Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti, og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil 5 replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at den som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Laila Dåvøy (KrF) [16:36:52]: (ordfører for saken): Jeg vil som saksordfører kort innlede med realitetene i saken. Dette er et forslag fra Fremskrittspartiet som inneholder to forslag. Det ene er at Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å tilbakeføre det årlige trygdeoppgjøret til behandling i Stortinget slik det var før 2011. Og det andre er å be regjeringen legge frem forslag om å fjerne underregulering på 0,75 pst. av løpende pensjoner.

Disse to forslagene støttes ikke av andre partier i komiteen, og bakgrunnen for det er at dagens regulering er en del av pensjonsforliket; hvilket også komiteens flertall med unntak av Fremskrittspartiet henviser til i innstillingen. Der henviser alle partiene både til pensjonsforliket i 2005 og i 2007. De nye reglene for regulering av pensjon er tatt inn i loven. Det er nå faste regler for regulering av pensjon. Dette gir økt forutsigbarhet, både for pensjonistene og for myndighetene. Det gjennomføres, slik det også tidligere har vært gjort, samtaler og møter med pensjonistenes og arbeidstagernes organisasjoner i forkant av reguleringen, og det som også statsråden har opplyst i sitt svar til komiteen, er at det er en god avveining av ulike hensyn, og at reglene uansett vil sikre, normalt i alle fall, pensjonistene økt kjøpekraft hvert år. Reglene gir den forutsigbarhet som er nødvendig når det gjelder den årlige reguleringen, og det vil derfor ikke være behov for stortingsvedtak om regulering og at dette tas til Stortinget – slik det var gjort tidligere.

Jeg regner med at Fremskrittspartiet selv vil redegjøre for sine forslag i saken og bakgrunnen for disse.

Robert Eriksson (FrP) [16:39:28]: (komiteens leder): Årets budsjettjusteringssak med hensyn til hvordan grunnbeløpet i folketrygden skal reguleres, har nettopp kommet til Stortinget. Den gir økt kjøpekraft for pensjonister og uføretrygdede, men de sakker stadig akterut i forhold til lønnsmottakere.

La meg ta utgangspunkt i Fagbladet den 16. mai. Der sier Bjørg Hageløkken, som er leder av Fagforbundets pensjonistutvalg, følgende:

«I år har vi fått med en protokolltilførsel der Pensjonistutvalget er motstander av at pensjoner årlig skal underreguleres med 0,75 prosent, og vi håper det skal være mulig å gjøre noe med dette før hele pensjonsreformen skal evalueres i 2017.»

I samme artikkel sier Bjørg Hageløkken videre:

«Pensjonister over hele landet blir rett og slett forbannet når de får vite om underreguleringen.»

I Fagforbundet utgjør det 90 000 medlemmer.

Jeg har full forståelse for og deler sympatien med lederen av Fagforbundets pensjonistutvalg, Bjørg Hageløkken, og alle landets pensjonister. For meg er det ubegripelig det som Stortinget gjorde i 2011, nemlig å føre tilbake reguleringsregimet slik det var ved folketrygdens innføring i 1967. Etter at vi hadde hatt en stor debatt om hvordan retningslinjene i trygdeoppgjøret skulle være, og hvordan man skulle legge til grunn reguleringer som kom på plass fra 1. mai 2003, var det et flertall i Stortinget som klart var for at pensjonistene skulle ha omtrentlig den samme kjøpekraftsutvikling som de yrkesaktive. Begrepet «omtrentlig» skulle og kunne forstås som at enkelte grupper pensjonister kunne ha en større regulering enn de yrkesaktive. Det prinsippet har dessverre regjeringspartiene gått i bresjen for å innføre ved at man la frem pensjonsreformen, en pensjonsreform som fikk bred tilslutning fra alle partier, bortsett fra Fremskrittspartiet.

Jeg synes også det er litt ubegripelig at det skal være slik at norske pensjonister – den eneste gruppen i dette samfunnet – ikke skal få regulert sin kjøpekraft i takt med lønnsutviklingen. Hvorfor skal de ikke få det? Uføretrygdede får det, arbeidsavklaringspengemottakere får det, og G-en reguleres i henhold til lønnsutviklingen. Pensjonistene er altså den eneste gruppen som ikke får det. Det er for meg uforståelig, det virker rart, og det bare bekrefter at Fremskrittspartiet fortsatt er pensjonistenes største forsvarer og også pensjonistenes beste ivaretaker av pensjonspolitikk. Det har vi tenkt å fortsette med å være også i tiden fremover.

Det kunne derfor vært interessant å få statsråden, som skal ha innlegg etter meg, til å redegjøre for logikken. Hvis vi tar utgangspunkt i at en person som er født i 1963, med industriarbeiderlønn som snitt i hele sitt liv, skal ha underregulert sin pensjon hvis vedkommende går av som pensjonist ved 67 år, med 155 400 kr i løpet av pensjonstiden, eller hvis man tar ut pensjon ved 62 år, at man skal få den underregulert med over 253 000 kr, altså at en hel årspensjon blir underregulert, hvorfor mener hun dette er riktig for alle som er omfattet av den nye pensjonsreformen? Det synes jeg er dårlig politikk. Derfor fremmer Fremskrittspartiet et forslag der vi går tilbake til de samme prinsippene som gjaldt fra 2003 til 2011.

Med dette tar jeg opp de forslagene Fremskrittspartiet har i innstillingen.

Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Før statsråd Anniken Huitfeldt slipper til, er det kanskje fornuftig at også Høyres representant Torbjørn Røe Isaksen får sitt 5-minuttersinnlegg.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [16:44:19]: Den engelsk-irske statsmannen Edmund Burke snakket om det han kalte et generasjonsfellesskap. Det var en slags vaksinasjon mot tanken om at samfunnet består bare av oss som er her og nå, for, sa Edmund Burke, samfunnet består også av generasjonene som har vært før oss, den generasjonen som eksisterer nå, og generasjonene som kommer etter oss. Det er i det perspektivet man må se pensjonsforliket, for – med all respekt for min gode kollega Robert Eriksson – det er ikke pensjonistene som får et nytt pensjonssystem; det er vi som får et nytt pensjonssystem.

En som er født i – la oss ta et tilfeldig år – 1978, kommer til å få det samme pensjonssystemet som dagens pensjonister får, bare med enda noen flere innsparinger. Vedkommende, som er født i 1978, må f.eks. sannsynligvis jobbe tre år lenger for å få den samme pensjonen utbetalt som man kan få ved 67-års pensjonering i dag.

Det er slik at underreguleringen, som Fremskrittspartiet kaller det, er en sentral del av den nye pensjonsreformen. Den er også fornuftig, fordi måten man innrettet systemet på, var rett og slett å sikre at man fikk en høyere utbetaling i utgangspunktet, og så heller en lavere regulering etter hvert som pensjonsårene skred frem, mens alternativet sannsynligvis hadde måttet være – hvis man skulle ha et bærekraftig pensjonssystem i fremtiden – å ha en lavere utbetaling i utgangspunktet og så en høyere regulering etter hvert som pensjonsårene gikk. Men det ville sannsynligvis vært en dårlig løsning, for det er grunn til å anta at de aller fleste får mer glede av pengene når man er 71 år, enn når man er 91 år, selv om vi alle kommer til å leve lenger og lenger – og kanskje også bedre og bedre.

Høyre støtter altså pensjonsreformen og står ved den. Derimot er vi mer kritiske til de andre forslagene som regjeringen har gjennomført for norske pensjonister i denne perioden. For å tilpasse skattesystemet til pensjonsreformen gjorde Stortinget etter forslag fra regjeringen endringer i pensjonistbeskatningen i 2011. En av årsakene til at mange norske pensjonister i dag er opprørt, er at kombinasjonen av de forskjellige tiltakene har blitt store for mange. Gjennom avskaffelsen av skattebegrensningsregelen og innføringen av et nytt pensjonistfradrag som alle pensjonistene nyter godt av, gjorde regjeringen noe godt for én gruppe, men betalte for det ved å straffe en annen gruppe. Resultatet var at veldig mange pensjonister – riktignok mennesker med en relativt høy pensjon, men allikevel veldig mange pensjonister – fikk en stor, ekstra skatteregning fra den rød-grønne regjeringen. Høyre var kritisk til måten de rød-grønne presset igjennom en skatteøkning for pensjonistene på, og vi er fortsatt kritiske. Med Høyres system og opplegg for pensjonistene viste beregninger at så å si alle pensjonister ville kommet like godt eller bedre ut. Det er derfor grunn til å stå ved pensjonsforliket som et generasjonssolidarisk forlik, men samtidig er det ingen grunn til å legge skjul på at norske pensjonister – mange av dem – har fått dårligere skattekår, høyere skatt, med denne rød-grønne regjeringen.

Statsråd Anniken Huitfeldt [16:48:25]: Pensjonsreformen er en svært omfattende reform. Den har vært utredet over lang tid og har blitt behandlet i Stortinget ved flere anledninger. Hovedprinsippet ble avklart gjennom to brede forlik i Stortinget, i 2005 og i 2007. Detaljene i regelverket ble vedtatt i 2009.

Pensjonsreformen er et kompromiss mellom ulike hensyn, bl.a. at pensjonssystemet skal være økonomisk bærekraftig over tid, og at pensjonistene skal ha en god inntektsutvikling. Pensjonskommisjonen foreslo i sin tid å regulere alderspensjoner under utbetaling noe lavere enn lønnsveksten. Samtidig var det et mål at pensjonistene også med den nye reguleringen normalt skulle få vekst i kjøpekraften. De nye reglene for regulering av pensjon under utbetaling har fått tilslutning fra et bredt flertall i Stortinget og er en del av det samlede opplegget for å sikre et mer bærekraftig pensjonssystem. Jeg minner også om at den lønnsveksten som reguleringen av pensjonene sammenlignes med, er et gjennomsnitt for lønnstakere i alt. Mange lønnstakere vil ha en svakere vekst enn gjennomsnittet, f.eks. har mange eldre arbeidstakere en svakere lønnsvekst enn yngre arbeidstakere. Selv med den nye reguleringen blir folketrygdens pensjoner ofte regulert bedre enn private pensjoner.

Reguleringene er ofte bedre enn i andre land, der pensjoner under utbetaling kan reguleres i samsvar med prisveksten. De ulike delene av pensjonssystemet henger sammen. Når pensjonsnivået beregnes ved uttak, tas det hensyn til reguleringen av pensjonsutbetalingen.

Innenfor en gitt økonomisk ramme innebærer derfor en sterkere regulering av pensjoner under utbetaling et lavere startnivå for pensjonister ved overgang til pensjon. Mange har best helse de første årene som pensjonist og kan derfor heller ønske seg et høyere startnivå og noe svakere regulering av pensjonen under utbetaling enn det som følges av lønnsregulering. De nye reglene for regulering av pensjonen er tatt inn i loven. Det er dermed faste regler for regulering av pensjonen. Dette gir økt forutsigbarhet både for pensjonister når det gjelder inntektsutviklingen og for myndighetene når det gjelder offentlige utgifter og bærekraften i pensjonssystemet.

Stortinget har fortsatt det overordnede ansvar for folketrygdens regelverk gjennom å vedta lovene som også bestemmer reguleringen. Det gjennomføres fortsatt møter med pensjonistenes og arbeidstakernes organisasjoner i forkant av reguleringen. På disse møtene har tallgrunnlaget vært drøftet. Jeg mener reglene for regulering av pensjon er en god avveining av ulike hensyn, og de vil normalt sikre pensjonistene økt kjøpekraft hvert eneste år. Reglene gir forutsigbarhet om den årlige reguleringen, og det er derfor ikke lenger behov for stortingsvedtak om regulering. Det vil være uheldig om Stortinget bare to år etter at de nye reglene for reguleringen trådte i kraft skulle gå tilbake på disse og denne viktige delen av pensjonsreformen.

Når det gjelder inntektsutviklingen blant pensjonister, har den vært noe spesiell blant dem med lavest pensjon de siste årene. Minstepensjonen har gått relativt kraftig opp, og det har vært en bedre utvikling blant minstepensjonister og alderspensjon for enslige enn for lønnsmottakere generelt. Det er fordi vi har en god sosial ordning. Jeg mener at også skattesystemet bygger opp under dette. Endringen når det gjelder formuesskatten, gjør nettopp at de pensjonistene med lave formuer kommer bedre ut enn tidligere. Jeg mener at alt i alt har vi fått en god sosial utvikling når vi ser på både skattesystemet og utviklingen av pensjonen de siste årene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Robert Eriksson (FrP) [16:52:25]: Jeg har egentlig bare et veldig enkelt spørsmål til statsråden.

Jeg tror vi må skille mellom regulering av pensjonen når det gjelder opptjeningstid og utbetalingstid. Jeg tror også vi skal skille mellom noen begreper når det gjelder utvikling av nivå på ytelsesøkningene. Grunnen til at minstepensjonistene har fått en økning, er jo at man fikk økt ytelsesnivået opp til 2G. Det hadde ingenting med reguleringsprinsippene å gjøre som sådan.

Men mitt enkle spørsmål til statsråden er: Hvorfor mener statsråden det er fornuftig at norske pensjonister skal ha dårligere kjøpekraftsutvikling enn gjennomsnittet av de yrkesaktive? Er det fordi Norge ikke har råd til å gi den gruppen som har vært med og bygd opp velferden og velstanden i vårt land, den samme kjøpekraftsutviklingen på sin innbetalte pensjon som gjennomsnittet for de yrkesaktive?

Statsråd Anniken Huitfeldt [16:53:26]: Hvis representanten er opptatt av gjennomsnitt, så har det vært like god utvikling i kjøpekraften blant pensjonister som blant lønnsmottakere, hvis vi ser på gjennomsnittstall.

Men det som er viktig, er at vi har fått en ny pensjonsreform som gjør at representanten Eriksson og min generasjon er nødt til å jobbe lenger for å få den samme pensjonen som de som går over i pensjonistenes rekker i år. Vi lever lenger, vi tar ut pensjon over flere år, og derfor må vi jobbe lenger for å få den samme pensjonen. Dette med reguleringen er en del av den pensjonsreformen som sikrer best kjøpekraft de første årene. Det er viktig, for da har man bedre mulighet til å bruke pengene. Jeg mener at vi nå har fått et bærekraftig pensjonssystem, og jeg er spesielt fornøyd med at minstepensjonistene er den gruppen som har fått en stor økning de siste årene.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Robert Eriksson (FrP) [16:54:37]: Først til svaret fra statsråden: Statsråden står på denne talerstolen og sier at lønnsutviklingen er et gjennomsnitt av hele lønnsutviklingen for hele samfunnet. Det man måler det opp imot, er altså Teknisk beregningsutvalg. Da går det ikke an å si samtidig at pensjonistene får den samme utviklingen som gjennomsnittet til lønnsmottakerne, for pensjonistene får minus 0,75 pst. Det er jo de facto-fradraget som er innfelt i pensjonsreformen det, og da sier det seg selv at det blir en dårligere kjøpekraftsutvikling. Det er ganske enkelt.

Samtidig er jeg veldig enig i mye av det mine gode venner i Høyre, og representanten Røe Isaksen, fremfører, men akkurat i denne saken har jeg nok et litt annet syn enn representanten Røe Isaksen. Jeg har også et annet syn enn statsråden når hun sier at de sikrer at pensjonistene vil ha bedre kjøpekraft de første årene enn de siste årene. Det er nettopp fordi at for hvert år man er pensjonist, vil man tape mer og mer kjøpekraft med de nye reguleringsprinsippene. Det mener Fremskrittspartiet er urettferdig. Jeg må med respekt å melde få lov til å si til denne saken: Skal vi norske politikere gå rundt og bestemme hvilken aldersgruppe som har mest bruk for pengene – om man er 91 år og har mindre bruk for penger enn når man er 67 år? Det blir for meg helt feil at vi som politikere skal gå inn og bestemme det. Den enkelte må nesten få lov til å bestemme selv når og i hvilken alder man har bruk for pengene. Den tilliten har jeg fullt og helt til folk.

Så må jeg også få lov til å si at hvordan man regulerer løpende pensjoner har ikke noe å gjøre med verken pensjonsreformens bestemmelser knyttet til opptjening eller utbetaling, som er de to stolpene i pensjonsreformen. Men hvis man mener – og det har vi nå fått bekreftet og stadfestet nok en gang – at pensjonsreformen skal være en sparereform, der man mener at norske pensjonister skal dekke den sparingen fordi man ikke har råd til å gi dem den velstandsutviklingen som de øvrige i samfunnet har, ja, så er det en innrømmelse av at man mener at det er en sparereform. Her innrømmer man at pensjonsreformen er en sparereform. Det synes jeg er greit å ha bekreftet, og det gjør meg enda sikrere på at man bør gå inn og endre de prinsippene som ikke rokker ved prinsippene for pensjonsreformen i det hele tatt, når det gjelder regulering av utbetalt pensjon.

Steinar Gullvåg (A) [16:57:46]: Jeg la merke til at representanten Røe Isaksen refererte til skatteomleggingen i 2011, som førte til at man gjennomførte en omfordeling av skattleggingen av pensjonistene, bl.a. slik at pensjoner opptil 340 000 kr årlig fikk skatteletter, mens pensjoner i størrelsesorden over 390 000 kr årlig fikk en viss skatteskjerpelse. Så glemte representanten Røe Isaksen å legge til at denne omleggingen, denne omfordelingen, ble sukret med et tilskudd fra skattebetalerne på 1,5 mrd. kr, slik at man samlet sett fikk en omlegging som ga en skattelette til pensjonistene.

Så har jeg lyst til å legge til – fordi det er riktig – at det ikke er noen gruppe i samfunnet som de siste ti årene har hatt en så god kjøpekraftsutvikling som pensjonistene, særlig gjelder dette minstepensjonistene. Men så er det også riktig at man som et element i pensjonsreformen, og for å understøtte pensjonsreformens bærekraft, har innført en underregulering på 0,75 pst. i forhold til gjennomsnittlig inntekt i samfunnet. Det betyr ikke at kjøpekraften svekkes. Kjøpekraften forbedres, men kjøpekraften for pensjonistene blir noe mindre enn for lønnstakerne i samfunnet.

Sammen med levealdersjusteringen er altså underreguleringen hovedelementet i pensjonsreformens bærekraft. Det er selvfølgelig derfor vi har inngått et pensjonsforlik der disse elementene er med, og der pensjonistene også er med og yter sitt til at framtidige generasjoner skal kunne få gode pensjoner.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.