Arve Kambe (H) [11:56:31]: «FMC BioPolymer i Karmøy kommune har søkt om prøvehøsting av stortare utenfor kysten av Nord-Trøndelag og Nordland, slik de har for ordinær høsting i fem fylker i dag. Bedriften er utsolgt for sine produkter, som bl.a. brukes innen medisinsk forskning og medisiner. Årlig blir det høstet 170 000 tonn tare, mens 7 millioner tonn forsvinner ved årlige stormer. Tarebransjen baserer seg på fornybare ressurser, bidrar til norsk forskning, utvikling og eksport.
Deler statsråden mitt syn om at flere steder bør åpnes for høsting?»
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:57:07]: Tang- og tarevegetasjonen langs kysten er høyproduktive systemer som forbruker og binder betydelige mengder karbondioksid og næringssalter gjennom sin raske vekst. Tang- og taresamfunnene har også en viktig økologisk funksjon, da de skaper rom for et rikt biologisk mangfold og fungerer som husly og matfat for krepsdyr, yngel, småfisk og stor fisk. Dyrelivet knyttet til tang og tare er et viktig bidrag i næringskjeden til kommersielt høstbare bestander av fisk og krepsdyr. Bortfall av tang og tare vil kunne medføre redusert næringstilgang og skjulmuligheter for disse organismene. Endringer og reduksjoner i undervannsvegetasjonen kan derfor ha konsekvenser både for kystfiskeriene, annen næringsaktivitet i kystsonen og for kystsamfunnene som helhet.
Stortare er Norges viktigste ressurs innen makrovegetasjonen langs kysten. Beregninger viser en stående biomasse på 50–60 mill. tonn. I dag høstes det ca. 170 000 tonn stortare årlig. Dagens uttak av stortare utgjør ca. 0,3 pst. av den beregnede stående stortarebiomassen, eller ca. 2,5 pst. av den årlige tilveksten. Høstingsgraden må altså kunne sies å være beskjeden på nasjonal basis.
Det hevdes imidlertid fra fiskerihold at denne høstingen har en betydelig innflytelse på fiskebestander lokalt langs kysten. Jeg er opptatt av at eventuelle effekter på fisk, sjøfugl og andre marine organismer må dokumenteres og, dersom påvist, søkes redusert til et minimum. Her kommer både områdeforvaltning, krav til gjenvekst, høstingsmetoder og andre tiltak inn.
FMC BioPolymer har siden 2010 drevet prøvehøsting av stortare i Nord-Trøndelag. Denne virksomheten er fulgt opp med detaljerte undersøkelser og dokumentasjon utført av Havforskningsinstituttet. Fra og med 2012 er det rettet spesiell oppmerksomhet mot eventuelle effekter på fiskebestander, og det blir brukt avansert overvåkingsteknologi i kombinasjon med bruk av tradisjonelle fangstredskaper som trollgarn og teiner. Undersøkelsene er gjennomført i nært samarbeid med lokale fiskere. Basert på de foreløpige resultatene fra dette arbeidet foreligger det per i dag ingen indikasjoner på at dagens forvaltningspraksis ikke er bærekraftig.
FMC BioPolymers søknad om prøvehøsting for 2013 i Nord-Trøndelag og Nordland er i disse dager på høring hos en rekke sentrale aktører med høringsfrist i dag. Jeg vil derfor ikke foregripe begivenhetenes gang og utfallet av den prosessen.
Arve Kambe (H) [12:00:22]: Det var heller ikke min mening at fiskeriministeren skulle fortelle hva resultatet blir. Poenget mitt var egentlig å avgjøre om fiskeriministeren er positiv til høsting av stortare, og at arealene skal vokse nordover. I dag foregår det relativt problemfritt med fireårsintevaller i Rogaland, femårsintervaller i Hordaland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag. Dette er alltid kontrollert av Havforskningsinstituttet. Men problemet er at dette er høyintensivt teknologisk og forskningsmessig og gir godt næringsgrunnlag langs kysten. «Den blå åker» er jo fiskeriministeren kjent med. Mitt spørsmål var egentlig: Er statsråden positiv til økt satsing på uttak av stortare, bl.a. i forbindelse med medisinsk utvikling?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:01:17]: La det ikke være noen tvil om at jeg er veldig positiv til all næringsaktivitet langs kysten som er basert på de marine ressurser. Jeg tror nok det er et stort potensial til verdiskaping, både over og under havflaten, basert på marine organismer. Men her, som ellers, er jeg like ekstremt opptatt av at det må være bærekraftig. Vi må være helt sikre på hva vi gjør. Som jeg sa i mitt svar: Det er et rimelig beskjedent uttak av total mengde biomasse og av den tilveksten som er hvert år. Jeg tror man her skal være forsiktig, for trår man feil, tar det fryktelig lang tid å gjenopprette. Men, som jeg sa i mitt svar, det er nå gjort et stykke arbeid i Nord-Trøndelag og lenger nord, som så langt ikke ser ut til å ha hatt negative effekter. Så får vi avvente videre behandling av de sakene.
Arve Kambe (H) [12:02:28]: Jeg oppfatter at statsråden følger opp den borgerlige regjerings «Den blå åker», når hun innleder med å si at dagens uttak er beskjedent. Det betyr altså at det er rom for å gjøre noe mer. Det er konkrete prosjekter på gang. Jeg tror alle, både storting, direktorat, havforskningsinstitutt og aktører, er opptatt av å gjøre dette på en skikkelig måte; faktisk å ta vare på ressursene slik at de kommer opp igjen. Dette har jo all foreløpig dokumentasjon, som statsråden sier, vist finner sted – gjerne ikke to måneder etterpå, men noen år etterpå. Det er viktig å sikre tilgangen på stortare. Vi har et verdensledende forvaltningsregime, som statsråden skal være stolt av. Men det er klart det også er viktig med forutsigbar forvaltning for næringslivet som høster av dette – både mottaksanlegg, båter, eksportnæringen og forskning. Politisk stabilitet er viktig.
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:03:33]: Jeg tror ikke det er så veldig mye som skiller oss, bortsett fra at jeg kaller det for «den marine åker», som jeg synes er et bedre navn enn å bruke farge. Potensialet i den marine åkeren er kjempestort – på dette området og på mange andre områder. Jeg synes at det er særlig spennende med mikroalger, tang og tare – noe kan brukes til mat, annet kan brukes til bioenergi. Vi ser at det drives spennende forskning knyttet til dyrking av tare. Man hadde vel gjerne avlet fram en annen art, som vokser litt raskere enn stortare. I alle fall opplever jeg overhodet ingen uenighet om muligheter. Men igjen understreker jeg: Det er avgjørende viktig for meg at den utviklingen må skje slik at man kan være helt sikker på at den er bærekraftig. Jeg er helt sikker på, som en av de ivrigste talsmenn for Norge som verdens fremste sjømatnasjon, at i det ligger det også alle de nye næringene, som mange forskningsmiljøer har pekt på. Det vil vi komme tilbake til når stortingsmeldingen kommer om ikke veldig lang tid. Da kan vi fortelle mer om hvordan vi akter å ta i bruk det mulighetsrommet.
Presidenten: Vel, da får vi se om fargen på åkeren blir avklart gjennom stortingsmeldingen.