Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten føreslå at taletida blir avgrensa til 24 minutt og fordelt med inntil 3 minutt til kvart parti og inntil 3 minutt til medlemmer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det ikkje blir gjeve høve til replikkar.

Vidare blir det føreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Frank Bakke-Jensen (H) [23:29:57]: (ordfører for saken): Få, om noen, debatter skaper mer temperatur, engasjement og voluminøse innlegg i fiskerikretser enn de som har råfiskloven som tema.

Loven omtales som fiskernes grunnlov. Den ga en gang fiskerne monopol på fangst og førstehåndsomsetning av fisk. I tillegg var det en åpning i loven for at fiskerne selv skulle kunne få lov til å sette minstepris. Dette var ment som et sikkerhetsnett og for å øke forutsigbarheten i driften.

Sjømatnæringen er i dag en global næring der åpenheten om markedspris er en helt annen enn for 75 år siden. Mulighetene for å transportere råstoff gir også fiskerne en helt annen forhandlingsposisjon i dag. Den siste og viktigste forståelsen i dette bildet er at det nok nå mer er hva markedet er villig til å betale, som avgjør hva prisen nedover i verdikjeden blir. Denne forståelsen blir det viktig å jobbe fram i tiden som kommer.

Den nye fiskesalslagsloven er mangesidig. Den gir fiskerne i lov rett til fangst og førstehåndsomsetning av fisk, inkludert valg av salgsform, og minsteprisinstituttet. Men i tillegg til dette pålegger den fiskerne via sine salgslag en rekke forpliktelser.

Loven forplikter fiskerne til å skaffe seg tilstrekkelig markedskompetanse og benytte seg av denne. Råfisklaget forvalter fiskernes markedskompetanse. Den forplikter i prisfastsettelsen å hensynta de neste leddene i verdikjeden, slik at man kan oppnå lønnsomhet i alle ledd. Man har altså ansvar også for at arbeidsplassene på land får levelige rammevilkår.

Jeg skal gjøre det kort, siden det er sent på kvelden. Det er sånn at målet med loven går litt parallelt med den store visjonen: en godt betalende forbruker som velger norske sjømatprodukter fordi de har best kvalitet, er enkle å tilberede og inngir tillit til at de er fangstet av bærekraftige bestander. Når vi dit, er vi kommet dit vi vil.

På vegne av Fremskrittspartiet fremmer jeg deres forslag. Og så vil jeg bare kort legge til at saken fremmes av en samlet komité.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Frank Bakke-Jensen har tatt opp de forslagene han viste til.

Lillian Hansen (A) [23:32:03]: Vi behandler nå ny lov om førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser, fiskesalgslagsloven, som skal erstatte dagens råfisklov. Jeg vil nok ofte si råfiskloven i lang tid framover. Fiskesalgslagsloven må en øve seg på å si.

Først vil jeg benytte anledningen fra denne talerstolen til å gratulere Norges Råfisklag med 75 år. Jeg ser vi har representanter fra Råfisklaget oppe på galleriet.

Ja, det er mange meninger om råfisklovens og Råfisklagets betydning for fiskerinæringen. Men det har vel aldri vært noen tvil om at disse to til sammen har vært veldig viktige samfunnsbyggere langs kysten i alle disse årene.

Formålet med råfiskloven er i utgangspunktet å sikre stabile og gode rammebetingelser, og at loven skal gi klare og forutsigbare vilkår for alle som handler med fisk på førstehånd. Men råfiskloven har vært, og er, under vedvarende kritikk.

Arbeiderpartiet er tydelig. Vi vil at hovedtrekkene i loven skal videreføres. Vi vil fortsatt hegne om våre to viktigste lover i fiskerilovgivningen, fiskesalgslagsloven og deltakerloven – ingen tvil om det.

Når nå regjeringen legger fram forslag til ny fiskesalgslagslov, er det etter en grundig og omfattende prosess. Vi ser det som viktig at loven blir harmonisert med de to andre sentrale lovene som regulerer fiskerinæringen, nemlig havressursloven og deltakerloven.

Regjeringens forslag er at minstepris skal bestemmes etter forhandlinger mellom fiskersiden og industrisiden, og at salgslagene skal fastsette den prisen det er enighet om. Ved uenighet skal spørsmålet om minstepris legges fram for mekling. Men dersom mekling ikke fører fram, skal salgslagene fastsette minstepris.

Den nye loven gir også departementet anledning til å pålegge fiskesalgslagene oppgaver med å kontrollere kvaliteten på råstoff. Det er bra, og det er helt i tråd med det fokuset som er i sjømatmeldingen, på kvalitet. Arbeiderpartiet støtter det fullt ut.

Som en har hørt tidligere i dag, legger jeg heller ikke skjul på at jeg er overrasket, men likevel fornøyd med at Høyre følger regjeringen i denne saken. Man kan gjerne si at dette har tatt tid, men det har bidratt til at vi har fått en gjennomarbeidet lov som bør stå seg over tid, og at Høyre sammen med regjeringspartiene vil være garantist for at hovedtrekkene blir liggende fast.

Det samme kan jeg ikke si om Fremskrittspartiet. Under debatten som det også er referert til tidligere, trodde jeg et øyeblikk at Fremskrittspartiet hadde snudd. Men hvor lenge var Adam i paradis? Ikke lenge.

Alf Egil Holmelid (SV) [23:35:12]: Fiskesalslaga og råfisklova har spela ei viktig rolle for fiskarane og for fiskerinæringa her i landet. Det første salslaget, Storsildlaget, blei stifta i 1927. Etableringa av salslaga og påfølgjande lovregulering var avgjerande tiltak for å skape betre vilkår for fiskarane. Tiltaka hadde bl.a. som formål å balansere ut maktforholda mellom fiskarane og eksportørane. Salslaga har også spela ei viktig rolle i forvaltninga av fiskeressursane våre.

Ordninga med fastsetjing av minstepris har vore eit sentralt element i råfisklova og arbeidet til salslaga.

Dagens råfisklov er frå 1951. Sidan den tid har det komme nye lover som regulerer fiskerinæringa. Det gjeld først og fremst havressurslova og deltakarlova. Derfor er det behov for å oppdatere og modernisere råfisklova. Men hovudtrekka ligg fast.

Regjeringa foreslår ei meklingsordning for fastsetjing av minstepris, men salslaga skal ha siste ordet om det ikkje blir semje. SV støttar dette og meiner at det er viktig å sikre at salslaga får det siste ordet. Dette er ei ordning som har vore viktig for utviklinga av norsk fiskerinæring, og som bør vidareførast.

Det blir også foreslått at salslaga skal få ei større rolle i kontroll av råstoffkvalitet og råstoffhandtering. Dette er viktige tiltak. Sjømatmeldinga legg opp til at Noreg skal bli verdas fremste sjømatnasjon. Skal vi nå dette målet, er det viktig å fokusere på kvalitet i alle ledd. Kvalitetsfokus er også viktig for å sikre lønsemda i fiskeria og i fiskeindustrien.

Ansvaret til salslaga når det gjeld kvalitet, kjem i tillegg til Mattilsynet sitt ansvar for kvalitet og mattryggleik. Det er viktig å finne fram til ei god arbeidsdeling og gode samhandlingsformer mellom Mattilsynet og salslaga.

Proposisjonen legg opp til eit sterkt kvalitetsfokus. Samtidig ligg hovudtrekka i lova fast, og det inkluderer salslaga sin rett til å ha siste ordet om minstepris. SV støttar dette.

Harald T. Nesvik (FrP) [23:37:47]: I og med at enkelte har litt tungt for det i kveld, skal jeg bare si følgende: Fremskrittspartiet stemmer for loven som den ligger her. Forslagene som vi har fremmet, er allerede tatt opp. En av grunnene til dem er bl.a., som det står i vår merknad:

«Disse medlemmer mener at det også kan stilles spørsmål ved den omfattende delegeringen av forvaltnings- og kontrolloppgaver til privat eide salslag som loven legger opp til.»

Vi ønsker en gjennomgang av en del av enkeltmomentene i loven, men vi stemmer for den slik den ligger i dag, så det bør ikke være noen debatt knyttet til det.

Irene Lange Nordahl (Sp) [23:38:45]: For Senterpartiet står samvirketanken sterkt. Råfiskloven og fiskesalgslagene er en viktig del av samvirket og den norske modellen. Senterpartiet er derfor tilfreds med at den nye loven viderefører hovedtrekkene i råfiskloven, og vi synes det er positivt at det kommer en ny og moderne lov som er harmonisert med de to andre sentrale lovene som regulerer fiskerinæringen, havressursloven og deltakerloven.

Når Senterpartiet slår ring om prinsippet i fiskesalgslagsloven som innebærer at det er salgslagene, dvs. fiskerne, som skal ha siste ordet når minstepris skal fastsettes, er det fordi det er et særdeles viktig prinsipp. Dette er et viktig prinsipp som Senterpartiet ikke vil rokke ved. Senterpartiet er garantist for at dette prinsippet skal stå fast.

Senterpartiet vil ikke tilbake til den tiden da fiskerne måtte stå med hua i hånden og forhandle pris med kjøper. Vi er opptatt av at primærprodusenten, dvs. fiskeren, skal sikres i møte med industrien. Derfor er vi tilfreds med at vi nå har fått en løsning som er i tråd med det fiskerne og Råfisklaget ba om i sine høringsinnspill til saken.

Vi ønsker en permanent meklingsordning ved uenighet om minstepris, der salgslagene har det siste ordet. Det får vi nå på plass.

For kort tid siden feiret Råfisklaget 75-årsjubileet sitt i Tromsø. Der ble det framsatt flere påstander. Blant annet påsto Fremskrittspartiets Øyvind Korsberg i debatten at Fremskrittspartiet ikke ville endre råfiskloven, slik jeg har nevnt tidligere i kveld. Det er – jeg gjentar – med respekt å melde å føre folk og fiskere bak lyset.

Når vi i denne innstillingen ser at Fremskrittspartiet fremmer forslag om en revidering av ordningen med forhandling og fastsetting av minstepris, er det i realiteten omkamp om hele loven. De skal bare vente til etter valget.

I en rekke av Fremskrittspartiets merknader er partiet mer opptatt av å ivareta industriens vilkår enn de er opptatt av fiskerne. De skriver i merknadene at de er bekymret for balansen mellom fiskerne og fiskekjøpernes interesser, og at fiskerne får for stor innflytelse. De skriver også at de ønsker en endring i § 12 i loven, slik at det enten etableres en oppmannsordning eller en voldgiftsnemnd.

Det er store prinsipper som nå står på spill, og dette er Fremskrittspartiets sanne ansikt når det gjelder den nye fiskesalgslagsloven. Dette innebærer en omkamp om selve grunnlaget som vi feirer 75-årsjubileet til Råfisklaget på: selve grunnloven til fiskerne.

Fremskrittspartiets politikk vil føre oss tilbake til en tid da fiskerne sto med hua i hånden overfor fiskekjøperne. Det er denne politikken de nå inviterer til, og det er den politikken vi fra Senterpartiet vil advare fiskerne og kysten sterkt imot. Stortingsvalget til høsten blir derfor et viktig veivalg. Med Senterpartiet og en rød-grønn regjering vil fiskernes grunnlov ligge fast. Med et blå-blått regime, med Fremskrittspartiet i spissen, blir det omkamp om hele lovverket.

Steinar Reiten (KrF) [23:42:09]: I regjeringens forslag til ny fiskesalgslagslov blir flere viktige prinsipper videreført fra råfiskloven. Det aller viktigste er prinsippet om at fiskeren eier råvarene til prisen er fastsatt, og at fiskersiden dermed fortsatt skal ha rett til å fastsette minstepris.

Kristelig Folkeparti har lange tradisjoner for å verne om interessene til primærnæringene. Innenfor både landbruk og fiske er samvirkemodellen svært viktig for å sikre bønder og fiskere en stabil og forutsigbar pris på varene sine. Samvirkene har også blitt tildelt andre viktige oppgaver, bl.a. å sikre næringsmiddelindustrien jevn og sikker tilgang på råstoff.

Det har i alle år vært Kristelig Folkepartis politikk å støtte samvirkemodellen for omsetning av råvarer fra landbruk og fiskeri. Kristelig Folkeparti støtter derfor regjeringens forslag når det gjelder framgangsmåte for prisfastsettelse i den nye fiskesalgslagsloven, og at fiskesalgslagenes rett til å fastsette minstepris nå blir uttrykkelig slått fast i lovens § 12.

Et nytt element i loven er obligatorisk mekling, hvis fiskesiden og industrisiden ikke kommer fram til enighet om minstepris, men prinsippet om at fiskesalgslagene har rett til å fastsette minsteprisen hvis meklingen ikke fører fram, fastholdes. Vi gir vår tilslutning til denne nye ordningen. I likhet med Høyre stiller vi oss likevel uforstående til at den rød-grønne regjeringen har brukt åtte år på å komme fram til en meklingsordning, tilsvarende den som fiskeriminister Svein Ludvigsen i Bondevik II-regjeringen innførte.

I Kristelig Folkeparti merker vi oss også at fiskesalgslagene blir tilført nye kontrolloppgaver med den nye loven. I tillegg til oppgavene med å føre kontroll med kvoter og inndra fangst utover kvote skal fiskesalgslagene nå føre kontroll med kvaliteten på fangst som blir landet. Vi registrerer at dette fortsatt er uavklarte spørsmål når det gjelder oppgavefordeling mellom fiskesalgslagene og Mattilsynet. Vi imøteser derfor den varslede gjennomgangen av rutinene for samarbeid og ansvarsdeling mellom Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og fiskesalgslagene.

Vi viser for øvrig til Kristelig Folkepartis merknader da Meld. St. nr. 16 for 2011–2012 ble behandlet den 4. juni i fjor. Vi påpekte da de store variasjonene salgslagene imellom når det gjelder kontrollarbeidet. Det varierer til dels svært mye når det gjelder bruk av både personell og ressurser. Det er svært viktig med en felles praksis og forståelse av hvordan dette arbeidet skal gjennomføres. Vi mener derfor at det er viktig at § 7 i den nye fiskesalgslagsloven åpner for å etablere felles organ for to eller flere fiskesalgslag for å utføre kontrolloppgaver. Det vil gi en mer enhetlig praksis i kontrollarbeidet, og vi håper at fiskesalgslagene benytter seg av denne muligheten.

Med disse merknadene slutter Kristelig Folkeparti seg til regjeringens forslag om ny fiskesalgslagslov.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [23:45:04]: Regjeringen har lagt fram en lovproposisjon om ny lov om førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser. Hovedtrekkene i råfiskloven er videreført, men forslaget innebærer at vi får en ny og moderne lov som er harmonisert med de to andre sentrale lovene som gjelder for fiskerinæringen.

Den nye formålsparagrafen utvider lovens formål ved at det framheves at loven skal medvirke til en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning.

Loven har en større dimensjon enn bare å sørge for gode og stabile priser for fiskerne. Den skal bl.a. sikre en rimelig fordeling av inntektene fra markedet mellom fisker og industri. Dette vil sikre stabile rammer for omsetningen, noe som er til fordel for både fiskersiden og industri- og flåtesiden. I tillegg framheves salgslagenes samfunnsansvar gjennom deres kontroll av ressursuttaket.

Lovforslaget har bestemmelser om fastsettelse av minstepris og om prosedyren som skal følges ved eventuell uenighet mellom partene. Salgslagene er, som før, gitt det siste ordet, dersom det ikke oppnås enighet, men først etter at det er gjennomført mekling.

Jeg opplever at mye av debatten har dreid seg nettopp om fastsettelsen av minstepris. Jeg understreker at loven inneholder mer enn det. Jeg erkjenner at det er viktig, men jeg tror vel at normalen er – og dette har gjeldt i de fleste tilfellene i mange år – at partene har blitt enige i forhandlinger.

Jeg må få trekke fram noe representanten Nesvik sa i et innlegg i sakene vi behandlet før denne, og det var at fiskesalgslagene ikke fungerer optimalt for å få ut best mulig pris for best mulig råstoff. Da må nesten spørsmålet bli om representanten Nesvik er misfornøyd med minsteprisen, for vi snakker virkelig om fastsettelse av minstepris og ikke hva som er mulig å få ut i et marked.

Til sist vil jeg nevne at den nye loven gir hjemmel til å pålegge salgslagene å utøve kontroll med kvaliteten på råstoff. Målet med det er å bidra til å øke kvaliteten på fangsten som leveres.

Lovforslaget vil etter min mening innebære en viktig oppdatering av regelverket for førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser.

Frank Bakke-Jensen (H) [23:47:49]: Det ble i starten av utvalgsarbeidet og i høringen rettet ganske krass kritikk mot at man ikke tok en fullstendig gjennomgang av loven når man først var i gang. Mandatet var begrenset og ble ytterligere innskrenket etter at utvalgslederen ba om en presisering.

Etter Høyres mening er det lite heldig at man ikke angrep denne saken så bredt som mulig når man skulle ha en gjennomgang. En grundigere undersøkelse av markedets rolle og en sterkere vektlegging av objektivitetsprinsippet i salgslagsordningen ville etter Høyres mening vært ønskelig. Det ble ikke gjort. Man kan jo selvfølgelig inkvisitorisk hevde at hvis dette er Høyres syn på saken, står minsteprisinstituttet for fall med Høyre i regjering. Nei, det er faktisk ikke riktig. I den nye fiskesalgslagsloven går også Høyre for modellen med mekling ved uenighet om prisfastsettelsen, og at fiskerne får siste ordet etter mekling.

Hvorfor denne selvmotsigelsen? Den nye fiskesalgslagsloven er mangesidig. Den gir fiskerne i lov rett til fangst og førstehåndsomsetning av fisk, inkludert valg av salgsform, og minsteprisinstituttet. Men i tillegg til dette pålegger den fiskerne, via sine salgslag, en rekke forpliktelser. Loven forplikter fiskerne til å skaffe seg tilstrekkelig markedskompetanse og benytte seg av den. Råfisklaget skal forvalte fiskernes markedskompetanse. Den forplikter i prisfastsettelsen å ta hensyn til de neste leddene i verdikjeden, slik at man kan oppnå lønnsomhet i alle leddene. Man har altså ansvar også for at arbeidsplassene på land får levelige rammevilkår.

Den forplikter fiskerne til å levere fangst av en slik kvalitet at industrileddet skal kunne velge mellom flere produksjonsformer.

Den forplikter fiskerne når det gjelder ressurskontroll. Bærekraftsertifisering vil i framtiden bli styrende i mange, mange flere markeder. Hvis det kan sås tvil om hvorvidt vi rapporterer riktig volum i ressursforvaltningen, kan vi stå overfor større tap av omdømme og verdier enn vi liker å snakke om.

Sjømatnæringens omdømme må altså være et felles ansvar – like tydelig på båtdekket som i produksjonshallen.

Den nye loven stiller kort sagt større krav til at fiskerne skal se sin rolle i et mer helhetlig bilde. I Høyre tror vi at den nye loven, med meklingsinstansen, vil virke disiplinerende når det gjelder utspill mot egne og andre aktører i næringen. Det vil både fiskerne og industrien tjene på.

Høyres mål med den nye fiskesalgslagsloven og stortingsmeldingen om sjømat er at man nå starter på veien mot lønnsomhet i alle ledd. Vi tror det er mulig å oppnå ved at næringen får et mer markedsrettet fangstmønster, en kvalitetstenkning som går langt utover de enkelte leddenes behov, og en produksjonsforståelse og produktutvikling som gir både mer salg og bedre pris i markedet.

En godt betalende forbruker som velger norske sjømatprodukter fordi de har best kvalitet, fordi de er enkle å tilberede, og fordi de inngir tillit om at de er fangstet og er bærekraftige bestander, er et godt bilde vi skal ha med oss i debatten videre.

Avslutningsvis vil jeg legge til at den siste vinterens tumulter og debatter rundt minsteprisen viser at Råfisklaget var seg oppgaven voksen. I stormen sto de imot både egne medlemmer og industrien, og de gjorde etter min mening en dugelig jobb. Så det er også litt av Høyres begrunnelse for å være konservative og å endre sakte. Vi mener dette er en god lov.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 22.

Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 23, 24 og 25 behandles under ett.

– Det anses vedtatt.