Thor Erik Forsberg (A) [18:15:49]: (ordfører for saken): Stortinget behandler i dag inngåelsen av nordisk konvensjon om trygd av 12. juni 2012. Den gjeldende nordiske konvensjon om trygd av 18. august 2003 tilpasser trygdekoordineringen mellom de nordiske landene til fellesskapsreglene på området gjennom EF-forordningene nr. 1408/71 og nr. 574/72.

Indirekte har konvensjonen vært tilpasset EF-forordning nr. 859/2003, som gir koordineringsforordninger virkning for statsborgere fra land utenfor EU-området, såkalte tredjelandsborgere. Denne forordningen gjaldt ikke for Island, Liechtenstein og Norge. Den gjelder heller ikke for Danmark, på grunn av en dansk reservasjon med hensyn til rettslig samarbeid etter EU-traktaten. Den nordiske konvensjonen gjør imidlertid trygdeforordningene gjeldende for alle som har vært trygdemedlemmer i de nordiske land, også tredjelandsborgere.

På bakgrunn av dette er det utarbeidet en ny nordisk konvensjon om trygd som ble undertegnet 12. juni 2012. Den nye konvensjonen er tilpasset forordning 883/2004 som bl.a. har en utvidet personkrets, idet den også omfatter personer som ikke har vært arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende. Den nye konvensjonen viderefører i all hovedsak hovedtrekkene fra de tidligere koordineringsreglene i EØS-området og Norden. Konvensjonen gir også regler om behandlingen av internordiske saker på vanskelige områder som familieytelser der vilkårene er oppfylt i ulike land.

Den økte vektleggingen av administrativt samarbeid og klarere oppgaver når det gjelder rehabilitering i saker der et annet land er kompetent stat, kan i noen grad medføre merarbeid og merutgifter. Samtidig forventes de nye reglene om behandlingen av internordiske saker å innebære administrative fordeler. I tillegg kan en mer effektiv rehabilitering gi innsparinger på stønadsbudsjettene ved at personer kommer raskere tilbake i arbeid. Det antas derfor at konvensjonen kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Den nye konvensjonen gir det nordiske trygdesamarbeidet en klarere og sterkere forankring enn i de tidligere konvensjonene. Det legger til rette for å redusere og motvirke grensehindre. Den nye konvensjonen innebærer at den internordiske trygdekoordineringen tilpasses de endringer som følger av de nye trygdeforordningene, som allerede får anvendelse i EU og som fra 1. juni 2012 får anvendelse også for EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge ved innlemmelsen i EØS-avtalen.

Den nye konvensjonen er i likhet med konvensjonen av 2003 av stor betydning for Norge, Island og Danmark med hensyn til tredjelandsborgere, fordi det bare er konvensjonen som gir grunnlag for å anvende forordningen på denne gruppen i internordiske saker.

Konvensjonen er nødvendig for at Grønland og Færøyene skal kunne delta i den nordiske trygdekoordineringen på samme grunnlag som de øvrige nordiske landene.

Komiteen mener at forslaget til ny konvensjon i all hovedsak viderefører de tidligere koordineringsreglene for EØS-området og Norden. Økt arbeidsinnvandring gir større utfordringer for å samkjøre regelverk og ansvar.

Nav Internasjonalt har hatt store utfordringer med restanser, men gjennom 2012 har avdelingen oppnådd betydelige resultatforbedringer. Komiteen mener at det er viktig å arbeide målrettet videre med å redusere restanser og bedre service til brukerne. Komiteen legger til grunn at IKT-investeringer forventes å effektivisere Nav Internasjonalts arbeid ytterligere.

Det er all grunn til å forvente økt arbeidsinnvandring i årene som kommer. Kombinasjonen av god økonomisk vekst i Norge og høy arbeidsledighet i Europa bidrar til dette. Komiteens flertall, med unntak av medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at et godt koordineringsregelverk på europeisk og nordisk nivå er nødvendig for å sikre at mennesker som har opparbeidet rett på ytelser, får utbetalt disse riktig og raskt.

Flertallet understreker at dette er viktig for å legge til rette for mobilitet i arbeidsmarkedet, både av hensyn til utenlandske arbeidstakere som kommer til Norge, og at flere nordmenn reiser ut for å arbeide.

Som bosatt i grensefylket Østfold møter jeg ofte arbeidstakere som pendler over landegrensene for å arbeide. Til bakemeldingen fra mange er at regelverket er vanskelig tilgjengelig. Mitt håp er at konvensjonen kan bidra til å gjøre dette enklere, og at arbeidet med det må fortsette.

Flertallet anser konvensjonen som uttrykk for et sterkt samhold som preget det nordiske samarbeidet.

Utenrikskomiteen har også hatt arbeids- og sosialkomiteens innstilling til uttalelse, og slutter seg til denne.

Jeg anbefaler med dette komiteens innstilling.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 14.