Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Torstein Rudihagen (A) [15:18:04]: (ordfører for saka): I representantforslaget blir det foreslege at Stortinget ber regjeringa fremme forslag om å oppheve forbodet mot bruk av blyhagl til jakt.

I innstillinga tek Framstegspartiet opp dette forslaget, men dei står òg saman med Høgre og Kristeleg Folkeparti om ein merknad og eit forslag om berre å oppheve forbodet mot bruk av blyhagl ved jakt på fastmark og open sjø. Det er litt uklart kva Framstegspartiet vil, men eg reknar med at Framstegspartiet og mindretalet elles gjer greie for sine eigne forslag.

Fleirtalet, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, innstiller på at forslaget blir lagt ved protokollen. Det gjer vi fordi vi meiner at det er riktig å innhente ytterlegare kunnskap om effekten blyhaglbruk utanom våtmarksområde og skytebanar har for helse og miljø. I dette arbeidet må departementet ha nær kontakt med Norges Jeger- og Fiskerforbund, som har teke opp og argumentert for å fjerne forbodet mot bruk av blyhagl ved jakt på fastmark og over sjø.

Vi meiner at ein eventuell ny kunnskap av betyding må føre til ei ny vurdering av dette forbodet.

Med bakgrunn i informasjon frå Miljøverndepartementet i brev til komiteen frå 4. april synest eg nok det er drastisk å fjerne dette forbodet no utan vidare. Vi har hatt eit forbod sidan 2005, og departementet skriv at forbodet er ein viktig del av det nasjonale arbeidet mot spreiing av bly, og vidare at til grunn for forbodet ligg ei konsekvensutgreiing frå 2001, og at det er departementets vurdering at det er gode faglege grunnar for eit totalforbod.

Det er eit faktum at bly er eit tungmetall som ikkje blir brote ned i naturen, og som hopar seg opp i næringskjedene. Det verkar giftig for planter og dyr allereie i små konsentrasjonar og kan gje kroniske giftverknader for mange organismar. Det er derfor etter mitt skjønn ikkje uproblematisk å bruke blyhagl ute i naturen.

Når det gjeld våtmark og på skytebane meiner Norges Jeger- og Fiskerforbund at forbodet bør haldast i hevd. Her er det god dokumentasjon på skadeverknadene. Derimot hevdar Norges Jeger- og Fiskerforbund at det er lita forståing hos jegerane for forbod av bruk på fastmark og ope vatn på grunn av manglande fagleg dokumentasjon av den reelle faren ved bruk av blyhagl her.

Eg meiner det er viktig at vi legg til rette for at det vi kan kalle folkesporten – småviltjakt med hagle ute i naturen – får halde fram. Det er òg viktig at ein bruker ein ammunisjon som fører til minst mogleg skadeskyting og mest mogleg effektiv og human avliving. Samtidig er det viktig at vi ikkje gjer noko som forgifter naturen og det økologiske systemet.

Eg registrerer at det er usemje om skadeverknadene ved bruk av blyhagl på fastmark er godt nok dokumentert, godt nok til at det forsvarer eit forbod. Det er òg usemje om alternativ ammunisjon til blyhagl er godt nok diskutert.

Eg trur derfor at det er nyttig om departementet i nær kontakt med Norges Jeger- og Fiskerforbund ser om det er ny relevant kunnskap å hente som kan gje grunnlag for ei ny vurdering og ei eventuell endring av dette forbodet.

Oskar J. Grimstad (FrP) [15:22:05]: I Noreg har vi hatt eit totalforbod mot blyhagl sidan 2005, og organisasjonar som organiserer jaktmiljøa har i aukande grad teke til motmæle mot dette forbodet. Framstegspartiet viser til at mange har etterlyst ei fagleg grunngjeving for totalforbodet mot bruk av blyhagl. Det er ikkje framlagd god, fagleg dokumentasjon, basert på den erfaringa ein har no, om at bly utgjer ei reell forureiningsfare i skogen, på fjellet eller ved sjøfugljakt over ope vatn.

Det er òg kjent at i Sverige vart det fremma totalforbod mot blyhagl. Men grundige utgreiingar konkluderte med at forureiningsfaren ved bruk av blyhagl på fastmark var så liten at det ikkje forsvarte eit forbod. Riksdagen avviste derfor dette forslaget. Til jakt på fastmark er blyhagl framleis den einaste hagltypen som humant avlivar viltet, og som er trygt å spise. I jaktmiljøa viser ein til at blyhaglforbodet fører til fleire skadeskytingar, noko som er svært uønskt.

Framstegspartiet meiner derfor at forbodet er altfor omfattande, og at det bør mjukast opp og at ein bør tillate blyhagl til jakt på fjellet, i skogen og over ope vatn. Ja, ikkje berre bør forbodet mjukast opp, det bør etter vår meining fjernast, då ingen ønskjer å forureine eller øydeleggje naturen gjennom forureinande aktivitet og bruk av blyhagl i område der det beviseleg kan utgjere eit skadepotensial, som i våtmarksområde og på skytebaner. Dette er velkjent av jegerar og blir derfor respektert, og det er bakgrunnen for vårt primærsyn.

Det er òg kjent at Norges Jeger- og Fiskerforbund ønskjer å få innført på nytt blyammunisjon til bruk på flatmark og over ope hav, og at dei meiner det manglar fagleg grunnlag for totalforbod mot bruk av blyhagl til jakt.

Eg tek med dette opp Framstegspartiets forslag i saka og det forslaget vi står saman med andre om.

Presidenten: Representanten Oskar J. Grimstad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Bjørn Lødemel (H) [15:24:23]: Forslagsstillarane reiser ein viktig debatt med framlegget om å oppheve forbodet mot bruk av blyhagl. Ein har no fått erfaring frå fleire år med forbod, og då er det fornuftig å vurdere om forbodet har fungert etter hensikta.

Debatten om bly i hagleammunisjon har gått føre seg i mange år. I 1990 la Syse-regjeringa fram forslag om å innføre ei miljøavgift for bly. Det vart ikkje eit generelt forbod mot blyhagl, men i 1991 vart det innført eit forbod mot bruk av blyhagl til jakt på ender, gjæser og vadarar med unntak av rugde.

1. januar 2005 vart det innført forbod mot blyhaglammunisjon. Formålet var å redusere mengda med bly som vart spreidd i naturen. Det var uro for at dyr og menneske kunne bli forgifta ved at dei fekk i seg blyhagl, og at bly er forureining i naturen.

Forslaget om å forby blyhagl har ført til mange og til dels opprivande debattar. Norges Jeger- og Fiskerforbund har vore ein aktiv part i denne debatten, og eit viktig talerøyr for jegerinteressene. Då debatten gjekk sist, var organisasjonen samd i utfordringane som var knytte til jakt på fuglar i våtmarksområda, og dei meinte at eit forbod primært burde rette seg mot jakt i våtmarksområde, og ikkje jakt på nærare definerte artar.

Høgre er uroa over at det er påvist betydelege skadeverknader av blyhagl ved bruk til jakt i og ved våtmarksområde. Derfor ønskjer ikkje Høgre at ein skal reversere forbodet mot all bruk av blyhagl. Høgre ønskjer å halde fast på forbodet mot blyhagl i våtmarksområde og på skytebaner, men Høgre ønskjer å oppheve forbodet mot bruk av blyhagl ved jakt på fastmark og over open sjø til det fullgode alternativ er på plass. Høgre er einig med forslagsstillarane i at dei fleste alternativa til blyhagl ennå ikkje kan vise til like gode resultat som blyhagl.

Omsynet til human jakt og mest mogleg effektiv avliving av viltet må vegast opp mot forureiningsfaren. Eit viktig moment som også talar for å tillate bruk av blyhagl ved jakt, er at det i resten av Europa er tillate med bruk av blyhagl ved jakt, med unntak av i Danmark og Nederland, der det er totalforbod. I Sverige og Finland er det restriksjonar på kvar det er lovleg å bruke blyhagl.

Hovudgrunnen ein har til å bruke blyhagl til jakt er human avliving av viltet. Grunnlaget for samfunnet sin aksept for jakt kviler også i stor grad på at jakta blir utført på ein akseptabel måte som både tek omsyn til human avliving av viltet og sikkerheita for dei som er på jakt. Ein jeger har stor respekt for levande dyr og fuglar som ein jaktar på, og ein viktig del av jakta er at dei blir avliva på ein human måte. Ein føresetnad for dette er at jegeren nyttar våpen og ammunisjon som er eigna for den type jakt ein skal drive. Det er fleire faktorar ein må vektlegge når ein vurderer ulike patroner og dei ulike haglmateriala sine eigenskapar. Bly fyller krava til haglmaterial på ein svært god måte, og er særleg godt eigna som haglmaterial. Bly er tungt på same tid som det er bløtt. Denne kombinasjonen gjer også at bly heller ikkje betyr rikosjettfare, korkje for jegeren eller andre som er i nærleiken av der hagleskot blir fyrte av. Bruk av stålhagl i område med bart fjell eller mykje stein vil bety ein fare for rikosjett.

Når det gjeld alternativ til bly, er det fleire på marknaden i dag. Det er ulike typar hagl med ulike eigenskapar, tyngd og prisklassar. Dei lette typane av tinn, sink og stål mister raskt anslagsenergi. Derfor eignar ikkje desse seg til anna enn det aller minste viltet. Når det gjeld dei tyngre typane av vismut og tungsten, kan ikkje dei brukast i alle typar hagler. Det er også svært dyr ammunisjon, og kvaliteten varierer. Tungstenammunisjon er av volfram, som også har negative konsekvensar for miljøet. Det same har fleire av alternativa til bly.

Det er ikkje tvil om at bly er i særstilling det beste haglmaterialet. Derfor er det også rett å oppheve forbodet mot bruk av blyhagl på fastmark og over open sjø for å sikre at det blir mest mogleg human jakt, og for å hindre unødig skadeskyting.

Lars Egeland (SV) [15:28:49]: Fra jegerhold hevdes det at alternativene til blyhagl er dyrere, og at de billige alternativene er dårlige og kan føre til større andel skadeskytinger, som representanten Lødemel akkurat redegjorde for. Det saken handler om, er å vurdere disse ulempene opp mot miljøkonsekvensene av å oppheve forbudet mot blyhagl. Det er ingen uenighet om at vi fortsatt bør ha et forbud mot bruk av blyhagl på skytebaner. Det later heller ikke til å være noe uenighet om miljøskadene ved å tillate blyhagl brukt mot fugl i våtmarksområder, elver og innsjøer.

Diskusjonen dreier seg altså om bruk av blyhagl ved jakt på fastmark, der Norges Jeger- og Fiskerforbund mener at spredningen av bly vil være svært liten, og at det ikke er grunn til å tro at fugler og andre dyr tar opp i seg bly, slik at de får skader eller bringer dette videre til mennesker.

Miljøvernministeren peker på sin side på studier av sjøfugl fra Grønland, påvisning av bly i gulpeboller til norske rovfugler og en undersøkelse utført av Veterinærinstituttet på norske andefugler som bakgrunn for at det begrensede blyhaglforbudet ble utvidet.

Det er viktig at vi anvender prinsippet om føre-var, sånn at vi må være helt sikre på at det ikke har miljøkonsekvenser om vi nå opphever blyforbudet. At andre land har valgt andre løsninger, er etter min mening ikke et avgjørende argument. Det er forskjellige jakttradisjoner. Det er også sånn at de vurderingene som er gjort i Sverige, sjølsagt også er kjent for Miljøverndepartementet.

Jeg vil peke på at miljøvernministeren sier at departementet vil innhente ny kunnskap knyttet til effektene av blyhaglforbudet. Her tror jeg vi har et for dårlig kunnskapsgrunnlag til å kunne fjerne forbudet, men også for så vidt om effektene av et fortsatt forbud, så det er viktig at departementet gjør denne jobben med å innhente ny kunnskap. Så sier ministeren at ny kunnskap vil kunne føre til en ny vurdering fra departementets side. Det mener jeg er en riktig vurdering med tanke på nettopp føre-var-prinsippet, at vi må være sikre på miljøkonsekvensene av å oppheve forbudet.

Erling Sande (Sp) [15:31:39]: (leiar for komiteen): For Senterpartiet står forvaltartanken høgt. Naturen er grunnlaget for alt liv og all aktivitet – han gir oss alt frå mat, heim, straum og klede til fritidsopplevingar som jakt og fiske.

For oss er det viktig at vi har eit berekraftig samfunn der miljøpolitikken har eit folkeleg grunnlag, er forståeleg, kunnskapsbasert og skaper engasjement. Ei av sakene som skaper engasjement i delar av landet, er om det framleis skal vere totalforbod mot bruk av blyhagl til jakt.

Eigenskapane til blyhagl som ammunisjon er såpass grundig omtalt før i debatten at eg berre viser til saksordføraren og også representanten Bjørn Lødemel sine innlegg.

Vi i Senterpartiet meiner det er gode grunnar til å vere restriktive med bruk av bly på grunn av dei skadeverknadene det kan ha. Samstundes er det sånn at blyhagl ikkje er like skadeleg uansett kor det blir brukt. Når det gjeld våtmark og skytebane, ser ikkje Senterpartiet nokon grunn til å oppheve forbodet. Opphoping av blyhagl på skytebane og forureiningsfaren ved bruk av det i våtmarksområde er tydelege. Når det gjeld andre område, må ein ha ei vurdering av om forbod framleis skal gjelde på grunnlag av kunnskap, og kva for effekt det vil ha å oppheve totalforbodet.

Vi skal ha ei streng og kunnskapsbasert miljølovgiving, men for Senterpartiet handlar det òg om å ha eit lovverk som ikkje er eit symbollovverk. Nettopp derfor bør forbodet når det gjeld område utanfor skytebane og våtmark, opphevast dersom ny kunnskap underbyggjer dette, som m.a. Norges Jeger- og Fiskerforbund hevdar.

Vi er glade for at Miljøverndepartementet vil hente inn meir kunnskap om kva for effektar bruk av blyhagl utanfor våtmark og skyteområde har for helse og miljø.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:34:00]: Det har vært flere gode innlegg med mye av det samme budskapet. Det som har vært viktig for Kristelig Folkeparti i saken, er at vi er tydelig på at vi erkjenner at det er forurensningsfare i og ved våtmarksområder. Samtidig må vi veie andre hensyn, når det gjelder over fastmark og over åpen sjø, opp mot hensynet til human jakt.

Det er, som flere har vært inne på, tydelig at det blir flere skadeskytinger med bruk av alternativet til blyhagl. Det er rett og slett ikke gode nok alternativer til blyhagl per dags dato. Denne debatten rundt bruk av blyhagl ved jakt er en kjent debatt, og – som representanten Lødemel var inne på – har vi nå hatt forbudet ganske lenge. Da må vi se på hvordan forbudet har fungert. Etter vårt syn har det ikke fungert optimalt og etter hensikten. Derfor er vi tydelig på at så lenge man ikke har god nok ammunisjon til å få human jakt, mener vi at man kan oppheve forbudet over fast mark og over åpen sjø. Men i merknaden med Høyre – og for så vidt også Fremskrittspartiet – skriver vi klart og tydelig at det betyr «inntil fullgode alternativer er på plass». Dersom det er et godt nok alternativ til blyhagl, er det heller ikke nødvendig å bruke bly. Det er i hvert fall vårt standpunkt.

Det er viktig å presisere at det forslaget som ligger her, kan være med på å sikre, som også representanten Sande var inne på, mer legitimitet knyttet til loven, for da er man tydelig på at det er forbudt der man ikke trenger å bruke bly, nemlig på skytebaner, mens man kan bruke blyhagl over fast mark og over åpen sjø. Jeg trenger ikke dra argumentasjonen noe lenger annet enn å vise til de andre innleggene som har vært holdt.

Jeg er glad for at statsråden er tydelig på at han ønsker å innhente mer kunnskap, og at også komiteen klart og tydelig uttaler at vi ønsker mer kunnskap om miljø- og helseeffektene blyhagl har.

Det er viktig at man veier hensynene opp mot hverandre, og per dags dato mener vi at vi har konkludert og kommet med et godt kompromiss.

Trine Skei Grande (V) [15:36:36]: I forrige debatt hadde man ikke lov til å mene noe ting hvis man ikke var fra Nord-Norge. I denne debatten vil jeg begynne med å orientere om at jeg har jegerprøva, jeg går på jakt, jeg har skutt både med og uten bly, før og etter forbud.

Mitt utgangspunkt er at det er ingen faglig diskusjon om våtmarksområdene. Det er stor enighet, også faglig, om at der kan vi ikke bruke blyhagl. Det er ingen mening i å bruke blyhagl på skytebanen. For det første får man for stor opphopning, men det er heller ikke noe grunnlag for å gjøre det – ut fra at skadeskyting av skyteskiver er et litt begrenset fareområde.

Jeg syns at noen argumenter taler for å oppheve forbudet. Et av dem gjelder skadeskyting, som vi vet at det blir mer av med den ammunisjonen vi har tilbud om i dag.

Det andre som ingen har tatt opp, men som jeg syns er ganske viktig, handler om jaktkultur og respekt for loven. Det er gjort mye i Norge de siste 30–40 åra for å endre norsk jaktkultur, f.eks. elgjegernes forhold til alkohol og jakt. Jeg har vokst opp i områder der det jaktes mye. Jegerprøva har ført til holdninger til jakt og til våpen. Det er ikke mange år siden vådeskudd var en del av det at høstjakta begynte. Nå skjer det mye sjeldnere. Vi har ennå noen få tilfeller av vådeskudd, men det er mange færre enn tidligere. Det er ikke sånn at Øystein Sundes sang om jakta spilles like ofte, for det er ikke så mange som kjenner seg igjen i den sangen. Jaktkulturen har blitt dramatisk endret i Norge – til det bedre, på mange, mange områder. Men det er fortsatt en liten lomme som handler om at man ikke bøyer seg for forbud man ikke skjønner grunnen til.

En av de lommene som jeg tror undergraver tilliten til norsk jaktlovgivning, er blyforbudet. Jeg tror de aller fleste jegere skjønner forbudet når det gjelder våtmark, sjøl om ikke alle i Fremskrittspartiet skjønner det, men det er veldig mange jegere som ikke skjønner hvorfor forbudet gjelder ellers. Da får man en undergraving av lovverket som vi vedtar her, og for den respekten man skal ha for jaktlovgivninga. Det syns jeg faktisk er ganske viktig. Jeg syns det er viktig at loven vår henger sammen med en logikk som folk som går ute i marka, skjønner.

Jeg er villig til å akseptere at man skal foreta en ordentlig evaluering, og at man tar med de kompetansemiljøene innen jakt som vi faktisk har.

De jaktorganisasjonene vi har i Norge, er ganske ansvarlige og skikkelige, så dem går det an å ha en ordentlig diskusjon med. Det håper jeg miljøvernministeren åpner for.

Når vi i dag stemmer for det som regjeringa har lagt fram, er det fordi vi vil se en sånn evaluering. Men jeg syns det er viktig at vi har en jaktlovgivning som henger sammen med den logikken som folk som går i marka, følger. Det er klart at sånn som lovverket er i dag, er det ikke alle som skjønner de gode grunnene. Da er utfordringa til ministeren å frambringe de gode grunnene, ellers så fjerner vi forbudet.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [15:40:46]: Eg har ikkje jegerprøva, men eg kjem til å halde innlegget mitt likevel.

Representantane Skumsvoll, Nesvik, Grimstad, Bredvold, Amundsen og Trældal har foreslått å oppheve forbodet mot blyhagl. Forbodet vart i si tid innført for å beskytte spesielt fuglar og anna dyreliv mot ei av dei mest alvorlege miljøgiftene vi kjenner til.

Bly har mange alvorlege effektar for både menneske og dyr som vert eksponerte, f.eks. kan det gi nedsett intellektuell utvikling hos barn. For dyr og plantar kan bly vere giftig sjølv i små mengder. Bly brytst ikkje ned i naturen og hopar seg opp i næringskjedene. Bly er òg ei miljøgift som vert transportert langt frå utsleppskjeldene. For å setje det i eit internasjonalt perspektiv fører bly framleis til svært store skader på menneske og natur. Sjølv om utsleppa av bly i Noreg er kraftig reduserte, og dei farlegaste kjeldene, som f.eks. bensin, er stansa, har vi framleis eit internasjonalt ansvar for å redusere utsleppa så mykje som mogleg. På grunn av dei alvorlege eigenskapane til bly er stoffet omfatta av det ambisiøse nasjonale målet om at bruk og utslepp av miljøgifter skal stansast innan 2020. Vi arbeider derfor aktivt for å regulere og avgrense bruk og utslepp av bly både nasjonalt og internasjonalt.

Forbodet mot blyhagl er ein viktig del av det nasjonale arbeidet mot spreiing av bly. Før totalforbodet tredde i kraft, utgjorde bly frå blyhagl om lag 70 pst. av samla utslepp av bly frå kjende kjelder på land i Noreg. Etter at blyhagl vart ulovleg, er utsleppa frå slik ammunisjon nesten borte.

Eg meiner det er gode faglege grunnar for eit totalforbod. Det kjem fram m.a. i konsekvensvurderinga frå 2001 som ligg til grunn for forbodet. På grunn av dei sterke giftige effektane til bly utgjer blyhagl ein betydeleg fare for dyr og fuglar som får det i seg. Fuglar kan få i seg blyhagl ved at dei tar blyhagl i staden for småstein inn i kråsen, der det vert liggjande og forgifte fuglen. Det er vel dokumentert at blyhagl kan utgjere eit problem i våtmarksområde, der bruken kan føre til blyforgifting av ulike fuglar.

Før totalforbodet mot blyhagl tredde i kraft i 2005, hadde vi eit avgrensa forbod. Hensikta var å verne utsette fugleartar ved å forby bruk av blyhagl til den typen jakt som dominerte i våtmarksområde. Fleire funn tydde likevel på at det avgrensa forbodet ikkje var tilstrekkeleg for å verne dei utsette fugleartane frå blyforgifting, f.eks. viste undersøkingar at talet på døde andefuglar ikkje hadde vist nokon klar nedgang etter at forbodet vart innført.

Til grunn for innføringa av totalforbodet ligg òg ei vurdering av at bruk av blyhagl utgjer eit miljøproblem også utanfor våtmarksområde, f.eks. er det påvist blyhagl i gulpebollar til norske rovfuglar. Blyhagl kan utgjere eit problem for bevaring av trua norske rovfuglar som kongeørn. På same måten som våtmarksfuglar kan landlevande fuglar få i seg blyhagl i staden for småstein i kråsen. Eg har også merka meg ein studie frå Grønland som viser at blyinnhaldet i fugl skoten med blyhagl, var uventa høgt, og at blyhagl såleis kan utgjere ei kjelde for bly i diett. Det synest eg er uroande.

Det er viktig å understreke at det i dag finst fleire gode alternativ til blyhagl som ikkje er giftige. Det er òg gjort fleire studiar som viser at det ikkje er ein statistisk sikker forskjell i drepeevne mellom blyhagl og alternativa. Med bakgrunn i dei faglege argumenta som eg har gjennomgått, meiner eg at det ikkje er riktig å endre på forbodet mot blyhagl no. Eg er svært opptatt av at bly ikkje skal sleppast ut i naturen på ein måte som kan skape problem for natur og menneske.

Dersom det skulle framkome ny kunnskap av betyding for forbodet, vil eg sjølvsagt vurdere det grundig. Eg merkar meg at fleire stiller spørsmål ved at forbodet òg gjeld utanfor våtmarksområde og skytebaner. Eg vil derfor sørgje for at det vert innhenta ytterlegare kunnskap om effektane av forbodet mot blyhagl utanfor dei områda. I det arbeidet vil vi ha kontakt med Norges Jeger- og Fiskerforbund, som eg òg ser på som ein skikkeleg og ordentleg organisasjon.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Bjørn Lødemel (H) [15:45:04]: Eg er også jeger, men eg brukar grovare kaliber enn hagl, men det òg er av bly, så det er same utfordringa der.

Elles er det gledeleg å høyre at det her i salen er mange som er innstilte på at ein skal oppheve forbodet mot bly på fast mark og over sjø. Det er berre det at vi må vente på at statsråden skal ta sine vurderingar.

Alternativa til bly i dag er tinn, sink, stål, vismut og tungsten. Det er miljømessige konsekvensar også av desse hagltypane, så spørsmålet til statsråden er: Kan statsråden gje ei vurdering av korleis desse typane haglammunisjon verkar på naturen, i og med at han ikkje er innstilt på å oppheve forbodet mot bruk av bly?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [15:45:52]: Eg kan nok ikkje gje ei fullgod vurdering av det på ståande fot, men eg trur at litt av grunnlaget for å sjå nærmare på det, er å vurdere dei spørsmåla som har vore oppe i debatten her, bl.a. alternativa. Eg merka meg f.eks. diskusjonen om drepeevne. Så vidt eg kjenner til, viser i alle fall mange av dei studiane som er gjorde, ingen statistisk sikker eller signifikant forskjell på det, men det er blant dei tinga det er nyttig å gå djupare inn i.

Elles vil eg seie at det er verdt å ha med seg at det på nyheitene i dag har gått ei stor sak som har fått litt merksemd, om nettopp målet om at vi skal fjerne farlege miljøgifter i Noreg innan 2020. Bly er ei av dei miljøgiftene som vi har forplikta oss til å fjerne, og som eg sa i mitt innlegg: 70 pst. av blyutsleppa før forbodet var knytte til jakt.

Bjørn Lødemel (H) [15:46:53]: Eg takkar for svaret.

Eg registrerer òg at statsråden rosar Norges Jeger- og Fiskerforbunds arbeid, og at dei er ein viktig instans i dette, støttar eg fullt ut.

Vi hadde ei sak i salen her for ei tid sidan som gjaldt motorferdsel i utmark. Der skulle statsråden og departementet sende på høyring eit opplegg for å endre lov om motorferdsel i utmark. Vi har ikkje sett noko til det enno.

No er det også snakk om å innhente ny kunnskap. Kanskje statsråden kan fortelje når den nye kunnskapen om blyhagl blir lagt fram og ein eventuelt får ei ny sak om bruk av blyhagl.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [15:47:33]: No trur eg vi først skal behandle ferdig denne saka, og så skal vi sjå nærmare på den nye kunnskapen. Eg har dialog med Norges Jeger- og Fiskerforbund om det, og så får vi kome tilbake til det på eit seinare tidspunkt når det er naturleg å sjå på den saka.

Når det gjeld motorferdsel, vil dei spørsmåla verte sende på høyring om relativt kort tid, som tidlegare sagt her i salen.

Torgeir Trældal (FrP) [15:48:07]: Jeg har selv jaktet i over 30 år og startet min jaktkarriere med å bruke bly. Det vi ser nå, etter at man har gått over til vismut og stål, er at det er ekstremt mye mer skadeskyting. Man ser at der man før felte dyret, klarer man ikke å felle det nå. Det kommer av at blyet er såpass tungt, og da får man en høyere utgangshastighet som gjør at det er et mer drepende skudd. Det gir en bedre avliving av vilt, som vi alle er ute etter. Nå ser vi at vi får stadig mer skadeskyting, og vi får dyrelidelser. Det er også bevist at stål gjør at når man treffer dyrene og bare får noen stålhagl inn i dem, lider de av betennelse over lang tid. Så mitt spørsmål til statsråden er: Betyr ikke dyrelidelsene noe for regjeringen når man nå sier nei til å oppheve forbudet?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [15:49:05]: Jo, det gjer det. Det er eit viktig spørsmål som høyrer naturleg med i denne vurderinga. Men som eg har sagt: Dei undersøkingane eg kjenner til, viser ikkje ein statistisk sikker forskjell i drepeevne mellom bly og alternativa. Men eg vil seie at det er eitt av dei områda som det er naturleg å gå litt inn på, for det er jo i sentrum av diskusjonen – om det er ein forskjell som bør vektleggjast, eller om han ikkje er statistisk sikker, sånn at det ikkje er grunn til å vektleggje det. Det er blant dei temaa det er naturleg å sjå på når vi skal hente inn meir kunnskap.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Torgeir Trældal (FrP) [15:50:07]: Jeg vil starte med det jeg startet med i replikkordskiftet – gå litt tilbake til det som gjelder skadeskyting- og rikosjettproblematikken. Jeg har selv vært på jakt der en venn av meg brukte stålhagl inne i et fjellområde og ble truffet av en rikosjett. Det var bare flaks at han berget øynene. Flere ser at det skjer flere uhell på grunn av rikosjetter enn tidligere. Det er også noe man bør ta med seg inn i denne debatten.

I Sverige vurderte man først å gå inn for et totalforbud. Men så foretok man den store evalueringen av bl.a. det som går på dyrevelferd, på avliving, på rikosjetter og på kostnaden for skudd – for ikke å snakke om at 90 pst. av alle jegere har våpen som er beregnet for blyhagl og ikke for stålhagl, som gjør at man risikerer å få løpsspreng. Det skjer oftere løpsspreng nå enn tidligere fordi man bruker stålhagl, som våpnene faktisk ikke er beregnet for. Så her har man et problem som går på sikkerheten til jegerne.

Bly er godt egnet som haglmateriale. Det er tungt og bløtt, og det kan benyttes i nær sagt alle haglevåpen – i alle typer våpen, vil jeg si. Det kan ikke stål og annet. Det er en viktig forutsetning for human jakt at jegerne benytter seg av våpen og ammunisjon som er egnet for den type jakt de skal bedrive. Det er også viktig at jegerne prøver seg fram til nye typer ammunisjon som er egnet for de artene de skal bruke dem på. Valgfrihet når det gjelder å bruke de best egnede typer skudd, vil være viktig. Det er bevist at med blyhagl får man en bedre og en mer human avlivingsprosess.

Så sier man at med bly vil man få en del spredning. Da vil jeg si til statsråden: Beklager, men jeg går selv på fjellrypejakt. Jeg kan gå 2–3 mil på en dag og skyte fire til ti skudd. Man går kanskje 5–6 kilometer for hver gang man skyter et skudd til høyre og et skudd til venstre. Man vil aldri få noen problematikk ved det at blyet er skadelig, for slike mengder kommer man ikke til å se. Dette har også svenskene konkluderte med. Derfor bør ikke bruk av blyhagl være forbudt. Jeg mener at det er så store områder at man ikke vil få denne problematikken.

Det iallfall jeg ville ha tenkt hadde jeg vært ministeren, som er ute etter å gjøre noe med blyet, er: Vi har et enormt problem i Norge i dag. I 20–30 år – og helt fra 1950 – har alt elnett ligget i blykabler. Da bør man kreve at alle kablene skal tas opp, for der har man blyproblematikk.

Det eneste jeg kan love Stortinget, er at ved et regjeringsskifte vil både Kristelig Folkeparti, Høyre og vi oppheve forbudet. Dermed skal vi få gjort noe med dette.

Torstein Rudihagen (A) [15:53:34]: Til siste talar må eg seie at kva Framstegspartiet vil gjere ved eit regjeringsskifte, står veldig uklart for meg.

Eg må minne om kva som er representantforslaget, nemleg:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve forbud mot bruk av blyhagl til jakt.»

Det er forslaget. Så kjem det liksom fram her at alle er einige om at denne saka dreier seg om at ein skal ha forbod mot bruk av blyhagl ved jakt på fastmark og over ope vatn. Nei, Framstegspartiet har sagt undervegs her at deira primære standpunkt nettopp er det forslaget dei har teke opp:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve forbud mot bruk av blyhagl til jakt.»

Dermed er dei uenige med til og med Norges Jeger- og Fiskerforbund, for dei seier heilt klart og tydeleg at etter fem år er det forståing for at ein skal ha eit klart forbod mot bruk av blyhagl på skytebane og på våtmark. Her er det god dokumentasjon. Det dei seier, er at det er vanskeleg å få forståing for å ha dette forbodet på fastmark og over ope vatn – dei meiner at her er det ikkje god nok dokumentasjon.

Mitt inntrykk her er at Framstegspartiet skal prøve å ri fleire hestar, at dei no skal framstille det som at dei òg er einige med Høgre og Kristeleg Folkeparti. Det er dei kanskje òg, i og med at dei har dei same merknadene og er saman om eit forslag. Men det faktiske forholdet er at Framstegspartiet har sagt at dei har sitt primære standpunkt, nemleg total oppheving av forbodet mot bruk av blyhagl.

Torgeir Trældal (FrP) [15:55:25]: Jeg tar ordet for bare å svare saksordføreren.

Det er helt korrekt som det står. Vi ønsker at Stortinget ber «regjeringen fremme forslag om å oppheve forbud mot bruk av blyhagl til jakt». Sekundært ber vi «regjeringen fremme forslag om å oppheve forbudet mot bruk av blyhagl ved jakt på fastmark og over åpen sjø». Vi ser at vi ikke klarer å nå igjennom med det førstnevnte forslaget, fordi vi er alene om det.

Så sier man at Norges Jeger- og Fiskerforbund ikke ønsker dette. Det er – med all respekt – ikke rett. Norges Jeger- og Fiskerforbund sier at de ønsker det vi går inn for, men det er nok lettere å få flertall for det sekundære forslaget. Derfor går vi for det sekundære. Vi vet at vårt primære forslag kommer til å bli nedstemt – og det er bedre å få det litt bedre enn sånn det er i dag. Så får vi heller i regjering prøve å gjøre den jobben vi skal gjøre – å få de andre til å gå inn for vårt syn.

Torstein Rudihagen (A) [15:56:39]: Eg tek ordet fordi rett skal vere rett. Vi har hatt møte med Norges Jeger- og Fiskerforbund, og eg må berre referere frå det skrivet som dei la fram som sitt syn:

«Fem år etter innføring av et totalforbud er det fremdeles liten forståelse blant jegerne for forbudet. Dette på grunn av manglende faglig dokumentasjon av den reelle faren ved bruk av blyhagl på fastmark og over åpent vann.»

Dei seier vidare:

«På den annen side er det stor forståelse for forbudet mot bruk av blyhagl på skytebanene og i våtmarksområdene, der dokumentasjonen av skadevirkningene har vært god. Vi ser altså en klar sammenheng mellom forståelsen og den faglige grunnlaget.»

Dette synest eg er klar tale: Norges Jeger- og Fiskerforbund er imot å bruke blyhagl på skytebanane og på våtmark.

Presidenten: Representanten Torgeir Trældal har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Trældal (FrP) [15:57:39]: Det er mulig at det er sagt i enkelte møter, men vi har også hatt møter der vi har fått sagt det som jeg sier nå. Går man inn på facebook, ser man at det ligger tre–fire sider om akkurat dette, og der er det over 100 000 medlemmer. Hvis man leser igjennom dette og ser det som sies der, kan jeg i hvert fall fortelle at jegerne vil én ting: De vil ha totalforbud, men – som de også sier – det sekundære må være å få det bedre enn det er nå.

Det eneste vi kan gjøre, er å prøve å få gjort dette ordentlig – få et totalforbud. Det er det beste. Men vinner vi ikke fram med det beste nå, får vi godta det sekundære. Så får vi ta kampen – Fremskrittspartiet kommer ikke til å gi opp denne kampen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.