Tore Hagebakken (A) [13:44:13]: (ordfører for saken): Representantene Helleland, Oktay Dahl, Tetzschner og Meling har fremmet et representantforslag om tiltak for bedre brannvern i boliger.

Komiteen er sjølsagt enig med disse representantene i at det er viktig å bedre brannsikkerheten i boliger for å få ned tallet på mennesker som omkommer i brann. Åtte av ti som dør i brann, dør i egen bolig. Derfor er det, naturlig nok, så viktig å fokusere på boligen. Vi vet også at gjestearbeidere bosatt i utleieboliger er særlig utsatt for brann, og det er eksempler på dramatiske utfall av brann i slike boenheter.

Forslagsstillerne ønsker bl.a. informasjon på flere språk enn norsk, oftere tilsyn med elektriske anlegg og at boliger som seksjoneres, må kontrolleres og godkjennes ved ferdigstillelse. Forslagsstillerne vil også ha en vurdering av behovet for å skjerpe kravene med hensyn til det de kaller autorisasjon for aktører med installasjons- og tilsynsansvar. De ønsker videre en uavhengig evaluering av kompetansen hos de lokale eltilsyn samt at en ser nærmere på sanksjonsmulighetene ved regelverksbrudd.

Hva som allerede er iverksatt av arbeid og tiltak for å styrke brannsikkerheten i boliger, redegjør justis- og beredskapsministeren meget grundig for i sitt brev til justiskomiteen datert 31. oktober i fjor. Målsettingen i brannvernarbeidet er, som statsråden skriver, en nullvisjon, altså at ingen skal omkomme, slik det framgår av St.meld. nr. 35 for 2008–2009, Brannsikkerhet, og stortingsinnstillingen i forbindelse med denne. Mer og målrettet forebyggende satsing og bedre beredskaps- og håndteringsevne er vektlagt i de nasjonale målsettingene for brannvernarbeidet.

En arbeidsgruppe har vært nedsatt for å gjennomgå boligeiernes forståelse og ivaretakelse av brannsikkerhet i egen bolig og om dagens ordning med informasjon, tilsyn og kontroll er hensiktsmessig. Rapporten fra denne arbeidsgruppen, som var bredt sammensatt av det jeg vil kalle bransjefolk, konkluderer med at det først og fremst er behov for å videreutvikle og spisse eksisterende forebyggende tiltak, som f.eks. styrket tilsyn og kontroll, styrking av feiertjenesten med hensyn til hyppighet og innhold og bedring av brannverninformasjonen ved tilsyn og kontroll. Arbeidsgruppen går også inn for at det blir strengere krav til sikkerhet for brennbare tekstiler og produkter som inneholder tekstiler. Gruppen mener også at det er behov for å bedre kunnskapen om hvem som rammes av brann.

For vel ett år siden ble det lagt fram en NOU med tittelen Trygg hjemme – Brannsikkerhet for utsatte grupper. Her pekes det på en serie tiltak overfor utsatte grupper, og kommunene har her sjølsagt en svært viktig rolle. Fokuset må rettes spesielt mot pleie- og omsorgsboliger, asylmottak og boliger for innkvartering av gjestearbeidere. Direktoratet for sivilt beredskap og departementet vil aktivt følge opp denne NOU-en.

I vår vil Direktoratet for sivilt beredskap legge fram en nasjonal strategi for informasjon og holdningsskapende arbeid på brannsikkerhetsfeltet, herunder enda bedre informasjon til innvandrere og utenlandske arbeidstakere. Brosjyren Brannsikker bolig foreligger nå på 32 språk, så jeg må få lov til å reise spørsmål til forslagsstillerne her, ettersom de opprettholder forslaget sitt, om hvilke språk de mener mangler. Jeg mener kanskje det ikke er nødvendig å ha kampvotering i nasjonalforsamlingen om det spørsmålet.

Statsråden beskriver i sitt brev til komiteen hva som gjøres med hensyn til tilsyn med elektriske anlegg, bl.a. knyttet til seksjonering og når det gjelder risikovurdering, og hva som er til vurdering i departementet. Hyppigere kontroll og tilsyn er, og vil sannsynligvis være, viktige virkemidler.

Statsråden opplyser at departementet har bedt DSB om å tydeliggjøre kravene for alle som arbeider med elektriske anlegg, gjennom en revisjon av forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk.

Autorisasjonsordningen for elektroinstallatører opphørte i 2002, da Høyre satt i regjering. Det er i dag krav om registrering av slik virksomhet i Elvirksomhetsregisteret, et register som administreres av DSB, og som gir utgangspunkt for hvilke virksomheter som skal kontrolleres og ha tilsyn.

Jeg er enig med statsråden i at dagens brann- og eksplosjonsvernlov gir kommunene gode sanksjonsmuligheter, men jeg kan kanskje reise spørsmål om det kan brukes noe oftere, samtidig som ordinær straffelovgivning i alvorlige tilfeller også vil kunne komme til anvendelse.

Komiteens flertall, regjeringspartiene samt Fremskrittspartiet, mener at statsrådens redegjørelse i brevet ivaretar fullt ut – og nærmest vel så det – det som er forslagene fra Høyre. Vi mener derfor at det riktige her vil være at forslaget fra representantene fra Høyre vedlegges protokollen, for jeg synes vi går offensivt til verks for å forebygge boligbranner i Norge.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:50:30]: Jeg vil takke saksordføreren for et godt arbeid med denne saken og slutte meg til de synspunktene han nettopp fremførte.

Forebygging mot brann er svært viktig. Branner får alvorlige konsekvenser for dem de gjelder, ofte med tragisk utfall, og det er også noe som påfører den enkelte og ikke minst samfunnet og forsikringsbransjen betydelige kostnader. Derfor er dette initiativet for å ha større fokus på brann i boliger et godt tiltak. Så skal vi komme tilbake til innholdet.

Vi mener at informasjonstiltak og forebyggende tiltak vil være avgjørende i så måte. Det er først når hver enkelt av oss har kunnskap om hva som fører til brann, hvordan vi skal sikre oss mot det, og at vi er klar over farene, at vi virkelig kan verne oss mot brann. Derfor synes jeg de tiltakene som saksordføreren her nevnte, vil være bra. I tillegg er det klart at det også må være et betydelig fokus fra forsikringsbransjen mot den enkelte forsikringstaker og boligeier, med tanke på god informasjon og det å ha et godt brannvern.

Vi vil stille spørsmål ved de tiltakene som Høyre her har lagt frem. Det vil sikkert være bra tiltak, men har Høyre sett på hva dette vil medføre av kostnader og byråkrati for boligeiere, boligkjøpere og ikke minst for byggebransjen? Jeg synes dette var et litt bakvendt forslag å komme med for et parti som Høyre, og jeg vil stille spørsmål ved konsekvensene. Jeg kan ikke se at dette er utredet i forslaget.

Man ber f.eks. regjeringen vurdere om tilsyn av elektriske anlegg bør gjennomføres oftere enn hvert 20. år. Hva vil det bety – og hvor ofte? Stortinget ber regjeringen vurdere om boliger som seksjoneres opp i flere enheter, må kontrolleres og godkjennes ved ferdigstillelse. Hva vil dette bety for utleiemarkedet? Stortinget ber regjeringen vurdere mulige ordninger med resertifisering eller fjerning av autorisasjon av elinstallatører og andre med installasjons- eller tilsynsansvar for elektriske anlegg. Hva vil dette bety av kostnader for installasjonsbransjen? Og man ber regjeringen gjennomføre en uavhengig evaluering av de lokale eltilsyns kompetanse knyttet til elsikkerhet og brannforebygging samt styrke kontrollen med elektrobransjens kompetansenivå knyttet til dette. Jeg tror at mye av dette allerede er ivaretatt. Jeg vet at dette er en bransje som har løpende kurs og faglige oppdateringer. Men hva vil ekstra kostnader for kursing og det at en ikke får brukt arbeidstiden sin på produktivt arbeid, bety?

Det kan synes som dette er et forslag som har gode intensjoner, men jeg tror at mange av de forslagene som man her har fremmet, ikke er godt nok konsekvensutredet.

André Oktay Dahl (H) [13:54:53]: Jeg må si at jeg merker at vi nærmer oss Fremskrittspartiet og det å komme i regjering, med tanke på at man nå er opptatt av kostnadskontroll og regner på egne forslag. Det er jeg veldig glad for, og jeg gleder meg til at vi skal ha en felles oppfatning av de økonomiske rammene i politikken fremover.

Det jeg er opptatt av, er at hele Stortinget er genuint opptatt av brannvern. Høyres forslag er faktisk – selv om noen kanskje ikke tror det – utformet i nær kontakt med aktører i bransjen, ikke minst aktører som mener at den kontrollen som f.eks. DSB utfører, ikke nødvendigvis er så god som man kan få inntrykk av via statsrådens svar.

Jeg tar opp våre egne forslag, men for å være litt hyggelig, skal jeg gjøre om forslaget knyttet til brosjyre til et oversendelsesforslag. Samtidig understreker jeg at det å utforme en brosjyre har man gjort på ganske mange felt når det gjelder integrering i Norge, uten at nødvendigvis den kunnskapen som er å finne i disse brosjyrene, har nådd ut. Så det det egentlig handler om, er å ha en skikkelig informasjonsstrategi. Jeg må med respekt å melde si at uansett hvor mange språk man har oversatt en brosjyre til, betyr det ikke at man har effektivt informert mennesker med en annen etnisk eller språklig bakgrunn. Det vet vi av erfaring. Men jeg skal gjøre om det forslaget til et oversendelsesforslag, og så kan regjeringen eventuelt se på andre tiltak for å styrke informasjonsvirksomheten.

Jeg har lyst til å peke på forslagene nr. 4 og 5 sammenholdt med forslag nr. 2. Representanten Kielland Asmyhr trodde at ting var på plass, men det er nettopp derfor vi fremmer disse forslagene. Ganske mange av oss tror jeg har hatt eltilsyn hjemme i egen bolig. Jeg, i likhet med flere, har trodd at da hadde de som sjekket det – på akkord, via private aktører – gjennomført en full kontroll og oppdaget alle mulige feil ved det elektriske anlegget som kan tilsi at det kan utvikle seg en brann. Vi sitter på dokumentasjon som viser at svært mye av det eltilsynet har sjekket ut, f.eks. ikke avdekker åpenbare svakheter ved dimmere, downlights osv. De er rett og slett montert feil og kan medføre stor brannfare. Vi ønsker en uavhengig evaluering av dette, rett og slett fordi at det arbeidet som foregår, skjer på akkord. Noen kaller seg til og med eltilsynet, men er altså en privat aktør. Nå har ikke vi noe imot private aktører, men dette har foregått på en måte hvor man rett og slett ikke har sjekket den reelle risikoen for at det elektriske anlegget kan medføre brann. Det er et sentralt element bak forslagene.

Så til denne troen på at DSB er virkelig gode når det gjelder brannvern. Det er de kanskje, men det er grunn til nok en gang å etterlyse den evalueringen som skulle skje raskt etter brannen i Urtegata. Det skjedde ikke raskt, fordi det var én person som ble syk eller sluttet i jobben. Det sier noe om at DSB kanskje ikke er så godt bemannet, når man er så avhengig av én person til å foreta evaluering av en såpass alvorlig brann.

Jeg tar opp våre forslag, med unntak av det forslaget som handlet om informasjonsvirksomheten, med en oppfordring til regjeringen om å se måter å bruke brosjyren på som en inspirasjon til å informere innbyggere med et annet språk eller en annen etnisk bakgrunn på en enda mer effektiv måte enn utelukkende å ha en brosjyre.

Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har tatt opp de forslagene han refererte til og gjort forslag nr. 1 om til et oversendelsesforslag.

Akhtar Chaudhry (SV) [13:58:54]: Mye godt er sagt om både forslaget som helhet og om forslagene i forslaget. Det er interessant å se at nå er det Fremskrittspartiet som skal passe på den økonomiske ansvarligheten på den borgerlige siden. Det lover bra for noen iallfall – så får vi se.

Det er to viktige ting i denne saken som jeg ønsker å ta opp. Den ene er blitt drøftet av både representanten Oktay Dahl og andre, nemlig hvordan brannvernet er knyttet opp mot borgere med minoritetsbakgrunn eller innvandrere, i den første fasen når de kommer hit. Det første er at veldig mange kommer fra åpne samfunn hvor boforholdene er av en annen type enn det vi har her. Da er det en helt annen type brannvern som kreves. Det andre er språkforståelsen av den informasjonen som blir gitt til dem som kommer, og hvordan de skal ta til seg informasjonen. Det ble nevnt her at regjeringen og relevante etater har jobbet med dette. Det er informasjon på forskjellige språk som er sendt til folk med minoritetsbakgrunn. Når det gjelder informasjon, kan den alltid bli bedre.

Veldig mange mennesker, både med majoritetsbakgrunn og med minoritetsbakgrunn, tror fortsatt at man dør av brannen. Du dør ikke av brann, du dør lenge før brannen når deg. Du dør av alle de avgassene som blir utløst med en gang det er tilløp til brann. Det er den fasen fra du ser at noe er galt til du blir nådd av disse avgassene, som er svært viktig for å redde liv. Den er meget kort. Det er svært kort tid – det er noen sekunder som skiller deg fra liv eller død. Det er den forståelsen som må terpes inn både hos folk med majoritetsbakgrunn, og også hos folk med minoritetsbakgrunn, hvor terskelen er litt høyere for å få informasjon inn.

Så til de eldre. De eldre er en sårbar gruppe hva gjelder brann fordi de trenger kanskje hjelp til å ha et effektivt fungerende godt brannvern i boligen sin i form av røykvarslere, brannslokkingsapparat og andre tiltak – utstyr som trengs for at brannvernet kan være på plass.

I tilfelle det begynner å brenne, er det viktig med evakueringen av disse menneskene. De trenger hjelp for å komme ut.

Dette er de to tingene jeg syntes var litt svake i saken, og jeg håper at det også blir fokusert på det i vårt videre arbeid hva gjelder brannvern.

Åse Michaelsen (FrP) [14:02:19]: Nå var Akhtar Chaudhry faktisk innom det jeg ønsket å si litt om. Det gjelder våre eldre. Vi burde kanskje hatt et forslag om nettopp den gruppen. Dette gjelder ikke bare våre eldre, men også personer som er psykisk utviklingshemmet, eldre med demens, og også folk som ikke nødvendigvis er eldre, men som også har demens, som har et kommunalt boligtilbud og hvor oppfølgingen når det gjelder brannsikkerhet ikke er til stede. Kommunene er ikke like flinke til det. Dette er noe vi har blitt fortalt flere ganger når vi har reist rundt, at når det gjelder eldre, demente og psykisk utviklingshemmede, er det ikke god nok oppfølging fra kommunene.

Representanten Chaudhry var også innom evakuering – det er viktig, og også feiing. Selv om det er en viss automatikk i det, er det mange eldre som sitter i gamle hus med ovner og piper som kanskje i mye større grad skulle vært ivaretatt, men som ikke er det, og dermed kan vi få en brann.

Jeg går i alle fall litt i meg selv når det gjelder at vi kanskje burde fremmet et forslag som kunne vært bakt inn i dette Dokument 8-forslaget fra Høyre, der vi kanskje skulle pålegge kommunene i mye større grad å ha en slags handlingsplan i kommunene for disse gruppene. Det er stor brannfare, og, som sagt, det vet vi.

Tore Hagebakken (A) [14:04:19]: Det siste som Åse Michaelsen tok opp, er et svært viktig poeng, noe flere har vært innom.

Det står i brevet fra Justis- og beredskapsministeren til komiteen at en i den NOU-en fra i fjor konkluderer med at en mener det bør lages en nasjonal plan for oppgradering av det en der kaller pleie- og omsorgsboliger – det er altså helt aldersuavhengig. Vi vet at i mange kommuner bor det også veldig mange yngre tjenestemottakere i slike boliger. Det er ofte dette med å bevege seg raskt som er utfordringen i en kritisk situasjon. Rapporten har vært ute på bred høring, og høringsuttalelsene ligger nå til vurdering i departementet. Jeg føler meg helt sikker på at statsråden vil ta med seg engasjementet det her er gitt uttrykk for når det gjelder denne gruppen, og i tillegg se viktigheten av å skjerpe tilsynet med asylmottak og disse bokompleksene som gjestearbeidere ofte bor i når de jobber her.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.