Per-Kristian Foss (H) [12:48:55]: (ordfører for saken): I dag behandler vi Dokument 3:2, Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2011. Dette er altså en årlig rapport som i likhet med Dokument 1 er en viktig del av Riksrevisjonens oppgaver. Denne rapporten omfatter mange selskaper, men det er foretatt fire såkalte utvidede kontroller. Jeg konsentrerer meg vesentlig om disse.

Målet for selskapskontrollen er å vurdere om forvaltningen av statens interesser er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Denne undersøkelsen omfatter 45 heleide og 32 deleide selskaper. Forvaltningen av det statlige eierskapet i selskapene er underlagt totalt ti departementer.

Rapporten dekker en femårsperiode fra 2007 til 2011.

Selskapene er gruppert i kategorier basert på selskapenes egenart, og inndelingen er avklart med eierne. Noen er selskaper med forretningsmessige mål, andre er selskaper med sektorpolitiske oppgaver og mål. Det er påvist i rapporten at effektivitet og økonomiske resultater i statlige foretak bør følges opp bedre. Det er en av hovedkonklusjonene. Oppfølging er etter min oppfatning helt sentralt for statlig eierskap. Det er flere departementer og virksomheter som bør håndtere dette bedre, og også ha klarere avkastningsmål. Staten skal være en krevende eier. Staten forvalter tross alt dette på vegne av skattebetalerne, og da er det viktig å være en tydelig og krevende eier.

For flere av selskapene som hadde avkastningsmål, var gjennomsnittlig avkastning i undersøkelsesperioden 2007–2011 vesentlig lavere enn avkastningsmålet. NSB og Posten, f.eks., hadde en avkastning som i gjennomsnitt lå lavere enn fem prosentpoeng under avkastningsmålet. La meg legge til at selv om selskapene har særlige oppgaver, som regjeringspartiene har en merknad på her, skal man sette avkastningsmål også for disse selskapene, og det er viktig at oppfølgingen sørger for at avkastningsmålet kan holdes. Effektiv drift er også en del av målet for statens eierskap, og det gjelder også i selskaper som ikke har som mål rent forretningsmessig avkastning.

I de fire utvidede kontrollene som er foretatt, er hovedfunnene følgende: I flere helseforetak er det ukorrekt registrering av ventetid. Dette medfører usikkerhet for både sykehusene og pasientene. Det er også denne gangen en kritisk omtale av omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus. Eierstyringen blir her omtalt som svak. Det vises til at Helse Sør-Øst aksepterte en meget høy gjennomføringsrisiko i denne omstillingsprosessen. Helse Sør-Øst visste at Oslo universitetssykehus i 2009 og 2010 gjentatte ganger hadde rapportert om den kritiske risikoen som var knyttet til kompleksiteten i omstillingsoppdraget de ble pålagt. Riksrevisjonen peker på at verken Helse Sør-Øst eller departementet tilpasset styringen og iverksatte nødvendige korrektive tiltak på et tidlig nok tidspunkt. Disse spørsmålene har Stortinget gjentatte ganger behandlet, i andre kontrollsammenhenger, og under andre helseministre enn den nåværende.

Så til Kulturdepartementet: Produktiviteten i NRKs tv-produksjon har blitt betydelig redusert etter 2008, samtidig som andelen sendte programmer med høye produksjonskostnader er gått ned. Etter Riksrevisjonens vurdering har Kulturdepartementet hittil ikke innhentet informasjon som er egnet til å vurdere hvorvidt denne driften er effektiv, sett opp mot kostnadene.

Så til Kunnskapsdepartementet: Flere studentsamskipnader har ikke tilpasset driften til sine økonomiske rammer og muligheter. Flere av samskipnadene har også svakheter ved den økonomiske styringen.

Det er påvist i mange år at kvaliteten på rapporteringen i helsevesenet er mangelfull, og at feilaktig registrering av ventetid har konsekvenser for den enkelte pasients muligheter til å planlegge behandlingsforløp og å velge behandlingssted. Det er enighet i komiteen om at man ser alvorlig på dette, men regjeringsfraksjonen understreker i sine merknader, i likhet med departementet, at det ikke er mulig å påvise avvik uten å gå inn i hver enkelt journal. Allikevel er det enighet om at dette feltet må forbedres, og en enstemmig komité understreker at arbeidet med å sikre en korrekt registreringspraksis, må ha høy prioritet.

Komiteens flertall, altså opposisjonspartiene på Stortinget, ser også alvorlig på at det er avdekket at Helse Sør-Øst aksepterte en meget høy gjennomføringsrisiko, som jeg allerede har nevnt, før omstillingsoppdraget ble gitt til Oslo universitetssykehus, OUS. Komiteen er også enig om at man nå følger opp omstillingen ved OUS nøye.

Når det gjelder NRK, er komiteen enstemmig i at driften skal være effektiv, og vi understreker viktigheten av at Kulturdepartementet vurderer effektiviteten i NRKs drift. Jeg må legge til, for egen regning, at dette tydeligvis er en litt fremmed oppgave for Kulturdepartementet, men de forvalter en stor og viktig – også økonomisk – institusjon, og da bør de ta denne delen av Riksrevisjonens kritikk alvorlig.

Når det gjelder området om studentsamskipnadenes økonomiske styring, viser også en samlet komité til at man må styrke tilsynet og oppfølgingen av samskipnadene ytterligere, og ber Kunnskapsdepartementet ha en særskilt oppmerksomhet på dette feltet i tiden fremover.

Et tema som ikke er en del av Riksrevisjonens undersøkelser, i vesentlig grad, i alle fall, men som både et flertall og et mindretall finner alvorlig, er at lederlønningene i de 42 selskapene fortsatt øker vesentlig mer enn den generelle lederlønnsveksten i samfunnet. Men jeg må legge til at flertallspartiene også registrerer at det er gjennomført en rekke tiltak for å bedre styringen av lederlønnsveksten.

Representanter for regjeringspartiene får kommentere sine egne merknader, som peker på at de berørte departementene på kommende generalforsamlinger om nødvendig fremmer protokolltilførsel, slik at styret gis i oppdrag å gå gjennom de samlede økonomiske godtgjørelser for administrativ leder. Det kan i det siste ligge en kritikk for at dette ikke er gjort. Det er jo et virkemiddel man har til disposisjon, men når det på en så tydelig måte bemerkes av regjeringens egne partier på Stortinget, kan jeg ikke annet enn å si at det skaper et inntrykk av at man mener at dette virkemiddelet, altså en protokolltilførsel på generalforsamling, ikke er brukt i de fleste tilfellene. Det er tross alt 42 selskaper det dreier seg om.

Jeg ser med spenning og forventning frem til resultatene av denne virksomheten.

Martin Kolberg (A) [12:57:23]: Det framgår av saksordførerens framleggelse her at det er stor enighet i komiteen om de aller fleste merknader og innstillinger. Men det er noen prinsipielle forskjeller, som det også ble sagt av representanten Foss, og jeg skal komme inn på disse. Det er det som er relevant for framleggelsen i Stortingets plenum.

Vi sier at regjeringspartiene ser på det statlige eierskapet også som en mulighet til å ivareta samfunnsansvar. Vi støtter selvfølgelig det at all statlig virksomhet og næringsvirksomhet skal være lønnsom og sunn, og at den skal gå med overskudd. Men det er også slik at selskapene – særlig de største selskapene – har et ansvar som strekker seg utover dette. Jeg tror ikke at våre veier skilles så veldig her, mellom opposisjon og posisjon, men vi har behov for å understreke det samfunnsmessige ansvar som disse selskapene også har. De har et ansvar for å sikre og videreutvikle på vegne av fellesskapet.

Vi sier videre at dette innebærer at styrene og ledelsene i selskapene må kjenne til den til enhver tid sittende regjerings prioriteringer i næringspolitikken og tilgrensende politikkarenaer, f.eks. miljøpolitikken og lønnspolitikken. Jeg vil, ettersom det var en veldig intens debatt i går, vil jeg si, i denne salen, understreke at det selvfølgelig er slik at vi alle sammen er enige om at de vedtatte retningslinjene for eierskapsutøvelse skal følges, slik som Stortinget har vedtatt.

Så til det punktet som også representanten Foss tok opp – nemlig forholdet til lederlønningene. Jeg skal si det rett ut: Det er regjeringsfraksjonens klare oppfatning at lederlønningene i deler av de statlige selskapene har økt altfor mye.

Dette har vært uttrykt gang på gang – om igjen og om igjen – uten at det får den virkningen som stortingsflertallet åpenbart ønsker seg. Jeg vil også si noe som – jeg holdt på å si – ikke står i manuskriptet, men som jeg har lyst til å si. Vi har hatt mange kontrollhøringer, og det har vært gode kontrollhøringer. Men vi har hatt kontrollhøringer med styrelederne i de største statlige selskapene, og det var det jeg vil kalle for en selsom opplevelse, for man kunne merke at de rett og slett ikke hørte på hva vi sa. Det er i denne sammenhengen en ganske stor utfordring når de møter i Stortingets organer. Jeg vet ikke i hvilken grad de hører hva som blir sagt i Stortinget eller fra Stortingets talerstol, som det heter, men hvis de hører det, bør de høre at jeg sier at de rett og slett er nødt til å ta seg sammen på dette punktet. Det kan ikke fortsette slik som det har vært.

Det er ingen kritikk av regjeringens aktivitet på området, slik som representanten Foss indikerte. Han sa det ikke veldig tydelig, men han indikerte det. Vi vet selvfølgelig veldig godt at både regjeringen som sådan og næringsministeren har hatt et veldig aktivt engasjement på dette området. Han har snakket med de fremste styrelederne. Retningslinjene for dette er tydelige, men de virker altså ikke helt fram. Så får jeg håpe at stortingsbehandlingen og det som sies her nå, på sin måte kan bidra til en modererende linje. Det er med dette som bakgrunn at vi har sagt veldig tydelig at hvis det er slik at vi ikke får noen virkning av denne tydelige politiske meningen, mener vi, som vi har sagt i merknadene, at staten bør ta ut protokolltilførsler på de aktuelle generalforsamlinger, nettopp for å markere statens syn på denne siden av saken.

Så vil jeg også knytte noen kommentarer til det som er sagt om NRK. Når det gjelder NRK, er det selvfølgelig slik at alle støtter opp om det som står i innstillingen, at NRKs drift også skal være økonomisk korrekt, den skal være lønnsom og den skal være effektiv. Det er selvfølgelig viktig at dette gjøres innenfor de rammene som NRK har økonomisk. Men jeg vil samtidig si – og det har jeg behov for å si – at NRK på mange sett og vis oppfyller sin rolle som den viktigste allmennkringkasteren i Norge fullt ut, fullt ut. NRK er også en meget viktig kulturbærer og betyr veldig mye for både nyhetsformidling, utdanning, underholdning og kulturbygging i det norske samfunnet. Jeg vil si at stort sett – selv om vi er enig i de betraktningene som jeg kom med først, og jeg vil understreke det – mener jeg for min del at NRK oppfyller sine forpliktelser på en god måte. Det er veldig bra og riktig at de er lisensfinansiert. Det sparer oss for mye reklame.

Så er det dette med helseforetakene, selvfølgelig. Her har regjeringspartiene egne merknader. Alle er enig i at departementet har tett og aktiv oppfølging av de regionale helseforetakene, og at de får tilfredsstillende rapporter raskt nok til å bidra dersom kursendring er nødvendig.

Riksrevisjonen har avdekket og påpekt et avvik med hensyn til ventetid. Jeg har skrevet at dette ikke er bra, men jeg tror jeg vil legge til at dette heller ikke er helt akseptabelt, fordi det er veldig krevende hvis vi ikke klarer å følge reglene om ventetid. Jeg er enig med representanten Foss i det han sa, at dette kan få følger for pasientene, og kan i alle fall skade pasientenes tillit til helsevesenet.

Det er jo riktig at vi ikke kan gå inn i enkeltjournaler, og vi kan derfor ikke konkludere med at noen enkeltforetak er verre enn andre på dette området. Vår erfaring tilsier imidlertid at når ting ikke er i orden i omorganiseringsprosesser, går det ut over de ansatte. Vanligvis er helsearbeiderne svært dedikerte, men uviss arbeidssituasjon påvirker ofte negativt og kan medføre holdningsendringer. Vi har også hørt om unormalt lange ventetider i avdelinger som før klarte sine frister godt, og som ikke var særskilt berørt av omstilling.

Uavhengig av årsak er det imidlertid nødvendig å bevisstgjøre holdninger og kultur for å forbedre det pasientadministrative arbeidet. Så vet vi at store omstillinger er risikofylte. Omstillinger blir ikke alltid håndtert så godt fra ledelsen at de på tross av komplikasjoner og vansker lar seg gjennomføre som ønsket. Selv om omstillinger selvsagt er nødvendige, blir de ikke alltid mottatt positivt av alle det gjelder. I alle omstillingsprosjekter er det derfor stort læringspotensial.

Når antallet stillinger skal reduseres i en virksomhet, er det vanskelig og ofte tøft for de berørte ansatte. Det er vanskelig å holde tempoet i nedbemanningen hvis en ikke legger godt til rette for overgang til andre oppgaver. I etterkant kan vi se at budsjettoverskridelsene kunne vært mindre, og kanskje til og med rekrutteringen av personell til andre sykehus i regionen, f.eks. til Ahus, kunne vært lettere.

Omstillingen i Helse Sør-Øst er ikke ferdig, men vi ser at det er tatt tak for å følge opp i nødvendig grad framover. I denne sammenheng er det derfor viktig å understreke behovet for opplæring, oppfølgings- og ledertiltak.

Presidenten: Debatten i sak nr. 5 er avslutta.