Presidenten: Første taler er representanten Per Olaf Lundteigen, som er en av flere ordførere i saken.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:34:36]: I fravær av komiteens leder har jeg hans rolle her i dag.

Først vil jeg referere fra et brev – av 15. mars – som er kommet i dag fra Det kongelige utenriksdepartement. Det er fra statsråd Eidsvoll Holmås til utenrikskomiteen, med kopi til kontrollkomiteen. Statsråden ønsker å gi Stortinget oppdatert informasjon om Utenriksdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2011. Det som er kjernen, er at OECD har anbefalt Norge å endre praksisen for når den norske støtten til regnskogbevaringa i Brasil skal regnes som offisiell bistand. Dette innebærer at midlene først kan rapporteres som offisiell bistand når midlene er disponible for mottaker. Norge har imidlertid hittil rapportert dette som offisiell bistand det året midlene overføres til gjeldsbrevkontoen i Norges Bank, og på bakgrunn av OECDs anbefaling har Norge nå justert sin rapportering. Stortinget vil bli nærmere orientert om støtten til regnskogsatsinga i Brasil i forbindelse med framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett seinere i år.

Så til den foreliggende sak, slik den framgår av innstillinga. Jeg vil konsentrere meg om de departementer som komiteens leder og jeg er saksordførere for, men jeg vil også ta noen generelle betraktninger.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet og regnskapet for administrasjonen av Svalbard. Riksrevisjonens gjennomgang og kontroll er en del av det grunnlovfestede kontrollsystemet i norsk forfatning. Likeledes er det tillagt Stortinget å foreta kontroll med den utøvende makt, bl.a. gjennom den årlige revisjonen av statens regnskaper.

Statsregnskapet for 2011 viser et oljekorrigert underskudd på 79,4 mrd. kr mot 104,1 mrd. kr i 2010. Riksrevisjonen har avgitt 200 revisjonsbrev uten merknad og 24 revisjonsbrev med merknad i 2011, hvilket er omtrent på samme nivå som i 2010.

Gjennomgående fungerer statsforvaltninga i Norge godt, men fortsatt rapporterer Riksrevisjonen om alvorlige svakheter og mangler på flere samfunnskritiske områder. Særlig alvorlig er det at manglene blir påpekt gjentatte ganger, uten at de blir rettet opp.

Også i år rapporterer Riksrevisjonen om regnskaper som ikke er reviderbare. Komiteen ser det som svært alvorlig at det avlegges regnskaper av en slik kvalitet at de ikke lar seg revidere.

Komiteen har merket seg at det fortsatt er virksomheter som ikke har etablert et tilfredsstillende system for risikostyring som en del av mål- og resultatstyringa.

Komiteen viser til at økonomireglementet siden 2003 har stilt krav om at det skal etableres et system for å vurdere og følge opp risiko for manglende måloppnåelse. Manglende risikovurderinger kan medføre at vesentlige avvik knyttet til måloppnåelse ikke identifiseres, forebygges eller korrigeres.

Et gjentagende problem er etterlevelsen av anskaffelsesreglementet, som skal sikre forsvarlig bruk av offentlige midler og forebygge misligheter og korrupsjon. Riksrevisjonen har i en årrekke rapportert om svakheter og mangler på dette området. Sjøl om det er iverksatt omfattende tiltak de seinere år, konstaterer komiteen at det ennå ikke er i mål. Det er fremdeles rom for forbedringer, og komiteen ber om at Riksrevisjonen følger opp dette i den kommende revisjonen overfor de virksomheter dette gjelder.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen rapporterer om et betydelig omfang av feil i utbetalingen av ytelser innenfor velferdsordningene, og at dette omfanget overstiger akseptabelt nivå. Komiteen ber om at Riksrevisjonen følger opp dette i den løpende revisjonen.

Komiteen viser til at både Riksrevisjonen og komiteen sjøl har hatt fokus på departementets tilskuddsforvaltning de siste åra. I revisjonen for 2010 ble tilskuddsforvaltninga i 13 departementer kontrollert. Riksrevisjonen hadde merknader i ni tilfeller. Komiteen finner det bekymringsfullt at revisjonen for 2011 har vist at iverksatte tiltak ikke har gitt nødvendige forbedringer. Vinteren 2012 gjennomførte komiteen sjøl en undersøkelse av departementenes tilskuddsforvaltning, jf. Innst. 47 S for 2011–2012. Bakgrunnen var opplysninger i media om irregulære forhold ved tilskuddsforvaltninga i noen departementer. Komiteens undersøkelser viste at det meste fungerte godt. Jeg vil understreke det – det meste fungerte godt. Men mange departementer hadde planer om å forbedre sine rutiner.

Ved behandlinga av Innst. 47 S vedtok Stortinget å be Riksrevisjonen følge opp departementenes tilskuddsforvaltning i sine framtidige revisjoner.

Så videre til Forsvarsdepartementet, som er ett av de departementene jeg har ansvaret for. Der viser vi til at Riksrevisjonen har avgitt tre avsluttende revisjonsbrev uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Forsvaret.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen har vesentlige merknader knyttet til regnskapene for Forsvarets materiellforvaltning, til styrkeproduksjon og operativ virksomhet, til anskaffelser, til forsinkelser i investeringsprosjekter og til regnskapet for de nye fregattene.

Komiteen vil vise til at Riksrevisjonen ser alvorlig på at nær halvparten av Forsvarets driftsanskaffelser i 2011, nær tre år etter at FIF 2.0 ble innført, ikke fulgte hovedprosessen i systemet, da hovedprosessen skal brukes for anskaffelser for at bruken av budsjettmidler skal fanges opp i forpliktelsesregnskapet, og dermed forbedre Forsvarets mulighet for å utøve effektiv økonomistyring. Komiteen registrerer at hovedprosessen ble fulgt i 80 pst. av tilfellene i mai 2012. Komiteen forutsetter, i likhet med Riksrevisjonen, at departementet i styringsdialogen med Forsvaret særskilt følger opp dette forholdet.

Komiteen merker seg videre at Forsvarsdepartementet vedgår at Forsvaret har kompetansemessige utfordringer, og at det på flere områder er behov for bedre og riktigere sammensatt kompetanse. Komiteen venter at kompetansesituasjonen i Forsvaret i sin helhet vil bli tatt opp i en egen, kommende stortingsmelding.

Komiteen vil konstatere at Riksrevisjonen fastslår at tiltak som har blitt iverksatt for å møte svakheter i anskaffelsesprosesser, ikke har hatt forventet effekt, men at Forsvarsdepartementet f.eks. arbeider for å rekruttere personell med riktig kompetanse.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen ser alvorlig på at nær halvparten av 42 mellomstore investeringsprosjekter som er revidert, var forsinket med ett år eller mer i forhold til opprinnelige planer, og at åtte av disse var forsinket med minst tre år. Ifølge Riksrevisjonen kan disse forsinkelsene i stor grad komme av ressurssituasjonen i Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO. Komiteen vil vise til at Stortinget tidligere ved flere anledninger har kritisert store forsinkelser i Forsvarets investeringsprosjekter. Komiteen merker seg at Forsvarsdepartementet gjennom styringsdialogen med Forsvaret vil gi klare prioriteringer knyttet til investeringsporteføljen.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen ser alvorlig på utfordringene med bemanning av teknisk personell om bord på fregattene. Fregattene er komplekse systemer som stiller høye krav til kompetanse. Komiteen merker seg at Forsvarsdepartementet medgir at det vil ta noe tid før iverksatte tiltak innenfor deler av FLO, som skal understøtte Sjøforsvarets operative struktur, vil gi nødvendig effekt. Komiteen vil understreke viktigheten av at arbeidet med å sikre høy operativ evne for fregattene prioriteres av Forsvarsdepartementet. Komiteen merker seg departementets opplysning om at seilingsaktiviteten for 2011 var oppe på det nivået som var planlagt for utløpet av langtidsperioden 2009–2012.

Når det gjelder Kunnskapsdepartementet, vil komiteen vise til Riksrevisjonens revisjon og kontroll av departementet og dets underliggende virksomheter. Komiteen merker seg at det er avgitt 43 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og seks med merknader til henholdsvis Universitetet i Oslo, Norges musikkhøgskole, Norges idrettshøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Høgskulen i Volda og Senter for internasjonalisering av utdanning.

Komiteen viser til at den i brev av 31. januar 2013 til departementet stilte spørsmål om manglende etterlevelse av regelverket for lønn til vitenskapelig ansatte i universitets- og høgskolesektoren, UH-sektoren, og brudd på reglene om offentlige anskaffelser. Statsråden svarte i brev av 8. februar 2013. Brevet følger som vedlegg til innstillinga.

Komiteen har videre merket seg at flere virksomheter i universitets- og høgskolesektoren fortsatt ikke etterlever regelverket for lønn til vitenskapelig ansatte.

Kunnskapsdepartementet har i svarbrevet til komiteen opplyst at det er iverksatt flere tiltak for å styrke og tydeliggjøre styrets rolle og forpliktelser, slik at institusjonene innretter seg slik at man unngår brudd på regelverket. Forholdene er tatt opp på etatsstyringsmøter med de institusjonene dette gjelder, og i tildelingsbrevene for 2012. Dette vil også bli fulgt opp i styringsdialogen for 2013. Komiteen forventer at de institusjonene dette gjelder, følger opp, slik at de påpekte forhold blir brakt i orden.

Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen også for 2011 har påpekt at en rekke vitenskapelig ansatte har hatt bierverv og roller i det private næringsliv uten at det eksisterer rutiner for å sikre tilstrekkelig åpenhet rundt disse vervene. Komiteen mener det er ønskelig at vitenskapelig ansatte i sektoren er engasjert i nærings- og samfunnsliv utenfor virksomheten, men understreker viktigheten av at bierverv og eierinteresser ikke kommer i konflikt med hovedstillingen, slik at tilliten til vitenskapelig ansattes uavhengighet svekkes. Det er viktig med åpenhet om disse spørsmålene. Komiteen ber derfor departementet sørge for at regelverket følges, slik at det ikke oppstår rolle- og habilitetskonflikter.

Komiteen har merket seg at et gjennomgående tema for de virksomheter som har fått revisjonsbrev med merknader, er mangelfull etterlevelse av regelverket for anskaffelser. Dette gjelder, som nevnt, fem av seks virksomheter.

Departementet har i svarbrevet opplyst at de ser alvorlig på de forhold som Riksrevisjonen har avdekket både når det gjelder etterlevelse av regelverket og sjølve regnskapsavleggelsen for 2011. Alle institusjonene som har fått vesentlige merknader til årsregnskapet for 2011, er fulgt opp av departementet på ulike møter våren og høsten 2012 for å sikre at nødvendige tiltak er iverksatt. Komiteen har merket seg at departementet i 2013 skal ha etatsstyringsmøter med de virksomheter som har fått vesentlige merknader til årsregnskapet 2011, og at departementet da vil vurdere om det er behov for ytterligere oppfølgingstiltak overfor de institusjonene dette gjelder.

Når det gjelder Miljøverndepartementet, viser komiteen til at Riksrevisjonen har avgitt sju avsluttende revisjonsbrev uten merknad og to avsluttende revisjonsbrev med merknad. Det gjelder Direktoratet for naturforvaltning og Norsk kulturminnefond.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen har vesentlige merknader knyttet til regnskapene for tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltninga og Norsk kulturminnefond.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet ikke har gjennomgått en evaluering av ordninga for tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltninga. Komiteen har også merket seg at revisjonen har vist at rapporteringa om tilskuddsordninga, som innhentes av Direktoratet for naturforvaltning, er mangelfull, og at det har vært tildelt midler til tiltak som vurderes ikke å ha en direkte tapsreduserende effekt. Komiteen finner det svært uheldig hvis det tildeles midler til tiltak som vurderes ikke å ha en direkte tapsreduserende effekt. Komiteen merker seg at departementet har informert Riksrevisjonen om at de vil gjennomgå regelverket for å sikre mest mulig lik praktisering av tilskuddsordninga. Komiteen vil vise til at Direktoratet for naturforvaltning, på oppdrag fra departementet, har fastsatt ny forskrift for tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltninga gjeldende fra 1. januar inneværende år – 2013.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen er kritisk til at Miljøverndepartementet ikke har fulgt opp fastsatte forutsetninger for Kulturminnefondets tilskuddsforvaltning på en tilfredsstillende måte. Komiteen vil vise til at begrunnelsen for opprettelsen av Kulturminnefondet var behovet for å styrke arbeidet med å sikre verneverdige kulturminner og kulturmiljøer. Komiteen ser i likhet med Riksrevisjonen alvorlig på at tilskuddsmidler som er bundet opp i tilsagn som følge av for dårlig oppfølging av Kulturminnefondet, kan ha bidratt til at prosjekter for sikring av verneverdige kulturminner eller kulturmiljøer ikke har blitt gjennomført som forutsatt. Komiteen merker seg at Kulturminnefondet har informert Miljøverndepartementet om at det i 2012 ville rydde opp i alle eldre, åpne tilsagn. Komiteen legger derfor til grunn at dette har blitt gjort.

Komiteen merker seg at sak om forvaltning av tilskuddsmidler vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen.

Når det gjelder Nærings- og handelsdepartementet, viser komiteen til Riksrevisjonens revisjon og kontroll av departementet og dets underliggende virksomheter. Komiteen har merket seg at det er avgitt åtte avsluttende revisjonsbrev uten merknader og to revisjonsbrev med merknader. Det gjelder Norsk Romsenter og Garanti-instituttet for eksportkreditt, GIEK.

Komiteen viser til at den i brev 31. januar 2013 til departementet stilte spørsmål om Altinn, GIEK og Norsk Romsenter. Statsråden svarte i brev av 11. februar 2013. Brevene følger som vedlegg til innstillinga.

Komiteen ser det som svært alvorlig at det de siste årene har vært en økning i antall uønskede hendelser i Altinn, slik at driftsavbrudd og kritiske feilsituasjoner har oppstått. Det er også svært alvorlig at problemene med den eksisterende løsninga har vanskeliggjort innføring av nye tjenester og skapt usikkerhet om Altinn kan takle de volumene som Nav har behov for i løsninga.

Ifølge departementets svarbrev til komiteen skal den nåværende Altinn-plattformen fases ut i løpet av sommeren 2013. Sammen med arbeidet med en ny selvangivelsesløsning, som skal gjennomføres i løpet av første halvår 2013, forventer departementet at ny Altinn-løsning både skal være robust nok og ha kapasitet nok til å ta imot nye tjenester og tjenesteeiere, herunder flere av Navs tjenester.

Komiteen forventer at departementet følger opp og vurderer om det er behov for tiltak for å sikre at også den nåværende Altinn-løsningen har den driftssikkerhet som er nødvendig ved behandlingen av selvangivelsene våren 2013.

Komiteen viser til at GIEK innenfor flere områder har hatt mangelfull styring over egen virksomhet, bl.a. kostnadskontroll og budsjettstyring. Departementet opplyser i svarbrevet at de i møte med GIEK har tatt opp de påpekte merknader fra Riksrevisjonen og diskutert nødvendige oppfølgingstiltak. Komiteen har merket seg at departementet i tildelingsbrevet for 2013 har bedt om at tiltakene prioriteres, og at departementet vil følge opp dette arbeidet i den ordinære styringsdialogen med GIEK.

Martin Kolberg (A) [10:51:12]: Jeg vil begynne med å si at det for Stortinget er all mulig grunn til å feste oppmerksomhet rundt behandlingen av Dokument 1 for 2012–2013, som er en veldig grundig gjennomgang av regjeringens og forvaltningens arbeid. Jeg vil også benytte anledningen til å si til Riksrevisjonens folk, som jeg ser er bredt representert her i dag, at det gjøres en veldig god jobb i Riksrevisjonen, og at det er et veldig kvalitativt godt dokument som Stortinget har fått seg oversendt – også denne gangen.

Så framkommer det veldig tydelig av saksordførerens brede innlegg at komiteen har gått inn i denne saken, og at det er stor enighet om veldig, veldig mange sider ved den innstillingen som ligger her. Det er ikke på noen måte vanskelig å stille seg bak Riksrevisjonens påpekninger om forbedringspotensial heller, særlig på følgende områder som jeg velger å nevne her. Det er:

• etablering av internkontroll og system for risikostyring

• bedre regnskapskvalitet

• økt samhandling med velfungerende IKT-løsninger

• framgangsmåten ved offentlige anskaffelser

• reduksjon av feilutbetalinger innenfor velferdsordningene

Dette er punkter som framkom i saksordførerens innlegg, men jeg understreker også at vi stiller oss bak de synspunktene som Riksrevisjonen har på forvaltningspraksis på disse områdene.

Noen felter fordrer kontinuerlig oppfølging. For å sikre kvalitet på andre områder fordres det langvarig satsing for forbedring.

Ettersom det alltid er slik at når Stortinget behandler disse sakene, setter vi fingeren på det som ikke er helt i orden, eller som ikke fungerer, og det skal vi gjøre. Det er også viktig å si at det framkommer tydelig i Dokument 1 at vi har en statsforvaltning som fungerer bra. Det er egentlig det det først og fremst står. Vi har en statsforvaltning som er flinke til å være kvalitetsbevisste. Det er ikke slik at når Stortinget behandler Dokument 1 i dag igjen, så sitter vi med et fundamentalt problem når det gjelder vår statlige forvaltning.

Jeg vil også nevne at vi skal være ganske godt fornøyd med – da sier jeg ganske godt fornøyd med – at departementene viser god vilje til forbedring. Det er ikke noen konfliktpotensialer mellom det Riksrevisjonen skriver, det Stortinget behandler og den virkelighetsforståelsen som departementene i all hovedsak har. Disse tingene synes jeg også er viktig å si i forlengelsen av saksordførerens innlegg, for dette er viktig å få understreket når saken er til behandling her.

Vi har behandlet denne saken noe senere i år enn vi har gjort tidligere år. Det er verdt å merke seg at mye har skjedd i departementene siden de ga sine tilbakemeldinger til Dokument 1 i august 2012. For eksempel har noen departementer allerede fulgt opp anbefalinger fra Riksrevisjonen videre i sine tildelingsbrev til underliggende etater og virksomheter. Vi har ikke innhentet oppdatert oversikt over videre oppfølging, og skal heller ikke det, men bildet er altså at departementene retter seg etter påpekninger og følger opp i sin løpende styring av forvaltningen og virksomheten – slik jeg allerede har sagt.

Jeg er saksordfører for to departementer, det ene er Finansdepartementet. Det er med glede jeg konstaterer at det er ingen merknader fra Riksrevisjonen når det gjelder Finansdepartementet. Departementet sørger også for å endre regler for å redusere feilutbetalinger på et særskilt vanskelig saksfelt. Det handler om at forenklingen til og med kan være et godt redskap, og det er Barne- og familiedepartementet som i samarbeid med Arbeidsdepartementet tar i bruk regelforenkling for å sikre feilreduseringer når det gjelder foreldrepenger. Dette er særskilt anmerket, og jeg sier det er bra at det er gjort.

Når det gjelder Kommunaldepartementets ansvarsområde, er det avgitt én merknad, vedrørende Direktoratet for byggkvalitet og byggvaremarkedet. Det er en tung merknad, og det er påpekt svakheter i oppfølgingen av anskaffelsesreglementet og bokføringen. Stedlig tilsyn og oppfølgingen av meldinger har falt urovekkende på dette feltet, og tilsynsfrekvensen er viktig. Ellers er risikoen stor for at manglende dugelighet brer om seg, og omorganisering og flytting av virksomheten har i 2011 ført til en tydelig lavere kvalitet på dette viktige området. Det er ikke ønskelig og er påpekt tydelig av komiteen. Det er klart at flytting med den følge at en får 80 pst. nyansatte, gir selvfølgelig en ny start, og da er det naturlig med en løpende oppfølging på dette viktige området, slik at vi får en skikkelig kontroll med kvaliteten innenfor byggproduksjonen i Norge.

Jeg ber Riksrevisjonen om å følge dette, slik at vi kan få en rapport tilbake om at denne merknaden blir fulgt ordentlig opp, fordi dette er veldig viktig for folk flest og for byggkvaliteten i det norske samfunnet.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:58:12]: Dokument 1 er Riksrevisjonens årlige rapport om rikets tilstand. I mine snart fire år i kontrollkomiteen har jeg latt meg imponere av det arbeidet revisjonen gjør. Denne utgaven av Dokument 1 er intet unntak fra dette.

Selv om forvaltningsrevisjonsrapporter gjerne er de som får størst oppslag i media, er Dokument 1 den viktigste rapporten som omhandler det grunnlovfestede kontrollsystem vi har overfor den utøvende makt. Revisjonen omfatter statsregnskapet i sin helhet og i tillegg administrasjonen av Svalbard.

Jeg vil i mitt innlegg forsøke å ta frem noen hovedpunkter innenfor de felt som Fremskrittspartiets medlemmer av komiteen er saksordførere for, da mine to kolleger i komiteen, representanten Vaksdal og representanten Anundsen, er borte i dag grunnet henholdsvis utenlandsoppdrag og begravelse.

Det er vårt syn at i hovedsak fungerer statsforvaltningen i Norge godt, men fortsatt rapporterer Riksrevisjonen om alvorlige svakheter og mangler på flere samfunnskritiske områder. Også i år rapporterer revisjonen om regnskap som ikke er reviderbare. Det er svært alvorlig at det avlegges regnskap av en slik kvalitet at de ikke lar seg revidere.

Vi merker oss også at det fortsatt er virksomheter som ikke har etablert et tilfredsstillende system for risikostyring som en del av mål- og resultatstyringen. Økonomireglementet har siden 2003 stilt krav om slike system. Vi merker oss også at et gjentagende problem er etterlevelsen av anskaffelsesregelverket, som skal sikre forsvarlig bruk av offentlige midler og forebygge misligheter og korrupsjon.

Vi ser det som svært viktig at Riksrevisjonen i kommende revisjoner følger opp de ovenfor nevnte forhold. Et annet forhold som også må følges opp, er et betydelig omfang av feil i utbetalinger av ytelser innenfor velferdsordninger.

Så hadde jeg tenkt å si noe mer konkret om de enkelte departementer. Jeg hadde egentlig tenkt å innlede med å snakke ganske mye om Kunnskapsdepartementet, men saksordføreren har på en utmerket måte redegjort for de synspunkter komiteen har på dette svært viktige området, og jeg vil her bare henvise til saksordførerens merknader når det gjelder anskaffelser, og også når det gjelder reglene for vitenskapelige ansattes bierverv og roller i det private næringsliv.

Også med hensyn til Nærings- og handelsdepartementet, gjorde saksordføreren en utmerket jobb, og jeg vil henvise til hans merknader når det gjelder GIEK. Når det gjelder Altinn, kunne jeg tenke meg å si at det de siste årene har vært en økning i uønskede hendelser, slik som driftsavbrudd og kritiske feilsituasjoner. Problemene har vanskeliggjort innføringen av nye tjenester og skapt usikkerhet om hvorvidt Altinn kan takle de volum som Nav har behov for i løsningen. Komiteen har merket seg at den nåværende Altinn-plattformen skal fases ut i løpet av sommeren 2013, og at ny løsning både skal være robust nok og ha kapasitet nok til å ta imot nye tjenester – herunder flere av Navs tjenester. Men vi må kunne forvente at den nåværende Altinn-løsningen også har den nødvendige driftssikkerhet ved behandlingen av selvangivelsen våren 2013.

Så til Samferdselsdepartementet: Under Samferdselsdepartementet er det avgitt fem avsluttende revisjonsbrev uten merknader, og ett med merknad til Jernbaneverket. Komiteen finner det kritikkverdig at Jernbaneverkets regnskap for 2011 har så store mangler at Riksrevisjonen ikke har kunnet bekrefte regnskapet. Komiteen mener videre det er kritikkverdig at Jernbaneverket ikke har hatt oversikt over sine innkjøpsavtaler, og at det har vært vanskelig å finne dokumentasjon for at anskaffelsesregelverket er fulgt og for hvilke kontrollrutiner som eksisterer. Denne kritikken er alle partiene enig i. Når det gjelder oppfølgingen og håndteringen av de påpekte forholdene, ser komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, svært alvorlig på dette og ber departementet umiddelbart rydde opp i disse forhold, mens komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er noe mer forsiktige i kritikken. Disse partiene påpeker at Jernbaneverket har satt i verk tiltak og forutsetter at departementet følger opp de forhold som er påpekt.

Komiteen har også noen merknader til at halvparten av bevilgningene til rassikring av fylkesveiene står ubrukt for 2011. Det var også et underforbruk i 2010. Komiteen har merket seg at det er kommet nye retningslinjer for bruk av midlene og forutsetter at departementet vurderer om det er behov for ytterligere tiltak for å bedre dette.

Så til noen av de områder som jeg selv har vært saksordfører for. Når det gjelder Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, er det avgitt 43 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og ett avsluttende revisjonsbrev med merknader til Statsbygg. I begynnelsen av dette innlegget var jeg inne på den manglende gjennomføring av risikostyring i tråd med regelverket. Jeg skal ikke gjenta det, men kun vise til den grundige omtalen vi har gitt dette i merknadene. Det jeg imidlertid vil fokusere på, er Statsbygg. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har vesentlige merknader til Statsbyggs regnskap. Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Statsbygg ikke har tilpasset systemene slik at Riksrevisjonen kan utføre en effektiv og målrettet revisjon. Jeg vil understreke at virksomheter som er omfattet av Riksrevisjonens revisjon og kontroll, skal legge forholdene til rette slik at Riksrevisjonen finner det hensiktsmessig å foreta de revisjons- og kontrolloppgaver den anser som nødvendige. Jeg har merket meg at departementet har tatt tak i dette, og at tiltak er på gang, både kortsiktige og mer langsiktige og grunnleggende.

Til slutt noen ord om Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet. Her er det avgitt syv avsluttende revisjonsbrev uten merknad og tre avsluttende revisjonsbrev med merknader til henholdsvis Barne-, ungdoms- og familieetaten, Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker og Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene. Det er også kritiske merknader ved en ikke ubetydelig del av departementets virksomhet, og det er en del forhold som er gjengangere i rapporter fra Riksrevisjonen. Dette gjelder bl.a. Bufetat, Multifunksjonell behandling og fylkesnemndene. Disse er også gjengangere i kontrollkomiteens merknader. Jeg skal ikke lese opp de omfattende merknadene på dette feltet, men ytrer ønske om at man forsterker innsatsen og har en aktiv oppfølging av disse nevnte felt, slik at de ikke fortsetter å være gjengangere i kontrollkomiteens merknader. Et forhold jeg dog vil nevne, er de utfordringer man har på foreldrepengeområdet. Det fremkommer et uakseptabelt høyt nivå av feil i saksbehandlingen. Feil i beregninger og utbetalinger kan ha store betydninger for foreldre i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon, og komiteen ser alvorlig på dette. Mange av feilene har sammenheng med et komplekst regelverk – og fortolkninger – og Riksrevisjonen har merket seg at departementet har satt i gang et arbeid med forbedringer og forenklinger på dette området i dialog med Arbeidsdepartementet og Arbeids- og velferdsetaten. Komiteen ser positivt på dette og har et ønske om at dette arbeidet gis høy prioritet.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Per-Kristian Foss (H) [11:06:39]: Dokument 1 er det viktigste revisjonsdokumentet Riksrevisjonen leverer fra seg. Det er også der de største ressurser settes inn, så dette er et viktig dokument. Jeg er enig med representanten Kolberg i at dette hovedsakelig viser en forvaltning som fungerer bra, også etter revisjonskontroll, men det er enkelte unntak, og det er enkelte bekymringsfulle gjengangere. Det vil altså si at samme kritikk kommer år etter år mot samme departement uten at det synes å ha noen virkning.

Jeg skal trekke frem ett departement, som jeg er saksordfører for, nemlig Landbruksdepartementet. Der har Riksrevisjonen i 2007, 2008, 2009, 2010 og nå i 2011 påpekt det samme, nemlig at man ikke kan bekrefte regnskapet for Bioforsk – denne gang for 2011. Det er ikke en stor etat, Landbruksdepartementets budsjett tatt i betraktning, men det samme problemet synes altså å ha vært der i flere år. Det er en samlet komité som sier at de anser dette som svært kritikkverdig, og viser til Bioforsks noter i regnskapet gjentatte ganger. Departementet, skriver komiteen, «innser at deres styringsdialog og kontroll med instituttet ikke har tilstrekkelig effekt». Det må kunne kalles et av årets største understatements. Etter fem år har altså dialogen ikke hatt effekt, og så har man gjort det radikale tiltak å oppnevne et nytt styre, eller for å si det rett ut: avsette det gamle styret. Til det vil jeg si at det var på tide. Jeg håper at departementet ikke bare nøyer seg med å ha tillit til et nytt styre, men at de også følger opp og sørger for at deres styringsdialog og kontroll med instituttet blir bedre. Jeg håper disse synspunkter har tilflytt Landbruksdepartementet på et atskillig tidligere tidspunkt enn denne debattens avholdelse.

Marit Nybakk (A) [11:09:23]: Jeg skal bare knytte noen kommentarer til bistand, altså utviklingsbistand fra Utenriksdepartementet, også med tanke på det brevet som utviklingsministeren har sendt, datert 15. mars, som også komiteens nestleder redegjorde for.

Dette dreier seg om budsjettet for 2011.

Det er slik at OECDs DAC-komité – development assistance committee, komiteen som hvert år godkjenner hva som kan godkjennes som «official development assistance», offisiell utviklingshjelp – ikke bare definerer hva slags tiltak og prosjekter som kan godkjennes som offisiell utviklingshjelp, men også hvilke land som kan defineres og godkjennes som mottakere. Det vil altså si at bare bistand til de land som kan godkjennes som mottakere, og de prosjekter som denne komiteen definerer som bistand, kan telle med når bistandens andel av bruttonasjonalinntekt skal godkjennes. Det gjelder også i Norge. Dette skaper av og til komplikasjoner. Det er ikke rent sjelden at man også fra norsk side har ønsket å gi bistand til land som ikke er blant de landene OECD godkjenner som mottakere av norsk bistand.

I forrige periode valgte Norge å legge de såkalte regnskogpengene til Brasil og andre steder inn under bistandsbudsjettet. Det var en ganske grundig og lang diskusjon – og debatt – om akkurat dette, for det var ikke gitt at disse regnskogmidlene skulle være en del av den ene prosenten vi bruker på norsk bistand. OECD anbefaler nå Norge å endre praksisen for når den norske støtten til regnskogbevaringen i Brasil skal regnes som offisiell bistand. Jeg har ikke oppfattet at OECDs DAC-komité setter spørsmålstegn ved hvorvidt regnskogpengene skal være en del av norsk bistand, men at det dreier seg om når den norske støtten til regnskogbevaringen i Brasil skal regnes som offisiell norsk bistand. Dette betyr at midlene først kan rapporteres som offisielle når de er disponible for mottaker. Jeg regner med at debatten og diskusjonene mellom det norske Utenriksdepartementet og DAC-komiteen i OECD fungerer rimelig bra, tatt i betraktning at Erik Solheim har en ganske sentral plass i det systemet for øyeblikket.

Etter dette er det slik at bistandsbudsjettet for 2011 er på 26,7 mrd. kr, dvs. 0,96 pst. av bruttonasjonalinntekt. Dette er ganske teknisk, men det er viktig at man følger internasjonale spilleregler. Det er et mål for regjeringen og for Arbeiderpartiet at vi når 1 pst. av bruttonasjonalinntekten hvert år når det gjelder bistand til å bekjempe fattigdom, nå FNs tusenårsmål for utvikling og for å bedre miljøet. Samtidig er det viktig at vi også har en kontinuerlig debatt om innholdet av den samme bistanden – dette for å sikre tusenårsmålene, for å sikre en utviklingspolitikk som virker, for å styrke demokrati og demokratiske bevegelser, for å styrke kvinnenes situasjon og skape forståelse for at kvinners arbeidsinnsats faktisk bidrar til vekst og utvikling, ja, faktisk skaper verdier. Dette er det bred enighet om når det gjelder bistand, med noen unntak – selvfølgelig – også i salen her.

Riksrevisjonen har revidert ni utenriksstasjoner og ikke avdekket vesentlige feil eller mangler. Det synes jeg er noe som bør framheves. Det er betryggende og viser at vi har en god forvaltning også på våre utestasjoner når det dreier seg om bistand, i og med at Norad for flere år siden gikk inn i de ordinære utestasjonene.

Komiteen har knyttet noen merknader til det Riksrevisjonen har kommet opp med når det gjelder forvaltningen av bistand til Zambia. Zambia er et land langt sør i Afrika. Komiteen sier at vi er klar over de problemene som ligger der, bl.a. med korrupsjon – dette er ikke første gang man avdekker korrupsjon i en del bistandsprosjekter i Zambia. La meg legge til at det er en samlet komité som vektlegger at vi når det gjelder korrupsjon har nulltoleranse som retningsgivende for vår bistandspolitikk.

Jeg har lyst til å legge til en ting. Av og til blir bistand til enkelte land statisk. Zambia var et av de første landene som ble gjort til hovedsamarbeidsland for norsk utviklingsbistand. Det begynner å bli noen år siden. Zambia var en viktig frontlinjestat under apartheidregimet i Sør-Afrika, og på det tidspunktet ga Norge veldig mye bistand til flyktninger fra Sør-Afrika som var i Zambia. Nå er det faktisk også ganske mange år siden det regimet forsvant, og det kan hende det er andre land i Afrika som i større grad fortjener bistand enn et land som Zambia. Det gjelder bl.a. land i Vest-Afrika, f.eks. Liberia. Det er en annen diskusjon, men jeg valgte å nevne det fordi jeg tror at vi kan ha en tendens til å fortsette i samme sporet og ha de samme prosjektene år etter år. Men verden endrer seg, det gjør også en del utviklingsland.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.