Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sonja Irene Sjøli (H) [13:19:15]: (ordfører for saken): Representantforslaget fra Fremskrittspartiet handler om å omdanne Radiumhospitalet til et nasjonalt kompetansesenter for behandling, forskning og utvikling på kreftområdet. De ber om at regjeringen fremmer forslag om igangsetting av arbeidet med å etablere et nytt klinikkbygg.

Norge ligger langt fremme når det gjelder forskning, utvikling og behandling innen en del kreftområder. Behandlingsresultatene for norske kreftpasienter blir stadig bedre, og i dag lever 66 pst. av pasientene fem år etter at de fikk diagnosen, mens resultatene for 20 år siden var 48 pst. Komiteen mener innsats på flere områder ligger bak denne fremgangen og vil bl.a. fremheve norsk kreftforskning, norske forskeres internasjonale samarbeid, utdanning og en modernisering av helsetjenesten i takt med de teknologiske nyvinningene.

Radiumhospitalet har hatt stor betydning for utvikling av kreftbehandling i Norge gjennom de siste 80 år, og Institutt for kreftforskning har bidratt betydelig innenfor både basalforskning og anvendt klinisk forskning. I 2009 flyttet miljøene inn i et nytt og moderne forskningsbygg. En samlet komité viser også til de gode kommersialiseringsresultater fra miljøet, bl.a. Photocure ASA og Oslo Cancer Cluster, som i 2007 fikk status som ekspertsenter fra Innovasjon Norge og SIVA.

Kreftregisteret er en av hovedpilarene i norsk kreftforskning. De har lang oppfølgingstid og komplette registreringer i en stabil befolkning som gir mulighet for epidemiologiske kreftstudier i verdensklasse.

Et annet flertall, unntatt Fremskrittspartiet, mener landets fremste fagmiljøer innen kreftbehandling fortsatt bør være en del av spesialisthelsetjenesten, med en organisering som tilsier nasjonale, regionale og lokale behandlingsoppgaver og kompetansetjenester etter faglig vurdering og i tråd med gjeldende regelverk.

En økende kunnskapsutvikling med stadig nye muligheter innen diagnostikk og behandling vil føre til samling av enkelte oppgaver basert på beste kompetanse.

Regjeringspartiene viser i innstillingen til at de er kjent med at Helse Sør-Øst RHF og Oslo universitetssykehus har igangsatt et arbeid med utvikling og samordning av bygningsmasse hvor også kreftområdet inngår, og foreslår at representantforslaget vedlegges protokollen.

Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Radiumhospitalet, kreftforskningsinstituttet og Kreftregisteret utgjør tre pilarer i det såkalte Comprehensive Cancer Center. Det er et komplett senter og en organisasjonsform som Norge var tidlig ute med å utvikle, og som er blitt en mønstermodell internasjonalt. Fagmiljøene i Norge er små, og vi mener derfor det er viktig å utvikle, videreføre og samle spisskompetansen på kreftområdet.

I forbindelse med omstillingsprosessen for sykehusene i Oslo-regionen i 2010 ble også utviklingen ved Radiumhospitalet diskutert. Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet da forslag om å sikre Radiumhospitalet rammebetingelser for videreutvikling til et nasjonalt kompetansesenter for behandling, forskning og utvikling på kreftområdet, og at Radiumhospitalet skulle videreføres som et merkenavn uavhengig av organisatorisk plassering.

Vi er bekymret for den kliniske bygningsmassen ved Radiumhospitalet, som i dag er i dårlig forfatning. Det er et stort behov for både rehabilitering og nybygg for å kunne ivareta en god og forsvarlig pasientbehandling og for å kunne videreutvikle fagmiljøet. Høyre og Kristelig Folkeparti mener det bør utredes å omdanne Radiumhospitalet til et kompetansesenter for forskning, utvikling og utprøving av nye behandlingsmetoder og behandling innen kreftområdet. Vi mener imidlertid at det er viktig å beholde Radiumhospitalet som en del av Oslo universitetssykehus for å sikre kompetansedeling og fleksibilitet i universitets- og sykehusmiljøet i Oslo. Radiumhospitalet kan ha status som nasjonalt kompetansesenter og samtidig være en egen organisatorisk enhet med egen direktør og evt. eget styre under Oslo universitetssykehus.

Avslutningsvis vil jeg vise til Høyres representantforslag om bedre helsebygg, som nå ligger til behandling i komiteen, hvor vi ber om at det utarbeides en nasjonal plan som sikrer bedre vedlikehold og raskere fornyelse av sykehusenes eiendommer. Jeg regner med at Fremskrittspartiet selv vil redegjøre for sine standpunkter og forslag, men jeg tar herved opp forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Sonja Irene Sjøli har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Are Helseth (A) [13:24:23]: I bakgrunnen for dette forslaget uttaler forslagsstillerne at Norge ligger langt fremme når det gjelder forskning, utvikling og behandling på kreftområdet. Dette støttes av en samlet komité, og vi merker oss at behandlingsresultatene for norske kreftpasienter blir stadig bedre.

Hvert år rammes 30 000 personer i Norge av kreft, og mye av behandlingen kan i dag gjennomføres på sykehus i pasientenes hjemregioner. Dette er en utvikling til beste for pasientene. Når vi blir syke, ønsker vi den beste behandling. Samtidig er det mye livskvalitet i få den beste behandlingen på et lokalt eller regionalt sykehus med kort reisevei.

Parallelt med regionaliseringen av norsk kreftomsorg har resultatene blitt bedre. OECD sammenligner og publiserer data for overlevelse ved mange kreftformer mellom land. De siste årene viser rapporten at resultatene i Norge er blitt bedre – eksemplifisert ved svært god overlevelse i Norge ved livmorhalskreft og brystkreft. Regjeringspartiene vil fremheve at disse gode resultater utvikles innenfor en offentlig spesialisthelsetjeneste finansiert gjennom fellesskapsløsninger.

Forslaget fra Fremskrittspartiet ville innebære en annen organisering av Radiumhospitalet enn av andre sykehus i Norge. Fremskrittspartiet står alene om å foreslå dette. Regjeringspartiene vil sterkt understreke at Radiumhospitalet har hatt stor betydning for utviklingen av kreftbehandling i Norge gjennom de siste 80 årene, og at Institutt for kreftforskning har kommet med viktige bidrag innenfor både basalforskning og anvendt klinisk forskning. Institutt for kreftforskning har vist at også et lite land kan bidra med forskning i verdensklasse. Dertil er Kreftregisteret en hovedpilar i norsk kreftforskning, som med lang oppfølgingstid og komplett registrering i en stabil befolkning leverer fremragende epidemiologisk kreftforskning.

Regjeringspartiene er trygge på at det er en bedre løsning å beholde mange av landets fremste fagmiljøer innen kreftbehandling som en del av spesialisthelsetjenesten, og med en organisering som fordeler nasjonale, regionale og lokale behandlingsoppgaver etter beste faglige råd og praksis. Vi har de siste årene erfart en akselererende kunnskapsutvikling med stadig nye muligheter innen diagnostikk og behandling, og det fører til at noen oppgaver skal samles til ett eller et fåtall sykehus. Denne utviklingen vil fortsette til beste for pasientene, og i dette arbeidet vil det være riktig å ha nasjonale kompetansesentre for mange krefttyper. Radiumhospitalet er allerede nasjonalt kompetansetjenester for langtidseffekter etter kreft, bein- og bløtdelssvulster og gynekologisk kreft. Når det er faglig riktig, kan Radiumhospitalet og Helse Sør-Øst også søke om godkjenning for flere nasjonale tjenester.

Per Arne Olsen (FrP) [13:27:56]: Jeg takker for saksordførerens fremlegg og i og for seg for komiteens behandling av forslaget, og at vi faktisk i denne salen er enig om mye når det gjelder norsk kreftomsorg. Vi kan ikke få understreket nok hvor gode resultater vi har i dette landet, og hvor bra det er blitt. Det skal selvfølgelig ikke hindre oss i å bli enda, enda bedre.

I årevis har Radiumhospitalet vært motoren i norsk kreftomsorg. Gjennom et ekstremt kompetent fagmiljø, både på forskning og behandling av kreftsykdom, har Radiumhospitalet også gjort seg bemerket internasjonalt. Jeg har selv for en tid tilbake besøkt bl.a. MD Anderson i USA, som kanskje er det ledende kreftforskningsinstituttet i verden, og der fikk vi møte på det høyest mulige nivå – nettopp fordi vi kom med en anbefaling fra Radiumhospitalet. Den omtalen Radiumhospitalet i Norge fikk hos MD Anderson, var intet mindre enn imponerende.

Imidlertid er det slik at deler av bygningsmassen er i veldig dårlig forfatning, noe sikkert alle i komiteen har sett ved selvsyn ved besøk der oppe. Det er altså behov for et nytt klinikkbygg. Det tror jeg det ikke hersker noen tvil om.

Etter at Radiumhospitalet ble fusjonert inn i Oslo universitetssykehus – det var altså slik før, og selv om dette vil stride mot hvordan vi organiserer oss i dag, vil det ikke stride mot hvordan vi organiserte oss for noen år tilbake – er Radiumhospitalet nå i større grad enn tidligere, slik vi oppfatter det, et avdelingssykehus under OUS.

Dette medfører i praksis at pasienter innenfor foretaksgrensene til Helse Sør-Øst får veldig god tilgang til Radiumhospitalet, mens det oppleves at pasienter fra andre foretak ikke i samme grad har tilgang til dette unike fagmiljøet. Fremskrittspartiet er opptatt av at alle pasienter med behov skal ha lik tilgang til Norges beste kreftbehandling og mener derfor at Radiumhospitalet bør gjøres om til et nasjonalt kompetansesenter innen forskning og behandling av kreft.

Jeg har dessverre ved flere anledninger fått signaler om at deler av fagmiljøene ved Radiumhospitalet er i ferd med å bli flyttet ut til andre sykehus innen OUS-området. Hvis det er riktig, er det noe Fremskrittspartiet er svært bekymret for.

Det er vanskelig å bygge opp kompetansemiljøer av en slik kvalitet man finner ved Radiumhospitalet. Det er imidlertid veldig lett, selv om man har de beste intensjoner, fort å rasere et slikt kompetansemiljø. En slik utvikling er vi i Fremskrittspartiet bekymret over eventuelle konsekvenser av.

Fremskrittspartiet ønsker altså at vi skal fortsette å utvikle Radiumhospitalet som en nasjonal motor i kreftbehandlingen gjennom å gjøre Radiumhospitalet til et nasjonalt senter og legge nye og viktige funksjoner til Radiumhospitalet. Dette mener jeg også bør bli en borgerlig politikk etter valget til beste for pasientene.

Jeg vil med det få fremme det forslaget som vi står sammen med andre om, og som er referert i innstillingen.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Per Arne Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) [13:32:02]: Framstegspartiet vil omdanna Radiumhospitalet til eit nasjonalt kompetansesenter som ligg direkte under sentrale myndigheiter og ikkje under Oslo universitetssjukehus og Helse Sør-Aust, at bygningsmassen må verta rusta opp, og at drifta kjem som ein direkte post på statsbudsjettet. Dei seier direkte at nye landsomfattande tilbod innan kreftbehandling bør leggjast til Radiumhospitalet og nemner spesielt at protonbehandling skal lokaliserast dertil. Dei viser til at tilvisingane frå andre regionar til Radiumhospitalet har vorte færre. Dei meiner det er uheldig og fryktar at det bidreg til at pasientar frå andre helseregionar ikkje får same tilgang til ekspertkompetanse som den som er etablert ved Radiumhospitalet.

Det er klart at Radiumhospitalet er viktig for kreftbehandling i Noreg, men at nye landsomfattande tilbod innan kreftbehandling automatisk skal leggjast dit, er eg ueinig i. At Radiumhospitalet skal få særbehandling med tanke på korleis det er drive, at det skal leggjast direkte under Helsedepartementet og ha eige budsjett, er eg òg ueinig i. Eg fryktar at dette forslaget betyr at dei regionale kreftavdelingane må senda fleire pasientar til Oslo. Det er ikkje bra for pasientane, og eg frykter òg at det kan gi nye forskjellar med tanke på kor mange pengar som går til pasientar i Oslo kontra resten av landet.

I Bergens Tidende laurdag 25. mai kjem det fram at kreftavdelinga ved Haukeland universitetssjukehus fryktar Framstegspartiet sitt forslag. Olav Mella som er avdelingsdirektør ved kreftavdelinga der, uttalar til Bergens Tidende at han fryktar at forskingsaktiviteten då vil gå ned ved dei andre regionale universitetssjukehusa. Han uttalar i avisa at han meiner «forslaget verkar lite gjennomtenkt» og er basert på ein tanke om at kreftbehandlinga er betre på Austlandet enn resten av landet , og han påpeikar at det ikkje er noko betre overleving i Helse Sør-Aust enn i dei andre helseregionane.

Eg synest det er litt overraskande at Framstegspartiet i dette forslaget seier at ny avdeling for protonbehandling skal verta lokalisert til Radiumhospitalet. Eg er ikkje så sikker på om Framstegspartiet i Hordaland er einig i det, for vi var veldig glade då Helse Vest i årets budsjett fekk 15 mill. kr til å gjera greie for – saman med andre miljø – eit nasjonalt senter for protonbehandling. Eg har sagt at eg vil iallfall kjempa for at når dette behandlingssenteret kjem, kan det verta lokalisert i Helse Vest som har stor kompetanse på dette feltet, og som samarbeider med universitetsmiljøet i Bergen i samarbeid med kompetansemiljø i andre land.

Statsråd Jonas Gahr Støre [13:35:41]: Jeg håper de ansatte på Radiumhospitalet får med seg de gode ordene som blir sagt i denne salen om det flotte sykehuset, for det fortjener de, og det tror jeg kommer fra både sjel og hjerte til dem som har uttrykt det av egen erfaring og fra mange flotte historier.

Jeg vil også som statsråd understreke at vi har all grunn til å være stolte over kvaliteten på norsk kreftomsorg. Saksordføreren var inne på det, men det tåler å gjentas. Den gode kvaliteten gjør at flere overlever kreftsykdom. I 2013 lever det mer enn 200 000 mennesker i Norge som har eller har hatt kreft. Dette er omtrent tre ganger så mange som i 1980.

Sammenliknet med andre land har vi gode resultater for overlevelse for flere kreftformer – stadig flere overlever kreft. I 1980 levde omtrent halvparten av kreftpasientene fem år etter diagnosen. Nå er andelen, som det ble nevnt, omlag to tredjedeler eller litt mer. Norge har best overlevelse i verden for livmorhalskreft og høyest overlevelse i Europa for brystkreft, ifølge tall fra OECD.

Det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre – tvert imot, det er mye å strekke seg etter. For tykktarmskreft ligger vi ifølge OECD noe over gjennomsnittet. For lungekreft viser en helt ny undersøkelse at Sverige, Canada og Australia har bedre resultater enn oss, mens Danmark og Storbritannia har dårligere.

Hvert år diagnostiseres det nå litt under 30 000 nye krefttilfeller, mot vel 14 000 i 1980. Antallet nye krefttilfeller vil fortsette å øke. Det skyldes utviklingen i demografi. Kreftregisterets prognoser tilsier at fra 2030 vil nesten 40 000 personer årlig få kreft – vi blir flere eldre. Det gir utfordringer fremover, ikke bare innenfor spesialisthelsetjenesten, men også innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Jeg vil om kort tid presentere regjeringens nye kreftstrategi som bygger på gode, innarbeidede strategier, og komme med nye forslag. Den vil gi strategiske føringer for hvordan vi på best mulig måte kan møte utfordringene på kreftområdene i årene som kommer.

Radiumhospitalet har i mange år vært ledende på kreftområdet. Hadde det ikke vært for at et nasjonalt kompetansesenter har en nesten juridisk status, kan vi si at det er vårt ledende kompetansesenter på kreft. Og la meg slå fast: Kreftforskningsmiljøet ved Radiumhospitalet er unikt, ikke bare i Norge, men også i skandinavisk sammenheng. Sykehuset driver forskning i verdensklasse. Kreftforskningsbygget som åpnet i 2009, er sentralt for dagens og fremtidens forskning.

Etter sammenslåingen til Oslo universitetssykehus har kreftforskningsinstituttet i økende grad etablert samarbeid mot kliniske miljøer ved Oslo universitetssykehus – også utenom Radiumhospitalet. Norges forskningsråds evaluering av medisinsk forskning i 2011 viser at Radiumhospitalet har sterke forskningsmiljøer med stor vitenskapelig produksjon av høy kvalitet innenfor flere kreftformer. Måling av forskningsaktiviteten i sykehusene for 2011 viste at Oslo universitetssykehus hadde høyeste andel forskningspoeng, beregnet ut fra vitenskapelige publikasjoner og avlagte doktorgrader. Det er rett ut sagt imponerende.

Radiumhospitalet er tett integrert med resten av Oslo universitetssykehus. Radiumhospitalet driver omfattende diagnostikk, kirurgi, strålebehandling, medikamentell behandling og klinisk forskning på kreftområdet. Seks av ni klinikker ved Oslo universitetssykehus har i dag virksomhet på Radiumhospitalet.

Vi har mange ulike kreftformer. En nasjonal kompetansetjeneste omfatter kun et avgrenset fagområde eller en definert funksjon, ikke et helt sykehus. Radiumhospitalet har allerede tre nasjonale kompetansetjenester: nasjonal kompetansetjeneste for langtidseffekter etter kreftbehandling, bein- og bløtdelssvulster og gynekologisk onkologi, som nevnt. I tillegg til disse kompetansetjenestene har sykehuset også nasjonale behandlingstjenester innen fem ulike krefttyper. Dersom det er ønskelig å opprette flere nasjonale tjenester ved Radiumhospitalet, kan Helse Sør-Øst søke departementet om godkjenning av dette.

Helseregionene har et helhetlig ansvar for både drift og investeringer innenfor de rammene Stortinget har gitt. Når det gjelder representantforslaget om å igangsette et arbeid med å etablere nytt klinikkbygg, vil jeg vise til Helse Sør-Østs planer for oppgradering av den kliniske bygningsmassen på Radiumhospitalet og muligheten for å leie i nye lokaler i Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark. Bygget skal etter planen stå ferdig om to år, med byggestart i år – i 2013. Kreftregisteret skal også flytte hit. Dette vil styrke Radiumhospitalet som et såkalt komplett kreftsenter.

Ifølge Helse Sør-Øst er virksomheten ved Radiumhospitalet i dag større enn før sammenslåingen til Oslo universitetssykehus. Virksomheten er samlet på færre diagnosegrupper, slik at man har fått mer robuste fagmiljøer og større volumer i pasientbehandlingen. Det er også besluttet at all diagnostikk og behandling av brystkreft skal samles på Radiumhospitalet når bygningsprosjektet er ferdig i 2014.

Radiumhospitalet er med andre ord en integrert og helt sentral del av dagens kreftomsorg ved Oslo universitetssykehus. Sykehuset vil fortsatt være en sentral aktør i arbeidet med kreftbehandling – ved dette sykehuset og i hele Norge.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Per Arne Olsen (FrP) [13:40:50]: Jeg har først lyst til å si at i denne debatten tror jeg alle sammen i denne salen er veldig enige om – og det er bra for norske kreftpasienter – både hvor bra kreftomsorgen i dette landet er, og at vi skal bedre den. Det er jeg hjertens glad for.

Det vi er uenige om, er jo hvordan vi skal organisere oss for å bli enda bedre. Jeg er enig med statsråden i at Radiumhospitalet er et ledende miljø i Norge, og sånn sett er det nesten et nasjonalt kompetansesenter.

Men hvis det er riktig – og det er det jeg har lyst til å spørre om: Kjenner statsråden til at deler av fagmiljøene på Radiumhospitalet er i ferd med å bli flyttet over til andre sykehus i OUS-området? Spørsmål nr. to er: I så fall, er han enig i at dette vil være med på å svekke Radiumhospitalet?

Statsråd Jonas Gahr Støre [13:41:45]: Jeg kjenner ikke til at det er et organisert og målrettet arbeid for å flytte personell ut av Radiumhospitalet. Men at det er en sirkulasjon av dyktige helsefagarbeidere også på kreftområdet innenfor Oslo universitetssykehus, og også i og for seg i det øvrige Helse-Norge – som det ble understreket fra representanten Toppe, har vi fremragende kreftmiljøer andre steder i landet også – vil jeg ikke utelukke. Og det er jo ikke bare av det negative. Vi vil jo også ved andre sykehus oppleve at Radiumhospitalet er en magnet for dyktige fagfolk som ønsker å arbeide der.

Men jeg kan ikke si at jeg er kjent med at det foreligger den type initiativ som representanten viser til. Spørsmålet er stilt med en kritisk inngang, fordi han frykter for at det vil kunne svekke Radiumhospitalet. Det er jeg ikke kjent med, og om så skulle være tilfelle, må jeg sette meg mer inn i det.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:42:43]: Det er flere som lever med kreften sin, og flere som overlever, fordi vi er gode på forskning, utvikling og behandling av kreft.

Men vi er jo ikke så mange i landet vårt, og vi er et stort land i geografisk utstrekning. Dermed blir det mange miljøer som blir litt små.

Hvordan ser statsråden på det å samle spisskompetanse når det har en faglig begrunnelse, med tanke på at vi alle sammen har et mål om at flere skal overleve og at flere skal leve godt med en kreftdiagnose? Er det noe statsråden kan se på, at vi samler spisskompetanse når det er faglig belegg for det?

Statsråd Jonas Gahr Støre [13:43:26]: Det kan jeg si et veldig klart ja til. Jeg tror det er det vi har sett de siste ti årene etter at helsereformen ble gjennomført – at vi har samlet viktige fagmiljøer der det er nødvendig for å sikre høy faglig kvalitet.

Det er noe som heter at øvelse gjør mester – at på en del områder må det et volum til for å sikre gode tjenester. Noen tjenester er så spesialiserte at vi må kraftsamle miljøene. På den annen side er viktig å ha motsatsen til det, at vi også desentraliserer der vi kan, slik at tilbudene kommer mest mulig nære. All kreftomsorg skjer jo ikke på et spesialisert sykehus innenfor spesialisthelsetjenesten. Veldig mye skjer også ute i kommunal sektor, og derfor er Samhandlingsreformen såpass viktig.

Så det er jeg helt opplagt for, og jeg mener at dagens struktur gjør det mulig å gjøre dette på en forsvarlig måte. Jeg tror også at det kommer til å fortsette i årene som kommer, når vi ser at nye behandlingsmetoder, ny teknologi og nye medisiner åpner nye muligheter.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Per Rune Henriksen (A) [13:44:37]: Jeg skal bare si noen få ord i denne debatten.

Jeg er av dem som var med allerede i 2005, da vi kjempet hardt for å få en rettferdig finansiering av spesialisthelsetjenesten i Norge, i en situasjon hvor bl.a. Helse Vest var grovt underfinansiert – en situasjon som regjeringen etter hvert ryddet opp i. På tross av at dette dreide seg om store beløp, klarte vi å få dette i orden igjen.

Det som er poenget, og det som er viktig for oss helsepolitisk, er selvfølgelig det at folk skal ha behandling av høy kvalitet, og helst så nært som mulig – at alle skal ha lik tilgjengelighet for behandling av høy kvalitet. Det har vært snakket mye om kvaliteten på kreftbehandlingen i Norge i dag. Jeg skal ikke gå dypere inn i det. Jeg var nær pårørende til en av dem som ikke overlevde kreften for 20 år siden, og jeg er veldig glad for å se de resultatene som er kommet opp siden.

Det som jeg er skeptisk til med det forslaget som ligger her nå – ikke bare skeptisk til, men som gjør at jeg er sterkt imot det – er jo nettopp baksiden av styrking, prioritering og forkjørsrett for Radiumhospitalet: at dette også vil svekke de faglige miljøene og behandlingstilbudene i de regionale tilbudene som eksisterer. Som representanten Toppe viste til, er skepsisen på Haukeland sykehus sterk og velbegrunnet. Det er en utvikling som vi må være særdeles mye på vakt for, for jeg mener at det å sørge for et godt behandlingstilbud der hvor folk er, også er svært viktig. Med dagens teknologi og dagens kunnskapsutvikling er det ikke umulig for sykehusene å samhandle for å utvikle kompetansen også.

Så ser jeg også at det er mye snakk om bygg – det er vel så mye snakk om byggenes helse som pasientenes helse i dette forslaget. Jeg har en aning om at dette forslaget også i stor grad er designet for – skal vi si – å snike i køen til helsemidlene som skal fordeles etter en ganske tøff prosess over hele landet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.