Arne Sortevik (FrP) [12:04:59]: Nå går vi fra sjø til land:
«Jeg antar at et viktig mål med samferdselstiltak er å få mest mulig transport med minst mulig ressursbruk. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at veitransport er nesten enerådende innenfor landbasert transport av både personer og gods. Innenfor persontransport har bane under 5 pst. og vei nesten 88 pst. av antall personkilometer i 2011. Likevel betaler veibrukerne i 2013 dobbelt så mye som staten bruker på vei. Jernbanen får 15 mrd. kr i statsstøtte.
Hvordan vil regjeringen balansere resultat og ressursbruk mellom transportsektorer?»
Statsråd Marit Arnstad [12:05:50]: Det er riktig – som representanten Sortevik viser til – at vegsektoren har en viktig og avgjørende rolle i det norske transportsystemet. Det gjelder både for gods- og persontransport. Vegsystemet binder Norge sammen og er den transportformen som utgjør majoriteten, landet sett under ett.
Likevel må jeg gjøre oppmerksom på at de tallene som representanten Sortevik gjengir, er et gjennomsnitt for hele landet. Det er etter min mening vanskelig å bruke slike tall for å fordele ressurser på de ulike sektorene. Det er viktig å utnytte de ulike transportmidlene, slik at vi samlet sett får et best mulig transportsystem, og slik får en offensiv og framtidsrettet transportpolitikk. Da kan vi ikke bruke historisk statistikk for å fordele innsatsen. Det er mer sammensatt enn som så. En balansert innsats betyr bl.a. å utnytte og bygge ut transportinfrastruktur der de ulike transportformene har sine fortrinn. Det betyr satsing på jernbane enkelte plasser, og satsing på veg andre plasser.
Representanten Sortevik «antar at et viktig mål med samferdselstiltak er å få mest mulig transport med minst mulig ressursbruk». La meg forsikre Sortevik om at vi sjølsagt er for en mest mulig effektiv ressursbruk.
Regjeringens samlede mål for transportpolitikken, slik det er nedfelt i dagens nasjonale transportplan, er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport, og som fremmer regional utvikling. Det målet er nok en del bredere enn målet om å få «mest mulig transport med minst mulig ressursbruk». Hvordan regjeringen skal bruke midlene for å nå mål i årene framover, kommer vi tilbake til i den nasjonale transportplanen, som vil bli framlagt for Stortinget i løpet av våren.
Arne Sortevik (FrP) [12:07:41]: Regjeringen, som snart har styrt i åtte år, har brukt flere kroner enn tidligere regjeringer på samferdsel. Det er bra. Men målet om moderne, sikrere og miljøvennlige veier er like langt unna som da denne regjeringen overtok, og det er ikke fullt så bra. Målet er langt unna til tross for at regjeringen har økt bruk av bompengefinansiert veibygging.
Spørsmålet er jo om ikke regjeringen driver et slags togrøveri når den øker statlige subsidier til jernbane i Østlandsområdet og krever utvidet brukerbetaling for veibrukerne, som alt betaler langt mer enn det veibruken koster. For å skrive om et kjent uttrykk: Aldri har så mange betalt så mye for at så få skal reise så lite.
Statsråd Marit Arnstad [12:08:38]: Det er helt riktig at denne regjeringen har brukt betydelig mer ressurser på samferdsel enn tidligere regjeringer har gjort. Ikke bare det: Flere anlegg er blitt åpnet, er under bygging og vil bli igangsatt under denne regjeringen enn under noen regjering tidligere. Det betyr jo at det bygges, både på vegsektoren og jernbanesektoren, i en helt annen skala enn det er gjort tidligere.
Så er det min oppfatning at man må balansere de ulike transportformenes fortrinn i forhold til hverandre. Det er ingen tvil om at utover i landet betyr vegen mest for de aller fleste, men det er heller ingen tvil om at rundt de store byene er det mest effektive transportmidlet jernbanen. Man bør bygge ut jernbanen, slik at flere kan reise kollektivt, til og fra jobb i storbyområdene. Derfor er det også viktig å satse på jernbane, særlig i de områdene.
Arne Sortevik (FrP) [12:09:28]: Jeg takker igjen for svaret.
Per personkilometer på jernbane betaler staten en betydelig del av billettprisen. Per personkilometer på vei, f.eks. ved ekspressbusser og bil, betaler passasjerene kostnadene selv. Det er i tillegg kostnader som er betydelig lavere enn det er på jernbane. Spørsmålet er jo da om regjeringen vil fortsette en omfattende subsidiering av ulønnsom, energikrevende og, jeg vil også hevde, lite miljøvennlig jernbanetransport på bekostning av veibygging som finansieres av veibrukerne. Det er jo slik det er nå. Stort overskudd i brukerbetaling fra veibrukernes omfattende veitransport finansierer statens omfattende subsidier til jernbanens beskjedne transportandel.
Statsråd Marit Arnstad [12:10:20]: Det er slik at det i både vegtrafikk og luftfart ligger helt andre muligheter for inntektsbringende virksomhet og brukerbetaling enn det som ligger i jernbane. Det er noe av det en må forholde seg til når det gjelder de ulike transportformenes forhold til hverandre. Det er det ingen tvil om. Det gjelder ikke bare veg; det gjelder faktisk også luftfart, der en har mulighet til å løfte investeringene delvis basert på det staten har å bidra med, og delvis basert på egne inntekter. Allikevel mener jeg det er viktig og nødvendig å balansere de ulike transportformene i forhold til hverandre. Det skal satses på veg i årene framover, men det skal også satses på jernbane, fordi det ikke er mulig å løse en del av de transportutfordringene en har rundt de store byene, uten å bygge ut jernbane som et viktig kollektivt transportmiddel.