Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 24 minutter og fordeles med inntil 3 minutter til hvert parti og inntil 3 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Alf Egil Holmelid (SV) [15:42:32]: (ordførar for saka): Denne stortingsmeldinga handlar om immaterielle verdiar og rettar i eit næringspolitisk og innovasjonspolitisk perspektiv. Meldinga presenterer ein politikk som skal bidra til ein meir bevisst og strategisk bruk av immaterielle verdiar og rettar i næringslivet og i offentleg sektor.

Over heile verda er det ein kraftig auke i talet på registrerte rettar. Samtidig tyder målingar på at norske bedrifter brukar immaterielle rettar mindre enn bedrifter i andre land. Undersøkingar tyder på at det kan vere behov for meir informasjon om og meir fokus på immaterielle rettar her i landet. Det er likevel ikkje sikkert at alle immaterielle rettar kan eller bør vernast formelt. Ein del innovasjonar oppfyller ikkje krava til registrering. Men heller ikkje der rettsvern er mogeleg, er det alltid den beste måten å vareta kommersielle og samfunnsmessige interesser på. Det vil variere noko frå bransje til bransje og frå ein type innovasjon til ein annan.

Eg rekk ikkje å gå inn på alle dei konkrete forslaga som komiteen omtalar i sine merknader, men innstillinga viser at det er brei semje om dei tiltaka som blir presenterte i stortingsmeldinga.

For næringslivet er det viktig å ha eit funksjonelt regelverk for vern av immaterielle rettar. Regjeringa vil halde fram med å utvikle regelverket på dette området for å sikre næringslivet gode kommersielle vilkår, og komiteen støttar dei forslaga som her ligg føre.

Det er viktig å auke kunnskapen om immaterielle rettar både i næringslivet og i resten av samfunnet. Regjeringa foreslår fleire tiltak for å betre opplæringa på dette området. Det omfattar tiltak på alle nivå, frå Ungt Entreprenørskap i grunnskole og vidaregåande skole til forskarutdanning.

Regjeringa vil vidareutvikle Patentstyret, både som forvaltar og som kompetansesenter. Regjeringa foreslår også å etablere eit rettleiings- og rådgjevingssenter for små og mellomstore bedrifter. Som kjent er det ofte små og mellomstore bedrifter som slit med å vite korleis dei skal handtere immaterielle rettar i eit komplekst rettssystem.

EU har vedtatt ei forordning om legemiddel til barn. Forordninga skal gje insentiv til å auke forskinga på dette området. Regjeringa har som mål at forordninga skal takast inn i EØS-avtalen og bli innført i norsk rett så raskt som råd.

I politikkutvikling er det, som på andre viktige område, viktig å ha god og relevant kunnskap. Vi treng meir kunnskap om samanhengen mellom vern av immaterielle rettar og kva for konsekvensar det har for innovasjon og verdiskaping. Det vil regjeringa jobbe vidare med.

Med dette anbefaler eg innstillinga frå komiteen.

Per Roar Bredvold (FrP) [15:45:44]: Bak innstillingen som tar for seg Meld. St. 28 står en enstemmig komité, og det er heller ingen andre forslag.

For Fremskrittspartiet er bl.a. Patentstyrets virksomhet svært viktig for å fremme innovasjon. Fremskrittspartiet har i ulike saker også tidligere påpekt dette. Det er svært positivt at komiteen og regjeringen ønsker å utvikle Patentstyret videre, både som forvalter og som kompetansesenter, noe Fremskrittspartiet har ment lenge.

En annen ting Fremskrittspartiet vil peke på i denne saken, er omfanget av piratkopiering og varemerkeforfalskning. Dette er svært økende – dessverre – og fører til at seriøse bedrifter blir rammet og i verste fall kan gå konkurs. Fremskrittspartiet er derfor fornøyd med at det skal etableres et nettsted med informasjon om dette og et tilhørende myndighetssamarbeid. Piratkopiering og varemerkeforfalskning bør og må nedkjempes.

Ellers er Fremskrittspartiet enig i at man må øke kunnskapen om immaterielle retter både i næringslivet og i resten av samfunnet.

Avslutningsvis vil Fremskrittspartiet selvfølgelig støtte at Norge er med på internasjonale avtaler og hele tiden oppdaterer regelverk og ordninger. Dette er en forutsetning for å bli oppfattet som en seriøs partner av våre samarbeidsland.

Frank Bakke-Jensen (H) [15:47:18]: Som saksordføreren redegjorde for, er det snakk om en enstemmig komité, så det er ikke så store avvik. Men Høyre har noen merknader.

Vi viser også til at EU i 2006 vedtok en forordning om legemiddel til barn, og at regjeringen i Meld. St. 28 varsler at den har som mål at forordningen skal innføres i norsk rett så raskt som mulig. I Høyre mener vi det er positivt at regjeringen nå signaliserer en rask implementering av pediatriforordningen, noe vi har engasjert oss for tidligere. Vi finner grunn til å vise til at det på tross av seks år med forhandlinger mellom EU og EØS, ikke synes å være noen snarlig løsning på utfordringene knyttet til hvem som skal ha den økonomiske sanksjonsmyndigheten til denne forordningen.

I påvente av nasjonal juridisk implementering mener vi derfor det bør vurderes å innføre midlertidige tiltak for å vise at norske myndigheter anerkjenner intensjonen i regelverket og viktigheten av markedseksklusivitet som et nødvendig insitament for forskning og utvikling. En løsning kan være at legemidler som har gjennomført studieprogram, ikke oppføres på bytteliste/trinnpris før seks måneder etter patentutløp.

Forøvrig vil jeg vise til at det i forbindelse med Høyres forslag om en langsiktig strategi for biomedisin, Dokument 8:48 S for 2010–2011, ble foreslått at det skulle legges fram en sak for Stortinget om rettstilstanden ved bytte av legemidler – biologiske legemidler spesielt – hvor saksframlegget bl.a. redegjør for hvordan regjeringen mener rettstilstanden er, og bør være, framover.

Statsråd Trond Giske [15:48:56]: Meld. St. 28, Unike idear, store verdiar – om immaterielle verdiar og rettar, ble lagt fram for Stortinget 12. april 2013.

Her presenterer regjeringen en langsiktig politikk som skal bidra til større strategisk, bevisst og lønnsom bruk av immaterielle verdier og rettigheter i norsk næringsliv og forskning. Ved å legge slike gode rammer for økt innovasjon skal meldingen bidra til næringspolitikkens mål om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi og arbeid for alle.

Internasjonale økonomiske forhold og rammevilkår endrer seg raskt, og da må også håndteringen av immaterielle verdier og rettigheter endres.

Blant annet ser vi at antallet immaterielle rettigheter som registreres internasjonalt, øker. I framvoksende økonomier sikrer næringslivet seg i stadig større grad slike rettigheter. Internasjonal handel og samarbeid involverer også ofte håndtering av immaterielle rettigheter.

Utviklingen øker behovet for kompetanse og bevissthet om håndtering av immaterielle rettigheter som et strategisk verktøy i utviklingen av norsk næringsliv. Den øker også behovet for et oppdatert regelverk tilpasset den økonomiske virkeligheten som næringslivet opplever.

Norges framtidige konkurranseevne er avhengig av omstillingsdyktige virksomheter og arbeidstakere som tar i bruk og bygger mer kunnskap og teknologi inn i produktene. Dette innebærer bl.a. at virksomhetene må ha bevissthet og kompetanse om immaterielle verdier. Når immaterielle verdier får økt betydning økonomisk, får disse også mer å si for næringspolitikken.

Analyser vi har gjort i arbeidet med meldingen, viser at svært mange i Norge ikke beskytter sine innovasjoner, at piratkopiering skjer i stort omfang også i Norge og rammer norske virksomheter, at kompetansen og bevisstheten om fagfeltet trolig er for lav i deler av norsk næringsliv, i akademia, i helseforetakene, i virkemiddelapparatet, hos offentlige myndigheter og blant folk flest.

Manglende kompetanse og bevissthet kan ha alvorlige konsekvenser. Dette vil kunne føre til at bedrifter får dårligere konkurranseevne og tapt inntjening, at de får sine innovasjoner kopiert av konkurrenter, at de kan gjøres ansvarlig for inngrep i andres rettigheter, eller at de kan oppleves som mindre attraktive samarbeidspartnere. Derfor må kompetanseutfordringen tas på alvor, og derfor er den en helt sentral del av meldingen.

Vi har hatt et bredt arbeid med meldingen for å få innspill fra mange hold. Jeg mener at meldingen har en god blanding av helt konkrete, umiddelbare tiltak og mer langsiktige tiltak innenfor et bredt sett av innsatsområder. Blant viktige virkemidler er bedret utdanningstilbud, videreutvikling av Patenstyret, forbedring av regelverket, bekjempelse av piratkopiering og varemerkeforfalskning og styrket kunnskapsgrunnlag.

Vi er glad for at hovedtrekkene i meldingen har fått god tilslutning i Stortinget, og vi gleder oss til å jobbe med oppfølgingen av et viktig arbeid.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 20.