Jan Bøhler (A) [12:47:02]: Økonomisk kriminalitet er et meget omfattende område. Som nevnt i interpellasjonsteksten kan det dreie seg om stadig nye fenomener og alt fra innsidehandel, kursmanipulasjon, manipulering av robothandel på børsen og hvitvasking til skatte- og avgiftskriminalitet, konkurskriminalitet, nettbankbedragerier, fiktiv fakturering, bedragerier med kvotehandel, korrupsjon og terrorfinansiering.
Mye annen kriminalitet handler selvsagt også om å tjene penger, men på det området vi har skilt ut som økonomisk kriminalitet, er det finansielle og økonomiske virkemidler som primært brukes. Et særpreg ved denne kriminaliteten er at det står ekstraordinært store verdier for samfunnet på spill. Økokrim har anslått at den delen som angår skatte- og avgiftsunndragelser og beslektet kriminalitet, som svart arbeid, konkurskriminalitet, momssvindel og lignende, alene utgjør et tap for velferdssamfunnet på 136 mrd. kr per år.
Et annet særtrekk er at oppdagelsesfaren innenfor økonomisk kriminalitet stort sett er for liten, og selv når noen blir oppdaget, er det ikke sikkert at man har kapasitet til «å ta» sakene. Dette skaper en uheldig situasjon hvor hvitsnippforbrytere har større mulighet for å slippe unna enn andre kriminelle, og fordi de andre ser dette, kan også de mer tradisjonelle kriminelle søke seg mot økonomisk kriminalitet. Dette ser vi allerede klare tegn til, f.eks. i Nordea-saken, om svindel av bankkontoer for over 60 mill. kr, og i flere saker om nettbankbedragerier, momssvindel, hvitvasking osv. Økokrim advarer spesielt mot dette i sin trusselvurdering for 2013–2014, at tradisjonelle kriminelle nå søker inn mot økonomisk kriminalitet.
Vi ser at de er i stand til og har mulighet for å alliere seg på tvers av landegrensene, og selv om de ikke er spesialister selv, vil de kunne skaffe seg høy kompetanse fra andre kriminelle miljøer verden over, og dette blir det stadig mer krevende for politiet å møte. Så det blir avgjørende for oss å øke beredskapen, innsatsen, mot disse miljøene i årene framover.
Initiativet til Økokrim-sakene kommer ofte fra andre etater og virksomheter, slik som skatteetaten, Arbeidstilsynet, Finanstilsynet, Nav, Konkurransetilsynet, tolletaten osv., og da gjelder det å utnytte disse ressursene godt når vi skal ta tak i sakene. Disse etatene må få en enda bedre mulighet til å gjøre ferdig sakene for politiet, slik at det faller mindre arbeid på sistnevnte, og slik at de derfor kan ta tak i flere saker. For skatte- og avgiftssaker vil det bety at Skattekrim etter min mening bør få lovhjemmel til å kunne gå til domstolen, be om lov til å bevissikre, ransake og ta beslag i datamaskiner, elektronisk utstyr, regnskaper osv., og derved kunne gjøre saken ferdig for politiet i mye større grad enn i dag. I dag er det bare politiet selv som kan gjøre dette, mens det innenfor Konkurransetilsynets og Finanstilsynets områder er større muligheter for å gjøre slike bevissikringer selv.
Et annet grep som vil være viktig for skatteetaten og Økokrim, er å endre på den absolutte taushetsplikten knyttet til advokatselskapenes klientkontoer. Når seks av disse selskapene på noen få år, ifølge en gjennomgang skatteetaten hadde, overførte 7,5 mrd. kr til skatteparadiser via disse klientkontoene, blir det et stort problem at politiet og Skattekrim ifølge en høyesterettsdom ikke har noen mulighet for å få innsyn. Det er nødvendig å gi dem bedre lovhjemler, og det er veldig prisverdig at Finansdepartementet nå har sendt ut på høring et forslag om å endre på dette.
Det andre hovedpunktet mitt – etter det jeg har sagt om bruk av andre etaters ressurser – er selvsagt at politiets egne ressurser til å ta tak i økokrimsaker må bygges videre opp. Det gjelder både økokrimteamene i distriktene og Økokrim sentralt. Det er positivt og viktig at det siden 2005 er bygd opp økokrimteam i alle politidistrikter. Det har gitt ny innsats, ny kompetanse og ny kontinuitet, men det har også betydd at man har oppdaget nye utfordringer og tatt tak i nye oppgaver, og derved fått et stort press på ressursene sine. En arbeidsgruppe i Politidirektoratet utarbeidet i fjor en rapport om hvordan økoteamene i distriktene fungerer og er organisert, og den blir det svært viktig å bygge videre på når vi skal forbedre og utvikle dem til et enda mer nyttig redskap.
I budsjettet for 2013 sier regjeringen også at man vil ha en gjennomgang av ressursene til Økokrim sentralt. Dette er like avgjørende, for hvis ikke Økokrim er i stand til å ta de største og mest kompliserte sakene, vil vi risikere at de lokale distriktene kan bli overbelastet, slik vi f.eks. har sett i den innsidesaken i Stavanger og Rogaland som kalles Acta-saken. Der har politidistriktet anslått at de gjennom noen år, siden 2008, har brukt opptil 40 årsverk på én sak, og derved har hatt altfor liten kapasitet til å ta tak i andre saker. I dette ligger det noe om å finne avveiningen mellom hva som er saker for Økokrim sentralt, og hva som skal ligge lokalt.
Økokrim vil selvsagt ønske å ta inn flest mulig saker – saker som de bør ta, som er komplekse, store og alvorlige nok – men de har begrensninger. I 2012 maktet de å ta inn 15 nye saker. De kommer ikke unna at det de har, er 140 årsverk. En stor sak som Transocean-saken – som begynte så tidlig som i 2005 – har til nå krevd opptil 40 årsverk av dem, og det kommer nye runder i retten; det pågår en åtte måneders runde nå fram til september. Når de store sakene kan være så ressurskrevende at de ti største sakene til Økokrim, som jeg har bedt om en oversikt over bruk av årsverk på, har krevd rundt 200 årsverk pluss andre utgifter, bindes en veldig stor del av Økokrims ressurser. Derfor har de altså såpass liten evne til å ta inn nye saker. I tillegg har de fått en høyesterettsdom – det var vel i 2010 – om at det kreves begrunnelse for anke i Høyesterett, noe som har ført til at Økokrim nå bruker en tredjedel av ressursene sine på nye runder om gamle saker som kan gjenopptas, ut fra kravet om en begrunnelse av anken.
For å unngå en forskjellsbehandling av kriminalitet betyr dette at vi i årene framover planmessig må ruste opp både økokrimteamene i distriktene og Økokrim sentralt, herunder særlig bistandsteamene deres som bistår distriktene når de får kompliserte saker, og som kan gjøre at en del saker kan løses bedre der. Det vil ha betydning at vi skal utdanne 720 politihøgskolestudenter per år, og at Politihøgskolen legger vekt på økokrim i sin undervisning. Det vil gi mer ressurser i årene framover. Men det vil også hjelpe om en del politidistrikter slås sammen, slik at økokrimteamene kan bli mer robuste og få større kompetanse og kontinuitet. Den rapporten som POD nå har fått, har i første omgang sett på et alternativ, nemlig å skape en regionalisering og gå ned til 16 team med dagens modell. En innvending mot det er selvsagt at noen distrikter da ikke vil ha like nær tilgang til økokrimressurser, noe som igjen kan skade det daglige arbeidet.
Det er én problemstilling jeg spesielt vil fokusere på for at økonomisk kriminalitet ikke skal lønne seg. Det gjelder arbeidet med inndragning. Hvis det er slik at man får en straff og nærmest kan sitte og telle per måned eller år man soner, hvor mye penger man har stående ute som ikke politiet har funnet og inndratt, vil noen kunne oppfatte det sånn at kriminalitet lønner seg. I 2012 ble bare 108 mill. kr fra kriminalitet inndratt. Det høyeste tallet – i hvert fall i de senere årene – var i 2008, da 226 mill. kr ble inndratt. Det varierer selvsagt med typen saker som man hvert år får inndratt midler fra, men begge disse tallene er egentlig lave tall hvis man f.eks. ser det i forhold til de store økokrimsakene. Når man står overfor så svære enkeltsaker innenfor skattekrim som f.eks. Transocean-saken – som nå dreier seg om 11,7 mrd. kr i påståtte skatteunndragelser – er de samlede inndragningstallene våre små. Det er særlig overfor den vanlige kriminelle man får til inndragning, ikke hvitsnippforbryterne.
Det er avgjørende at vi får gjort mer for å forbedre arbeidet i politidistriktene og Økokrim sentralt inn mot inndragning, at politiet bruker økokrimressursene sine mer i inndragningsarbeidet, og at man får bedre ressurser til det. Blant annet bør det kunne gjøres en endring på loven slik at foreldelsen av inndragningskrav begynner å løpe etter at soningen er avsluttet, slik at man ikke kan sone seg til fortjeneste.
Statsråd Grete Faremo [12:57:33]: Den økonomiske kriminaliteten spenner over en rekke straffbare forhold, og den utøves på mange ulike arenaer. Dette gjør at utfordringene med å bekjempe den er sammensatte og sektorovergripende.
Økonomiske lovovertredelser har ulik grad av kompleksitet og varierer i omfang. På den ene siden har vi tilfeller hvor gjerningspersonen utnytter sin stilling, tillit, nettverk eller innflytelse til å foreta kriminelle transaksjoner, ofte med internasjonalt tilsnitt. Dette er avansert økonomisk kriminalitet hvor kompleksitet er mer framtredende enn antall saker. Andre overtredelser er antallsmessig store, men har mer ordinær karakter og begås av en videre krets av personer, typisk svart arbeid, uriktig utfylt selvangivelse og bedragerier når det gjelder ulike velferdsytelser.
I de senere år har den økonomiske kriminaliteten gitt oss nye utfordringer. Økokrim viser til en utvikling hvor avdekkede lovbrudd blir stadig mer omfattende og involverer større verdier, hvor flere utøves på en mer profesjonell måte, og sakene blir stadig mer krevende å etterforske og iretteføre.
Deler av den økonomiske kriminaliteten er også organisert kriminalitet. Dette gjelder både der hvor utøvelsen av økonomiforbrytelsene er organisert, og tilfeller hvor en ser at kriminelle nettverk bruker ulike typer økonomisk kriminalitet til hvitvasking av straffbart utbytte. Bruk av dataverktøy for å gjennomføre økonomisk kriminalitet er økende, og elektronisk lagret informasjon som sporsted blir stadig viktigere. Dette gir nye utfordringer for avdekking og oppklaring av kriminaliteten.
Bekjempelse av økonomisk kriminalitet er et prioritert område for regjeringen, og handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet inneholder viktige strategier og tiltak. Planen trådte i kraft i mars 2011, og skal gjennomføres innen sommeren 2014. Jeg vil takke representanten Bøhler for at vi nå midtveis i planens virketid kan diskutere utfordringene på dette viktige feltet framover.
Hovedmålsettingen med handlingsplanen er at den samlede innsatsen mot økonomisk kriminalitet skal bli bedre samordnet og mer effektiv. Som justisminister har jeg et særlig ansvar for at politiet og påtalemyndighetens kriminalitetsbekjempelse bidrar til å oppfylle dette målet. Jeg vil her konsentrere meg om to hovedutfordringer.
For det første: Hvordan skal politiet organisere sin innsats mot økonomisk kriminalitet? For det andre: Hvordan kan vi få maksimal synergi ut av politiets og de ulike kontrollorganenes felles innsats for å bekjempe økonomisk kriminalitet?
Et viktig utgangspunkt er organiseringen av politiets arbeid mot økonomisk kriminalitet. For å løfte fram kriminalitetsbekjempelsen etablerte man i 2005 økoteam i alle politidistriktene. Etter modell fra Økokrim skal politidistriktene etablere en tverrfaglig enhet bestående av jurist, etterforsker og revisor. For å løfte innsatsen og sikre produksjonen skal medarbeiderne på økoteamet skjermes, dvs. ikke arbeide på andre kriminalitetsfelt eller avgis til annen tjeneste som jourtjeneste, vakthold, fangetransport osv. For å sikre kvaliteten og en effektiv utnyttelse av ressursene skal medarbeiderne ikke bare skjermes, men også samlokalisere, dvs. ha felles kontorplass.
Politidirektoratet har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet kartlagt både status og utfordringer i politidistriktene, sju år etter ordningen ble innført. Rapporten Organisering av økoteamene som departementet mottok i desember i fjor, er et viktig grunnlag i arbeidet med å utvikle tiltak for å styrke innsatsen framover. Rapporten viser at økoteamene gir effektiv kriminalitetsbekjempelse og fungerer godt i politidistriktene hvor intensjonene ved ordningen er oppfylt. Måten politidistriktene organiserer sin innsats på er imidlertid ulik.
Rapporten viser at langt over halvparten av distriktene fortsatt ikke oppfyller de tre grunnforutsetningene, faglig kompetanse, skjerming av medarbeidere og samlokalisering. Dette er ikke godt nok, og det viser at vi har viktig arbeid foran oss. Politidirektoratet skal i år prioritere arbeidet med økonomisk kriminalitet. Dette er uttrykt i årets tildelingsbrev, ved at direktoratet skal rapportere om organiseringen og effekten av arbeidet mot økonomisk kriminalitet.
Jeg understreker at Politidirektoratet har et viktig ansvar både i forhold til overordnet styring av innsatsen i politidistriktene og når det gjelder utvikling og spredning av god arbeidsmetodikk. Jeg legger til grunn at Politidirektoratet med utgangspunkt i rapporten om økoteamene utvikler og iverksetter nødvendige tiltak for å styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet.
Fundamentet for en styrket innsats er fagmiljøer med nødvendig kompetanse og kontinuitet. Videre må politidistriktene ha en bemanning som gir kapasitet til å håndtere store og kompliserte saker. Endelig må enhetene i distriktene ha en viss størrelse, slik at det oppnås stabilitet i den daglige drift, uavhengig av store saker, sykefravær m.m.
Politianalysen vil se på hvordan vi totalt sett kan få maksimalt ut av politiets ressurser. I den forbindelse vil organisering bli vurdert, både distriktsstrukturer og forholdet mellom Politidirektoratet, politidistriktene og særorganene. Utvalget vil også vurdere kompetanse. Konkret innebærer dette at utvalget vil vurdere politiets innsats og kompetanse også når det gjelder økonomisk kriminalitet, herunder organisering av arbeidet.
Politidistriktenes evne til å bekjempe økonomisk kriminalitet må ses i sammenheng med Økokrims rolle i kriminalitetsbekjempelsen. Jeg understreker at Økokrim fortsatt skal ha tilstrekkelige ressurser til å ta på seg de største og mest alvorlige straffesakene og å kunne utføre sitt arbeid som nasjonalt kompetansesenter. Utfordringen er å finne den gode balansen mellom størrelsen på Økokrim og kraften i politidistriktene. Jeg ser også her fram til resultatet av politianalysen, hvor forholdet mellom særorganer og distriktene vil bli nærmere behandlet.
I Sverige vil «Ekobrottsmyndigheten», tilsvarende vårt Økokrim, fra 1. juli få et samlet nasjonalt ansvar for økonomisk kriminalitet. Justisdepartementet vil vurdere den svenske utredningen som ligger til grunn for dette, for å se om vi kan ta lærdom av svenskene.
Forholdet mellom politi og offentlige kontrollorganer er viktig for en helhetlig bekjempelse av økonomisk kriminalitet. På områdene skatte- og avgiftskriminalitet og bedragerier av trygde- og velferdsgoder er det kontrollorganenes virksomhet som i det vesentlige styrer oppdagelsesrisikoen og avdekking av kriminaliteten. Kontrollorganenes ressurstilfang, regelverk, organisering og arbeidsmetodikk blir dermed sentrale faktorer for politiets sakstilfang, innsats og oppgaveløsning.
Politiet og kontrollorganene har sammenfallende overordnede målsettinger for sitt arbeid. En felles forståelse av kriminalitetsutfordringene og prioriteringene blir viktig for en balansert og koordinert satsing. Balanse og god koordinering fremmer allmennprevensjon, idet oppdagelsesrisikoen ledsages av straffereaksjon. God koordinering vil også bidra til en effektiv ressursutnyttelse.
Politiet må sammen med kontrolletatene skape de gode arenaene for informasjonsutveksling, planlegging og gjennomføring av kriminalitetsbekjempelsen. Et godt eksempel på effektiviteten i tverretatlig samarbeid har vi hvor politi og kontrollorganer går sammen i bransjeaksjoner, f.eks. kontroll av restaurantbransjen. Ulike etater som skattemyndigheten, kommunene, Mattilsynet og Nav utnytter hverandres kompetanse og ressurser sammen med politiet, noe som gir gode resultater.
Respekten for regelverket er betinget av at misbruk og bedrag får konsekvenser for den enkelte. Når Skattedirektoratet og Nav Kontroll opplever at politiet ikke har kapasitet til å behandle alle sakene på en tilfredsstillende måte, er det alvorlig. Riksadvokaten og Politidirektoratet er også opptatt av at politiet skal ha kapasitet til å behandle disse sakene. I handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet er det lagt stor vekt på behovet for god dialog mellom etatene og aktiv bruk av gjeldende samarbeidsavtaler. Vi må likevel ta innover oss at ulike organisatoriske grep alene ikke er godt nok. Vi må også vurdere en styrking av politiets kapasitet til å følge opp disse sakene.
Jeg vil avslutningsvis understreke at jeg vet det er en rekke usedvanlig dyktige og engasjerte fagfolk både i offentlig og privat sektor som jobber med bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Deres kompetanse og deltakelse i faglige fellesskap utgjør den viktigste faktoren for fortsatt utvikling av kunnskap og arbeidsmetodikk i tråd med kriminalitetsutviklingen.
Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.
Jan Bøhler (A) [13:07:41]: Jeg takker statsråden for et godt og direkte innlegg. Vi fikk også fram konkrete ting som var nyttig å høre statsrådens vurdering av. Det ble f.eks. slått fast at langt over halvparten av politidistriktene ikke oppfyller de tre grunnforutsetningene når det gjelder økokrimteamene, altså flerfaglig kompetanse, skjerming av medarbeidere og samlokalisering. Statsråden understreket at det ikke var godt nok, og at hun har tatt det opp i tildelingsbrevet til direktoratet.
Det er en alvorlig situasjon, for det kan bety at det blir forskjellsbehandling av økonomisk kriminalitet rundt om i landet, slik at noen politidistrikter blir altfor svake til å ta tak i det. Så jeg vil gjerne ta opp spørsmålet om de modellene som ligger i rapporten fra arbeidsgruppa i Politidirektoratet. Jeg er klar over at det er direktoratet som skal følge opp den, men som jeg sa i mitt innlegg, er dette knyttet til om veien å gå er færre politidistrikter for å få mer slagkraftige økokrimteam. Selvsagt skal vi øke ressursene også, men det må kombineres med andre grep. Er det riktig å vurdere det første steget som denne arbeidsgruppa tar opp, nemlig å legge opp til en regionalisering i første omgang, slik at man ikke må vente for lenge før disse økokrimteamene blir sterkere og større? Det var det ene jeg ville kommentere.
Det andre gjelder vurderingen av Økokrims ressurser sentralt. Jeg oppfatter det som veldig alvorlig at de står overfor saker som er så tunge at de nærmest blir ute av stand til å ta tak i en del saker som de absolutt burde ta tak i. De greide å ta inn bare 15 saker i fjor. De møter motparter som har nesten ubegrensede ressurser til å hyre inn det jeg vil kalle hvitsnippadvokater, som har spesialisert seg på denne formen for kriminalitet, og som kan absolutt alle lovverkets mulige og ikke mulige smutthull og muligheter til det ytterste. Det gjør at man holder på i årevis – og har veldig lange rettssaker som det er vanskelig å begrense. Den Transocean-saken som nå pågår i Oslo tingrett, er satt opp til åtte måneder. I fjor brukte man nesten et halvt år på å behandle Acta-saken i Stavanger. Spørsmålene er: Hvordan kan man få ressursene i Økokrim til å matche det? Når vil den gjennomgangen man varsler i budsjettet, komme – hvordan ligger gjennomgangen av Økokrims ressurser sentralt an i løypa? Hvordan kan vi bygge opp domstolenes evne og kompetanse til å begrense sakene, slik at de ikke bruker måneder på ting som er lite relevant?
Statsråd Grete Faremo [13:11:07]: Politidirektoratet har fått et tydelig pålegg om å forsterke innsatsen mot økonomisk kriminalitet i inneværende år. Vi vil ha rapport om tiltakene og effekten av en forsterket innsats.
For å lykkes i det arbeidet er det, som jeg nevnte i mitt svar, selvsagt viktig at direktoratet vurderer om den rapporten som nå er avgitt om økoteamene, gir gode forslag til hvordan man forsterker innsatsen. Som jeg redegjorde for, er det viktig at vi på lang sikt også sikrer en grundig gjennomgang av hvordan vi kan forsterke innsatsen, om vi har organisert oss godt nok. Noe av det sentrale som er igangsatt med relevans for dette, er politianalyseutvalget, som vil gå gjennom ressursbruken i hele politiet, og som selvsagt også vil forholde seg til økonomisk kriminalitet. Det vil i kjølvannet av dette være fokus på hvilken kompetanse som trengs, og også hvilken organisering man antar gir best resultat. Derfor nevnte jeg at dette også kan få betydning for Økokrims rolle. I dag har Økokrim, som jeg beskrev, sin rolle ikke bare i de konkrete økonomiske sakene, men også som et kompetansesenter.
Vi vurderer også den svenske modellen for å se om det er noe i denne vi skal hente inspirasjon fra.
Det som har vært det gode med de fungerende økoteamene, har vært den tverrfaglige kompetansen. Juristen, politietterforskeren og den økonomiske kompetansen, enten det har vært revisor eller økonom, har hatt gjensidig fordel av et velfungerende samarbeid. Jeg tror at i arbeidet med å bedre innsatsen mot økonomisk kriminalitet framover er det denne tverrfaglige kompetansen vi må være opptatt av å sikre, uansett hvordan vi går videre med den større organisatoriske rammen.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:14:19]: Interpellanten Bøhler har reist en meget aktuell interpellasjon.
Vi ser stadig et større omfang av økonomisk kriminalitet. Som Bøhler også var inne på, ser vi hver dag i rettsapparatet omfattende saker som har medias interesse. Det er blitt sånn at det er disse sakene som er de mest omfattende i rettsapparatet, de som krever mest ressurser både på påtalesiden og på forsvarersiden, og som går over svært lang tid. Derfor bør disse problemstillingene få en stadig større politisk oppmerksomhet, i og med at dette påvirker hele rettsapparatet og hvordan man prioriterer ressurser i politiet og påtalemyndigheten.
Det er klart at disse sakene har stor offentlig interesse. Skatteunndragelse, momssvindel, korrupsjon m.m. er interessante saker for offentligheten. Det at de går over så lang tid, gjør at journalistene også får mye å skrive om, og det skaper stor oppmerksomhet.
Dette er saker med store internasjonale forgreninger, og det er saker som gjelder store summer. Det er saker hvor det er svært ressurssterke aktører som er involvert, og det er taleføre talsmenn på advokatsiden både hos påtalemyndigheten og på forsvarersiden.
Man kan mene mye om skattenivået og det regelverk som næringslivet er underlagt i Norge, men det er en annen debatt. Jeg deler derfor interpellantens utgangspunkt om og synspunkt på hvor viktig det er å ha fokus på økonomisk kriminalitet. Det regelverket som Stortinget har vedtatt, skal følges, og lovbrudd skal på lik linje med annen kriminalitet etterforskes og påtales.
Som vi også har sett de senere år, har Norge blitt mye mer interessant med tanke på internasjonal kriminalitet på mange områder. Vi har f.eks. hatt debatt her om de omreisende vinningskriminelle bandene, det er ett aspekt, men det gjelder også økonomisk kriminalitet på andre områder. For omfattende internasjonale kriminelle nettverk er det klart at det er interessant å arbeide mot Norge på grunn av Norges økonomiske situasjon og våre borgeres økonomiske situasjon.
Økonomisk kriminalitet medfører en stor fare for vanlige borgere og en fare for internasjonal handel og næringsliv ved at tilliten til f.eks. netthandel og vareflyten over grensene kan bli betydelig svekket. Dette kan ramme små og mellomstore bedrifter.
Statsråden var i sitt innlegg inne på dette med organiseringen. Jeg tror vi er nødt til – i forbindelse med den politianalysen som kommer – å bruke en del ressurser på dette. Jeg vil stille spørsmål ved hvor gode disse lokale økoteamene blir når vi skal ha det i 27 politidistrikter. Det er klart at når én, to eller tre politijurister sitter i disse distriktene og jobber med disse omfattende sakene, tror jeg det blir lite effektivt arbeid, og jeg tror det blir lite rettssikkerhet rundt slike saker. Som Bøhler også nevnte: Slike saker vil også gå ut over etterforskningen av andre viktige saker i distriktene. Så vi er nødt til å se på det. Kanskje flere av disse sakene kan tas opp av Økokrim ved at de får større ressurser. Dette er vi nødt til å diskutere fremover.
I tillegg ønsker jeg å ta opp en sak på slutten: I Dagens Næringsliv på lørdag hadde advokat dr. juris Bjørn Stordrange, som har god erfaring fra Økokrim-saker, et innlegg med tittelen: «Økokrim må forbedres». Jeg ser at Økokrim-sjefen har et kortere tilsvar i Dagens Næringsliv i dag. Det kunne være interessant å høre hvordan statsråden stiller seg til de synspunkter som Stordrange forfekter i denne artikkelen, og om dette er synspunkter hun vil ta med seg for å forbedre arbeidet mot denne typen kriminalitet.
André Oktay Dahl (H) [13:19:49]: Jeg har lyst til å takke for at dette temaet tas opp i dag. Når kriminalitetsstatistikkene legges frem, er det ikke nødvendigvis slik at det er økonomisk kriminalitet som får hovedfokus og de største overskriftene, og de ulike kriminalitetstypene som har med økonomisk kriminalitet å gjøre, ses ikke alltid i sammenheng. Grunnene til det er mange. Det er få som tas. Det sitter rett og slett for få ressurssterke mennesker i norske fengsler og for mange ressurssvake. Økonomisk kriminalitet er ofte mer usynlig. Den er komplisert. Og så er det faktisk til dels litt annerledes holdninger ute i samfunnet til det å begå økonomisk kriminalitet, for en del av dem som gjør det, er pent pyntede mennesker. Jeg skal ta et eksempel: Når jeg har påpekt og kritisert noen som har drevet med økonomisk kriminalitet, som har vært toppolitikere eller vært i næringslivet, ringer det alltid en eller annen sint dame og sier at jeg er utrolig slem – han har jo gjort så mye for samfunnet. Da har jeg svart at det er flott å høre at hun er for tilbakeføring av kriminelle, og jeg håper det er generelt – også for litt mer slitne narkomane som også sitter i norske fengsler. Det er ikke populært å svare på den måten. Det sier kanskje noe om at man tar litt lettere på, mentalt sett, økonomisk kriminelle, fordi de gjør så mye fint og flott ellers, ved siden av kriminaliteten. Så en holdningsendring knyttet til en viss type kriminalitet er også viktig å fokusere på.
Jeg er også glad for at interpellanten Bøhler tar opp dette med hvordan vi kan utnytte samfunnets samlede ressurser bedre. Jeg hadde en interpellasjon om bedre bruk av sivilt ansatte og om mangelen på en nasjonal strategi for å bruke dem bedre i politidistriktene. Det er et paradoks at politidistriktene har så vidt ulik holdning til sivilt ansatte som de har. Ikke alle politidistrikter ser godt nok mulighetene til å bruke andre yrkesgrupper mer enn de gjør i dag, for å få mer spisskompetanse inn. Også når det gjelder f.eks. skatt, er Høyre åpen for å vurdere om en skal få en etterforskningskompetanse som det ikke er i dag, rett og slett for å bruke tilgjengelige ressurser bedre.
Når det gjelder taushetsplikten og advokater, synes vi det er spesielt at man på mange måter har bundet advokatlovutvalget på forhånd ved å unnta en veldig sentral del av det via Finansdepartementet. Det synes vi er uheldig og mener at det burde vært vurdert der.
Når det gjelder økonomisk kriminalitet, er det viktig å se at ting henger sammen. Jeg hadde også en interpellasjon nylig om sikkerhetsbransjen. Det høres kanskje litt perifert ut, men på ganske mange utesteder her i byen ser man at det foregår ulovlig skjenking og ulovlig omsetning i lokalene, og dette skyldes at man ikke har kontroll – eller rettere sagt, det er feil mennesker som har kontroll – på hva som skjer innenfor veggene. Stedene driver høyst sannsynlig med ganske mye annen sideaktivitet, for å si det mildt, ved siden av å hvitvaske store midler i det som forsøksvis er en lovlig virksomhet. Det finnes eksempel på at Securitas i samråd med politiet trakk seg ut fra et utested her i byen, fordi de ikke fikk adgang til å gå inn i lokalet. Da hadde man plassert Securitas utenfor som et slags alibi, og så bedrev man kriminalitet på innsiden. Da vil man ikke ha seriøse aktører inn, da vil man heller ha useriøse aktører som såkalte ordensvakter inne. Det sier litt om omfanget av den kriminaliteten som foregår også i regi av utestedene.
Et poeng som er viktig i forbindelse med denne interpellasjonen, er at moderne former for økonomisk kriminalitet, som f.eks. «cyber crime» og ID-tyveri, også medfører en form for klassejustis. Én ting er at mennesker kan gardere seg ved f.eks. ikke å gå i de skumleste gatene om kvelden, men man kan ikke like lett gardere seg mot å bli utsatt for ID-tyveri. Vi ser at flere og flere nå får tilbud om forsikringsordninger. Det betyr at de mest bemidlede av oss har anledning til å forsikre oss og få hjelp når vi trenger det når vi blir utsatt for ID-tyveri, mens de som ikke har det, har desto mindre sjanse. Så det kan bli en form for klassejustis ved at de svakerestilte i samfunnet blir enda lettere offer for økonomisk kriminalitet, uten mulighet til å verne seg mot det hvis ikke de har råd til å betale dyre forsikringer.
Når det gjelder politistruktur, tror jeg vi skal være forsiktig med bare å slå sammen politidistrikter og tro at det automatisk blir bedre bekjempelse av økonomisk kriminalitet da. Oslo og Romerike er bedre enn en del politidistrikter, men de er ikke så mye bedre enn de mindre at det tilsier at størrelse er det eneste som teller. Så vi venter på politianalysen og håper at vi får flere politifolk med færre oppgaver som de løser bedre, og at man ikke bare flytter på bokser for å gjøre en omstrukturering for omstruktureringens skyld.
Jenny Klinge (Sp) [13:25:14]: Økonomisk kriminalitet kostar det norske samfunnet milliardar kvart einaste år. Brotsverka som fører til desse store tapa, er alt frå trygdesvindel, skatteunndraging og rekneskapskriminalitet til kvitvasking. Det som likevel skil økonomisk kriminalitet frå all annan kriminalitet, er at det er mykje vanskelegare å oppdage. Det er ofte kompliserte saker, og dei som gjer denne kriminaliteten, blir ikkje så lett snappa opp av politiet.
Det er lettare å oppdage nokon som har knust ruta til ein butikk for å stele øl, enn nokon som går i dress og slips og veit mykje om korleis dei kan unngå å bli oppdaga når dei svindlar for millionar av kroner. Det ligg såleis også ein slags sosial dimensjon i det at vi må avdekkje fleire økonomiske lovbrot og få fleire dømde. Gjer du noko gale, skal risikoen for å bli teken vere mest mogleg lik uavhengig av kva samfunnslag du kjem frå, og om du er fattig eller rik, ustelt eller velkledd.
Eit kjenneteikn ved økonomisk kriminalitet er at han ofte i mindre grad er retta mot enkeltpersonar i samfunnet. Ofte er denne typen kriminalitet retta mot økonomiske og ideelle samfunnsinteresser eller mot finansinstitusjonar og store selskap. Mykje av politietterforskinga som blir gjennomført, er eit resultat av meldingar. Når det gjeld økonomisk kriminalitet, er ofte ikkje dei individuelle motiva for å melde til stades, noko som gjer arbeidet til politiet endå vanskelegare.
Nettopp av denne grunnen er det viktig at politiet og Økokrim får nok midlar til sjølve å drive etterforsking og arbeid basert på eige initiativ. Viss vi skal klare å ta dei som driv med denne typen kriminalitet, krevst det ei offensiv haldning og nok ressursar. Men ei offensiv haldning er ikkje nok. Ofte skjuler denne typen kriminalitet seg bak finslipte teknikkar av avansert finansielt handverk. Derfor er det viktig at politiet og påtalemakta heile vegen har god, oppdatert kunnskap på området. Vi har rett og slett ikkje råd til å henge etter på dette området.
Derfor er det positivt at økoteama i fleire politidistrikt har lykkast med å oppdage og oppklare økonomisk kriminalitet meir effektivt. I tildelingsbrevet til Politidirektoratet for 2013 blir det gjeve klare føringar på at dei skal prioritere arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Eg håpar at dette fører til velfungerande økoteam i alle politidistrikt, samtidig som Økokrim må vere godt rusta til å ta dei største og mest alvorlege sakene.
Elles viser eg til interpellanten Bøhlers betraktningar. Mange av dei sluttar eg meg heilt til.
Akhtar Chaudhry (SV) [13:28:11]: Det er en svært viktig interpellasjon og et svært viktig tema representanten Bøhler tar opp. Økonomisk kriminalitet er omfattende. Det koster samfunnet veldig mye penger – penger som er samfunnets og fellesskapets ressurser, penger som folk har lagt inn i fellesskapet i den tro at disse pengene skal gå til sykehus, forskning, infrastruktur, barnehager og skoler. Da er det viktig at vi som myndighet gjør alt vi kan for at pengene går dit de skal og ikke blir stjålet. Da er det viktig at vi har lovmessige hjemler og tiltak på plass, men også gode, trenede, kompetente tjenestemenn og -kvinner både i politiet, Økokrim og andre relevante etater, som er i stand til å fange dette opp, og i stand til å etterforske og straffe.
De to tingene – å betale skatt med glede og ha tillit til at pengene blir brukt til det de er ment – henger tett sammen. Dersom en ikke klarer å gjøre denne jobben og bekjempe denne typen kriminalitet, kan og vil tilliten og motivasjonen til å betale skatt falle sammen. Bekjempelse er viktig. Men ingen kriminalitet, heller ikke økonomisk kriminalitet, kan bekjempes av kun politiet og våre kompetente tjenestemenn og -kvinner. Det er fortsatt mennesker som bedriver denne typen kriminalitet også. De er blant oss, vi kjenner dem, vi ser dem – de er rundt oss. Da er det viktig at vi som samfunn drar den linjen, som representanten Oktay Dahl var innom. Det er våre midler, det er vårt samfunn og det er våre midler de stjeler, og denne linjen må gå her. Det er våre midler, og det er de som stjeler, om det er naboen din, fetteren din eller din egen ektemann. Da må vi passe på at vi er på plass, og at vi bekjemper denne kriminaliteten i holdninger. Vi må hjelpe til slik at denne typen kriminalitet blir bekjempet, at holdningene blir bekjempet, men også at dette blir formidlet videre til relevante etater slik at vi kan bekjempe det. Det er slik vi mener vi kan bekjempe denne kriminaliteten.
Så er jeg veldig glad for at statsråden og regjeringen er så inne i saken og gjør kompetent arbeid for å bekjempe kriminaliteten. Igjen: Dette er et felles anliggende. Hver enkelt norske borger og de myndighetene som nå har tillit, enten det er politiet, vi i denne salen eller i regjeringen, skal stå sammen om å ta vare på fellesskapets midler.
Anders B. Werp (H) [13:31:48]: Det er veldig hyggelig å stå på talerstolen her og kunne gi ros til interpellanten som har tatt initiativet til å reise et så viktig spørsmål. Debatten så langt viser jo at vi i stor grad, i hvert fall, er enige om både virkemidler, retning osv. Jeg vil også benytte anledningen til å rose det siste innlegget, fra representanten Chaudhry, som tar opp nettopp det at vi snakker om holdninger.
Det å bekjempe økonomisk kriminalitet dreier seg om politi, etterforskningsorganer og kompetanse i ulike offentlige etater som skal avdekke og tiltale økonomisk kriminalitet. Men vi må også etablere noen holdninger i næringslivet og i samfunnet som gjør at vi kan forebygge at kriminaliteten skjer – holdninger som uttrykker, og som er bygget på, en forståelse for at økonomisk kriminalitet undergraver tilliten til det økonomiske system. Det undergraver tilliten til fundamentale spilleregler for samspillet i det økonomiske systemet, og hvis dette får lov til å utvikle seg, bidrar det dermed til å forvitre selve samfunnsfundamentet og demokratiet ved at man tror at det er liten sannsynlighet for at hvis jeg unndrar skatt, tjener jeg på det, og det er ingen som taper på det. Det er en holdning som er undergravende og forvitrende for hele samfunnsstrukturen. Derfor er dette vesentlig.
Det er veldig bra – og det synes jeg dette Stortinget fortjener heder og ære for – at vi når vi behandler stortingsmeldingen om kampen mot organisert kriminalitet, hvor jo nettopp også den økonomiske kriminaliteten var et vesentlig element, står vi samlet bak de strategiene som er skissert i den stortingsmeldingen. Så kan vi antakeligvis aldri være helt fornøyd med tingenes tilstand. Jeg synes statsråden gir en god oppsummering – mye er gjort, men det gjenstår også mye.
Økokrim gjør en stor, viktig og flott jobb. Det tror jeg det er viktig at Stortinget er klar over. Men de har en særdeles vanskelig jobb. Her møter man spisskompetanse hos både de tiltalte og deres rådgivere. Det er særdeles ressurskrevende å drive etterforskning i disse sakene. Derfor trenger vi et bredere apparat, som også stortingsmeldingen viser til. Vi må ha økoteam som i større grad enn i dag, antakeligvis, fungerer som en førsteinstans til å avdekke sakene. Vi trenger også andre offentlige etater som skatteetat, Nav, tolletat osv., som også skal bidra i å avdekke økonomisk kriminalitet.
Jeg har også lyst til å ta opp et annet tema som er tilgrensende: korrupsjon. Vi kan nok, med rette, hevde at vi i Norge er forskånet for mye av den korrupsjonen vi ser i andre deler av verden. Men vi kan aldri heller her lene oss tilbake eller være trygge på at korrupsjon ikke foregår. Det har vi sett eksempler på. Vannverkssaken i Romerike er et eksempel, og vi har også bygningsskandalen i Bærum som et annet. Det som kanskje kan være et kjennetegn for mange av disse alvorlige korrupsjonssakene vi har sett i det siste, er at veldig mange av dem er avdekket av pressen – ikke av politiet, ikke av myndighetsorganer. Derfor er det vesentlig at vi har kontrollsystemer som gjør at vi kan avdekke eller avskjære korrupsjonen før den skjer.
Klagenemnda for offentlige anskaffelser, KOFA, er et sånt organ. Det offentlige foretar hvert år innkjøp for 400 mrd. kr. Det er 15 pst. av bruttonasjonalproduktet, en enorm honningkrukke for økonomisk utnyttelse og mislighold. Da må vi ha et kontrollorgan som gjør det mulig å overvåke og å gjøre tiltak for at de innkjøpene blir korrekte og i henhold til lovverket. Men dessverre må vi konstatere at under den rød-grønne regjeringen har KOFAs betydning blitt svekket. Fra å være et utøvende kontrollorgan, har det blitt et rådgivende organ. Det håper jeg statsråden kan ta tak i og kommentere, slik at vi får en dreining i riktig retning.
Jan Bøhler (A) [13:37:02]: Jeg vil takke alle som har holdt innlegg, for veldig gode innlegg, og for innlegg som inntok en felles sterk holdning til denne typen kriminalitet – ingen nevnt og ingen glemt.
Det ble også tatt fram ting som fylte ut det bildet jeg forsøkte å tegne, f.eks. det siste innlegget til Anders B. Werp, hvor korrupsjon ble understreket. Det er jo tema nummer to i Økokrims trusselvurdering, så det er all grunn til å ha det med som en del av bildet når det gjelder bekjempelse av økonomisk kriminalitet.
Det var flere som støttet forskjellige tiltak og innsatser som jeg var inne på. Jeg er bl.a. glad for at representanten Oktay Dahl nevnte bruken av samfunnets samlede ressurser, og at man åpner for forslag om hvordan bl.a. Skattekrim-etaten kan få økte fullmakter når det gjelder bl.a. bevissikring.
Det var en liten detalj i representanten Oktay Dahls innlegg jeg bare ville kommentere helt kort, og det var dette med om klientkontoer burde vært vurdert av advokatlovutvalget som nå skal arbeide framover. Grunnen til at dette ble tatt av Finansdepartementet nå – det ble sendt på høring før jul en gang – var at det allerede lå i handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet som regjeringen lagde i 2011 og i innstillingen fra Stortingets justiskomité om organisert kriminalitet, hvor vi ba om endringer når det gjaldt klientkontoer. Så det er en sak som etter min vurdering er overmoden, og som det ikke var riktig å vente noen år før man kunne gå videre på. Det er en diskusjon vi sikkert kan komme tilbake til.
Jeg er glad for den store enigheten som er her, og jeg mener at det blir viktig framover å gå gjennom hele straffesakskjeden for å bedre innsatsen mot økonomisk kriminalitet, og unngå at det er noen særbehandling av den, fra initiativfasen til etterforskning, domstolene og forholdene under soning og inndragning.
Når det gjelder det siste leddet i straffesakskjeden, straff og soning, var det en interessant kommentar som BI-professoren Petter Gottschalk hadde i Dagens Næringsliv den 5. februar i år. Han gjennomgikk soningsforholdene for en del av dem som er dømt i tunge, økonomiske kriminalitetssaker, og påpekte at i en rekke av disse sakene sonet de dømte gjennomgående i øysamfunnet på Bastøy. Han nevnte der en god del kjente saker som vekket min nysgjerrighet og behovet for å gjennomgå hva som er praksis.
Det er mange ting å ta tak i i hele kjeden. Dette er en stor innsats som vil kreve mer av oss i årene framover. Jeg takker for at vi fikk mulighet til å ha denne debatten.
Statsråd Grete Faremo [13:40:24]: Også jeg vil benytte anledningen til å takke interpellanten for å ha tatt opp dette viktige temaet. Jeg vil også takke for debatten. Det er framkommet mange interessante synspunkter og forslag. Vi er enige om at økonomisk kriminalitet må bekjempes og innsatsen forsterkes, og det er godt å konstatere den brede politiske enigheten det er rundt dette temaet, hvordan dette spiller inn på og handler om fellesskapets verdier, og hvor viktig det er for oss å slå ring om disse.
Innsatsen skal forsterkes, som jeg nevnte, og selv om vi er innstilt på å bruke mer ressurser, er det ikke mindre viktig å sikre at ressursene brukes riktig. Derfor brukte jeg så mye tid i mitt innlegg på spørsmålet om organisering og kompetanse.
Jeg ser også med interesse på synspunkter som kommer til uttrykk ikke bare i denne sal, men også i media, knyttet til disse temaene når vi nå skal forholde oss til dem i tiden som kommer. Som det er påpekt: Kriminalitet skal ikke lønne seg. Inndragning skal derfor også prioriteres. Vi har satt dette som et av de tydelige kravene til Politidirektoratet om forsterket innsats. Dette skal selvsagt også ses i sammenheng med at politiet tenker langsiktig rundt det å bygge kompetanse og rundt interessen for inndragning og det å sikre at det praktisk tilrettelegges for å bruke denne muligheten enda bedre enn vi har gjort så langt.
Når det gjelder det som representanten Bøhler nevnte om høringsnotatet fra Finansdepartementet om klientkonti, kan jeg i tillegg nevne at selv om dette høringsbrevet er sendt ut, står Advokatlovutvalget fritt til å komme med eventuelle nye forslag, tilleggsforslag eller forslag til endringer når det gjelder dette temaet – om de ser det som riktig.
Man har også diskutert mulige, nye fullmakter til Skattekrim. Jeg vil be om synspunkter på dette fra Riksadvokaten og se om det er grunnlag for å følge det opp overfor Finansdepartementet, som har ansvaret for denne lovgivingen.
Så handler det om at jeg ikke rakk temaet korrupsjon nå, men det får vi komme tilbake til når det er anledning til det.
Presidenten: Dermed er sak nr. 6 ferdigbehandlet.