Presidenten: Her foreligger det ikke noe forslag til debattopplegg. Det betyr at første taler, representanten Per Olaf Lundteigen, som er sakens ordfører, har en taletid på inntil 30 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:10:27]: Innstillinga fra kontroll- og konstitusjonskomiteen gjelder endringer i valgloven og kommuneloven. Kommunal- og regionaldepartementet har fremmet forslag til endringer i valgloven og kommuneloven, og det gjelder i hovedsak tre områder.

Først gjelder det manntallet, at ansvar for at etablering og oppdatering av manntallet blir overført til statlige myndigheter. Videre: Det blir etablert et foreløpig manntall per 2. januar i valgåret til bruk ved forberedelse av valget. Til slutt: Frysdatoen for når manntallet ikke lenger kan oppdateres, settes til lørdag før valgdagen.

Når det videre gjelder forhåndsstemmegivninga, innføres det krav om at det skal være to stemmemottakere til stede ved stemmegivninga. Alle stemmesedler skal stemples, og det skal innføres en hovedregel som er slik at velgere som avgir stemme i den kommunen de er manntallsført, ikke skal benytte stemmeseddelkonvolutt, men legge sin stemme direkte i urna. Stemmegivninga godkjennes idet velgeren krysses av i manntallet og stemmen legges i urna. Stemmemottakeren skal ha online tilknytning til manntallet når stemmen avgis. Det foreslås unntak fra denne bestemmelse, slik at stemmeseddelkonvolutt skal benyttes, og stemmegivninga skal godkjennes i ettertid når stemmemottakeren ikke har online tilgang til manntallet, når valgstyret i særlige tilfeller har bestemt at det også av andre årsaker bør benyttes stemmeseddelkonvolutt, og til slutt når velger avgir stemme i en annen kommune enn der vedkommende er manntallsført.

Videre innføres det krav om at stemmeseddelkonvolutten skal limes igjen før den legges i omslagskonvolutten. Ordninga gjelder innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen.

Når det gjelder valglokaler: Krav til egnet og tilgjengelig valglokale blir fastsatt i lov. Når det gjelder tidspunkt for innlevering av listeforslag, skal tidspunktet for dette settes til kl. 12 den 31. mars i valgåret, og tidspunktet for tilbakekalling av listeforslag settes til kl.12 den 20. april. Det foreslås at endringene vedrørende tidspunkt for innlevering og tilbakekalling av listeforslag tidligst iverksettes ved valget i 2015.

Det som videre er sentralt i saken, er at etter valgloven blir valgdagen fastsatt til en mandag. Kommunestyret kan med tilslutning fra minst en tredjedel av medlemmene gjøre vedtak om at det på ett eller flere steder i kommunen også skal holdes valg på søndag før den offisielle valgdagen.

En samlet komité støtter departementet i arbeidet for å legge til rette for at alle velgergrupper skal ha tilgang til valglokalene og ha anledning til å avlevere stemmeseddel uten å måtte be om hjelp. Det er en presisering i valgloven at stemmegivninga skal «gå føre seg i både eigna og tilgjengelege lokale».

Videre har komiteen understreket at det er ønskelig med minst mulige endringer i regelverket i forbindelse med avvikling av valg, både med hensyn til opplæring av valgmedarbeidere og for velgerne. Videre er det etter komiteens syn svært viktig at regelverket er enkelt å forstå, og at velgerne lett kan få informasjon om når, hvor og hvorledes en skal stemme. Dette vil – for å illustrere det – medføre at regler for personstemmer ved stortingsvalg blir tilsvarende som ved valg til kommunestyre og fylkesting. Komiteen, samlet, slutter seg på denne bakgrunn til departementets vurdering av at det er formålstjenlig med mest mulig lik utforming av stemmesedlene.

Komiteen har merket seg at departementet vil standardisere kravene til utforming av stemmesedlene som skal gjelde ved stortingsvalget dette året. Komiteen har også merket seg at departementet har høstet positive erfaringer med elektronisk avmerking i manntallet på valgdagen. Komiteen støtter dette arbeidet, men vil understreke at overgangen fra manuell avmerking forutsetter tilgjengelighet til strøm og til Internett, og at det må være nødløsninger som sikrer dette, eller tar høyde for at det elektroniske systemet kan falle ut.

Når det gjelder Internett-avstemning, er dette en sentral del av denne proposisjonen. Det ble startet som et forsøk i 2011 med ti forsøkskommuner. Det var Bodø, Bremanger, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Sandnes, Tynset, Vefsn og Ålesund. I det foreliggende forslaget skal det utvides med to kommuner. Det er Fredrikstad og Larvik. Det vil si at mens det ved forsøket i 2011 var 167 000 stemmeberettigede, øker en det nå til 250 000 stemmeberettigede. Det er et supplement til den ordinære papirstemmegivninga.

Ved siste forsøk var det 72,5 pst. av dem som forhåndsstemte, som valgte Internett. Det var 28 000 som avga stemme på Internett. Noen av disse valgte å overstyre stemmen med en papirstemme, og det var noen velgere som stemte elektronisk flere ganger. Evalueringa viste at velgerne i forsøkskommunene hadde en høy tillit til Internett-stemmegivninga og forsøket spesielt. Det ga økt tilgjengelighet, det var enkelt å forstå hvordan en skulle stemme, og folk med nedsatt funksjonsevne ønsket muligheten til å stemme via Internett.

Når det gjelder videreføring av forsøket, er det uenighet i komiteen om Internett-stemmegivning i «ukontrollerte omgivelser», som det heter, er i tråd med prinsippet om hemmelige og frie valg. Noen mener at prinsippet kan ivaretas såfremt Internett-stemmegivninga kun er et supplement til papirbasert stemmegivning, mens andre mener at stemmegivning i ukontrollerte omgivelser er uforenlig med prinsippet om hemmelig valg.

Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Martin Kolberg og Jette F. Christensen, og medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at departementet viser til at forskerne har sagt at forsøket ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å vurdere de demokratiske konsekvensene som en eventuell innføring av Internett-løsning som et tillegg til stemming i egne og offentlige lokaler vil ha, og går inn for å videreføre dem. Disse medlemmene finner ikke denne konklusjonen fra forskerne overraskende, og vil understreke at det fremdeles etter flere forsøk vil være utfordringer knyttet til stemming ved hjelp av Internett. Disse medlemmene merker seg at departementet legger opp til å avgrense videre forsøk til å gjelde kommuner som ligger i samme fylke som de eksisterende forsøkskommunene, med de unntak som jeg tidligere refererte til i forbindelse med de konkrete kommunene.

Med den nye kunnskapen fra disse forsøkene vil det etter disse medlemmenes syn være mulig å trekke en endelig konklusjon med hensyn til om Internett-stemmegivning er egnet til å øke valgdeltakelsen, samtidig som prinsippet om frie og hemmelige valg blir oppfylt. Disse medlemmene forutsetter at forsøkene med e-valg, Internett-løsning, blir gjennomført i samsvar med våre internasjonale forpliktelser for gjennomføring av valg. Disse medlemmene legger til grunn at regjeringa implementerer OSSE/ODIHR-observatører til å følge forsøkene med elektronisk stemmegivning, Internett-stemmegivning, og at vurderinga fra observatørene blir tillagt vekt i evalueringa av forsøket – dette særlig for å sikre at prinsippet om frie og hemmelige valg blir fulgt og sosialt press ved avstemninga blir unngått.

Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Martin Kolberg og Jette F. Christensen, og medlemmene fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet går inn for å videreføre forsøket med de beskrivelser som her er gitt. Jeg regner med at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti sjøl vil redegjøre for sine standpunkter i saken.

Til slutt: Det er kommet opp et spørsmål ved avslutninga av arbeidet knyttet til forhåndsstemmegivning og opptelling av partienes forhåndsstemmer på valgkretsnivå. I dag er systemet slik at kommunene bestemmer sjøl om de vil fordele partienes forhåndsstemmer på valgkretsnivå. De fire største byene, Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, innrapporterer i tillegg forhåndsstemmene på valgkretsnivå. Hva gjøres i dag ved stemmegivninga når det gjelder forhåndsstemmer? Jo, stemmeseddelen legges i en lukket, gjenlimt stemmeseddelkonvolutt sammen med valgkortet. Dette legges så i en omslagskonvolutt – altså: Valgkortet blir liggende åpent med stemmeseddelen. Det er flere som reagerer på dette forholdet med tanke på prinsippet om hemmelige og frie valg, dog ved en slik måte er det mulig ved opptellinga at en kan få en oversikt over partienes forhåndsstemmetall i valgkretsen. Konsekvensen av den endring som nå blir foreslått, er at når forhåndsstemmene legges rett i urna på stemmestedet ved forhåndsvalg, så vet en hvor mange som har forhåndsstemt i de enkelte kretsene, men en vet ikke hva de har stemt.

Dersom en skulle beholde mulighetene til å telle partienes forhåndsstemmer på valgkretsnivå og samtidig ta hensyn til de manges reaksjoner på at dagens forhåndsstemmegivning i omslagskonvolutt inneholdende stemmekort og lukket stemmeseddel ikke ivaretar krav om hemmelige og frie valg, altså forhåndsstemmer rett i urna, måtte en alternativt ha like mange urner i forhåndsstemmelokalet som det er i valgkretsen. For Oslo ville dette vært om lag 110 urner, mens Bergen trengte om lag 50 urner. Dette anses uhensiktsmessig og er derfor frafalt som løsning i innstillinga.

Martin Kolberg (A) [10:21:34]: I denne saken kan jeg slutte meg helt og fullt til det som saksordfører Lundteigen har framført på vegne av de forslagsstillerne som han refererte til.

Når jeg likevel tar ordet, er det for å knytte noen kommentarer til dette spesielle som har vært diskutert veldig mye i komiteen, nemlig elektronisk stemmegivning i ukontrollerbare former, som det heter. Det er ingen tvil om at det er en veldig utfordrende problemstilling, og i Arbeiderpartiets gruppe er det en betydelig motstand mot det forslaget som vi allikevel går inn for. Hvorfor gjør vi det? Jo, vi gjør det fordi vi slutter oss til de betraktningene som departementet har presentert, og som representanten Lundteigen nå på en god måte har understreket, nemlig at nå må vi få gjennomført dette forsøket grundig og ordentlig og i tilstrekkelig bredde til at man kan ta et helt konkret og saklig standpunkt til om dette kan bli noen som helst slags form for en permanent ordning knyttet til en framtidig valgordning i Norge.

Vi skal ha det perspektivet klart for oss at vi er bare i begynnelsen av bruken av moderne elektronisk teknologi på veldig mange samfunnsområder, og det er veldig viktig at samfunnets demokratiske institusjoner følger med i den utviklingen. Det er det som er bakgrunnen for at Arbeiderpartiets gruppe senere i dag kommer til å stemme for gjennomføring av prosjektet, dog vil jeg si veldig tydelig at hvis ikke denne forsøksordningen nå, slik som det er redegjort for både i proposisjonen og av representanten Lundteigen, helt ettertrykkelig viser at dette kan gjennomføres uten at det kan stilles spørsmål om hemmelige og frie valg, vil jeg allerede nå annonsere at det ikke vil være mulig for Arbeiderpartiet å gjennomføre dette for framtiden. Det ble også sagt sist da denne saken ble ganske grundig diskutert i Stortinget og markert da også. Jeg markerer det igjen, men med de argumenter som jeg synes at saksordføreren har framført på en saklig, ordentlig og riktig måte. Som det framkommer i proposisjonen, vil vi også i denne omgangen stemme for dette for at vi skal få et fullverdig gjennomført forsøk, slik som det argumenteres for i proposisjonen. Det er dette som er bakgrunnen for Arbeiderpartiets stemmegivning.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:24:44]: Som det gikk frem av de foregående innlegg, behandler vi i dag endringer i valgloven og i kommuneloven. Jeg skal ikke gå inn på alle forhold som saksordføreren omtaler, men ta for meg enkelte punkter.

I komiteens merknader drøftes bl.a. ordningen med valg over to dager. Dette er en gjenganger i mange kommunestyredebatter i Norge. Jeg vil understreke to forhold:

For det første at forskning ikke kan dokumentere noen klar sammenheng mellom økt valgdeltakelse og valg over to dager. Mange synes å tro det, men det er altså ikke påvist.

For det andre at Fremskrittspartiet slutter seg til de andre partiene med hensyn til at det skal være opp til den enkelte kommune å bestemme om det skal være valg over én eller to dager.

Selv har jeg vært kommunepolitiker siden 1987, og er fortsatt bystyremedlem i Drammen. Jeg har aldri stemt for to dagers valg, men blant mine partifeller er det gjort andre vurderinger.

Et annet forhold som vies oppmerksomhet i proposisjonen og i merknadene, er at man fremmer en presisering av tilgjengeligheten til valglokalene. Jeg vil også vise til de merknader komiteen har med hensyn til krav til valgstyrer.

Jeg vil også understreke komiteens merknader om at man bør være tilbakeholden når man skal behandle endringer i lover og regler for valg. Prosedyrene bør være enkle å forstå, både av hensyn til valgmedarbeiderne og av hensyn til velgerne. Herunder må stemmesedler være mest mulig like og enkle å forstå, og det bør være enkelt å forstå hvordan man skal gjøre rettinger.

Så til det sentrale stridsspørsmålet i denne innstillingen: Valg på Internett. Departementet mener at de trenger flere forsøk på dette feltet. Jeg stiller meg komplett uforstående til det. Selv departementet innrømmer at fenomenet «family voting», som det heter, er blitt mer utbredt og innrømmer at fenomenet får bedre vilkår med valg på nett. Dette er direkte i strid med at valg skal være frie og hemmelige.

Jeg stiller meg uforstående til hvordan to av Arbeiderpartiets medlemmer av komiteen – sammen med SV og Senterpartiet – har kommet frem til at forsøkene skal fortsette. Jeg synes de må avkreves et klart og konkret svar på hvordan deres syn er forenlig med frie og hemmelige valg, og at man skal kunne unngå at velgere utsettes for sosialt press. Argumentene som fremføres i merknadene i innstillingen – og også her i salen – fremstår etter mitt syn som svært tynne. Dette understrekes når man ser på merknadene fra representanten Nybakk.

Fremskrittspartiet har samme syn i denne saken som vi hadde da Stortinget behandlet Innst. 69 S for 2010–2011. Da fremmet Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre forslag om stans av forsøk med å avgi elektronisk stemme utenfor valglokalet ved valget i 2011. Spørsmålet om Internett-stemmegivning utenfor valglokalet er grundig drøftet i den ovenfor nevnte innstilling og i den påfølgende stortingsdebatten. I våre merknader i dag har vi også sitert deler av Innst. 69 S for 2010–2011.

Fremskrittspartiet mener det er et grunnleggende element ved demokratiet som styreform at det legges til rette for at borgernes valg skal være frivillige og hemmelige. Vi mener de forsøk som nå er tenkt videreført, på ingen måte kan sikre at disse hensyn ivaretas på en god nok måte.

Kjøp av stemmer var diskutert inngående etter kommunevalget i 2007, knyttet til bl.a. valgoppgjøret i min hjemby Drammen. Ved elektronisk stemmegivning utenfor valglokalet er det åpenbart at mulighetene for kjøp og salg av stemmer og påvirkning av borgernes valg gjennom tvang eller press kan bli forenklet.

Til slutt vil jeg vise til innstillingens punkt B, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse forsøket med å avgi elektronisk stemme utenfor valglokale ved valget i 2013.»

Jeg håper at vi får med oss noen av Arbeiderpartiets representanter på dette forslaget.

Trond Helleland (H) [10:29:23]: Høyre er tilhenger av hemmelige valg. Derfor går vi imot videre forsøk med elektronisk hjemmestemming. Vi har tatt opp denne saken tidligere i et Dokument 8-forslag, og vi har diskutert denne saken i salen før. Da var det Ola Borten Moe som var saksordfører. Han sa:

«Jeg skal ikke bruker lengre tid enn nødvendig på denne saken. Men jeg har lyst til å avslutte med å si at anføringene i komiteens innstilling, både fra flertallet og mindretallet, uttrykker en stor grad av skepsis. Vi går i rette med det som er presentert som formålet med ordningen, nemlig at alle skal ha mulighet til å stemme elektronisk ved stortingsvalget i 2017. Det er noe som vi på ingen måte slutter oss til. Jeg tror at hvis denne ideen, denne ordningen, dette prinsippet skal ha noen framtid overhodet innenfor det norske politiske systemet, enten ved lokalvalg eller ved stortingsvalg, skal det være veldig oppsiktsvekkende resultat som dukker opp som en følge av dette forsøket.»

Etter det jeg kan skjønne, har det ikke kommet noen «oppsiktsvekkende resultat» som tilsier at man skal fortsette disse forsøkene. Nå utvides ordningen med Larvik og Fredrikstad. Det gjør ikke saken bedre.

Departementet selv mener at det kan reises spørsmål ved hvordan og om krav til hemmelig valg i tilstrekkelig grad kan ivaretas ved Internett-stemmegivning i ukontrollerte omgivelser. Som medlem av den norske delegasjonen til OSSE PA deltar jeg av og til på valgoperasjoner i utlandet, og det er ganske strenge håndbøker for hvordan dette skal kontrolleres. Jeg merket meg det representanten Kolberg sa – jeg er glad for det. Han sa vel noe lignende også forrige gang, men her er det åpenbart noen som presser hardt på for å få gjennomført et forsøk som etter min mening er mer et teknologisk eksperiment, drevet fram av en prosjektgruppe i Kommunaldepartementet som overhodet ikke skuler til de demokratiske prinsippene om hemmelige og frie valg, men som er opptatt av å få igjennom sine tekniske løsninger.

Det hadde vært veldig spennende om en etter hvert hadde fått elektronisk stemmegivning i valglokalene. At man får det, er helt naturlig. Men å ha stemmegivning elektronisk via Internett gir ingen kontrollmekanisme. Jeg synes jeg ser de OSSE PA-observatørene som skal gå på hjemmebesøk i Fredrikstad for å sjekke hvordan dette valget blir gjennomført på en fri og demokratisk måte. Det har jeg liten tro på vil skje, og jeg har liten tro på at det vil føre til noen særlige konklusjoner om at dette foregikk på en fri og uavhengig måte.

Høyre har også tidligere gått imot dette. Vi har tidligere innhentet en betenkning fra professor Eivind Smith, som i sin betenkning konkluderte slik gjengitt i innstillingen:

«adgang til elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser vil gå på bekostning av prinsippet om frie, hemmelige valg. På denne bakgrunn er det grunn til å stille spørsmål ved om det planlagte forsøket står i strid med gjeldende lov, særlig rettsregler om retten til frie og hemmelige valg, som Norge er bundet av».

Borgernes valg skal være frivillige og hemmelige. Det forsøket en nå vil videreføre, tar ikke hensyn til dette i tilstrekkelig grad. Derfor vil Høyre avvikle forsøksordningen med Internett-stemmegivning. Vi håper at dette ikke er et prestisjeprosjekt som skal drives fram av teknokrater i Kommunaldepartementet, men at Stortingets vilje skal trumfe igjennom. Hvis en ser på hvordan de ulike representantene ordlegger seg i denne saken, er det åpenbart at det er et flertall i denne sal mot den type stemmegivning som det legges opp til.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:33:46]: Lat meg starta med å takka ein tålmodig saksordførar for arbeidet, for me har brukt veldig mykje tid på dette, og til og med hatt protokolltilførsel i komiteen på denne tidsbruken. Men endeleg klarte me å koma i mål og ha denne debatten som me har i dag.

Saksordføraren har gjort greie for heile saka, så eg vil berre konsentrera meg om det som er omdiskutert, altså Internett-stemmegjeving. Eg meiner at me som politikarar har eit ansvar for å forsøkja nye ting knytte opp mot demokratiet heile vegen. Eg meiner derfor det er lurt å gå vidare på dette forsøket for å hausta dei erfaringane som me treng for å sjå om dette er noko som har framtida for seg. Der er me ikkje i dag. Me treng altså å fortsetja dette forsøket, og to nye byar har slutta seg til og ønskjer å vera med på dette. Så må me sjølvsagt, som det òg står i merknaden frå dei raud-grøne, sørgja for at OSSE og andre følgjer dette nøye opp, slik at me ikkje bryt internasjonal lovgjeving.

Lat oss reflektera litt over at desse kommunane faktisk ønskjer dette sjølve. Dei har bedt om å få vera med i eit forsøk, og det har dei fått lov til. Det gjeld Ålesund, som er Høgre-styrt. Dersom det var snakk om snøscooterkøyring eller noko anna, ville Framstegspartiet og Høgre seia at dette må ein få lov til å avgjera lokalt. Men når det gjeld stemming og vallov, nei, då skal me overkøyra det lokale sjølvstyret. Eg synest at ein bør reflektera litt over det når det i dag blir fleirtal for å gå vidare med dette forsøket.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:36:05]: Jeg vil også begynne med å takke saksordføreren for et grundig stykke arbeid. Som representanten Hallgeir H. Langeland sier, takk også for tålmodigheten knyttet til dette arbeidet. Det har tatt sin tid, men jeg tror at det har vært viktig at partiene har kunnet bruke god tid på denne saken.

I denne saken fremmes det forslag om flere mindre endringer i valgloven. Forslagene gjelder manntallsføringen og forhåndsstemmegivningen, men også endringer som har betydning for stemmegivningen på valgdagen. De fleste endringene vil få virkning allerede ved stortingsvalget i høst. Forslagene om tidspunkt for listeinnlevering og tilbakekalling av lister vil imidlertid gjelde for valget i 2015. Alt dette er mindre endringer som Kristelig Folkeparti støtter.

Det har gjennom flere år vært vanlig at det har kommet justeringer av lovverket rundt valggjennomføringen m.m. i forkant av et valg. Dette skjer til tross for at det ikke er så veldig mange år siden det var en full gjennomgang av lovverket på dette området. Slik jeg ser det, ville det ha vært en stor fordel om det ikke var store endringer i valggjennomføringen ved det enkelte valg, både av hensyn til velgerne og av hensyn til valgmedarbeiderne, som skal gjennomføre valget på en korrekt måte.

Det er også av avgjørende betydning at regelverket er enkelt å forstå, og at velgerne lett får tilgang til nødvendig informasjon om stemmegivningen. Departementet legger nå opp til at det skal bli mer standardiserte krav til utforming av stemmesedlene, for det har vist seg at noen velgere ikke har forstått rett hvilke muligheter de har til å endre stemmesedlene, og at dette i noen tilfeller har ført til at stemmen er blitt forkastet. Kristelig Folkeparti mener at det er viktig at stemmesedlene og informasjonen om styrking og kumulering er av en slik art at det ikke kan misforstås.

Proposisjonen inneholder også en evaluering av forrige valg, bl.a. om forsøket med elektronisk stemmegivning. Som det framgår av innstillingen, er det denne saken som det har vært mest uenighet om i komiteen. Samtidig tror jeg at vi alle er enige om at det grunnleggende prinsippet om frie og hemmelige valg er noe som må stå fast. Internett-stemmegivning hjemmefra vil ha utfordringer som det kan være vanskelig å løse. At det skjer uten fare for påvirkning fra andre familiemedlemmer f.eks., vil være tilnærmet umulig å kontrollere.

Jeg må bare si at Kristelig Folkeparti har tvilt seg fram til at vi ikke ser det hensiktsmessig å ha ytterligere forsøk når det gjelder dette. Fordeler og ulemper med elektronisk stemmegivning er, slik vi ser det, godt nok belyst til at det kan presenteres for Stortinget for avgjørelse hvis regjeringen ønsker det. Vi vil derfor stemme for å stanse forsøket nå ved valget i høst.

Så bare noen korte ord om en merknad som knytter seg til OSSEs arbeid. Jeg har hatt gleden av å være valgobservatør i regi av OSSE ved flere anledninger, og jeg ser at det arbeidet som OSSE gjør, er et svært viktig arbeid. Men hvordan man skal kunne kontrollere på en god måte at elektronisk stemmegivning skjer ut fra prinsippet om hemmelig valg, kan i hvert fall bli en stor utfordring. Da må man i tilfelle åpne opp for at OSSEs valgobservatører kan få mulighet til å komme hjem til dem som sitter og stemmer elektronisk. Det tror jeg ikke vil være en realitet.

Vi stemmer altså imot å fortsette denne forsøksordningen.

Trine Skei Grande (V) [10:41:05]: Nå har denne saka blitt godt belyst, og jeg vil også berømme saksordførerens tålmodighet. Det var til dels gledelig tildelt ham, men det begynte å tappe oss andre litt på slutten. Men nå har vi da saka foran oss.

Jeg skal ikke kommentere alle delene, men har lyst til å kommentere det som det har vært mest diskusjon om, nemlig muligheten til å ha hemmelige og frie valg. Martin Kolberg mente at man kunne ikke ha et konkret og saklig standpunkt hvis man ikke hadde prøvd det ut. Jeg mener det er mange tilfeller hvor jeg har både konkrete og ganske saklige standpunkt, sjøl om man ikke har prøvd det ut – så også dette.

Det er en stadig redsel i denne sal for at man ikke klarer å følge med i den teknologiske utviklinga. I går hadde vi behandlinga av åndsverksloven. Det beviser vel at denne salen ikke alltid klarer å følge med i den teknologiske utviklinga, og kanskje vi ikke skal ha ambisjon om å gjøre det på alle områder heller, men sette noen prinsipper som vi kan følge både i den analoge og den digitale verden. Er man villig til, sånn som man var da man behandlet åndsverkloven i går, å fire på de analoge kravene og bevege seg inn i en digital verden der man ikke følger de samme prinsippene som man gjør i den analoge verden?

Er det noe som man virkelig har kjempet fram i denne salen, for hundre år siden, er det retten til hemmelige og frie valg. Jeg tror jeg har illustrert det før med følgende sanne historie fra mitt valgdistrikt, men jeg har lyst til å gjøre det igjen:

Da jeg skulle stemme for to valg siden, ankom jeg mitt valglokale i Gamlebyen, og foran meg går et eldre ektepar, antakeligvis av den første generasjonen som kom hit som innvandrere på 1970-tallet. Først går mannen og holder pass og to ferdigkryssede valglister og to valgkort. Han går fram til skranken, legger fra seg valgkortene, sitt og sin kones pass og de ferdigkryssede valglistene og får en streng irettesettelse fra valgstyrets leder med klar beskjed om at den lista som han har ferdigkrysset for sin kone, skal kastes, kona skal gå alene inn i lokalet og velge sin egen liste og komme ut igjen. Mannen ble tydelig beklemt og syntes dette var fryktelig flaut, for det var ikke sånn han hadde tenkt det. Han syntes det var fryktelig flaut å bli tatt på den måten, og at det var forutsatt at han hadde bestemt hva hans kone skulle stemme, og brukte mye energi på å fortelle valgstyrets leder at det var ikke sånn det hang sammen. Jeg tenkte der jeg sto, at for meg var kampen mot elektronisk stemmegivning faktisk verd noe akkurat der og da. Den irettesettelsen som ble gjort i valglokalet av den eldre herren, bare den var verd ikke å gå inn for elektronisk stemmegivning.

Det viser hvor skjørt dette med hemmelige og frie valg faktisk er i vårt samfunn også. Det handler ikke bare om at et ektepar kan overprøve hverandre. Det handler også om at for noen unge betyr det kanskje ikke så mye å stemme. Det betyr faktisk så lite at du kan gi bort koden din for en øl en sein kveld, for du syns ikke det er så viktig. Eller noen kan utøve press i helt andre sosiale relasjoner for at noen skal stemme det de stemmer.

For meg er hemmelige og frie valg en veldig viktig del av demokratiet vårt. Det skal ikke uthules ved at vi prøver å bevege oss inn i en digital verden med helt feil prinsipper. De prinsippene som vi har i den analoge verden, skal vi også ha i den digitale verden.

Jeg mener at kanskje det tristeste med dette er at vi nå ser at regjeringa gjennomfører et forsøk som jeg er ganske sikker på at det ikke er flertall for i denne sal. Hvis alle skulle ha stemt etter sin klare overbevisning, hadde det ikke vært flertall for det. Én ting er at vi uthuler de valgene som vi nå gjennomfører etter dette prinsippet, det andre er at vi bruker masse penger på å gjøre noe som jeg er ganske sikker på at det kommer til å bli satt en stopper for. Dette hadde vi ikke trengt å holde på med lenger, dette kunne vi bare ha stoppet med en gang. Dette kommer det ikke til å bli noe av. Vi må gjerne bruke datamaskiner helt inn i valglokalene for meg, men det å sørge for at valg er hemmelige og frie, er veldig viktig.

Så er det sjølsagt noen som på grunn av manglende bevegelighet får større mulighet til å stemme ved dette. Da må vi finne andre tiltak for dem. Hadde vi brukt pengene til å gjøre det lettere for dem som er handikappet, eller andre som syns det er vanskelig å komme til valglokalet, å stemme på ordentlig vis, tror jeg det hadde vært en mye bedre anvendelse av pengene enn dette forsøket, som vi vet det ikke kommer til å bli noe av.

Marit Nybakk (A) [10:46:56]: Også jeg vil først takke saksordfører Lundteigen for tålmodigheten, og det gjør jeg for så vidt på vegne også av Arbeiderpartiet i komiteen.

Jeg tar ordet nå for noen korte betraktninger selvfølgelig knyttet til forslaget om nok et forsøk med elektronisk stemmegivning utenfor valglokalet. Jeg vil understreke at mine synspunkter ikke dreier seg om forsøk med elektronisk stemmegivning som sådant, det må vi jo videreutvikle. Jeg er selvfølgelig for å prøve ut elektronisk stemmegivning i valglokalet under oppsyn av et stemmestyre, og der man blir sikret hemmelige valg.

Jeg synes også det ville være spennende å prøve ut stemmegivning på videregående skoler, som jeg vet at det er diskusjon om her i huset, forutsatt tilsyn som sikrer hemmelige valg.

Prinsippet om frie og hemmelige valg er en viktig hjørnestein i demokratiet. Fra Stortinget sender vi ofte ut valgobservatører i regi både av Europarådet og OSSE, altså Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, til skjøre stater, nye stater, for å sikre den enkelte velgers integritet og den enkelte velgers rett til å stemme etter egen overbevisning. Dette har vi holdt på med i 20 år bl.a. i Europa etter Murens fall og etter sammenbruddet av Sovjetunionen.

Jeg mener at å gi adgang til å stemme på pc hjemmefra ved kjøkkenbordet bryter med dette grunnleggende prinsippet i demokratiet. Så har da også Arbeiderpartiets stortingsgruppe med stort flertall gått imot disse forsøkene, men er altså blitt overkjørt.

Vi hadde debatt i denne salen 19. november 2010 om det forrige forsøket, forsøket ved kommunevalget i 2011. La meg også sitere fra saksordfører Ola Borten Moes innlegg i debatten:

«Det man vil lese av innstillingen, er at en samlet komité, og i og for seg et samlet storting, har ganske sterke innvendinger mot selve prinsippet og tanken om e-valg. Det går på den grunnleggende problemstillingen, nemlig om valg er frie og uavhengige når man ikke kan gjennomføre dem i kontrollerte omgivelser.»

Nesten alle talere den gangen uttrykte den samme skepsisen, både talerne fra regjeringspartiene – og vi stemte for forsøkene – og talerne fra opposisjonen. Det som ble gjort ganske klart fra talerstolen, det gikk vel også fram av flere andre talere, inkludert Martin Kolberg, var at på det tidspunktet, altså den 19. november 2010, ønsket man ikke nye forsøk.

Jeg er faktisk veldig overrasket over at Kommunaldepartementet etter den forrige runden valgte å videreføre forsøk med stemmegivning på pc utenfor valglokalet. Jeg vil vise til at det er Stortinget som vedtar valgloven, og det er også Stortinget som bestemmer valgordningen – hvordan folk skal stemme og velge.

Det er folk her som sitter i OSSEs parlamentariske forsamling. Jeg lurer på hva våre valgobservatører hadde sagt om land som Turkmenistan eller Hviterussland hadde gjennomført valg fra kjøkkenbordet hjemme, utenfor valglokalet og utenfor kontrollen til et stemmestyre. Det hadde det vært interessant å få vite.

Jeg skal sitere fra OSSEs valghåndbok: «Voting by secret ballot necessitates that voters mark their ballots alone, in the privacy of a secure voting booth (…)»

I vår egen valglov, § 8-4 står det:

«Stemmegivningen skal foregå i enerom og usett.»

Det er også klare bestemmelser i valgloven om kryssing i manntallet, legitimasjon osv. Det går også fram av valgloven at det ved ambulerende stemmegivning – f.eks. på sykehjem og andre institusjoner, eller at man kommer hjem til folk – skal være minst to stemmemottakere til stede. Da er spørsmålet: Skal vi sende to stemmemottakere hjem til folk som skal stemme på pc, hver gang de skal stemme? Hvordan skal dette løses?

Jeg vil også vise til det som har blitt sagt tidligere om koder.

I debatten 19. november 2010 sa statsråd Navarsete at «det ikkje er teke noka politisk avgjerd om framtida for elektronisk røystegiving via Internett i Noreg etter 2011». Stortinget har altså ikke behandlet dette etter det. Likevel er det i den framlagte proposisjonen redegjort for nye forsøk i 2013.

La meg gjenta at mine hovedinnvendinger ikke på noen måte dreier seg om elektronisk stemmegivning som sådan. Det er ikke det vi diskuterer. Det må gjerne innføres så mange forsøk som råd er, hadde jeg nær sagt, i valglokaler eller andre kontrollerte omgivelser, men det skal kunne gjøres nettopp i de kontrollerte omgivelsene – ikke fra kjøkkenbordet eller fra skrivepulten på arbeidsplassen.

La meg legge til at det faktisk finnes land i verden fortsatt der personer arresteres for å kjempe for retten til hemmelige valg. I Europa har vi brukt mye tid og mange ressurser gjennom de siste 20 årene for å sikre demokratiet i de nye statene etter Berlinmurens fall. I tillegg til OSSE og Europarådet har både EU og NATO bidratt til å stabilisere de nye demokratiene.

I år feirer vi 100 år med allmenn stemmerett for kvinner. Den retten krever respekt for den enkelte velgers rett til å stemme etter overbevisning. Det er ikke bare her i landet at kvinner i enkelte miljøer blir satt under press av familie og nærmiljø for å stemme på en spesiell måte. Jeg representerer også denne byen hvor dette huset står, og jeg vet veldig godt hvilke miljøer det er, hvor særlig kvinner – men det gjelder også døtre – påvirkes til å stemme slik familiefaren sier at de skal stemme. Vi burde i dette jubileumsåret latt være å utsette disse kvinnene for stemmegivning med noen hengende over skulderen.

Anders Anundsen (FrP) [10:54:09]: La meg også få lov til å takke saksordføreren, men kanskje særlig komiteen, for en usedvanlig sterk grad av tålmodighet under behandlingen av denne saken. Avgivelse er så vidt jeg kan erindre utsatt fire ganger. Jeg har aldri opplevd maken i de få årene jeg har hatt tilhold på dette stedet. Årsaken til det har vi jo egentlig fått illustrert fra Stortingets talerstol i dag, hvor det har vært vanskelig for en del å komme til en endelig konklusjon. Da er det bra at Stortingets system fungerer slik at man skal få anledning til å gjennomføre den nødvendige behandlingen i de ulike partiene.

Det er et helt fundamentalt prinsipp at man skal ha frie og hemmelige valg. Bakgrunnen for det er at man skal sikre demokratiet. Så opplever vi i dag at også i denne saken blir demokratiet faktisk satt på prøve. Sjelden har jeg sett en mer motvillig Martin Kolberg fra denne talerstolen enn ham jeg så i dag, og sjelden kan jeg si at jeg er enig i hvert eneste ord Marit Nybakk sa i innlegget før meg. Det er en utfordring i en sak om en valglov som skal sikre oss frie og demokratiske rettigheter og frie og demokratisk valg at et klart flertall i Stortinget – etter hva jeg har fått utledet av de foregående talerne – nå blir overkjørt. Jeg tror det var det begrepet Nybakk brukte. En regjering som har i sin makt å overkjøre Stortinget, er dramatisk – særlig i en sak som dette.

Det er bred enighet om at hjemmestemming ikke er fremtiden. Likevel utvides nå ordningen til å gjelde en kvart million velgere. Ikke fordi Stortinget insisterer på at dette skal gjøres, men fordi regjeringen gjør det. De gjør det lettere å kjøpe og selge stemmer. De gjør det lettere for familier med et sterkt familiehierarki å tvinge hele familien til å stemme akkurat slik noen få vil. De gjør det lettere med såkalt nachspielstemming. Og jeg skulle gidde å se den internasjonale observatør som bryter seg inn i folks hjem for å undersøke om valget de tar, er fritt og hemmelig. Dette er ikke et fremskritt. Det er et dramatisk tilbakeskritt, og det er ressurssløseri. Det er bortkastet tid, for vi har den kunnskapen som er nødvendig for å si at dette ikke er fremtiden. Vi kunne tatt beslutningen i dag – og burde tatt beslutningen i dag. Vi har det vi trenger å vite om den saken.

Etter denne korte tiraden har jeg lyst til å si et par ting om et par andre områder. Det ene er at vi ved det vedtaket vi fatter i dag, frarøver kommunene muligheten til å fordele forhåndsstemmer på krets. Det er ulike hensyn som skal tas i så henseende. Utfordringen ved det er at man får dårligere tallgrunnlag og materiale for å vurdere velgerpotensialet og velgerendringene i ulike deler av de store byene. Jeg har registrert at flere av høringsinstansene mener at det er en pris som er verdt å betale for å sikre ytterligere hemmelige valg, og det er en avveining som vi for så vidt kommer til å støtte i dag. Men jeg synes det er litt artig når SVs representant her oppe fra sier at det er viktig at kommunene får lov til å beholde valgfriheten når det gjelder å være med i dette forsøket om hjemmestemming, men de skal ikke få lov til velge om de vil fordele forhåndsstemmer på krets. Det er ikke bestandig det henger helt i hop fra SVs representant heller, når det gjelder valgfrihet i hvert fall.

Til slutt vil jeg henlede oppmerksomheten på fullmaktskomiteens innstilling fra 2009. Der opplevde vi en del kritikk knyttet til hvordan stemmesedlene ble oppfattet, rett og slett fordi folk misforsto hvordan de skulle fremheve sine kandidater. Det var kandidater som fikk svært mange strykninger, fordi det var mange velgere som trodde at de ved å sette et kryss ga en ekstra stemme, mens man ved stortingsvalget i realiteten strøk kandidaten. Det hadde fullmaktskomiteen en ganske viktig merknad om i 2009. Kontroll- og konstitusjonskomiteen gjentar egentlig innholdet i den, og jeg håper statsråden i sitt innlegg senere i dag bekrefter at dette vil bli rettet opp i 2013, slik at stemmegivningen ved kommunevalg og stortingsvalg blir lik, slik at vi unngår disse misforståelsene.

Per-Kristian Foss (H) [10:59:11]: La meg starte med å gi min tilslutning til saksordførerens innlegg når det gjelder presentasjonen av loven og lovendringene, og gi honnør for saksordførerens behandling, både i komiteen og i presentasjonen her i Stortinget av dette spørsmålet.

Det som imidlertid har vakt politisk oppmerksomhet langt utover denne salen, er uenigheten om elektronisk stemmegivning utenfor valglokalet – altså et brudd på prinsippet om frie og hemmelige valg. Denne saken har vært godt belyst ved flere gangers behandling, og det triste er at denne saken illustrerer Stortingets tafatthet når det gjelder maktfordelingen mellom Stortinget og regjeringen.

Man skulle tro at Stortinget i alle fall var klar på én ting: Stortinget håndterer spørsmål om valg av storting, Stortinget håndterer spørsmål om valgs forhold til Grunnloven – og at det her er et samsvar. Jeg trodde også jeg var i godt selskap med representanten Lundteigen på dette grunnlovskonservative området, at når det gjelder prinsippet om frie og hemmelige valg, er det ikke noen grunn til å eksperimentere eller forsøke seg frem. Det er et flertall i Stortinget som ikke bare er skeptisk, men som er imot dette forsøket fordi det i alle fall strider mot prinsippet om frie og hemmelige valg. Flere har illustrert hvilke muligheter det gir for manipulasjon dersom dette prinsippet ikke opprettholdes. Det er altså ikke elektronikken eller teknologien man er imot, men det faktum at det foregår uten valglokale.

Selvfølgelig er en velger utsatt for utrolig mye press i en valgkamp. Det bidrar de politiske partiene til. Og det er rett og rettmessig. Men ett sted går grensen. Vi har vært vant til i Norge i ganske mange år at i det øyeblikk en velger går inn i valglokalet, er man, for å bruke et annet språk, «on your own», og da er påvirkningen slutt. Der skal man avgi sin stemme, under en viss grad av høytid, og det kan skje med ny teknologi – gjerne for meg, en eller annen gang i fremtiden – eller med den tradisjonelle metode, men det skjer i alle fall uten ytre påvirkning, og det skjer hemmelig. Dette prinsippet trodde jeg det var bred enighet om. Og det er det faktisk i Stortinget, med et par–tre unntak som ikke i denne sammenheng rokker ved det faktum at det er et flertall.

Ved forrige gangs behandling ble det gitt uttrykk for så stor grad av skepsis at ethvert oppegående politisk øre – jeg gjentar, ethvert oppegående politisk menneske – som tilfeldigvis på den tiden var statsråd, og som fortsatt er det, burde oppfattet at dette har hun ikke bakgrunn for å videreføre i regjering. Men regjeringen styrer fortsatt over Stortinget, og det faktum at det nå er opplyst i stortingssalen at det største partiet i Stortinget har vendt seg imot dette forsøket, men allikevel hovedsakelig stemmer for, burde fått ethvert dødt øre til å oppfatte at dette eksperimentet med valg og stemmegivning gjør hun mot Stortingets vilje. Allikevel skjer det sannsynligvis. En tydeligere illustrasjon på Stortingets maktesløshet og at det trengs en regjering med litt større ører overfor Stortinget, skal man lete lenge etter.

Dette er en trist dag for Stortinget dersom utfallet blir slik det har vært antydet.

Til slutt vil jeg stille statsråden følgende tre spørsmål, i og med at hun er neste taler, og Stortinget er stedet for dialog, ikke for å lese opp ferdigskrevne manus. Spørsmål én: Føler statsråden at hun har Stortingets støtte for å videreføre forsøket fra 2011, 2013 og videre fremover? Altså: Føler hun at hun har Stortingets støtte? Jeg ber ikke om at man forutser noen votering, men at man gir uttrykk for hvilken støtte man har i Stortinget.

Spørsmål to: Føler hun at dette er uten tvil – uten tvil – i tråd med Grunnlovens bestemmelser? Det er jo ganske viktig for en regjering å forholde seg til landets grunnlov, skulle man tro.

Spørsmål tre: Har regjeringen forberedt noe lovmessig som kan sikre OSSE-delegatenes adgang til private hjem? Eller sagt på en annen måte: Har regjeringen forberedt at OSSE-delegatene skal kunne kontrollere ethvert sted hvor elektronisk stemmegivning skal finne sted?

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:05:01]: Eg er glad for at komiteen har gitt støtte til dei lovframlegga som regjeringa har føreslått. Det er viktige forslag som fører til auka grad av hemmeleghald, forenkling av prosedyrar og betre tilgjenge for veljarane.

Dei viktigaste endringane er gjorde godt greie for av saksordføraren. Eg vil berre nemne dei nye reglane for førehandsrøysting. Veljarar som førehandsrøystar i eigen kommune, skal no i dei fleste tilhøve leggje røystesetelen sin direkte i urna, slik veljarane gjer på valtinget. Røysta er då godkjend idet ho vert lagd i urna, og veljaren vert kryssa av i eit elektronisk manntal.

Eg er samd med komiteen i at det er viktig å sikre god tilgang til Internett i vallokala når ein på denne måten kryssar av veljaren i eit elektronisk manntal. Difor har departementet lagt til rette for at kommunane før valet får verktøy til å måle at dei har god nettilgang. Og så har me sjølvsagt gode back up-rutinar.

Dette er ei relativ stor systemendring. Bakgrunnen for endringa er todelt. For det fyrste reagerer fleire veljarar på at valkortet vert lagt saman med røystesetelen, slik ordninga er i dag. For det andre bør prosedyren som vert nytta i dag, forenklast av omsyn til ei meir effektiv valavvikling.

Det er ei forenkling for kommunane, det vil verte lettare for veljarane, og det aukar veljarane sin tillit til valet.

Når det gjeld krav til to røystemottakarar ved førehandsrøysting, er det korrekt at det for nokre kommunar vil ha praktiske konsekvensar. Eg meiner likevel at når godkjenning av røyster blir flytt til vallokalet òg ved førehandsrøystinga, må det stillast krav til at det alltid er minst to valfunksjonærar til stades for å sikre korrekt gjennomføring. Tilsvarande krav gjeld på valtinget. Eg er sikker på at kommunane klarer å løyse dei praktiske utfordringane som måtte oppstå.

Eg har elles merka meg at komiteen ber departementet om å leggje til rette for å utvide ordninga med bemanna røystelokale på universitet, høgskular, folkehøgskular og vidaregåande skular ved framtidige val. Det vil me sjølvsagt arbeide vidare med. Målet er at alle skal ha godt tilgjenge til vallokala, og det er særskilt viktig at dei som har vanskeleg for å få tilgjenge til ordinært vallokale, og òg den yngre befolkninga, får godt tilgjenge.

Så registrerer eg at det er delte meiningar om vidare forsøk med Internett-røysting – det er kanskje å seie det litt mildt. Eg er einig i at røysting utanfor vallokala gir oss nokre utfordringar når det gjeld å sikre eit fritt og hemmeleg val. Eg er òg klar over at Internett-røysting utanfor vallokala i utgangspunktet kan auke risikoen for utilbørleg påverknad og familierøysting. Men eg meiner me har funne gode løysingar, og det skal eg kome tilbake til.

Det er grunn til å minne om kvifor me ynskjer å opne for forsøk med Internett-røysting. For meg har det vore viktig å leggje til rette for auka tilgjenge til vallokala for alle veljarar. Me må ta inn over oss at det faktisk ikkje er alle som har moglegheit til å besøke eit vallokale, og likeins at enkelte veljargrupper opplever hindringar når dei skal røyste i eit vallokale.

Forsøket som vart gjennomført i 2011, må kategoriserast som ein suksess. Mange med nedsett funksjonsevne klarte for fyrste gong å røyste åleine, utan hjelp frå andre. Det handlar om verdigheit for mange menneske. Det gav ei verdigheit som er vanskeleg å gjenskape i eit vallokale for alle veljarar. Over 70 pst. av alle som førehandsrøysta, brukte Internett. Ni av ti veljarar i forsøkskommunane meiner at Internett-røysting er framtida. Det er ikkje kome fram tilfelle av utilbørleg påverknad i forsøkskommunane. Det er òg verdt å merke seg at veljarane utviste høg tillit til forsøket.

Så er det òg ein viktig føresetnad for forsøket at prinsippa om frie og hemmelege val skal verte tekne vare på. Internasjonale tilrådingar og retningslinjer skal følgjast. Berre veljaren sjølv skal vite kva han eller ho røystar. Og veljarane må ha tillit til ordninga.

Det er òg verdt å merke seg at det er kommunar frå heile breidda i det politiske landskapet – i alle fall nesten – som er med i forsøket. Det er to store Høgre-kommunar, det er Kristeleg Folkeparti, det er Senterpartiet, det er Arbeidarpartiet og det er SV. Så det er breidd i dei kommunane som ynskjer å delta i forsøket.

Internett-val skal ikkje gå ut over prinsippet om hemmeleg val. For å sikre kravet til hemmeleg val har me lagt til grunn viktige og nødvendige føresetnader og tryggleikstiltak. Dei er omtalte i forskrifta som gjeld ved forsøket, og bygde inn i datasystemet som veljarane brukar for å røyste. Desse skal m.a. sikre at det berre er veljaren sjølv som veit kva han eller ho har røysta.

Veljarane bestemmer sjølve om dei vil røyste over Internett eller røyste på papir i vallokalet, akkurat slik som tidlegare. Ein nødvendig føresetnad når ein opnar for Internett-røysting, er at veljarane har høve til å røyste via Internett så mange gonger dei vil i heile førehandsperioden. Eit lite augeblikk åleine er dermed nok til å røyste på ny og annullere den førre røysta. Då vil eg seie at dersom ein person overvaker ein annan person 24 timar i døgnet i heile førehandsrøystingsperioden, er det grunn til å tru at vedkomande òg vil ha moglegheit til å påverke den personen om ein gjekk i røystelokalet. Tek ein turen til røystelokalet, vert alle Internett-røyster frå denne veljaren annullerte.

Dette inneber at dersom nokon vil truge, presse eller kjøpe røysta til veljaren, har ein aldri ein garanti for – eller kan klare å finne ut av – kva røyst som faktisk vert talt opp. Det er det berre veljaren sjølv som kan vite.

Forskarane som evaluerte forsøket, går så langt som å seie at desse føresetnadene gjer det lite attraktivt å drive med denne typen åtferd. Dei meiner at prinsippet om hemmeleg val vart handsama på ein god måte, og at det ikkje er noko som tyder på at veljarane i forsøkskommunane vart meir utsette for forsøk på kjøp av røyster og utilbørleg påverknad enn veljarar i andre kommunar. Ikkje eitt einaste tilfelle av ulovlege handlingar, som røystekjøp eller utilbørleg påverknad, har vorte kjent.

Det er grunn til å minne om at det ikkje finst noko system, verken papirbasert eller elektronisk, som kan sikre røystegivinga hundre prosent mot utilbørleg påverknad, stemmekjøp eller familierøysting. Representanten Skei Grande viste til eit ektepar i eit vallokale. Kona der kunne absolutt ha hatt røystesetelen i handveska si utan at nokon av valfunksjonærane hadde visst kva ho tok med seg inn i avlukket, og kva ho tok med seg ut igjen og la i urna. Det veit me har hendt – det òg. Men me kan lage eit valsystem som gjer at slike handlingar vert vanskelege, både i vallokala og når ein røystar heimanfrå.

Det er difor viktig at veljarane har kunnskap om kvifor røysta skal vere hemmeleg, og at veljaren òg i vallokalet må ta ein del av ansvaret for å sikre hemmeleg val.

Eg vil ikkje underslå at det er omstridd å flytte valhandlinga ut av vallokala og inn i stovene til folk. Samstundes meiner eg at me må ta den forskinga me allereie har, på alvor. Hadde forskarane kome fram til at vi ikkje klarte å vareta prinsippet om hemmelege val, ville eg heller ikkje ha tilrådd eit nytt forsøk. No må me byggje vidare på dei positive erfaringane me har fått.

Eg går difor inn for at me skal ha eit nytt forsøk ved haustens stortingsval. Det er viktig for meg at me går sakte og forsiktig fram når me prøver ut nye måtar å røyste på, slik at me sankar erfaring og lærdom på vegen. På den eine sida ser me at auka tilgjenge er eit verd som gir auka verdigheit. På den andre sida har me utfordringar knytte til røystinga utanfor vallokala.

Me treng å forske meir på dei sosiale sidene ved Internett-røysting og om det finst sårbare grupper der tryggleiksmekanismane ikkje er tilstrekkelege til at dei røystar på nytt. Me treng òg meir kunnskap om dei demokratiske effektane ved Internett-røysting.

Transparens er eit heilt sentral verd ved valgjennomføring. Forsøket har teke dette på alvor frå starten og har hausta internasjonal ros for openheit rundt forsøket.

Denne rosen kjem òg frå OSSE, som observerte forsøket. Deira attendemelding har vore viktig for å sikre at eit nytt forsøk skal strekkje seg enda lenger for å sikre transparens og openheit. Me har samarbeidd tett med OSSE, både ved oppfølginga av generell valobservasjon og etter forsøket i 2011. Difor har òg OSSE brukt Noreg som eksempel på korleis rapportering frå valobservasjon skal følgjast opp.

Eg er samd med komiteen i at valobservatørane har ei viktig rolle ved dette forsøket. Difor skal me òg auke innsatsen til hausten. I tillegg til OSSE kjem me til å invitere valekspertar frå det anerkjende Carter-senteret. Vurderingane frå desse valekspertane vil verte viktige for oss. Me vil òg invitere miljø som jobbar med Internett-val i andre land.

Eg vil nytte høvet til å minne om at det ikkje berre er me i Noreg som syslar med Internett-val. Nyleg bestemte Island at dei ved neste val vil ta i bruk Internett-røysting utanfor vallokala, m.a. ved bindande folkerøystingar. For et par veker sidan kom det ein rapport frå den svenske vallovskomiteen, der dei føreslår at Sverige ved valet i 2018 bør gjennomføre forsøk med Internett-røysting utanfor vallokala. Begge legg til grunn at prinsippet om hemmeleghald må verte overhalde, og meiner dette er mogleg å få til, sjølv i ukontrollerte omgjevnader.

Den svenske komiteen meiner at det er eit verd i seg sjølv å gjere det enklare for veljarane å utøve sine demokratiske rettar, og at Internett-val gjer det mogleg for veljarar med nedsett funksjonsevne å ta del i valet på same måte som andre veljarar. Eg kunne kanskje ikkje sagt det betre sjølv. Som valminister tykkjer eg det er særs interessant at svenskane ynskjer å følgje i våre fotspor. Det vert spanande å følgje utviklinga i våre demokratiske naboland.

Etter å ha høyrt dei innlegga me har hatt her, trur eg ikkje at elektronisk røystegiving kjem til å verte gjennomført i Noreg med det fyrste. Men på eitt eller anna tidspunkt kjem det nok til å verte gjennomførd. Eg er teknologioptimist òg på dette området, og når det gjeld trua på at teknologien kan verte utvikla slik at me er sikre på å overhalde hemmeleghald ved val og likevel bruke nye måtar å utøve demokratiet på i ei ny tid, skil eg meg frå både enkelte partikollegaer og andre.

Stortinget avgjer sjølve korleis dei vil røyste. Det er ikkje statsråden som avgjer det – dette til representanten Foss’ retoriske spørsmål.

Det er fleirtalet i Stortinget som i denne saka, som i andre saker, tek stilling til korleis dei vil røyste. Eg har ikkje grunn til å tru at dette bryt med Grunnlova. Då hadde eg sjølvsagt ikkje fremja saka for Stortinget. OSSE skal sjølve få vere med og finne ut korleis dei og medlemer frå Carter-senteret på best mogleg måte kan vere valobservatørar og sjå til at systemet og måten denne røystinga vert avgitt på, er i tråd med det beste innanfor det regelverket me har, både nasjonalt og internasjonalt.

Eg skjønar at mange er skeptiske til dette. Eg høyrer kva som vert sagt, men eg meiner likevel det er rett å gjennomføre nok eit forsøk for å få ei samla evaluering, som eg trur vil kome til nytte ein gong i framtida, sjølv om det ikkje vert akkurat med det aller fyrste.

Eg trur at dei som kjem etter oss, vil ha eit anna syn på dette enn oss som kanskje har nokre år på baken og ikkje har vakse opp i ei slik tid, slik ungane og ungdomane våre no har, der den elektroniske verda er med dei frå dei er fødde. Deira skepsis til dette trur eg med tida vil verte atskilleg mindre enn vår er i dag. Utviklinga vil stadig gå vidare, òg på dette området.

Eg tek ikkje lett på hemmeleghald – eg tek ikkje lett på det som har med at Stortinget sjølvsagt skal vareta det på den beste måten – men eg stiller meg tvilande til at det er veldig mange som 24 timar i døgnet i fleire veker overvaker andre og sikrer at dei ikkje kan logge seg på og avgi røysta si og stemme det dei sjølv vil.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anders Anundsen (FrP) [11:18:43]: Jeg registrerte at representanten Nybakk fortalte at Arbeiderpartiets gruppe var overkjørt i dette spørsmålet. Så registrerte jeg nå at statsråden var veldig tydelig på at det selvfølgelig er stortingsgruppen og Stortinget selv som avgjør hvordan de skal håndtere de ulike forslagene fra regjeringen.

Kan jeg tolke statsråden dit hen at det er uproblematisk for henne dersom stortingsflertallet skulle gå i en annen retning enn det statsråden vil når det gjelder elektronisk stemmegivning?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:19:20]: Det eg presiserte, er at det sjølvsagt er stortingsgruppene som sjølve bestemmer korleis dei skal stemme. Det er ikkje statsråden som går inn i den enkelte stortingsgruppa og avgjer kva dei skal stemme. Korleis Arbeidarpartiet har det internt i eiga stortingsgruppe, må Arbeidarpartiet svare for.

Anders Anundsen (FrP) [11:19:47]: Formålet med endringer i valgloven er jo å styrke demokratiet og gjøre det lettere, bedre, tryggere og sikrere for velgerne å avgi stemme og sikre demokratiet. Vårt demokrati er nå bygget opp sånn at det er Stortinget som er det folkevalgte organ, og regjeringen den indirekte valgte utøvende makt.

Basert på det statsråden har hørt fra alle partier – og jeg har sett at statsråden har sittet her, og jeg formoder at hun har lyttet hele tiden – er det ikke akkurat noen overveldende støtte til det fortsatte forsøket med elektronisk stemmegivning. Statsrådens respons på det er: Jeg har hørt hva dere har å si, men jeg gjør likevel hva jeg vil. Er det et demokratisk sinnelag?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:20:36]: Det er det, og det er Stortinget si avgjerd i ettermiddag som avgjer kva som vert utfallet av denne saka, og det er drøftingar i den einskilde stortingsgruppe som avgjer kva stortingsgruppa røystar i ettermiddag.

Så må eg få lov å seie at det vert framstilt som at dette forsøket bryt med alt av demokrati. Eg vil gjenta det eg sa frå talarstolen: Dersom ein person kan overvake ein annan 24 timar i døgnet, på arbeid, privat – natt og dag – og sikre at ein ikkje går inn, og òg hindre at vedkomande går i røystelokalet på valdagen – det siste er kanskje det enklaste – vil vedkomande òg ha så stor påverknadskraft overfor ein person at eg tvilar på at ein ikkje òg kunne påverke ved å gi ei liste i handa og seie at du skal levere denne.

Presidenten: Då tillèt presidenten at representanten Anders Anundsen får nok ein replikk.

Anders Anundsen (FrP) [11:21:34]: Det er kanskje ikke et parlamentarisk uttrykk, men den siste redegjørelsen fra statsråden mener jeg rett og slett er uttrykk for en viss naivitet i forhold til hvordan en del systemer fungerer.

Men det er ikke det som blir det siste spørsmålet, for jeg synes det er viktig å få et konkret svar på det jeg stilte spørsmål om fra talerstolen knyttet til stemmesedler og stemmemetoder. Jeg vil bare ha en bekreftelse fra statsråden på at statsråden vil følge opp det som står i innstillingen rundt dette, og det som også fullmaktskomiteen sa til Stortinget i 2009.

Det andre spørsmålet synes jeg er en naturlig oppfølging av den siste runden statsråden ga svar på her: Hvordan skal man sikre – og det holder ikke å svare at vi skal gjøre dette i samarbeid med OSSE – at vi får undersøkt frie og hemmelige valg når folk sitter hjemme i stuen, eller på et nachspiel, og avgir stemme?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:22:23]: Til det første spørsmålet: Me følgjer det opp og skal sjå på korleis me skal sikre at ein er tydeleg på korleis ein røystar, og ikkje får den typen mistydingar.

For det andre synest eg at påstandar om nachspiel-røysting er ei nedvurdering av folk med omsyn til at folk ute òg er i stand til å tenkje sjølve. Eg trur ikkje at det kjem til å verte nachspiel-røysting. Det er ingen ting i evalueringa av førre forsøk som tilseier noko i den retninga. Me må jo òg kunne følgje opp – me har forsøk, me har ei evaluering og må byggje vidare på det. Det er ingen ting der som tyder på at det var misbruk ved siste forsøk.

Per-Kristian Foss (H) [11:23:12]: Statsråden sier en rekke ganger: «Eg høyrer kva som vert sagt.» Det er jeg i tvil om – iallfall i den grad det gjelder hva Stortinget sier.

Jeg hørte jo hun leste et langt manus skrevet av sine egne tjenestemenn og forskere engasjert av departementet – og mener at Stortinget tar feil, men forskerne har rett. Det illustrerer så veldig tydelig at hun misforstår motstanden i Stortinget. Det er ikke en teknologisk motstand, men det er en motstand mot mangel på hemmelighold. Hennes eksempel er vel helt på siden, for en stemmegivning kan man godt foreta på Internett hjemmefra og være sikker på at man er alene i stuen, men det er ingen som kan kontrollere at den stemmen er avgitt alene i et valglokale eller i en stue. Der går forskjellen. Det er derfor vi har valg i valglokaler. Hvis ikke, hadde vi gjort det på en helt annen måte tidligere.

Så mitt spørsmål er også til slutt: På hvilket grunnlag, utover sin egen oppfatning, mener statsråden at dette er i pakt med Grunnloven? Har hun innhentet noen uttalelser på dette området?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:24:22]: Når det gjeld det fyrste som er teke opp, er nettopp den sikkerheitsventilen som ligg i at ein kan både røyste på nytt og gå i vallokalet – det som OSSE har lagt mest vekt på – knytt til at det er hemmeleghald og at ein kan ha hemmeleg val. Så det er viktig å løfte det fram, for det er eit viktig element.

Når det gjeld vurdering knytt til Grunnlova, har me sjølvsagt gjort ei vurdering av det i departementet. Me hadde ikkje lagt fram ei sak for Stortinget dersom me trudde at det var i strid med Grunnlova.

Per-Kristian Foss (H) [11:25:03]: Men statsråden er sikkert kjent med at regjeringsmedlemmer hyppig bruker Justisdepartementets lovavdeling for å innhente råd dersom man selv mener at man kanskje ikke har den beste kompetanse på dette. Så til og med i inhabilitetssaker, hvor forvaltningslovens bestemmelser er veldig klare, bruker man Lovavdelingen. Hvorfor har man ikke gjort det i dette tilfellet?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:25:30]: Fordi ein ikkje har funne grunnlag for å gjere det.

Per-Kristian Foss (H) [11:25:37]: Ja, det var et illustrerende svar.

Jeg har lyst til å spørre om en annen ting til slutt: Hvilken betydning har det for statsråden dersom Stortingets flertall skulle gi sin tilslutning til innstillingens forslag B til vedtak om å stanse forsøket? Kan hun eventuelt leve godt med et slikt utfall?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:25:00]: Statsråden lever alltid med Stortinget sine vedtak.

Per-Kristian Foss (H) [11:26:04]: Takk.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:26:26]: Først noen ord til det siste replikkordskiftet.

Når representanten Foss er så fri at han sier at statsråden leser opp et langt manus skrevet av embetsmenn og forskere, må jeg si det er en typisk sarkasme fra representanten Foss, og det er lite verdig som en avslutning på representantens lange stortingskarriere.

Det jeg hadde tenkt å si, er at det vi snakker om her, altså ikke er noen varig endring. Det er et spørsmål om å videreføre et forsøk med Internett-stemmegivning for ett valg. Som innleggene har vist, har det ikke vært enkelt å være saksordfører i denne saken – som flere også, fortjenestefullt, har fortalt. Det er brukt veldig sterke ord. Det har blitt brukt ord som at «en videreføring setter demokratiet på prøve», og at «det er en trist dag». Når vi vet at de tolv kommunene som skal være med i forsøket, har sine folkevalgte kommunestyrer, med en rekke engasjerte medlemmer som har erfaring med det og hvordan det skal være, må jeg jo si at de uttalelser som er kommet her, er en ganske sterk nedvurdering av de erfaringer som disse folkevalgte har gjort. For dersom det var noe i de sterke uttalelsene, skulle en jo tro at det hadde kommet fram i den evalueringa som er gjort. Så her er det noe som stemmer dårlig.

Spørsmålet om hemmelige, frie valg og sosialt press har vært en problemstilling gjennom alle år – og kommer til å være det. Som statsråden har beskrevet, og flere har vært inne på, er det mange måter som dette utøves på. Vi vil aldri kunne greie å gjennomføre valg uten at en hele tida har en usikkerhet knyttet til i hvilken grad sosialt press blir utøvd, slik at en stemmer annerledes enn det som er ens egentlige mening. Det er noe som en kontinuerlig må arbeide med for å hindre.

Det som ligger i det forslaget i dag når det gjelder forhåndsstemmegivning, hvor en altså slutter med å ha omslagskonvolutten som inneholder stemmeseddel og valgkort, er jo en forbedring nettopp på det punktet, som statsråden har gått i front for å få til. Så her er det kontinuerlig ønske om å gjøre det bedre og ta vekk det sosiale presset, eller få ordninger som gjør at det hemmelige valget skal være reelt hemmelig.

Jeg synes også at det at Internett-stemmegivning har gitt økt tilgjengelighet for folk med nedsatt funksjonsevne er et argument som en ikke kan kimse av. Vel, det går an å gjøre det på andre måter, men det er måter som er langt mer kompliserte, og ingen her har kommet med gode løsninger for at funksjonshemmede på en god måte kan få det til i alle sammenhenger.

Hvorfor skal vi så videreføre forsøket? Jo, for å få breiere erfaring og så trekke en endelig konklusjon, om Internett-stemmegivning er egnet til å øke valgdeltakelsen samtidig som prinsippet om frie og hemmelige valg blir oppfylt. Det er nytt i innstillinga at det skal gjennomføres i samsvar med våre internasjonale forpliktelser, og vi inviterer internasjonale valgobservatører til å følge forsøket. Hvordan de velger å følge forsøket, håper jeg representanten Foss overlater til dem og deres vurdering. Det er slik vi også skal overvåke andre lands valg og ikke bli instruert i hvordan det skal skje. Hvis en mener at dette ikke er ansvarlig, regner jeg med at de internasjonale valgobservatørene sier fra. Det er dog noe forskjell på Norge og Turkmenistan og Hviterussland i denne saken, så dette synes jeg er å skyte noe over blinken.

Det vedtaket som det nå legges opp til, er å videreføre forsøket i 2013 og at Stortinget basert på evalueringa tar endelig stilling. Jeg vil understreke at det da er naturlig å ta endelig stilling til om og hvordan e-valg skal brukes i framtida. Det må gjøres i god tid før neste valg.

Til slutt: Representanten Per-Kristian Foss utfordret meg angående grunnlovkonservatismen om frie og hemmelige valg. På det punktet er vi enige, det kan jeg forsikre om. Men vi bør kunne ha forsøk i begrenset omfang for å se muligheter for å gjøre det annerledes. Viser det seg etter det avgrensede forsøket som nå foreslås, at det ikke er bra, blir det deretter tatt en rask konklusjon – etter en evaluering.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anders Anundsen (FrP) [11:32:21]: Det har allerede vært en evaluering, og Stortinget er kjent med det som er nødvendig å kjenne til om denne ordningen for å kunne ta stilling allerede nå. Men det enkle er ofte det beste, så jeg skal utfordre representanten Lundteigen på et enkelt ja/nei-spørsmål: Mener Per Olaf Lundteigen – jeg synes det er viktig å få det i protokollen, det er derfor spørsmålet stilles – at hjemmestemming er en mulig varig ordning etter 2013?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:32:50]: Det kan være en varig ordning under forutsetning av at de internasjonale observatører og de som har evaluert det på lokalt hold – kommunestyrerepresentanter og andre – enstemmig ser at dette er en grei ordning. Jeg vil ikke avskrive det, såpass åpenhet bør en ha når det gjelder nye løsninger.

Anders Anundsen (FrP) [11:33:15]: Dette også for å få det protokollført: Jeg vil gjerne utfordre representanten Lundteigen på hvordan han mener OSSE og andre internasjonale observatører skal kunne forsikre seg om at det på bakgrunn av det som skjer i folks stuer, kjøkken eller andre private rom – nachspiel eller hva det måtte være – kan gjennomføres en ryddig og ordentlig evaluering av en slik hjemmestemmingsordning.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:33:50]: Som sagt: Det er de internasjonale observatørene som sjøl foretar sine vurderinger etter å bli forelagt hvordan stemmegivningen skal foregå både i valglokalet og ved Internett-stemming. De foretar de undersøkelser og vurderinger som de etter beste skjønn ser hensiktsmessig i henhold til den jobben de skal gjøre.

Presidenten: Under tvil vil presidenten tillate ein replikk til frå representanten Anders Anundsen.

Anders Anundsen (FrP) [11:34:13]: Jeg vil bare utfordre representanten Lundteigen til å svare på det jeg spurte om, nemlig hvordan han mener at dette skal sikres, ikke hvordan han overlater dette til andre å vurdere. Hvordan skal dette gjennomføres for at representanten Per Olaf Lundteigen er fornøyd med metodebruken som internasjonale observatører skal bruke?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:34:34]: Det har jeg svart på. Jeg ser det ikke som min oppgave å instruere hvordan en her skal gjøre det, det er ikke i tråd med den jobb en skal gjøre. Her må de valgobservatørene som kommer fra internasjonale fora, gjøre det etter sine erfaringer og sine vurderinger for å gjøre en fullgod jobb.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:35:09]: På tampen av debatten som har vore litt prinsipiell, eller i alle fall forsøksvis prinsipiell, ikkje minst frå Framstegspartiet og Høgre si side når det gjeld det at Stortinget no blir overkøyrt – fordi Arbeidarpartiet synleggjer at dei har blitt overkøyrde ved at Marit Nybakk heldt innlegg om dette. Det er ikkje noko nytt at Arbeidarpartiet og fleirtalet blir overkøyrde: Når det gjeld Lofoten, Vesterålen og Senja, er stortingsfleirtalet overkøyrt. Det er ikkje noko prinsipielt nytt i denne saka. Det nye er at på grunn av eit uryddig arbeidarparti, som ikkje gav klare signal i november i fjor, synleggjer Arbeidarpartiet at dei eigentleg ikkje ville dette. Det burde dei sagt i november då vi hadde interne forhandlingar om dette. Det gjorde dei ikkje.

Sånn sett er det svært tydeleg at fleirtalet på Stortinget blir overkøyrt, og viss Anders Anundsen kjem i regjering, slik som Per-Kristian Foss har vore, veit han at det er erfaring som han òg vil få. Men det skal vi forsøka å unngå til hausten, sjølvsagt.

Når ein har såpass høg sigarføring i forhold til fleirtalet og vedtaket her i dag, gjev ein eit veldig tydeleg signal til kommunane lokalt, der alle partia er representerte, om at ein ikkje har tillit til at dei kan vurdera dette – i motsetning til snøscooterkøyring, då alt skal bestemmast lokalt. Men i denne saka er det altså ikkje lov til å stola på lokalstyret. Det må overkøyrast i denne saka, høyrer eg tydeleg.

Så er det eit moment som statsråden la vekt på i sitt innlegg, nemleg at det er nokre som ved å stemma på denne måten, får stemma hemmeleg for første gong, altså ei nyvinning nettopp i det perspektivet som SV er oppteke av, at ein skal få fleire til å delta i demokratiet på den måten me ønskjer. Derfor har me òg pressa på i forhold til det statsråd Navarsete var inne på, knytt opp mot å stemma på universitet, vidaregåande skule og folkehøgskule.

Heilt til slutt vil eg seia at eg lever etter Bibelen: «prøv alt og hald fast på det gode», står det i Bibelen. Då får me prøva dette litt til, og så får me sjå om det er «det gode».

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anders Anundsen (FrP) [11:38:02]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å be om replikk, men jeg blir litt fortvilet når en stortingsrepresentant ikke forstår forskjellen på det å ha lokal bestemmelsesrett over hvorvidt man skal kunne kjøre snøscooter i kommunen og det å ha ansvaret for valgordningen for valget til det nasjonale parlament, Stortinget. Det forstår jeg ikke. Skjønner ikke representanten Langeland at når han bruker dette resonnementet – hva heter det: slår seg selv i baken eller sparker seg selv på leggen – kommer det ganske raskt i retur? Representanten Langeland ønsker ikke å ha valgfrihet når det gjelder hvorvidt kommunene skal tillate snøscooterkjøring, men han vil ha valgfrihet på et så viktig område som valgmetode med tanke på valg til nasjonalforsamlingen. Blir ikke dette litt tøvete?

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:38:48]: Nei, dette er ikkje tøvete, det er Anundsen som tøvar når han ikkje ser at det ikkje er forskjell på dette. Det er nemleg sånn at det me held på med her, er det same som me held på med i snøscootersaka: forsøksverksemd – og så har vi utvida forsøket.

Det same gjer me i dag. Me har eit forsøk i å utvikla lokaldemokratiet via Internett, me utvidar forsøket og gjer det same. Det er ikkje nokon prinsipiell forskjell på dette. Det kan representanten Anundsen erfara i dag.

Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at bruk av ordet «tøve» om ein annan representant, er uparlamentarisk.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:39:30]: Det var han som begynte å tøva.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:39:57]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å forlenge debatten i vesentlig grad, men da saksordføreren i sitt siste innlegg angrep verdigheten til representanten Foss, følte jeg et behov for å kommentere. Jeg synes det uverdige i dagens debatt er at vi kan risikere å vedta et forslag som det på ingen måte er flertall for i nasjonalforsamlingen. Vi har gjennom debatten fått avklart den reelle støtte for dette forslaget, nemlig at det knapt nok støttes av partier som representerer én av ti norske velgere. Det er etter mitt syn et gigantisk demokratisk problem.

Jeg må også si at jeg reagerte på replikkvekslingen, hvor statsråden sier at hun ikke har gått innom Lovavdelingen for å vurdere forholdet til Grunnloven på dette området. Jeg synes faktisk at valg er en såpass viktig handling for vårt demokrati at det selvfølgelig burde ha vært gjort. Jeg synes det er oppsiktsvekkende når man fra Stortingets talerstol innrømmer at man ikke har gjort den oppfølgingen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.