Presidenten: Første taler er Marit Nybakk, som er sakens ordfører. Marit Nybakk har en taletid på inntil 30 minutter.

Marit Nybakk (A) [17:29:28]: (ordfører for saken): Saksordføreren kommer nok ikke til å bruke 30 minutter, president.

Ombudsmannen har som vanlig levert en veldig solid rapport om arbeidet i det året som har gått. Jeg skal bare kommentere to av de områdene som er nevnt, men de områdene er til gjengjeld viktige, synes saksordføreren.

Det første dreier seg om veteranene. Vi snakker altså om alle de som har vært ute i utenlandstjeneste – helt tilbake til Tysklandsbrigaden etter annen verdenskrig, gjennom våre oppdrag i Kongo, i Libanon, i Tsjad, på Balkan og selvfølgelig i Afghanistan. Det er veteraner som for de flestes tilfelle har en helt grei og robust tilværelse, men for andre kan det være en del å slite med.

Komiteen har registrert at veteranene har stått sentralt i nemndas daglige virke i 2012 – i nok et år.

Jeg har registrert at Forsvarets sanitet har gjennomført undersøkelser av det personellet som har tjenestegjort i utenlandsoperasjoner, noe som i hvert fall jeg finner ganske betryggende. Det er for øvrig gjort ganske mye for veteranene de siste 10–15 år. Jeg finner grunn til å understreke også det. Det betyr ikke at det ikke skal gjøres mer. Dette er menn og kvinner som har gjort en sterk og god innsats for Norges frihet og for det internasjonale samfunnet, for FN, for NATO, og det skal vi skal ha respekt for.

Vi har sagt i innstillingen at det er viktig at veteranene ikke må vente unødig lenge på at Statens pensjonskasse skal ferdigbehandle søknadene deres. Jeg vil også vise til at tjenestemannsorganisasjonene har tatt dette opp med nemnda, og regner med at det også følges videre opp av Forsvarsdepartementet.

Jeg vil for øvrig vise til at det i fjor – for omtrent ett år siden, det var vel 8. mai – i oppgangen til Stortinget ble avduket en minneplate over alle de veteraner som har gitt sitt liv i utenlandstjeneste.

Det andre punktet som jeg finner grunn til å ta opp når det gjelder Ombudsmannsnemndas årsberetning, er det som jeg har tatt opp ved hver korsvei her, og det er kvinnenes situasjon i Forsvaret.

I Klassekampen den 3. juni kan vi lese at kvinner mobbes ut av Forsvaret – litt sjablongmessig, naturligvis, men likevel. Mange opplever seksuell trakassering. La meg legge til at det dreier seg om alt fra direkte trakassering via slengbemerkninger til pinup-bilder på veggene i felles oppholdsrom, dette som på mange måter er en ukultur som fortsatt eksisterer i deler av Forsvaret – la meg legge til det. Det er også slik at man fortsatt sliter med en machokultur, og at det er problemer med fysiske rammebetingelser, altså fasiliteter for jenter. Alle disse tingene tatt i betraktning, sier likevel nemnda at de jentene som gjennomfører førstegangstjeneste, opplever arbeidsoppgavene som meningsfylte, ja faktisk mer meningsfylte enn det gutta gjør – fortsatt ifølge nemnda. Kvinnene mener også i høyere grad enn menn at kompetansen tillært i Forsvaret i denne perioden da de har vært inne til førstegangstjeneste, kan være til nytte etter endt tjeneste.

La meg legge til at Forsvaret trenger også kompetansen til flinke jenter, og da må man være villig til å se på både kultur, fasiliteter og andre rammebetingelser for at jentene kan være i Forsvaret. Det opplever jeg kanskje er en av de utfordringene som nå fortsatt ligger foran oss. Vi har hatt sesjonsplikt for jenter en stund. Vi har opplevd at det nesten er like mange jenter som kommer inn i Forsvaret, som går ut – det gjelder også befal – og at det kan tilskrives noe av denne kulturen som det har vært vanskelig å få bukt med i Forsvaret.

Vi har hatt sesjonsplikt og kommer også til å få verneplikt som er kjønnsnøytral. FNs resolusjon 1325, om kvinner, fred og sikkerhet, omhandler ikke bare vold mot kvinner i krig og at kvinner må være med når freden bygges, men resolusjonen påbyr også medlemslandene å få kvinner inn i medlemslandenes nasjonale forsvar, bl.a. fordi i FN-oppdrag og i andre internasjonale operasjoner er det bare kvinnelig befal som kan snakke med kvinnene, bistå kvinner i flyktningleirene i Tsjad, følge jenter til skolen i Afghanistan – og det er ikke bare de to landene vi snakker om. Jeg vil vise til at det er andre deler av verden som også står for tur, hvor en også kan finne deler av en slik kultur og religion.

Så synes jeg at når jentene synes de får mye ut av Forsvaret, er det også viktig at høyere kvinneandel samtidig er et middel for å kunne levere bedre kvalitet. Hvis Forsvaret kan velge likt blant jenter og gutter når det gjelder verneplikt, vil vi mye bedre kunne sikre Forsvaret nødvendig og relevant kompetanse. Vi har i dag et innsatsforsvar som stiller store krav til hvem som går inn i organisasjonen, og her er det jevnt fordelt mellom de to kjønnene.

Jeg tror også at når vi innfører – det er ikke så veldig mange dager til det blir vedtatt, så vidt jeg vet – en kjønnsnøytral verneplikt, kan også det skje at Forsvaret, som jo skal forsvare norske verdier, også etter hvert vil gjenspeile de samme verdiene i sin kultur. Det er det i grunnen bare flere jenter – eller en større kvinneandel – i Forsvaret som kan få til, og som kan sikre et bedre arbeidsmiljø og bedre rammebetingelser.

Jeg har i grunnen registrert at motstanden mot kvinnelig verneplikt har stilnet, bortsett fra hos dem som mener at det ikke engang er plass til alle guttene, for da trenger vi i hvert fall ikke jentene. Jeg vil da spørre om noen ville brukt det argumentet når det gjelder aksjeselskaper, at fordi det er så mange menn som vil inn, trenger vi ikke kvinner.

Dermed er vel egentlig den debatten over. Likestilling handler om rettigheter og plikter, og det er i tillegg viktig at vi – når vi skal gå videre derfra – gjør en kraftinnsats for å bedre rammebetingelsene for jenter i Forsvaret.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 13–16 behandles under ett. – Det anses vedtatt.