Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Dag Ole Teigen (A) [10:58:23]: (ordfører for saken): I 2012 er arv og gaver inntil 470 000 kr fritatt for arveavgift. Ved arv og gaver til barn og foreldre er avgiften 6 pst. på arv mellom 470 000 kr og 800 000 kr og 10 pst. på det overskytende.

Da arveavgiften ble endret i 2009, var formålet å gjøre avgiften mer rettferdig ved i større grad å likebehandle ulike typer formuesobjekt, redusere satsene og øke innslagspunktene. Endringene i 2009 ble samlet anslått å gi netto lettelser på knapt 1,4 mrd. kr påløpt i 2009. Regjeringspartiene har altså gjort mye med arveavgiften, i tråd med prinsippene om brede grunnlag og lave satser.

Arveavgiften kan ses på som en lempelig erstatning for manglende inntekts- og gevinstbeskatning. Blant mottakere av arv og gaver er det de med høyest inntekt og høyest formue som mottar størst verdier, og som dermed betaler mest arveavgift i absolutte tall.

I forslaget fra Kristelig Folkeparti ønsker man å innføre en rett til arveavgiftsavskriving over ti år ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Det er viktig å legge til rette for denne type generasjonsskifte. Vi i regjeringspartiene viser derfor til at den rentefrie avdragsordningen for arveavgift i forbindelse med generasjonsskifter i familiebedrifter ble innført i 2006 og utvidet i 2009. Årlig avgift ved overføring fra foreldre til barn blir maksimalt drøyt 0,8 pst. av arveavgiftsgrunnlaget i virksomheten dersom avdragsordningen benyttes.

Mottakere av aksjer og andre former for eierskap i denne typen bedrifter har så langt benyttet seg av ordningen i begrenset omfang, kanskje fordi regelverket for arveavgift er gunstig i utgangspunktet.

Hensynet til likebehandling og effektiv ressursbruk tilsier at virksomheter overdratt gjennom generasjonsskifte i utgangspunktet bør stå overfor de samme skatte- og avgiftsbetingelsene som andre virksomheter. Det bør prinsipielt ikke innføres særfordeler i skattesystemet som bidrar til å stimulere en type eierskap framfor et annet. Et betinget arveavgiftsfritak på overføring av eierskap mellom generasjonene i bedrifter vil også svekke arveavgiftens fordelingsegenskaper. Komiteens flertall, regjeringspartiene, foreslår på den bakgrunnen at forslaget ikke vedtas.

Jeg har registrert at flere partier også har hatt behov for å omtale arveavgiften som sådan gjennom særmerknader. Først og fremst har Fremskrittspartiet lagt inn en merknad som etter min oppfatning er skarpt formulert.

Jeg synes det er stor forskjell på Kristelig Folkepartis forslag, som handler om familieeide bedrifter, andre forslag med formål om å skjerme ting med affeksjonsverdi – familiehjem eller nøkterne formuer – og Fremskrittspartiets ønske om å fjerne all arveavgift, også ved overføring av ekstraordinære formuer.

Warren Buffett er blant 1900-tallets mest vellykkede investorer. Han støtter arveavgiften og skal ha sagt at å fjerne den ville være som å velge OL-laget i 2020 ved å plukke de eldste sønner av gullmedaljevinnerne i OL 2000. Det handler ikke om misunnelse av velstående familier, men om å mene at vi kan fordele pengene bedre. Jeg synes det er fantastisk at folk fra enkle kår kan skape de største formuene i verden, men etter mitt skjønn finnes det andre skatter og avgifter der reduksjon vil ha større potensial til å bedre økonomiens virkemåte enn å fjerne arveavgiften helt, f.eks. reduksjon i selskapsskatt, som regjeringen nå foreslår.

USA har en føderal dødsboavgift på 40 pst. på verdiene i et dødsbo som overstiger 5, 25 mill. amerikanske dollar, eller om lag 30 mill. norske kroner. I tillegg kommer arveavgift på delstatsnivå i en rekke delstater der skattesatsen varierer fra 9,5 pst. til 20 pst. I New Jersey og Maryland kan marginalsatsen på føderal dødsboavgift, delstatlig dødsboavgift og arveavgift samlet sett komme opp i henholdsvis 72 pst. og 66 pst. Arveavgiften er altså på ingen måte særnorsk. Tvert imot har regjeringen både gitt lettelser og gjennomført forbedringer av arveavgiften, og den høyeste marginalsatsen i Norge er en knapp fjerdedel sammenlignet med disse delstatene. Jeg tar det med for å unngå påstander om at dette handler om en særnorsk avgift.

Kenneth Svendsen (FrP) [11:02:59]: Fremskrittspartiet har ved flere anledninger, sist ved behandlingen av statsbudsjettet for 2013, foreslått å fjerne denne avgiften. Arveavgiften er en dobbeltbeskatning av verdier og gjør staten til en delarving, enten det er hus, hytte, penger, verdipapirer eller næringsbygg som tidligere er beskattet, og gjerne gjennom flere generasjoner. Denne avgiften rammer ikke bare privatpersoner, men ved generasjonsskifte vil den kunne skape store problemer for eierne av bedrifter. Siden det ofte er verdier i form av maskiner, utstyr eller bygninger som overdras ved arv, har det ved flere anledninger ført til at bedrifter som ikke har hatt reserver til å betale arveavgiften, har måttet ta opp lån eller selge deler av bedriften for å betale en fattig stat dens sårt tiltrengte penger.

Også for privatpersoner kan dette føre til problemer ved at arvingene må selge unna eiendeler for å betale arveavgiften. Fremskrittspartiet mener på prinsipielt grunnlag at beskatning av midler som tidligere har vært beskattet, er feil.

Arveavgiften fører også til unødvendige kostnader og belastninger utover selve avgiften. Mange leier inn juridisk hjelp i forbindelse med arveplanlegging, noe som kan føre til mindre arveavgift for den enkelte, men med det kommer større utgifter til advokathjelp enn nødvendig. I tillegg belastes skatteetaten unødvendig gjennom kontroller og rettledning.

Siden dette er beskatning av noe den avdøde gjennom et langt liv har brukt sine beskattede midler til – for å investere i hus, hytte eller andre ting – er det intet grunnlag for å beskatte det ytterligere. Jeg er helt sikker på at de avdøde hadde sine nærmeste i tankene da arven skulle fordeles, og ikke staten. Den beste formen for forenkling av lovgivningen for arveavgift er derfor å fjerne arveavgiften for både enkeltpersoner og næringsliv, slik Fremskrittspartiet har foreslått ved flere anledninger. Fremskrittspartiet ser heller ikke noe grunnlag for å lage en nedtrappingsplan som bare vil komme næringslivet til gode.

Selv om vi ønsker å fjerne arveavgiften og ikke støtter forslaget fra Kristelig Folkeparti, har vi ikke noe ønske om at forslaget som er i innstillingen, ikke vedtas. Vi støtter derfor Høyres forslag om at Dokument 8:74 S vedlegges protokollen.

Arve Kambe (H) [11:05:25]: Høyre vil først og fremst fjerne hele arvegiften, både for privatpersoner og for bedrifter. Høyre har sans for at Kristelig Folkepartis forslag er bedre enn regjeringens alternativ, men hvis vi ser på de endringene i arveavgiften som regjeringen har gjort siden 2009, så skjerper disse beskatningen på arv og gjør det vanskeligere for familieeide bedrifter å gå i arv, særlig i Distrikts-Norge. Det er bedriftene som er AS-er som har fått de største skjerpelsene i arveavgiften, selv om vanlige forbrukere som har arvet hytter, har fått redusert sats. Det, kombinert med den økte formuesskatten regjeringen har hatt på arbeidende kapital i samme periode, har medført at veldig mange familieeide bedrifter i Distrikts-Norge har unødige utfordringer når de skal konkurrere med andre bedrifter. Derfor har Høyre sagt at vi vil fjerne hele arvegiften. Jeg tar opp Høyres forslag om at Dokument 8:74 S vedlegges protokollen.

I forbindelse med vårt alternative statsbudsjett har vi et forslag som følger opp vår programformulering om å fjerne avgiften, nemlig å fjerne trinn 1 i arveavgiften og halvere satsen i det gjenværende trinnet. Arveavgiften er av en sånn størrelse at Høyre mener det er en avgift som staten like godt kunne klare seg uten.

Vi kjenner godt argumentene om at man allerede har betalt skatt og avgift av opparbeidet kapital, hytter, hus, løsøre, bedrifter – hva det måtte være. Det å ilegge en avgift for å drive den samme bedriften videre i familien har ført til – etter vårt syn – en del stygge saker i Distrikts-Norge, hvor bedrifter gjerne blir solgt helt ut i stedet for å bli værende i familien, for at man skal ha råd til å betale arveavgift. Det er en struktur som ikke ivaretar spredt eierskap, som ikke ivaretar lokalt eierskap, og som ikke ivaretar småbedrifter som er på vei til å bli enda større.

Selv om denne saken fra Kristelig Folkeparti bare handler om «bedrifter», gjelder de samme argumentene for familier som skal arve hytter. Vi ser de markedsmessige utfordringene som har kommet med prisøkningen både på boliger og på hytter langs sjøen og på fjellet, og som er blitt forsterket fordi regjeringen – nesten hvert eneste år – øker ligningsverdien på bolig nummer to. Regjeringen har også – som en parallell til forrige sak – gjort det lettere for kommunene å innføre eiendomsskatt og hytteskatt, i tillegg til formuesskatt. Det er en ganske stor skatteskjerpelse som kommer på eiendomsskatt og boligskatt, og det ser ut som om regjeringen faktisk fører boligskatten som Bondevik II-regjeringen fjernet, inn bakveien med andre metoder.

Dette er bakgrunnen for at vi stemmer for vårt eget forslag om at Dokument 8:74 S vedlegges protokollen. Vi gjentar forslaget fra vårt alternative statsbudsjett, og kommer selvfølgelig tilbake til det i revidert. I likhet med Fremskrittspartiet synes vi Kristelig Folkepartis forslag er bedre enn regjeringens forslag, men vi har altså et annet alternativ, nemlig å fjerne arveavgiften helt, men i to trinn.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp Høyres forslag?

Arve Kambe (H) [11:09:17]: Ja, det har jeg gjort to ganger.

Presidenten: Da har representanten Arve Kambe tatt opp forslaget slik det er inntatt i innstillingen.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:09:56]: Arveavgifta skaper debatt og sterke påstandar. På den eine sida blir det hevda at avgifta er ei konfiskering av pengar som alt er skattlagde. På den andre sida blir det sagt at dette er ei svært rimeleg skattlegging av store inntektsstraumar som stort sett kjem dei rikaste til gode. Òg i Senterpartiet er det debatt om dette temaet. På landsmøtet vårt fall programkomiteen sitt forslag om å fjerna arveavgifta til fordel for eit forslag om ei ytterlegare heving av fribeløpet, som i dag er på 470 000 kr. Så dette blir ei sak som vi skal følgja opp i neste stortingsperiode. Men det er jo òg slik at det under den raud-grøne regjeringa så langt er gjort lettar i arveavgifta på ca. 1,4 mrd. kr.

Forslaget frå Kristeleg Folkeparti om å avvikla arveavgifta ved generasjonsskifte i familieeigde bedrifter er grunngjeve med at denne avgifta ofte er til hinder for vidare utvikling av bedriftene, og at ho òg kan føra til nedleggingar av bedrifter. Det er ganske dramatiske konsekvensar av arveavgifta som blir skisserte i representantforslaget. Finansministeren deler ikkje desse utslaga i det brevet han har skrive til finanskomiteen.

For å unngå at innkrevjing av arveavgift skal skapa likviditetsproblem for familieeigde bedrifter er det etablert rentefrie avdragsordningar over tolv år. Rentefridomen og den lange avdragstida representerer i sum lettar i dei verdiane som skal betalast inn.

I Senterpartiet tykkjer vi det er vel verdt å merkja seg at finansministeren opplyser at ordninga med utsett innbetaling av arveavgift blir nytta i avgrensa grad. Det betyr vel at arveavgifta representerer eit noko mindre problem ved eigarskifte i familieeigde bedrifter enn det ein antek i forslaget.

For Senterpartiet er det viktig å bidra til eit skattesystem som fremjar verdiskaping og sysselsetjing. Små og mellomstore bedrifter, som ofte er personleg eigde familiebedrifter, utgjer ein hjørnestein i verdiskapinga her i landet. Vi er glade for å ha kunna medverka til lettar i skattlegginga av desse bedriftene. Fjerning av revisjonsplikta for småbedrifter var eitt svært viktig vedtak. Gjennom vekstpakka for næringslivet i revidert nasjonalbudsjett fremja regjeringa forslag om å redusera selskapsskatten og inntektsskatten for personleg eigde bedrifter. Vidare blir det innført ei ny startavskriving på driftsmidlar, som òg gjev nye lettar.

Vi vil arbeida vidare med andre tiltak som kan styrkja vekstkrafta til små og mellomstore bedrifter over heile landet. Slik sett deler vi ambisjonane som ligg i representantforslaget, men vi er ikkje einige i at det konkrete forslaget som vi behandlar i dag, er det viktigaste vi kan gjera for familieeigde bedrifter no.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:14:01]: Vi foreslår gjennom dette forslaget å lette noe som er en akilleshæl i mange situasjoner, nemlig når bedrifter – ikke minst de som er familieeide – skal overføres fra en generasjon til en annen. Man har ikke helt fulgt med, mener jeg, hvis man ikke ser at dette er en utfordring mange steder. Vi har også sett mer enn ett oppslag som viser at arvingene i gitte situasjoner heller velger å selge bedriften enn å drive den videre, når man skal påføres såpass store omkostninger som arveavgiften per i dag representerer.

Det som jeg synes er litt interessant med posisjonens argumentasjon, er at den er veldig todelt: For det første skryter man av alt man har fått til på arveavgiften – man har fått et større bunnfradrag, man gjør stadige grep for at dette skal bli bedre for næringslivet – men samtidig angriper man prinsipielt andre som også kommer med forslag som egentlig er i samme retning. Dette er en argumentasjonsform vi kjenner igjen fra formuesskattdebatten. Den ene dagen er man strålende fornøyd med at det er færre som betaler formuesskatt, og den andre dagen kritiserer man opposisjonen opp og ned for nærmest å ødelegge hele fordelingen av inntekter og formue i samfunnet. Så det er ikke helt lett, iallfall ikke for meg, å bli klok på hva man innerst inne mener, men det er sikkert ikke meg gitt å få greie på det.

Vi foreslår nå dette fordi vi mener at det kan ha en positiv virkning på noe som norsk næringsliv står overfor i stor grad, for det er nemlig mange generasjonsskifter som skal komme. Det er interessant at man innenfor EU har problematisert dette. De sier at ja, vi er veldig opptatt av gründervirksomhet, og det skal man være, men de påpeker at vi er altfor lite opptatt av å sørge for at det blir vellykkede generasjonsskifter i de bedriftene som går bra – ikke minst i de små og mellomstore bedriftene. Det kan ha vel så mye å si for samlet sysselsetting som gründervirksomheten, men det ene utelukker selvfølgelig ikke det andre.

Flertallet er veldig tro mot Finansdepartementet, og det er sikkert bra i mange sammenhenger. De viser til at

«hensynet til likebehandling og effektiv ressursbruk tilsier at virksomheter overdratt gjennom generasjonsskifte i utgangspunktet bør stå overfor de samme skatte- og avgiftsbetingelsene som andre virksomheter».

Dette er en velkjent argumentasjon. Samtidig har jo denne regjeringen også gjort en forskjell for familieeide bedrifter ved generasjonsskifter ved at man har innført den rentefrie avdragsordningen. Så det er altså mulig med en aldri så liten særbehandling når man finner det nødvendig.

Jeg tar opp vårt forslag. Vi tror det er et godt forslag for å sikre familieeide bedrifter og gode overganger fra en generasjon til en annen. De burde få denne muligheten, etter vår mening.

Presidenten: Da har representanten Hans Olav Syversen tatt opp det forslaget han refererte til.

Borghild Tenden (V) [11:17:47]: Vi behandler nå et forslag som vi har behandlet flere ganger før. Allerede i 2008 var Venstre medforslagsstiller på et tilsvarende forslag. Bakgrunnen den gang, og som fortsatt er gyldig, er den utfordringen som arveavgiften gir de små og mellomstore bedriftene som står foran et generasjonsskifte. Det er mange bedrifter i Norge som er familieeide, og som må tappe bedriften for egenkapital for å dekke kostnadene knyttet til arveavgift ved generasjonsskifte, som flere har vært inne på.

Når Venstre likevel ikke stemmer for det foreliggende representantforslaget i dag, er det fordi vi – selv om et betinget fritak for arveavgift i familieeide bedrifter i og for seg er bedre enn dagens regelverk, som flere også har vært inne på – mener det er mye mer formålstjenlig å fjerne arveavgiften for både næringslivet og privatpersoner i stedet for å lappe på eksisterende regelverk. Jeg viser i så måte til forslag om dette fra Venstre i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som vi behandler om kort tid.

Arveavgiften fører i utgangspunktet med seg unødvendig mye byråkrati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt arbeidsbelastning for ligningsmyndigheter. Et betinget fritak for arveavgift vil forsterke dette, mener vi i Venstre. Dessuten innebærer arveavgiften – i den store sammenhengen – en svært beskjeden og stadig mindre del av de samlede skatte- og avgiftsinntektene over statsbudsjettet. I det vedtatte statsbudsjettet for 2013 utgjør arveavgiften ca. 0,22 pst. av de samlede skatter og avgifter.

Venstre kommer likevel til å stemme for forslag nr. 1 fra Høyre om å vedlegge forslaget protokollen. Ved en inkurie er dette ikke blitt oppført slik i innstillingen.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:19:57]: Dette er et eksempel på at en i utformingen av skatteregler må balansere ulike hensyn. Det mener jeg regjeringen i denne sammenhengen gjorde da vi i 2006 foreslo å utvide den rentefrie avdragsordningen, og ved at en også ytterligere utvidet dette i forbindelse med endringer som ble gjort i 2009. I 2009 ble ordningen utvidet ved å avvikle størrelsesbegrensningen på foretak som kom inn under ordningen, og rentefriheten gjør at overdragere av familiebedrifter som benytter avdragsordningen, får en reell lettelse i arveavgiften sammenlignet med andre arve- og gavemottagere.

Som saksordføreren var inne på, innebærer dette en maksimal avgift på 0,8 pst. av avgiftsgrunnlaget i virksomheten dersom avdragsordningen blir benyttet. Ved endringen i 2009 beholdt vi også muligheten for mottager av ikke-børsnoterte aksjer til å benytte seg av rabatt i grunnlaget for arveavgiften. Den er nå 40 pst. innenfor et avgiftsgrunnlag på 10 mill. kr for den enkelte mottager. Gunstige verdsettingsregler på ikke-børsnoterte aksjer, f.eks. at goodwill ikke verdsettes, ble også videreført. Sist, men ikke minst, kom den kraftige reduksjonen i satsene og den kraftige økningen i innslagspunktene for arveavgiften også overtagere av familiebedriften til gode.

Som representanten Meltveit Kleppa var inne på, innebærer disse endringene vi har gjort, en lettelse i arveavgiften på om lag 1,4 mrd. kr.

Det er også slik at ved overføring av familieeide bedrifter i enkeltpersonforetak vil verdiene typisk bli overført som formue i form av eiendommer, f.eks. landbrukseiendommer, jordbruksløsøre og annen næringseiendom. Dette er også en type formuesobjekter som utgjør en liten bruttoandel av arveavgiftsgrunnlaget.

Men det som er mitt hovedanliggende, er at hensynet til generasjonsskifter i familieeide bedrifter må veies mot andre hensyn, som f.eks. hensynet til statens inntekter, effektiv ressursbruk, fordelingshensyn samt hensynet til rettferdighet og til oppslutning om arveavgiften.

Til slutt vil jeg si at et standpunkt som går på at en ønsker å fjerne arveavgiften, for så vidt er et realt standpunkt. Men når en har en arveavgift, har det vært regjeringens holdning at vi innenfor det systemet vi har, bør prøve å bidra til at arveavgiften på best mulig måte ivaretar fordelingshensyn innenfor avgiftssystemet. Det er begrunnelsen for at vi har økt innslagspunktene og gjort de endringer som vi har gjort i arveavgiften. Vi mener at arveavgiften er viktig for å opprettholde viktige fordelingshensyn i forbindelse med skattepolitikken.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:23:29]: Muligens har jeg litt tungt for det – jeg innrømmer det – og hvis jeg har tungt for det, skal jeg be om unnskyldning for det. Men jeg får litt problemer her nå.

AS Norge går med nær 400 mrd. kr i overskudd, så det er helt åpenbart at staten isolert sett ikke trenger de 4 mrd. kr man tar i arveavgift. Det er altså ikke provenybegrunnet. Det er mulig at denne arveavgiften en gang eksisterte fordi man trengte pengene, men nå trenger man ikke pengene, så man trenger ikke denne avgiften.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva er den prinsipielle og ideologiske begrunnelsen for at staten skal være part i samtlige arveoppgjør i dette landet?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:24:11]: Jeg skal ikke begi meg ut på å vurdere hvor mye enkeltrepresentantene får med seg eller ikke får med seg. Det får for så vidt andre ta seg av.

Men det jeg synes er et viktig poeng i denne sammenhengen, er at det nok er en ideologisk forskjell i tilnærmingen til synet på arveavgift mellom undertegnede og representanten Tybring-Gjedde. Det er faktisk slik at hvis en ser på fordeling av inntekt og formue i dette landet, knytter noen av de viktigste fordelingspolitiske hensynene seg til formue og arv. Så jeg har også et sterkt fordelingspolitisk ønske i forbindelse med arveavgiften: at den også totalt sett skal bidra til en bedre fordeling av verdier i dette samfunnet. En kan godt si at det også er en ideologisk vurdering av arveavgiften.

Det er vel også slik at en godt kan bruke de 400 milliardene i overskudd som et argument for å fjerne de fleste skatter og avgifter, slik Fremskrittspartiet vil, og det er en annen diskusjon.

Arve Kambe (H) [11:25:27]: Jeg har forståelse for at Arbeiderpartiet og Høyre er uenige om arveavgiften, og som finansministeren sier: Da skal selvfølgelig regjeringen styre på vegne av at arveavgiften er der. Men argumentasjonen finansministeren bruker, er at man skal se på ulike tiltak for å gjøre det mest mulig rettferdig og gjerne ha et bunnfradrag som vil gjenspeile vanlige folks muligheter til å kunne arve.

Men det bunnfradraget har i praksis vært flatt nominelt siden 2009, på 470 000 kr, og flatt nominelt betyr altså at for vanlige folk har regjeringen denne stortingsperioden hvert eneste år skjerpet arveavgiften, og i tillegg har man økt ligningsverdien på hytter etter at man har arvet. Det er også innført en mulighet til hytteskatt, og det bidrar ikke til at vanlige folk har fått mulighet til å ha hytte.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:26:27]: Jeg tror nok det er viktig at man i slike debatter – for å bruke et uttrykk fra Hedmarken – slår av litt for kjentfolk. Jeg tror, som også representanten Meltveit Kleppa var inne på, at man ikke skal overdramatisere virkningene. Men det er klart at arveavgiften, som andre skatter, kan ha vridende effekter. Det har vi for så vidt ikke lagt skjul på, og det er også begrunnelsen for at vi har gjort visse endringer i arveavgiften.

Så er det slik at f.eks. størrelsen på bunnfradraget er en størrelse som vanlig blir vurdert i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:27:18]: I begrunnelsen fra flertallet legger man vekt på, som jeg siterte i mitt innlegg, hensynet til likebehandling og effektiv ressursbruk. Så viser man allikevel til at man for generasjonsskifter i familieeide bedrifter har innført denne rentefrie avdragsordningen.

Gitt at statsråden er enig i at det på en måte er å fravike et likebehandlingsprinsipp, vil jeg spørre: Hva var begrunnelsen for at man kunne fravike det på den måten, men ikke slik vi foreslår, nemlig et betinget arveavgiftsfritak?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:28:03]: Jeg tror nok at en i skattedebatten vil finne eksempler på at en har innført spesielle ordninger f.eks. for å dempe belastningen med å betale en avgift, eller – som vi var inne på tidligere i dag i forbindelse med eiendomsskatten – at kommunene f.eks. kan vedta spesielle ordninger for å dempe belastningen på dem som mener de får en urimelig høy eiendomsskatt. På samme måte har en her gjort et valg når det gjelder familieeide bedrifter, og utvidet den rentefrie avdragsordningen fra sju til tolv år.

En kan godt si at det er en slags forskjellsbehandling, men det er jo en erkjennelse av at en ønsker å ha et system som åpner for at folk kan føle at en får en viss rimelighet i det å kunne avdra arveavgiften. Jeg tror ikke det skiller seg veldig fra andre ordninger på andre områder, men jeg skjønner at det er et godt retorisk poeng.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til flere gode retoriske poenger i sak nr. 3.