Norge, født av surrogatmor i utlandet, får etablert juridiske bånd til sine pretenderende foreldre. Loven retter seg dermed mot omsorgsforelder nr. 2, som er barnets sosiale forelder, og således også en omsorgsperson for barnet. Loven skal løse de utfordringer som er oppstått for noen barn ved at den nærmeste omsorgspersonen til barnet ikke er barnets juridiske forelder etter norsk rett.

Det er viktig at disse barna sikres rettigheter på lik linje med alle andre barn i Norge, og at loven ivaretar Barnekonvensjonen, sånn at det er barnets beste som legges til grunn. Det er barnets beste som også i denne saken, som i alle de andre sakene vi har behandlet i Stortinget i dag, er avgjørende for Høyres standpunkt i saken.

Mange av de familiene det her er snakk om, har levd i den tro at barnet har en juridisk tilhørighet til begge sine omsorgspersoner, dette på bakgrunn av råd og veiledning fra offentlige myndigheter som i etterkant har vist seg å være feil.

Høyre er glad for at regjeringen har fremmet dette lovforslaget, også etter press fra Høyre og etter at Høyre har krevd at rettssikkerheten til disse barna har måttet komme på plass. Vi er klar over at dette har vært en vanskelig sak med vanskelige avveininger. Sånne saker skal ikke være lett, men vi er glad for at regjeringspartiene og Høyre i dag sikrer disse barna den rettssikkerheten de har krav på.

Jeg vil være tydelig på at Høyre er prinsipiell motstander av surrogati, og at vårt engasjement som er knyttet til barna i saken, nettopp er å sikre barna en juridisk rett til sine foreldre. Det har vært avgjørende for vårt engasjement, og det har også vært avgjørende for det standpunktet vi tar i dag.

Rannveig Kvifte Andresen (SV) [12:08:22]: Regjeringa har framlagt et forslag til midlertidig lov om overføring av foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet. Det ideelle hadde selvfølgelig vært at dette var helt unødvendig. Men det er altså familier i Norge som i dag ikke har det juridiske foreldreskapet på plass. Det er ikke bra for foreldrene – og på ingen måte bra for barna. Derfor er det altså nødvendig med en lov som gjør det mulig å etablere juridisk foreldreskap også i de tilfeller der dette ikke er mulig etter dagens barnelov eller adopsjonslov.

Vi skal ikke ta stilling til surrogatispørsmålet – jeg kan jo innrømme at jeg selv er svært skeptisk til surrogati – og vi skal heller ikke ha en debatt om de etiske dilemmaer i tilknytning til dette.

Formålet med den midlertidige loven er rett og slett å gi et rettslig grunnlag for å etablere foreldreskap. Den som kan søke foreldreskap etter denne loven, er fars nåværende eller tidligere ektefelle, registrerte partner eller samboer – uansett kjønn. Det er derfor barnets sosiale forelder som kan søke foreldreskap etter loven. Saksordføreren framla på en veldig god måte argumenter for viktigheten av dette.

Det framsettes flere vilkår i lovforslaget, og det omfatter kun tilfeller der søker er bosatt i Norge og barnet oppholder seg i Norge. Dessuten settes siste frist for å søke til 1. januar 2014. Det er altså ikke en lov som skal gjelde eventuelle framtidige barn født av surrogatmor i utlandet. I likhet med foregående taler og saksordføreren mener jeg at lovforslaget ikke vil danne presedens.

Enkelte hevder at dette egentlig er å åpne for surrogati, andre at de ikke kan se at dette er til barns beste. Dette gjelder altså familier som befinner seg i Norge. Det er barn som er blitt til dels ganske store, det er familier som har levd som familier og ser på seg selv som familier – ja, som er familier i en eller annen konstellasjon. Det er på høy tid å få på plass foreldreskapene for de familiene det her er snakk om. Flere av dem har levd lenge i usikkerhet rundt sin situasjon og juridiske status. Dette er barn som er i Norge, og som er født ved bruk av surrogati. De har behov for en trygghet i sin situasjon.

Jeg er helt overbevist om at denne midlertidige loven er til beste for barna. Det er barn som har hatt en uavklart rettslig status, noe som kan få uheldige konsekvenser for barna det er snakk om. Nå kan disse barna få anledning til å få etablert juridisk foreldreskap med sine sosiale foreldre. For å sitere statsråden fra en tidligere sak i stortingssalen:

«Hensynet til barnets beste og barns særlige behov for trygghet og stabilitet må tillegges betydelig vekt. Dette har departementet lagt vekt på i arbeidet med midlertidig forskrift og midlertidig lov etter barneloven. Også når det gjelder framtidig lovverk, vil det være et viktig hensyn nettopp å sikre barna.»

Ungene må ikke bli skadelidende i den situasjonen de er i. De har ikke hatt noen som helst innflytelse på sin tilblivelse. Det må også påpekes at mange av dem som har benyttet surrogati i utlandet, har gjort det i god tro – ja, sågar fått feilaktige opplysninger fra myndighetene. Så blir det en helt annen debatt hvordan vi i større grad kan sørge for at korrekte opplysninger blir gitt.

Til slutt vil jeg påpeke at det tas høyde for at barnet skal kunne få kunnskap om sitt opphav, slik at den delen av vurderingen av barnets beste også blir tilfredsstilt.

Olov Grøtting (Sp) [12:11:57]: Uavhengig av hva slags syn en har på å åpne for surrogati i Norge eller på surrogati generelt, er det viktig for oss i Senterpartiet å ta ansvar for alle unger, også disse som er født ved hjelp av nettopp surrogati.

Ny teknologi gir mange muligheter, men også store dilemmaer. Senterpartiet er opptatt av å ta de etiske spørsmålene på alvor. I slike spørsmål må vi ha en verdibasert tilnærming, og vi må forholde oss til fakta.

Ja, vi er opptatt av at vi skal ta vare på disse ungene, men samtidig vil vi på ingen måte oppmuntre til bruk av surrogati.

Det er viktig i disse debattene å ha med seg at de problemstillingene som vi står overfor, er tydelige uttrykk for at teknologien gir oss mange muligheter, men også fryktelig mange utfordringer, og at den skaper problemer som vi tidligere ikke har måttet forholde oss til. Disse spørsmålene handler om verdier og om etikk: Hva slags virkemidler synes man det er greit å ta i bruk for å få unger? Hvilke virkemidler skal man akseptere? Hvor går grensen for hva som er akseptabelt innenfor våre verdinormer? Skal vi skyve på disse grensene? Her er det mange spørsmål som det er viktig å ta stilling til.

Men i dag skal vi ikke debattere det. I dag skal vi kun ta stilling til framtiden for de ungene som allerede er født via surrogati.

Regjeringen har gjort en stor jobb for å prøve å finne løsninger for disse ungene. Samtidig som vi politikere er forpliktet til å finne løsninger for ungene, må vi også klare å heve oss over enkeltsakene og se på hva slags lovgivning vi ønsker oss i Norge. Vi må også ha med oss at alle de valgene vi tar i disse spørsmålene, muligens vil legge grunnlaget for nye debatter og spørsmål om ytterligere liberalisering. Samtidig med at teknologien gir oss nye muligheter, vil det sannsynligvis bli press på å endre regelverket for hva som skal tillates i framtiden. Bioteknologiloven er som kjent under evaluering, og det er ikke vanskelig å tenke seg at det i den sammenheng fort blir spørsmål om å tillate både eggdonasjon og surrogati.

Det vi i dag konkret skal ta stilling til, er altså hvordan foreldreskapet til unger i Norge som er født av surrogatmor i utlandet, skal fastsettes. Regjeringen har lagt fram et forslag til midlertidig lov som har som formål å sikre de juridiske rettighetene til de ungene som er født av surrogatmor – som flere har beskrevet. Vi i Senterpartiet mener i likhet med flere andre partier at en slik overgangslov er nødvendig for å fange opp de tilfellene der foreldreskap ikke kan etableres etter gjeldende regelverk – barneloven, den midlertidige forskriften eller adopsjonsloven. Det gjelder spesielt ved samlivsbrudd eller etter at juridisk far er død, men vi mener også det er riktig å legge til rette for en likeverdig etablering av foreldreskap uavhengig av om det foreligger samlivsbrudd eller dødsfall.

En løsning som skisseres av mange i stedet for en midlertidig lov, er at disse familiene skal søke om stebarnsadopsjon. Det mener ikke vi er en god nok løsning for flere av disse familiene. Vi mener det er viktig at disse ungene sikres rettigheter på lik linje med alle andre unger i Norge, at Barnekonvensjonen oppfylles, og at barns beste legges til grunn.

Som også flere andre har påpekt her, har mange av disse familiene levd i den tro at barna har en juridisk tilhørighet til begge sine omsorgspersoner – dette på bakgrunn av råd og veiledning fra offentlige myndigheter, og som i etterkant har vist seg å være feil.

Senterpartiet er kjent med at regjeringen er i gang med en bredere utredning av spørsmålet om foreldreskap etter bruk av surrogati. Vi tar i denne saken ikke stilling til om det skal tillates surrogati her i landet. Vi har kun som intensjon å finne en god juridisk løsning for unger i dag som er født ved surrogati og lever med sine omsorgsforeldre. Det er derfor meget viktig for oss å presisere at denne loven ikke skal skape presedens for framtidig lovbehandling.

Øyvind Håbrekke (KrF) [12:16:29]: Det er mange spørsmål som kunne vært reist i forbindelse med denne saken, og som berøres i innstillingen. Jeg har ikke tid til å komme inn på alle, men jeg har lyst til å stanse ved ett av dem:

Hva med alle de andre ungene? Det er jo opplagt at de situasjonene som beskrives her – med unger som lever med én juridisk forelder, og som ikke har kontakt med den andre – er mange, og at det er mange unger som lever i en sånn hverdag i Norge i dag. For å sitere Bufdirs høringsuttalelse til det langt mer restriktive lovutkastet som regjeringen hadde på høring:

«Andre barn som etter vår erfaring vil kunne ha samme behov for etablering av juridisk tilknytning til begge sine omsorgspersoner i de situasjoner forslaget gjelder, og som i antall gjelder en større gruppe barn, omfattes ikke.»

Hva er det som gjør at regjeringen løfter fram en liten gruppe av disse barna og fremmer en egen lov? Å sikre unger er å gi unger mulighet for juridisk foreldreskap innenfor det rammeverket som vi over år har bygd opp nasjonalt og internasjonalt nettopp for å sikre unger trygghet – gjennom barnelov, gjennom adopsjonslov, gjennom det internasjonale rammeverket som vi har på dette området.

Bufdir skriver videre i sin høringsuttalelse:

«Etter vårt syn bør det heller enn å foreslå et nytt lovgrunnlag for overføring av morskap, foreslås endringer i gjeldende adopsjonslov slik at det kan gjennomføres adopsjon med rettsvirkning som en stebarnsadopsjon etter dødsfall og separasjon/skilsmisse i alle saker der dette vil være til barnets beste.»

Så skriver de videre:

«Adopsjonsinstituttet er godt etablert i norsk og internasjonal rett, og adopsjonsmyndighetene har grundig erfaring med de vurderinger og avveininger som skal gjøres.»

Regjeringen har ikke bare trosset rådet etter høringen, de har tatt sjumilssteg i motsatt retning.

Kjernen i surrogati handler om overføring av foreldreskap. Det er ikke forbudt å reise til utlandet og lage barn med utenlandske kvinner, det er når man overfører foreldreskap, det er surrogati. Derfor er denne loven i praksis å gjennomføre surrogati i Norge. Desto viktigere blir da: Hvordan rammes dette inn? Hvordan markerer vi at dette er en midlertidig lov, noe flertallet sier at det skal være? Desto mer underlig blir det da å høre at man sier at nei, denne loven skal ikke danne presedens. Samtidig som man legger fram en midlertidig lov, argumenterer man prinsipielt. For eksempel står det i innstillingen:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener det er viktig at disse barna sikres rettigheter på lik linje med alle andre barn i Norge og mener vi på denne måten best oppfyller barnekonvensjonen og at barns beste legges til grunn.»

Da er mitt spørsmål: Hvordan skal man svare de ungene som kommer etter 1. januar 2014, hvis dette er argumentasjonen for en midlertidig lov? Betyr det at man skal bryte Barnekonvensjonen og barnets beste etter 1. januar 2014?

Enda mer underlig – får vi si, for å bruke et svakt uttrykk – blir det når man leser at regjeringen jobber med en gjennomgang av regelverket knyttet til surrogati, med tanke på en permanent rettstilstand. Vi i Kristelig Folkeparti skriver i våre merknader til saken at vi tar det for gitt at en slik gjennomgang «baseres på et fortsatt forbud mot surrogati». Det er kun Fremskrittspartiet som er med på denne merknaden. De andre partiene, som påstår at loven ikke skal skape presedens, vil heller si at man ikke skal ta stilling til et framtidig lovverk knyttet til surrogati. Poenget med en midlertidig lov må jo nettopp være å slå fast at etter en slik lov ønsker vi å ta vare på grunnverdiene i det norske lovverket.

Til slutt har jeg et lite hjertesukk. Det prisverdige engasjementet som regjeringen her viser for de ungene det gjelder, er bra – selv om man velger feil løsning. Men jeg venter spent på at vi får se det samme engasjementet for asylbarn, fosterbarn og andre barn, som virkelig trenger familie og juridisk trygghet.

Presidenten: Presidenten antar at representanten Håbrekke har til hensikt å ta opp Kristelig Folkepartis forslag, som er inntatt i innstillingen.

Øyvind Håbrekke (KrF) [12:21:48]: Det vil jeg gjøre.

Presidenten: Representanten Øyvind Håbrekke har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [12:22:04]: Det var litt av en salve fra representanten Håbrekke på slutten. La meg bare få understreke at som barneminister er det mitt ansvar å legge til rette for at barn i Norge er juridisk ivaretatt. Derfor er jeg glad for at flertallet i familie- og kulturkomiteen støtter forslaget om en midlertidig lov.

Dette lovforslaget har sammenheng med skatteetatens behandling av sakene om feilregistrert foreldreskap – de såkalte rettesakene. Noen barn i Norge født av surrogatmor i utlandet mangler juridiske foreldre etter norsk rett. De fleste av disse sakene kan løses innenfor dagens barnelov eller adopsjonslov, men dette gjelder ikke alle. Departementet har derfor vedtatt en midlertidig forskrift om anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet, og regjeringa fremmer nå forslag om en midlertidig lov.

Lovforslaget forutsetter at farskapet er avklart, og gir adgang til å etablere foreldreskap for juridisk fars nåværende eller tidligere ektefelle, registrerte partner eller samboer – uansett kjønn. Adopsjonsloven gjelder, om ikke annet følger av den midlertidige loven. Sakene vil derfor få tilnærmet samme behandling som adopsjonssaker. Loven gir adgang til å overføre foreldreskap uten samtykke fra juridisk far – dette er et unntak fra adopsjonsloven, begrunnet i hensynet til barnets behov og barnets beste. Det foreslås at søknadsfristen settes til 1. januar 2014, og at loven oppheves 31. desember 2015.

Forslaget som ble sendt på høring, gjaldt bare tilfeller som ikke kunne løses etter gjeldende barnelov, adopsjonslov eller midlertidig forskrift. Utvidelsen av personkretsen i proposisjonen er gjort etter en helhetsvurdering, som følge av innspill i høringsrunden. De berørte parter i «rettesakene» må sjøl ta initiativ til å bringe foreldreskapet i orden, og lovutkastets forslag om personkrets og tidsfrist vil bidra til at flere tar et slikt initiativ. Sjøl om den midlertidige loven vil kunne omfatte flere barn enn dem som er berørt av «rettesakene», vil den i praksis gjelde få saker.

Prop. 47 L er utformet mest mulig i samsvar med gjeldende barnelov og adopsjonslov. Det er viktig at de generelle ordningene for etablering av foreldreskap, som fungerer tilfredsstillende for majoriteten av barn, ikke undergraves. Lovforslaget er i tråd med Farskapsutvalgets NOU, ved at det ikke foreslås en adgang til anerkjennelse av foreldreskap fastsatt i utlandet.

Lovforslaget gir en ny hjemmel for å overføre foreldreskap. Dette er forsvarlig så lenge forslaget gjelder en midlertidig lov med tidsbegrenset varighet – for barn som er i Norge med sine omsorgspersoner. Lovforslaget skal ikke danne presedens for lovgivninga framover. Det er derfor helt feil å påstå at regjeringa bryter prinsipper i barnelovgivninga og trosser faglige råd. Mitt ansvar som barneminister er – som sagt – å sørge for at barna i Norge er juridisk ivaretatt. Loven har begrenset varighet og er ingen rød løper for dem som ønsker å benytte surrogati i framtida. Debatten om de midlertidige ordningene for barna som allerede er her i landet, må holdes atskilt fra debatten om lovgivninga framover, som er en viktig diskusjon. Jeg har vært veldig tydelig på hva jeg mener om denne saken. Vi fraråder på det sterkeste bruk av surrogati i utlandet.

Det gjelder ingen særregler for etablering av foreldreskap for barn født av surrogatmor, og de alminnelige reglene i barneloven og adopsjonsloven gjelder. Etter 1. januar 2014 må foreldreskap for barns omsorgsperson nr. 2 som før søkes etablert etter de alminnelige reglene, presisert i departementets brev til etater og andre som behandler surrogatisaker. Departementet publiserer også informasjon til publikum.

Lovforslaget er i tråd med menneskerettighetene og internasjonale konvensjoner Norge har tiltrådt. Loven gjelder ikke overføring av foreldreskap der avtale med surrogatmor er inngått under tvang. Surrogatmor har også partsrettigheter ved saksbehandlinga. Barnets rett til opplysninger om sin opprinnelse er dessuten ivaretatt. Haag-konvensjonen om internasjonale adopsjoner, som Norge har tiltrådt og gjennomført i norsk rett, gjelder ikke surrogati. Vernet mot menneskehandel – nedfelt i menneskerettighetene, internasjonale instrumenter og nasjonal lovgivning – gjelder selvfølgelig også surrogatmødre og barna de føder etter kontrakt med pretenderende foreldre.

Lovforslaget legger ikke til rette for surrogati. Jeg understreker også at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet på regjeringen.no informerer om risiko ved bruk av surrogati, og at regjeringa på hjemmesidene til et utvalg aktuelle norske utenriksstasjoner, inkludert Norges ambassade i India, fraråder surrogati.

Jeg er bekymret over den internasjonale utviklinga der barn som fødes av surrogatmødre, risikerer manglende foreldreskap og statsborgerskap, og at de risikerer å «strande» i fødelandet. Jeg er også bekymret over situasjonen til surrogatmødrene og den risikoen de utsettes for, som følge av den raskt voksende surrogatiindustrien. Surrogati er uten tvil et globalt fenomen som må løses globalt.

Sakens internasjonale karakter gjør det ønskelig med en gjennomgang av barnelovens regler om foreldreskap – der både menneskerettigheter, internasjonale konvensjoner, internasjonal privatrett og lovgivninga i andre land tas i betraktning. Haag-konferansen for internasjonal privatrett, der også Norge er medlem, utreder nå surrogati. Konferansens sekretariat har avgitt foreløpige rapporter, og vi avventer den endelige rapporten. Jeg ser fram til å motta denne rapporten.

Som jeg sa: Dette er et fenomen som vi må løse på internasjonalt nivå. Det er bare slik vi kan få effektive tiltak i framtida.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [12:27:15]: Dette er en midlertidig lov. Jeg skal stille statsråden et kort spørsmål – om hun har noen synspunkter på hva som vil skje når denne midlertidige loven er avviklet, hvilke ordninger hun da har tenkt å ha for barn født ved hjelp av surrogati som kommer til Norge.

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [12:27:36]: Først: Det er mitt håp og mitt ønske at foreldre ikke benytter seg av surrogati. De som måtte gjøre det, gjør det med stor grad av risiko for barna.

Jeg ser fram til – som jeg sa – rapporten fra Haag-konferansen, som utreder spørsmål om surrogati. På den bakgrunn vil vi ta stilling til det videre arbeidet. I utgangspunktet går vi tilbake til den etablerte rettstilstanden. Vi skal også gå igjennom adopsjonsloven.

Øyvind Håbrekke (KrF) [12:28:27]: Det er mange spørsmål som kunne vært stilt. Jeg velger å stille det spørsmålet jeg stilte først i mitt innlegg.

Som Bufdir har påpekt i sin høringsuttalelse, gjelder dette forslaget bare et lite mindretall av alle de ungene som lever med én juridisk forelder og ikke har kontakt med den andre, og som i tillegg kanskje har en sosial forelder i hjemmet. Gitt denne beskrivelsen og det behovet man nå har sett, nemlig behovet for å fremme en midlertidig lov for disse tilfellene, hva mener statsråden om alle de andre ungene som er i samme situasjon – noe statsrådens eget fagorgan har påpekt?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [12:29:17]: Som jeg allerede har nevnt, kommer vi til å gå igjennom adopsjonsloven.

Men jeg må også si at jeg syns det er noe merkelig at representanten Håbrekke ikke er mer bekymret for de ungene som er i Norge i dag, og som har en uavklart situasjon med tanke på hvem som er deres juridiske foreldre. Det mener jeg burde bekymre Kristelig Folkeparti.

For vår del er det viktig å få avklart de såkalte rettesakene. De menneskene dette angår, er i en ekstremt sårbar situasjon. Jeg vil si det så sterkt som at en del er i krise på grunn av det som har skjedd. Da er det viktig både å legge til rette for god veiledning overfor dem, og at vi får avklart det lovmessige grunnlaget, slik at vi får en rask avgjørelse.

Øyvind Håbrekke (KrF) [12:30:17]: Det var vel ikke noe svar på spørsmålet. Jeg må si at når det gjelder Kristelig Folkepartis engasjement både for disse ungene og for andre unger som lever i samme situasjon, har vi – i motsetning til statsråden – valgt å følge det faglige rådet fra statsrådens eget fagorgan, nemlig å bruke de etablerte, anerkjente instituttene vi har for å sikre foreldreskap, gjennom barnelov og adopsjonslov.

Jeg benytter heller anledningen til å spørre om noe annet. Man slår fast i loven at der avtalen er inngått ved tvang, har tydeligvis ikke ungene dette behovet, og da gjelder ikke loven. Som en del av komitébehandlingen har vi stilt spørsmål til statsråden om hvordan man skal forsikre seg om at avtalene ikke er inngått ved tvang. Statsråden svarte:

«Det organ som gis vedtaksmyndighet etter den midlertidige loven må dermed vurdere og ta stilling til spørsmål om tvang ved behandling av søknader – på linje med øvrige vurderinger som må foretas etter lovens bestemmelser.»

Hvordan skal statsråden forsikre seg om at man ikke gjennomfører avtaler ved bruk av tvang?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [12:31:29]: Til det siste spørsmålet: Vi har ikke noen garanti. Det er jo noe av det som er problemet med surrogati som fenomen, at det er en risiko for menneskehandel knyttet til det. Det er ikke dermed sagt at alle som har tatt i bruk surrogati, bidrar til menneskehandel, men at det er en problemstilling, er åpenbart. Haag-konferansen, som jeg nevnte, har f.eks. ikke tatt stilling til surrogati – de utreder dette nå – men de har en rolle å spille når det gjelder adopsjon.

Vi tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av adopsjonsloven og eventuelle forslag til endringer i denne, og at Farskapsutvalgets og Adopsjonsutvalgets forslag om utvidelse i adgang til stebarnsadopsjon etter skilsmisse og død vil bli fulgt opp. Det fremgår av høringsnotatet, og det er svar på det første spørsmålet Håbrekke stilte.

Håbrekke er også fri til å stille flere skriftlige spørsmål til departementet. Det er det allerede blitt gjort ganske mye av i forbindelse med denne saken, og det synes jeg er bra, for dette er et spørsmål det er viktig å bore i.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Gunn Karin Gjul (A) [12:32:49]: Både representanten Horne og representanten Håbrekke har reist spørsmål om denne loven kan komme til å bli en permanent lov og ikke bare en overgangslov. Da vil jeg bare fastslå at dette er en overgangslov, det er en midlertidig lov som skal gjelde kun fram til 1. januar 2014. Det er en ganske god grunn til nettopp det. Norske myndigheter hadde en veldig uklar praksis når det gjaldt surrogati fram til 1. juli 2010. Hva skjedde da? Jo, det som skjedde da, var at norske myndigheter og norske utenriksstasjoner fra da av begynte å få en ensidig, felles praksis for hvordan man skulle håndtere surrogati. De norske utenriksstasjonene har fra da av behandlet alle surrogatavtaler på lik måte. Det som er situasjonen, er at av de familiene som fikk etablert surrogati før 1. juli, var veldig mange faktisk i god tro. De hadde fått veiledning av offentlige myndigheter, de hadde fått hjelp til hvordan de skulle gå fram, og de levde i den tro at alt var i orden helt til mange av dem fikk et brev fra Skattedirektoratet sommeren 2011.

Da er vi over på det andre spørsmålet Håbrekke reiser: Hvorfor forholder vi oss til en liten gruppe og lager en overgangslov for den? Jo, fordi norske myndigheter sjøl har bidratt til at vi er nødt til å ha en overgangslov gjennom at Skattedirektoratet sendte et brev til ca. ti familier og ga dem beskjed om at foreldreskapet ikke var korrekt registrert, og at ungene deres ikke hadde noen juridisk tilknytning til dem. Da ble vi nødt til å finne løsninger med tanke på de familiene. Dette dreier seg om barn som er født før 1. juli 2010. Man har sågar kommet i den situasjonen at det rett før jul ble sendt ut et brev fra Skattedirektoratet hvor man sier at hvis ikke foreldreskapet er rettet opp før 1. juli 2013, vil det bli slettet. Når statsråden sier at dette er familier i krise, er det en riktig beskrivelse. For mange av disse familiene er det en ganske alvorlig situasjon, og vi som parlament er pliktig til å finne løsninger, juridiske løsninger innenfor det regelverket vi har i dag, som sørger for at de ungene får en riktig juridisk tilknytning til sine foreldre og faktisk har en tilknytning også etter 1. juli 2013.

Helt til slutt vil jeg bare poengtere at denne saken ikke skaper presedens for framtida. Arbeiderpartiet har i sitt programforslag sagt nei til surrogati. Samtidig må jeg si at jeg er veldig skuffet over at Kristelig Folkeparti overhodet ikke er opptatt av barns rettigheter, men kun er opptatt av å være motstander av surrogati.

Øyvind Håbrekke (KrF) [12:36:13]: Jeg tar ordet på slutten av debatten bare for å understreke at Kristelig Folkeparti – med utgangspunkt i hva jeg sa i mitt forrige innlegg, og med utgangspunkt i innstillingen – advarer mot å ta i bruk en midlertidig lov som et verktøy. Det vil endre prinsippene i barnelovgivningen og adopsjonslovgivningen for å løse det man kaller en midlertidig situasjon. Der er vi på trygg faglig grunn. Vi har støttet oss – som det framgår av innstillingen – på høringsuttalelsen fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, som nettopp viser til at man her har etablert rammeverk nasjonalt og internasjonalt for å sikre barns rettigheter og trygghet. Når man da lager en midlertidig lov som bryter med de prinsippene, med en prinsipiell begrunnelse, har man skapt seg selv et problem som vil oppstå 1. januar 2014. Jeg avventer fortsatt svar på hvordan man skal møte de sakene som oppstår etter det, med utgangspunkt i de begrunnelsene man her framfører.

Jeg er glad for å høre at statsråden nå understreker at man fraråder bruk av surrogati, og håper at norske borgere ikke benytter seg av surrogati etter at loven går ut – men det hadde jo vært naturlig å si det når man faktisk legger fram proposisjonen, å skrive det i proposisjonen, at det er det vi faktisk ønsker, det er det vi jobber mot, det er det som er målet med politikken vår på dette området: å ta vare på kvinners rettigheter og ungers rettigheter gjennom å bekjempe surrogati. Men det er ingenting i den proposisjonen vi i dag behandler, som sier noe om det statsråden faktisk sa i dag. Når flertallet heller ikke vil være med på å si det i innstillingen, blir det hele litt pussig. Derfor ønsker Kristelig Folkeparti på det sterkeste å advare mot å gå inn i det problemfeltet. Vi ønsker heller at vi – i et så krevende landskap som jeg oppfatter at flere her innrømmer at det er – støtter oss på faglige råd fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og holder oss til de grunnprinsippene vi har, som er laget nettopp for å løse vanskelige situasjoner. Adopsjonsloven er laget for det, og statsråden har en utredning på sitt bord der en foreslår en endring.

Innstillingen som er fremmet, er på dette grunnlaget slett håndverk, og jeg er glad for at saksordføreren, representanten Gjul, nå presiserer at dette kun gjelder håndtering av de sakene der en del foreldre hevder å ha fått råd som gjorde at man var i god tro. Det normale i sånne saker ville vært å be om en form for dokumentasjon på at det har skjedd, men her har man latt lettvinte resonnement styre. Det har gått på bekostning av viktige prinsipper for barns trygghet i lovverket vårt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.