Jan Bøhler (A) [14:17:10]: (ordfører for saken): Justiskomiteen fremmer en enstemmig innstilling om å endre straffeloven av 1902s definisjon av det som heter «offentlig sted, offentlig handling m.m.». Disse endringene betyr at ytringer som framsettes i det offentlige rom, vil kunne straffeforfølges uavhengig av hvilket medium de framsettes i. Det er nemlig slik at for noen straffebud må handlingene være foretatt offentlig for at de skal kunne straffes. Det gjelder bl.a. offentlig oppfordring til straffbar handling, og når man offentliggjør opplysninger som krenker noens personlige forhold og privatliv.

Bakgrunnen for at saken kommer nå er en kjennelse i Høyesteretts ankeutvalg i august 2012, hvor kjennelsen gikk ut på at en trussel framsatt i blogg på Internett ikke ble regnet som «offentlig» i straffelovens forstand, og at den derfor ikke ble funnet å være straffbar. Det var et mindretall i Høyesteretts ankeutvalg i den saken som uttrykte at den gamle definisjonen i straffeloven av 1902 om ytringer framsatt i «trykt Skrift» var straffbare. Mindretallet mente at ut fra dagens forhold ville begrepet omfatte noe bredere, slik at også ytringer på Internett ville være straffbare, i tråd med lovens intensjon. Flertallet gikk i hvert fall inn for at bloggen og truslene det var snakk om, ikke var straffbare, og derfor har det vært behov for en klargjøring og oppdatering av lovverket. Det er også i tråd med den nye straffeloven av 2005, hvor disse straffebestemmelsene er gjort medienøytrale, slik at vi oppdaterer straffeloven av 1902 i samsvar med det som ligger i straffeloven av 2005, som ikke er iverksatt ennå. Det er en annen problemstilling, som Stortinget er kjent med.

Komiteen understreker at i det offentlige rom vil også ytringer som er framsatt på Internett – selv om det er på lukkede hjemmesider som krever passord, innlogging og medlemskap – kunne ses på som en del av det offentlige rom, litt avhengig av form og omfang.

Slike ytringer kan da være straffbare uavhengig av hvor i verden de er framsatt, så lenge ytringen er beregnet på norsk offentlighet og norsk offentlig rom.

Så er det noen problemer rundt det vanskelige ordet «jurisdiksjon», som gjelder når ytringer framsettes i utlandet, som komiteen ber om at man utreder videre, og som også regjeringen har varslet. Men komiteen ønsker ikke at det skal hindre at lovendringen nå kan tre i kraft. Det er spørsmål man må komme tilbake til.

Vi er fornøyd med å få oppdatert den gjeldende loven av 1902 på dette viktige punktet og anbefaler derfor en enstemmig innstilling, slik den foreligger.

Anders B. Werp (H) [14:21:16]: Jeg vil takke saksordføreren for en veldig ryddig redegjørelse om en viktig sak – en sak som har fått en tilbørlig og rask behandling både i Justisdepartementet og her i Stortinget. Saken dreier seg om å tilpasse straffeloven til rådende forhold når det gjelder hva som er offentlig sted og offentlig handling, og tar inn over seg at vi har, og får, en stor digital arena for ytringer, som selvfølgelig også skal inkluderes når vi skal beregne og avgrense offentlig sted og offentlig handling.

Jeg skal ikke utdype mer det saksordføreren på en god måte sa. Jeg ønsker bare å gripe fatt i ett element som ligger i innstillingen fra justiskomiteen, som nettopp går på dette med at passordbelagte nettsteder, altså typiske arenaer som Facebook og andre sosiale medier, også er viktige, slik komiteen påpeker. Det er viktig at vi sørger for at også disse mediene utvetydig omfattes av dette begrepet og denne endringen i lovverket.

Jeg vil belyse med et eksempel fra min hjemkommune hvor viktig det er nettopp å ta høyde for at vi har en vei å gå når det gjelder å lære brukere av Internett at det man skriver der, selv om det er på et passordbelagt nettsted som f.eks. Facebook, er det samme som å si det i et offentlig møte. I min hjemkommune var det en kontroversiell sak til behandling i kommunestyret nå på nyåret. Det var snakk om fortsatt drift eller ikke av et grustak. Det var stor diskusjon i lokalmiljøet, sånn som vi kjenner det fra kommunepolitikken; det er ofte slik. Flertallet i kommunestyret fattet et klart vedtak om videre drift av grustaket, og det er da saken oppstår som jeg har lyst til å referere til for å eksemplifisere betydningen av denne lovendringen. For da er det en affektert innbygger som skriver følgende på Facebook: Alle politikerne som stemte for videre drift av grustaket, skulle fått et nakkeskudd.

Dette står på Facebook få minutter etter at vedtaket er fattet. Jeg vil legge til at vedkommende som skrev dette, da han ble konfrontert med det av ordføreren i kommunen, straks slettet innlegget. Men skaden var allerede skjedd. Det understreker nettopp betydningen av at vi fra Stortinget gir et klart signal om at den slags uttrykk, den slags formuleringer, er uakseptable også i lovens forstand, uavhengig av hvilke passordrutiner som er knyttet til dette. Det omfatter også sosiale medier, og jeg er glad for at Stortinget på denne måten gir et entydig signal i så måte.

Lars Egeland (SV) [14:24:46]: Denne lovendringa har, som saksordføreren gjorde rede for, bakgrunn i at Høyesteretts ankeutvalg forkastet anken over Gulating lagmannsretts kjennelse om at en blogg ikke kan anses som offentlig etter straffeloven. Det gjaldt altså en blogger som var siktet for offentlig å ha oppfordret til drap på polititjenestemenn.

Kjennelsen fra Gulating lagmannsrett og fra Høyesterett var i strid med straffeloven av 2005, som ikke er trådt i kraft, og en rimelig tolkning er nok også at kjennelsen var i strid med intensjonene til lovgiverne av straffeloven av 1902. I hvert fall er det klart at den ble oppfattet som i strid med det som i dag er gjeldende oppfatning av hva som er offentlig, og den var åpenbart i strid med folks rettsfølelse. Derfor var det bra og riktig at Justisdepartementet raskt reagerte og sendte et forslag til lovendring ut på høring.

Det ville etter SVs mening vært en helt uholdbar rettssituasjon om ytringer på Internett var unntatt fra det ansvaret som gjelder for ytringer på papir. Innlegg på blogger og andre kanaler på Internett har et åpenbart potensial for offentlighet som er atskillig større enn mye som kommer på papir. Og vi har erfaring med at Internett er en kanal som har vært brukt til å spre hatpropaganda, oppfordre til terror eller forringe offentlig debatt, slik representanten Werp redegjorde for.

I dag slår vi utvetydig fast at dette skal rammes av straffeloven. Det er vi glad for, og det var helt nødvendig å gjøre.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 6 og 7 blir behandla under eitt. – Det er vedteke.