Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 40 minutt og blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til medlem av regjeringa.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå medlem av regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [18:03:57]: (ordfører for saken): Vi har til behandling Prop. 71 L, endringer i straffeprosessloven mv., som gjelder innføring av elektronisk kontroll som varetektssurrogat, eller såkalt fotlenkesoning. Og dette er altså en endring i straffeprosessloven § 188, hvor det allerede i dag er enkelte særskilte regler om varetektssurrogater.

Regjeringen begrunner innføringen av elektronisk soning som varetektssurrogat med at det er en kjent sak at det er for få fengselsplasser og vanskelig å oppdrive varetektsplasser. Norge har også blitt kritisert av internasjonale organer for omfattende bruk av varetekt, og regjeringen begrunner ikke minst forslaget med at den varetektssonende fortsatt skal kunne opprettholde en jobb, familieliv og sosialt samvær under varetekten.

Straffeprosessloven §§ 171 og 172 inneholder klare vilkår for at domstolene skal kunne avgi kjennelse om varetektsfengsling. Det vil altså dreie seg om tilfeller hvor den siktede prøver å unndra seg forfølgning, bevisforspillelse, påvirkning av vitner, fjerning av spor og å hindre at siktede foretar nye straffbare handlinger. Dette er relativt strenge regler, hvor påtalemyndighetene har en betydelig bevisbyrde når det gjelder å sannsynliggjøre at den siktede vil opptre på en slik måte at han må holdes i varetekt – jf. de vilkår som jeg nettopp nevnte.

Politiet kan ikke benytte seg av elektronisk kontroll innenfor de 48 timer som de har anledning til å holde den siktede uten å legge saken frem for retten, slik jeg forstår lovframlegget. Saken vil da gjelde tilfeller med lengre varetektssoning, noe som i stor grad gjelder svært alvorlig kriminalitet, for ellers vil det ikke være grunn til å holde siktede i varetekt. Dette vil altså gjelde hardbarkede forbrytere, utenlandske kriminelle som forsøker å unndra seg straffeforfølgning, voldsutøvere o.l., og det er altså disse som regjeringspartiene nå vil skal fotlenkesone ute blant folk flest.

Å ha tiltro til at disse skal holde seg på bestemte steder, ikke påvirke vitner, gå på jobb osv. synes jeg er en relativt spesiell virkelighetsforståelse. Her vil vi etter hvert, etter at dette systemet er innført, åpenbart støte på mange ubehagelige overraskelser. Hvis det bare er de som er under etterforskning for mindre forhold, som skal inn under ordningen, så tror jeg det er relativt tvilsomt om domstolene ville gitt tillatelse til varetektsfengsling i slike tilfeller, i hvert fall ved en langvarig varetekt.

Jeg vil også vise til det jeg oppfatter som hovedbegrunnelsen for regjeringens forslag. På side 4 i innstillingen står det:

«Ordningen legger til rette for at domfelte kan opprettholde sosiale relasjoner til samfunnet under soningen, fordi domfelte vil kunne opprettholde arbeid, skole eller annen aktivisering under straffegjennomføringen. Fengsel kan føre til store påkjenninger for den enkelte domfelte, blant annet i form av tapt kontakt med familie, tapt arbeidsfortjeneste, tapt skolegang og tap av normal sosial omgang.»

Dette er da når det gjelder fotlenkesoning generelt, og er også en argumentasjon som regjeringspartiene altså bruker innenfor dette med varetekt.

Hvis det er slik at man skal kunne frigjøre et betydelig antall fengselsplasser ved denne ordningen, betyr det at ordningen må brukes i stor grad, og da er spørsmålet hvorvidt samfunnet er tjent med at personer som egentlig bør holdes i varetekt, skal gå løs.

Det er også verdt å merke seg at Riksadvokaten har uttalt seg negativt om denne ordningen.

Tove-Lise Torve (A) [18:09:17]: I dag behandler vi to lovforslag – ett hvor regjeringen foreslår å innføre elektronisk kontroll som varetektssurrogat, og to mindre justeringer i vilkårene for bruk av elektronisk kontroll ved straffegjennomføring.

Regjeringen hadde allerede i 2006 ute på høring et forslag om å innføre elektronisk kontroll som varetektssurrogat. Den gangen la regjeringen forslaget til side, både på grunn av høringsuttalelser og at man ikke hadde erfaring med elektronisk kontroll som ordning.

Regjeringen innførte elektronisk kontroll som alternativ soningsform i 2008. Ordningen, som også blir kalt fotlenkesoning, startet som et prøveprosjekt for å få erfaringer med denne nye soningsformen. Ordningen har gradvis blitt bygd ut og omfatter nå elleve fylker med til sammen 220 plasser. Nå i mai utvides ordningen med ytterligere ett fylke, nemlig Nordland.

Evalueringen av elektronisk kontroll viser bl.a. at tilbakefall til ny kriminalitet etter endt soning er lav. En av forklaringene på dette er at den straffedømte kan opprettholde arbeid, skole eller annen aktivisering under soningen. Opprettholdelse av relasjoner til familie er også viktig. Dette vet vi gjør at livet blir lettere å gjenoppta etter soning, og sannsynligheten for tilbakefall til ny kriminalitet blir redusert. Slik har elektronisk kontroll blitt en straff som virker, og er helt i tråd med stortingsmeldingen med samme navn, nemlig Straff som virker.

Ordningen fungerer også godt når det gjelder valg av teknologiske løsninger. Disse erfaringene har beredt grunnen for å prøve ut elektronisk kontroll som varetektssurrogat.

Norge har relativt høye tall når det gjelder bruk av varetektsfengsling. Norge har flere ganger blitt kritisert av ulike internasjonale og regionale organer for utstrakt bruk av varetektsfengsling. Det er derfor grunn til å se på om formålet med en pågripelse eller varetektsfengsling kan nås ved surrogater som er mindre inngripende enn fengsling.

Forslaget om elektronisk kontroll som varetektssurrogat kan bidra til redusert bruk av varetektsfengsling og dermed være i samsvar med våre internasjonale konvensjonsforpliktelser. Det er også grunn til å regne med at det vil frigjøre fengselsplasser til andre formål.

Grunnleggende forutsetninger for at Arbeiderpartiet sier ja til elektronisk soning som varetektssurrogat, er at tiltaket ikke går på bekostning av oppklaring av kriminelle handlinger og samfunnets behov for beskyttelse og trygghet.

Svært mange land bruker elektronisk kontroll i straffegjennomføringen. Noen av disse har også innført ordningen som varetektssurrogat. Her nevnes England, Wales, Østerrike, Nederland og Portugal.

Departementet har vurdert at elektronisk kontroll vil være særlig aktuelt som varetektssurrogat ved fare for nye straffbare handlinger, og spesielt overfor unge lovbrytere.

Det er vanskelig å beregne hvor mange varetektsfengslede som kan være i målgruppen for elektronisk kontroll. Erfaringer fra Portugal viser at rundt 20 pst. av alle varetektsfengslinger blir overført til elektronisk kontroll. Direkte overført til norske forhold vil det utgjøre rundt 200 personer. Departementet antar at det reelle tallet i Norge vil være lavere, og mener ordningen kan være aktuell for om lag 50 personer til enhver tid.

Gjennomføringen av varetektssurrogatet kan ifølge departementet i stor grad samordnes med den allerede etablerte ordningen med straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Arbeiderpartiet mener at erfaringene med og holdningene til elektronisk kontroll ved straffegjennomføring gir et godt grunnlag for å gå et skritt videre og prøve ut elektronisk kontroll også som varetektssurrogat. Vi støtter derfor forslaget fra regjeringen.

Vi støtter også forslaget om justeringen i vilkårene for bruk av elektronisk kontroll ved straffegjennomføring, gjennom å erstatte uttrykket «prøveløslatelse» med «løslatelse», og presiseringen av at den ubetingede fengselsstraffen ikke må overstige fire måneder.

André Oktay Dahl (H) [18:14:00]: Vi har hatt flere debatter om bruk av moderne teknologi for å løse kapasitetsproblemer i kriminalomsorgen og bidra til bedre innhold i soningen. Jeg synes det er viktig å skille mellom elektronisk kontroll, EK, knyttet til soning og EK knyttet til varetekt, for det er to vidt forskjellige spørsmål. I det ene tilfellet er det snakk om at man skal velge en soningsform som kan sørge for at en domfelt skal tilbakeføres til samfunnet, i det andre er det å sørge for varetekt som er betryggende knyttet til etterforskning, og at samfunnet skal oppklare hvem som har begått en kriminell handling.

Jeg synes det er viktig å skille de to tingene veldig klart fra hverandre, for det at noe kan vise seg å fungere teknologisk, er ikke det samme som et argument for at man bør gjøre det i stor stil når det gjelder varetekt. Det oppfatter jeg heller ikke at denne proposisjonen i første omgang åpner for, men det er grunn til å være avventende når det gjelder hvor mange som bør omfattes av dette.

Vi har tidligere diskutert – med litt varierende intensitet – bruk av EK knyttet til soning, og Høyre har vært tilbakeholdne, men ikke totalt avvisende, til at EK er fornuftig som soningsform når det gjelder noen, f.eks. ungdomskriminelle. Men hvis vi skal diskutere utfordringene i kriminalomsorgen og behovet for plass, er ikke dette egentlig arenaen å gjøre det på.

Situasjonen i kriminalomsorgen er at vi har for få varetektsplasser. Dette lovforslaget gjør at man kanskje får frigjort ca. 50 plasser, men det vil fortsatt være for få. Vi har for mange utenlandske kriminelle i norske fengsler som vi ikke får tilbakeført til landet de kommer fra, pga. ulike ting – ikke minst saksbehandlingstid, at de har for korte dommer. Vi har manglende samsvar mellom de målene og verdiene vi alle var enige om da vi behandlet St.meld. nr. 37 for 2007–2008, versus den hverdagen som ansatte i kriminalomsorgen opplever. Derfor bør man kanskje revidere hele St.meld. nr. 37, sånn at mål og verden nærmer seg hverandre litt mer, og sånn at de ansatte ikke føler at de nærmest er mislykket når de går på jobb, fordi de ikke får til den jobben som vi her samlet har sagt at de ansatte i kriminalomsorgen skal gjøre.

I tillegg er det fortsatt sånn at vi ikke har fått fremlagt en kapasitetsplan for kriminalomsorgen totalt sett. Det bærer preg av veldig mye adhocjobbing i kriminalomsorgen. Dette er et eksempel på et enkeltstående tiltak som jeg ikke tror står helt i sammenheng med det vi faktisk forutsatte da vi behandlet St.meld. nr. 37. Problemet med legedekningen i norske fengsler bidrar til økt press mot de ansatte, som må holde styr på mennesker som har store utfordringer psykisk og fysisk, og de er for få. I tillegg er det utfordringer med Nav, osv.

Jeg synes vi skal debattere kriminalomsorgen i sin helhet i en annen sammenheng enn denne saken. Dette handler om at man skal ta i bruk et teknologisk virkemiddel knyttet til noe helt annet enn innhold i soningen. Jeg synes det har begrenset overføringsverdi å snakke om effektene av hva EK har gjort knyttet til tilbakeføring til samfunnet.

Høyre kommer til å stemme imot innstillingens forslag til vedtak I og for II og III.

Akhtar Chaudhry (SV) [18:18:04]: La meg først avklare at det ikke først og fremst er for å unngå å bygge fengsler at regjeringen fremmer dette forslaget. Når det er sagt, er det ingen tvil om at dette tiltaket er billigere enn å sette folk bak lås og slå. Dette er et tiltak som er trygt. Husk at det er kompetente etater – det er politiet, det er domstolene – som skal vurdere hvorvidt vedkommende som skal idømmes en slik varetekt, er egnet til å bære en lenke og ikke heller skal fengsles bak en fengselsmur.

Det er også slik at folk som skal idømmes dette, skal ha begått mindre alvorlig kriminalitet og ikke tung kriminalitet. Det betyr at de slipper å sitte sammen med dem som faktisk har begått tung kriminalitet, og de holdes derfor unna både nettverksbygging og eventuelt også opplæring i tung kriminalitet.

Dette tiltaket vil gjøre at folk vil kunne beholde studieplassen. Det vil gjøre at de vil kunne være i kontakt med sin arbeidsplass. Det vil også gjøre det mulig for dem fortsatt å beholde kontakt med sin familie. Husk igjen at dette er folk som vil ha begått mindre alvorlig kriminalitet, ikke tung kriminalitet. Det er selve fundamentet i tiltaket. Da er det lurt at disse menneskene holder kontakt med arbeidsplassen, med skolen og studiene og med familien. Dette vil bidra til at tilbakefallet forhåpentligvis blir mindre. Og til slutt – der jeg begynte: Det vil kunne gi økt kapasitet i fengslene, slik at de som virkelig skal bak lås og slå, får plass. Det er ikke noe som strider mer mot folks rettsoppfatning enn at folk som har begått grov kriminalitet, og som kan være en fare for samfunnet, en fare for sin familie, en fare for andre mennesker og ikke minst seg selv, ikke får varetektsplass. Dette tiltaket vil bidra til at vi klarer å få plass til disse menneskene. Da får vi heller gå inn med et billig og trygt alternativ for folk som har begått mindre alvorlig kriminalitet.

Jenny Klinge (Sp) [18:21:19]: Frå 2005 har den raud-grøne regjeringa gjort ein stor innsats for å få ned soningskøane. Da vi tok over, var soningskøane lange, og noko måtte gjerast. Målet var at fleire domfelte skulle få begynne soninga raskare. Det er openbert ein stor fordel at det ikkje går lang tid fra ein får ein dom til ein får gjennomføre straffa.

Resultatet av innsatsen til tidligare justisminister Storberget var den gongen at soningskøane gikk ned betydeleg, men dessverre har køane auka igjen. Det kjem av fleire ulike forhold. Politiet har fått auka ressursar og oppklaringsprosenten har gått opp, og det er ein relativt stor auking i varetektsfengsling av utanlandske kriminelle.

Vi kan sjølvsagt ikkje berre sitje og sjå på at dette skjer. Nye fengselsplassar blir etablerte og skal etablerast. Bruken av straffegjennomføring med elektronisk kontroll blir utvida til stadig fleire fylke.

Det nye med denne lovproposisjonen som vi behandlar no, er at elektronisk kontroll også skal kunne brukast som erstatning for varetektssoning i fengsel. Slik vi ser det, er framlegget fornuftig og vel gjennomtenkt. Det vil bidra til å dempe aukinga i behovet for nye fengselsplassar noko, og det vil kunne vere ein god måte å vareta omsynet til f.eks. unge lovbrytarar på.

Det er opplagt viktig at det blir vurdert nøye kva som er den mest hensiktsmessige varetektsgjennomføringa av tradisjonell fengsling og bruk av elektronisk kontroll kva gjeld formålet med varetektsfengslinga. Ein skal unngå at bevis blir øydelagt, ein skal unngå at vedkommande rømmer, og ein skal passe på at nye straffbare handlingar ikkje blir gjort.

Tiltaket vil vere aktuelt å bruke på mistenkte som ikkje utgjer ein fare. Tilsynet og kontrollen må vere streng.

Måten soning med elektronisk kontroll har gått føre seg på dei siste åra, har vist seg å vere god og trygg. Det gir ein god erfaringsbakgrunn når ein no skal opne for elektronisk soning som mogleg varetektssurrogat.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [18:23:29]: Vi behandler i dag sak om innføring av elektronisk kontroll som varetektssurrogat samt to mindre justeringer i straffegjennomføringsloven § 16 annet ledd.

Kristelig Folkeparti støtter justeringene i straffegjennomføringsloven § 16 annet ledd, men derimot ikke forslag om innføring av elektronisk kontroll som varetektssurrogat.

Bakgrunnen for forslaget om elektronisk kontroll, som også andre har nevnt, er at den kan redusere bruken av tradisjonell varetektsfengsling og dessuten frigjøre fengselsplasser til andre formål.

Kristelig Folkeparti støtter ikke denne delen av forslaget fordi lovendringen som foretas, er for ubeskyttet. Vi er helt enig i at vi må få ned soningskøen, men da er ikke forslaget som fremmes i dag, veien å gå. Det er uholdbart at man i saker hvor det er fare for bevisforspillelse, rømning, nye straffbare handlinger, eller en kombinasjon av disse, ikke kan varetektsfengsle personer som angivelig har begått grove lovbrudd, fordi kapasiteten er sprengt. Det er ikke et holdbart argument, soningskøene må vi gjøre noe med på andre måter. Bruk av elektronisk kontroll krever dessuten omfattende tilsyn. Argumentet om å få ned soningskøene ved å innføre varetektssurrogat ved elektronisk kontroll vil dermed ikke løse situasjonen på lang sikt.

I tillegg er lovforslaget uklart med tanke på i hvilke tilfeller dette skal anvendes. Vilkårene for varetekt er strenge, og de skal ivareta hensynet til både offeret og etterforskningen av saken.

Men det som er det avgjørende for å gå mot forslaget, er at det vil svekke rettssikkerheten til den enkelte. Vilkårene i straffeprosessloven for bruk av varetekt er som sagt strenge. De skal bl.a. sikre at bevis ikke forspilles. Ved bruk av elektronisk kontroll i stedet for varetektsfengsling kan man ikke forsikre seg om dette. Lovforslaget som fremmes i dag, står derfor noe ubeskyttet. Kristelig Folkeparti kan derfor ikke gå for innstillingens forslag I.

Vi er i midlertid enig i at varetektsfengsling kan være en stor påkjenning for noen, og spesielt barn. Vi har lenge jobbet for å sikre andre soningsformer for barn og unge. Vi mener derfor at Høyres forslag om å bruke elektronisk kontroll i noen saker vil kunne være hensiktsmessig, spesielt når den siktede ikke har vært straffedømt tidligere, siktede er under 18 år og forholdet den siktede er siktet for, er av mindre alvorlig karakter, og sist, men ikke minst, at det ikke kan anvendes når saken gjelder forbrytelse mot liv, legeme og helbred.

Kristelig Folkeparti vil derfor ikke støtte innføringen av elektronisk kontroll som substitutt for varetektsfengsling.

Statsråd Grete Faremo [18:26:40]: I lovforslaget går regjeringen inn for elektronisk kontroll som alternativ til varetektsfengsling. Ordningen foreslås hjemlet i straffeprosessloven § 188.

Elektronisk kontroll som alternativ kan bl.a. redusere bruken av tradisjonell varetektsfengsling og frigi fengselsplasser til andre formål. Ordningen er mindre inngripende og et nyttig supplement til tradisjonell varetektsfengsling.

Bruk av varetekt har økt de siste årene fordi vi har styrket politiet, etterforskningsmetodene har blitt mer effektive, oppklaringsprosenten er høyere, og det er en økning i varetekt av utenlandske kriminelle. Flere sitter også lenger i varetekt.

Kriminalomsorgen prioriterer å skaffe varetektsplasser i fengsler i nærheten av der politiet trenger plass. Noen ganger kan dette være utfordrende fordi fengslene har høyt belegg. Høyt belegg er nødvendig for å unngå soningskø.

I den siste tiden har varetektssituasjonen vært utfordrende. Det har vært et høyt antall arrestanter i arresten over hele landet, mens både fengslene med høy og lav sikkerhet har hatt tilnærmet fullt belegg.

Flere høringsinstanser var skeptiske eller gikk mot bruk av elektronisk kontroll som alternativ til varetekt da forslaget var på høring i 2006. Dette gjaldt Riksadvokaten, statsadvokatembetene Agder, Hordaland, Vestfold og Telemark, og Kriminalomsorgsregionene sør og nord. Høringsinstansene pekte særlig på at forslaget ikke ivaretok formålet med varetektsfengslingen.

Andre høringsinstanser som Domstoladministrasjonen, Den norske dommerforening, Kriminalomsorgen region sørvest og Juridisk rådgivning for kvinner støttet forslaget. Som alternativ til varetekt mente Den norske dommerforening at tiltaket ville være hensiktsmessig i mange tilfeller, og pekte videre på at man alltid skal bruke det mildeste middelet som kan oppnå formålet overfor presumptivt uskyldige.

Bruken av straffegjennomføring med elektronisk kontroll i over fire år har gitt gode erfaringer med den praktiske og tekniske gjennomføringen, og skapt tiltro til ordningen. Denne positive erfaringen bidrar til at forslaget om innføring av elektronisk kontroll som alternativ til varetekt nå fremmes på nytt.

I dag besluttes pågripelse og fengsling hovedsakelig når det foreligger en fare for bevisforspillelse, rømning, nye straffbare handlinger, eller en kombinasjon av disse. Jeg antar elektronisk kontroll vil være særlig aktuelt der begrunnelsen for bruk av varetekt er fare for nye straffbare handlinger og spesielt overfor unge lovbrytere.

Svært mange land både i og utenfor Europa bruker i dag elektronisk kontroll som ledd i strafferettspleien. De fleste bruker elektronisk kontroll under straffegjennomføringen, enten som alternativ til en kortere fengselsstraff i sin helhet eller som utslusingstiltak ved lengre fengselsstraffer.

Elektronisk kontroll som alternativ til varetekt er mindre utbredt. England og Wales, Østerrike, Nederland og Portugal er land i Europa som bruker elektronisk kontroll i perioden før domsavsigelse. I USA er også denne type bruk av elektronisk kontroll vanlig. Også for varetekt vil både oppfølging, kontroll og lengde på perioden variere mellom landene.

Det er vanskelig å anslå hvor mange varetektsfengslede som kan være i målgruppen, men Justis- og beredskapsdepartementet antar at elektronisk kontroll som alternativ til varetekt, ved antatt full kapasitet vil utgjøre om lag 50 plasser med en anslått årlig driftskostnad på drøyt 15 mill. kr. Gjennomføringen vil bli etablert i de fylkene der man allerede har etablert straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Den videre etableringen vil følge en eventuell utvidelse av straffegjennomføring med elektronisk kontroll.

Siden elektronisk kontroll som alternativ til varetekt ikke forutsettes å medføre økt bruk av varetekt, men skal være et reelt alternativ til fengsling, vil forslaget også – alt annet likt – redusere behovet for etablering av ny fengselskapasitet. Drift av et tilsvarende antall fengselsplasser med høy sikkerhet koster kriminalomsorgen om lag 40 mill. kr per år. Som følge av dagens mangel på kapasitet i kriminalomsorgen, vil fengselsplasser likevel ikke kunne legges ned.

Vedtar Stortinget forslaget, tar departementet sikte på at lovforslaget kan tre i kraft fra 1. januar 2014.

I proposisjonen foreslår regjeringen også to mindre justeringer i vilkårene for bruk av elektronisk kontroll ved straffegjennomføring, jf. straffegjennomføringsloven § 16 annet ledd. Utprøvingen har vist behov for å erstatte uttrykket «prøveløslatelse» med «løslatelse» og presisere at den ubetingede straffen ikke må overstige fire måneder.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [18:32:02]: I de senere årene har gjennomsnittlig varetektstid vært ca. åtte–ti uker. Når vi vet at et stort antall av dem som blir varetektsfengslet, blir det for meget alvorlige forhold, og regjeringspartiene sier at dette bare skal gjelde for mindre forhold, betyr det at dette bare vil gjelde for en–to uker antakeligvis. Derfor setter jeg store spørsmålstegn ved regjeringens regnestykke over hvor mange fengselsplasser dette vil frigjøre. Det faller også på stengrunn med henblikk på regjeringspartienes argumentasjon om at man skal opprettholde sosialt liv, jobb og innhold i soningen. I hvilken grad har statsråden kvalitetssikret de tallene som hun nå kom med?

Statsråd Grete Faremo [18:33:13]: Jeg skjønner godt at det kan gjøre seg gjeldende mange spørsmål knyttet til bruk av elektronisk kontroll som alternativ til varetektsfengsling. Men med de positive erfaringene vi har fått gjennom de fire årene vi har hatt mulighet for soning med elektronisk kontroll, ser vi at det bør åpnes også for denne muligheten for varetekt. Det er gjort anslag på hvor mange plasser man tror ordningen maksimalt kan gi, altså de anslagsvis 50 plassene det er snakk om, men jeg tror det vil gå ennå noe tid før vi vil se dette brukt i noe særlig omfang. Men en mulighet bør gis for å kunne nytte det der hvor vilkårene for varetekt for øvrig kan oppfylles.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [18:34:24]: Vilkårene i straffeprosessloven §§ 171–172 for når domstolene kan ilegge varetekt, har vært oppe i debatten, og det er ved relativt alvorlige forhold hvor samfunnet har ment det er best at den siktede er under trygg forvaring. Elektronisk kontroll vil bety at man trekker inn hjem, familie og arbeidsplass i varetektssoningen. Det synes jeg er ganske spesielt fordi man her skal kontrollere bl.a. påvirkning av vitner, den siktedes informasjonstilgang osv. Dette betyr at man også pålegger familie og arbeidskollegaer et betydelig ansvar og mulighet for mistanke.

Statsråd Grete Faremo [18:35:33]: Vilkårene for varetektsfengsling er strenge, og vilkårene for varetekt skal fortsatt oppfylles om domstolen kommer fram til at elektronisk kontroll kan benyttes. Når regjeringen finner det riktig å foreslå å åpne for bruk av elektronisk kontroll også i varetekt, skyldes det, som jeg nevnte, de gode resultatene vi har fra evalueringer som er gjort av bruk av ordningen. I evalueringene kommer det fram en økt motivasjon hos den dømte for å gjennomføre soning på ordentlig vis, og det kommer også fram at det er vurdert som positivt i familien at den dømte får sone på denne måten. Men dette må følges meget nøye.

André Oktay Dahl (H) [18:36:47]: Jeg har bare lyst til å stille et oppfølgingsspørsmål knyttet til antallet og beregningsmodellen som ble brukt. Nå har statsråden sagt at det er veldig gode resultater knyttet til soning – det er jo personer som er funnet egnet til å sone, og som har hatt en god effekt av det. Men så sier statsråden at det nok kommer til å ta tid før man får noe særlig omfang av dette. Hvor lang tid tror statsråden det tar, og hvilke typer kriminalitet mener statsråden at de ca. 50 varetektsplassene skal være regulert for?

Statsråd Grete Faremo [18:37:26]: Nå legger vi til rette for at elektronisk kontroll kan brukes ved varetekt, men det vil være domstolen som beslutter. Som for andre straffereaksjonsformer kan bruken variere, og den kan utvikle seg på en måte som gjør at Stortinget også finner grunn til å stille spørsmål ved om hensikten med en reaksjonsform er nådd. Jeg kan ikke utelukke at dette også vil skje for dette alternativet, men med de erfaringene vi har fra bruk av elektronisk kontroll for soning, har vi foreslått også å åpne for dette i tilfellet varetekt. Formålet med varetekten skal også være oppfylt om domstolen velger å åpne for å bruke dette for varetekt.

Presidenten: Da er replikkordskiftet avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.