Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 24 minutter og fordeles med inntil 3 minutter til hvert parti og inntil 3 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torgeir Dahl (H) [16:34:12]: (ordfører for saken): Representantforslaget fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold, Torgeir Trældal og Bård Hoksrud, om rammevilkår for norsk skogbruk og treforedlingsindustri, dreier seg om et høyaktuelt næringspolitisk tema.

Norsk treindustri er sterkt konkurranseutsatt – og sliter. Det svenske selskapet Södra Cell er nå i ferd med å avvikle sitt eierskap i sin fabrikk i Hurum kommune på grunn av manglende lønnsomhet. En avvikling vil få direkte konsekvenser for 300 ansatte, men ifølge Norsk Skogeierforbund kan nærmere 6 000 arbeidsplasser bli berørt. Södra Cell-saken er ikke et unikt eksempel, men viser godt utfordringene for norsk treforedlingsindustri. Administrerende direktør i Norske Skog uttaler: «Særnorske regler tapper oss for 200 millioner i året.»

Det er en gjensidig avhengighet i norsk skognæring, og en svekket treforedlingsindustri kan true hele næringen.

Det gir god grunn bekymring at timelønnen i norsk industri i dag er om lag 70 pst. høyere enn hos våre handelspartnere, og at vi har en lavere innovasjonsgrad. Den årlige produktivitetsveksten har under rød-grønt styre hatt en dramatisk nedgang. Vår konkurransekraft er sterkt redusert.

Forslaget peker på at den særnorske formuesskatten fører til at bedrifter tar ut utbytte til eierne for å finansiere eiernes formuesskatt, noe som demper investeringsevnen og soliditeten. Det er gjennomført en skjult økning av skatter gjennom reduksjon av satsene for avskrivning, og regjeringspartiene har stemt ned forslag for å bedre avskrivningsreglene.

Også regjeringen ser nå at det må tas grep for å redde norsk skogindustri. 29. april 2013 ble den såkalte skogpakken presentert. Det er god grunn til å stille seg spørsmålet om hvorfor dette først kom på tampen av regjeringens andre stortingsperiode. Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen uttalte til NRK 5. april: «Vi har sviktet skognæringa.»

Arven etter Stoltenberg-regjeringen er en skogindustri på vei under kritisk størrelse. Under den rød-grønne regjeringen er antallet arbeidsplasser i skogindustrien redusert med ca. 40 pst. I samme periode har sysselsettingen – innenfor samme bransje – vært stabil i Sverige.

Det er rom for en norsk skogindustri, men det forutsetter gode politiske grep. Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår at det legges frem en egen skogmelding, og at det innføres en konkret, langsiktig målsetting om at modulvogntog på inntil 25 meter og totalvekt inntil 60 tonn skal kunne brukes på stamveinettet hvor det er dimensjonert for slik transport.

Fremskrittspartiet og Høyre foreslår å oppheve boplikten for skogeiendommer, åpne for aksjeselskapsmodellen som driftsform i skogbruket, og vi ber regjeringen sørge for at begrepet «inngrepsfrie naturområder» ikke lenger skal tillegges vekt ved behandling av arealsaker i statlige forvaltningsorganer.

Jeg tar opp forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Torgeir Dahl har tatt opp de forslagene han refererte til.

Terje Aasland (A) [16:37:18]: (leder for komiteen): Det er ingen tvil om at skogsektoren er inne i en særdeles krevende situasjon, ikke minst på grunn av at man over tid kanskje har satset for ensidig, samtidig som markedene er særdeles usikre og nedadgående i det som har vært hovedproduksjonen i Norge.

Det er en alvorlig situasjon som regjeringen tar på største alvor. Det er ikke sånn at man våknet opp i vår og erkjente at det er utfordringer i norsk skognæring. Nei, regjeringen leverte en tiltakspakke allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2012. Fram til nå har man tatt opp ganske kraftfulle tiltak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Så håper jeg at de tiltakene som er kommet der, vil bidra til at man kan få opp optimismen, få fram nye prosjekter, finne nye måter å bruke trestokken på, som gjør at man kan få en bedre verdikjede og større muligheter for fortjeneste.

Når det gjelder det konkrete forslaget som er til behandling, er vel det forholdsvis lite ambisiøst. Det peker ikke i noen annen retning enn det som allerede ligger inne i revidert nasjonalbudsjett, og de tiltakene som regjeringen faktisk jobber med, med unntak av at man vil ha en egen, ny skogmelding til Stortinget.

Vi mener at tiden mer er inne for å handle, slik regjeringen gjør gjennom revidert nasjonalbudsjett. Så tror jeg det er viktig at vi kontinuerlig jobber med ytterligere tiltak – eller forsterkning av tiltak – nettopp for å skape optimisme i tilknytning til skogsektoren. Jeg tror på det sporet som ligger i revidert nasjonalbudsjett – satse mer på forskning og utvikling, satse på å stimulere til klynger og samarbeid, og ikke minst de viktigste strakstiltakene: å øke tillatt totalvekt og lengde på tømmertransporten for å få ned kostnadene for trevirke inn mot verdikjedene.

Her er det et forslag som etter min oppfatning langt på vei er overflødig, ut fra den situasjonen som er. Vi må rette blikket mot de forslagene som allerede ligger inne i revidert nasjonalbudsjett, som er fremmet av regjeringen, og som går på områdene kunnskap, utvikling og å stimulere til nye produkter.

Per Roar Bredvold (FrP) [16:40:04]: Det er med stor interesse norsk skogbruk og treforedlingsindustri følger med på denne saken i dag. Denne næringen har hatt en negativ utvikling i flere år, og derfor er det på høy tid at noen tar fatt i dette. Det at det nettopp er Fremskrittspartiet som gjør det, med denne saken her i dag, er ingen tilfeldighet, da vi har hatt denne næringen som én av de næringene vi har prioritert å arbeide for.

En rekke treforedlingsfabrikker er blitt nedlagt, mens selve skognæringen sliter med dårlig inntjening. I løpet av kort tid har Norske Skog blitt lagt ned i Follum, Peterson Paper i Moss har slått seg konkurs, Hunsfos Fabrikker i Vennesla har gått konkurs, Forestia fabrikk i Kvam ble nedlagt i desember 2012, Land Sag i Oppland la ned driften og Glåmdal Tre AS gikk konkurs i mars i år, og flere med dem.

Den største utfordringen på nåværende tidspunkt er framtiden til cellulosefabrikken Södra Cell Tofte, som er nedleggingstruet – en fabrikk som forbruker ca. en fjerdedel av den totale avvirkningen av skog i Norge, og sysselsetter ca. 300 personer, og ca. 6 000 arbeidsplasser er påvirket av dette igjen. I tillegg til denne oppramsingen er det mange små bedrifter og enkeltstående skogeiere som har gitt opp, eller i hvert fall gitt opp for en periode. Derfor er det på tide at vi får en debatt om denne næringen.

Fremskrittspartiet har gjennom denne saken fremmet en rekke forslag som vi mener vil gagne næringen, og gjøre den lønnsom og konkurransekraftig i forhold til våre utenlandske konkurrenter. Fremskrittspartiet har også gjennom budsjettforslag og andre saker på Stortinget fremmet forslag som vil hjelpe både denne næringen og det norske næringslivet generelt. Disse forslagene har dessverre fått liten, eller kanskje heller ingen, støtte fra regjeringspartiene.

Fremskrittspartiet foreslår som ett av flere tiltak at det fremmes en egen skogmelding – dette for å belyse, diskutere og komme med forslag til tiltak som kan bidra til en vekst for næringen – men dette må komme raskt.

Fremskrittspartiet foreslår at det gjøres noe med modulvogntoglengde og totalvekt, herunder også boggitrykk. Fremskrittspartiet registrerer at det nok en gang blir nedstemt og heller sendt ut på en ny høring. Større vogntog er en stor økonomisk besparelse for næringen, ja ofte nok til at næringen vil gå med overskudd. Det at færre vogntog også har en positiv miljøeffekt, er noe vi får med gratis.

Fremskrittspartiet er også positiv til flere måter å eie og drive en skogeiendom på, og foreslår AS-modellen som ett av flere alternativer. I Norge er det nærmere 27 000 skogeiendommer, men kun ca. 300 av disse er på en størrelse som gir et årsverk.

Jeg tar opp forslaget som Fremskrittspartiet er alene om, og de forslagene vi står sammen med andre om.

Presidenten: Representanten Per Roar Bredvold har tatt opp de forslagene han refererte til.

Alf Egil Holmelid (SV) [16:43:23]: Skognæringa er inne i ein krevjande periode, og det er veldig viktig at vi no får diskusjonar rundt det. Eg skal ikkje gjenta alt saksordføraren orienterte om når det gjeld det som ligg i revidert nasjonalbudsjett i forslaget frå regjeringa. Der ligg både kortsiktige og langsiktige tiltak. Eg skal her snakke litt om dei langsiktige tiltaka.

Det er vel sånn at treforedlingsindustrien, eller masseindustrien, kanskje har vore noko seint ute i den industrielle omstillinga som mykje annan prosessindustri i Noreg har vore gjennom for 10–20 år tilbake. Vi har kanskje i for lang tid satsa på volumproduksjon for å ta unna virke, og ikkje hatt tilstrekkeleg fokus på å utvikle produkt som skapar høgare pris i marknaden. Eg synest dei grepa som no er gjorde, med å satse meir gjennom Forskingsrådet, er veldig viktige. Men det er berre ein del av det, for viss ein verkeleg skal få til den omstillinga og den produktutviklinga som er nødvendig, må ein skape veldig tette relasjonar mellom næringa sjølv og forskingsmiljøa. Den suksessen vi har hatt i visse andre næringar med å bygge cluster der små og store bedrifter har konkret samarbeid med forskings- og undervisningsinstitusjonar, trur eg er eit veldig viktig element også her, og det blir det no lagt til rette for med dei finansieringane som ligg inne i revidert nasjonalbudsjett.

La oss ta Borregaard, som har utvikla ganske mange produkt – eitt av poenga som det kan vere grunn til å nemne, er at blant dei produkta som dei i dag har på beddingen, og også som dei har fått fullført, er det eitt som for ikkje så lenge sidan var eit avfallsprodukt, som gjekk rett i elva, som heiter lignin. Det med å sjå på alle ressursane som ein heilskap, og det at nokre ressursar ofte blir kalla avfall fordi ein ikkje har drive nok forsking på kva dei faktisk kan brukast til, kan vere ein interessant observasjon her, som viser at vi er inne i ei næring som er ei grøn næring, og som har store moglegheiter for produktutvikling.

Eg har også lyst til å seie at innanfor denne næringa er det mange som seier at det er relativt overkommeleg å få midlar til forsking og utvikling, men problemet oppstår når ein skal investere i ei produksjonsline, for då snakkar ein ikkje om millionar lenger, då snakkar ein om titals, kanskje oppimot hundretals millionar kroner. Difor er det så viktig at ein no har fått på plass også kapital – det som er gjort ved å utvide investeringskapitalen i Investinor.

Irene Lange Nordahl (Sp) [16:46:38]: Et lønnsomt og aktivt skogbruk er en avgjørende forutsetning for å beholde og videreutvikle en så omfattende og stor trebasert industri i Norge som mulig. Norsk treforedling og norsk treindustri er for tiden i en vanskelig situasjon. Vi i Senterpartiet er derfor veldig opptatt av at det satses på infrastruktur og tiltak som kan øke aktiviteten hos skogeiere, og vi er særdeles opptatt av framtiden for denne industrien.

Eiendomslovene i skogbruket og landbruket skal legge til rette for næringsutvikling, for aktivitet og framtid i Bygde-Norge. Boplikten er et sentralt virkemiddel i distrikts- og landbrukspolitikken og bidrar til å holde bosettingen i distriktene oppe. En avvikling av boplikten vil føre til at kapitalsterke investorer kjøper opp gårdsbruk og andre eiendommer i distriktene, og bygdesamfunn vil bli lagt øde store deler av året.

Spørsmålet om boplikt og konsesjonsplikt er et eksempel på skillelinjene som er så tydelige i norsk landbruks- og distriktspolitikk. Høyresiden – i likhet med representanter for finanseliten – er mer opptatt av å gi rike mulighet til å eie flere fritidseiendommer i Distrikts-Norge, enn å sikre bosetting og næringsaktivitet i distriktene.

Når det gjelder forslaget om å åpne for aksjeselskap som driftsform i skogbruket, ønsker vi i Senterpartiet at landbrukseiendommer i størst mulig grad skal eies av personer som selv står for driften, og som bor på eiendommen. Men i de tilfeller der fleksible løsninger på eiersiden gir fordeler som tradisjonelle eierformer ikke har, legger loven allerede i dag til rette for dette.

Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett for 2013 fremmet forslag om en tiltakspakke på hele 750 mill. kr, som inneholder tiltak som vil hjelpe skognæringen både på kort og på lang sikt, noe som viser at regjeringen tar utfordringene næringen står overfor, på alvor.

Vi i Senterpartiet er også veldig fornøyde med at næringsmeldingen varsler en egen strategi for skognæringen. SKOG22 skal være bredt sammensatt av personer fra hele verdikjeden. Strategien skal danne grunnlag for en sterk forsknings- og utviklingsinnsats og demonstrasjonsaktivitet – dette for å realisere et betydelig verdiskapingspotensial i trevirket som ressurs i overgangen fra oljebaserte til biobaserte produkter.

Skognæringen er en av de få komplette verdikjedene i Norge. Den omfatter skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk, trelast, trevareindustri og treforedlingsindustri. Næringen betyr mye for verdiskapingen og sysselsettingen i distriktene. Tømmer kan som kjent brukes til en rekke moderne produkter, og derfor er forskning og utvikling stikkordene for regjeringens nysatsing på norsk skogindustri.

Kostnadseffektive transporter er avgjørende for skognæringen. Forslaget til regelendringer for å øke totalvekten på tømmertransporter til 60 tonn er nå sendt på høring. Regjeringen har tidligere åpnet for økt lengde, fra 22 meter til 24 meter, på tømmervogntog. Disse tiltakene vil bidra til reduserte kostnader for næringen og har blitt meget godt mottatt ute.

Steinar Reiten (KrF) [16:49:59]: Skognæringen og skogindustrien har slitt de siste årene, og antall ansatte i skogindustrien er redusert med omtrent 40 pst. under denne regjeringen. Den dagsaktuelle situasjonen for skogindustrien i Norge er utfordrende. Utviklingen innen produksjon av cellulose, tremasse, papir, kartong, plater osv., er så dramatisk negativ at store deler av den industrielle etterspørselen etter skogsvirke kan bli borte i deler av landet.

Det er en rekke tiltak som vil kunne bedre situasjonen betraktelig for skognæringen, både når det gjelder infrastruktur, skatter og avgifter, og bruken av midler innenfor handlingsregelen.

Det er bra at regjeringen nå ser på tyngde- og lengdebegrensningen for vogntog. En endring til 25 meter og 60 tonn vil gjøre stor forskjell for tømmer-, trelast- og flistransport, og gi en årlig innsparing på ca. 50 000 lass. Men dessverre vil ikke endringer på lengde- og tyngdebegrensinger, utbygging av skogsbilveier, eller utbedring av riksveier ha mye for seg uten at man også forbedrer fylkesveiene. I store deler av landet er det et dårlig utbygd og vedlikeholdt fylkesveinett. Det erkjenner til og med regjeringen selv på side 115 i Nasjonal transportplan, der det står: «Det har over tid oppstått et betydelig forfall på fylkesvegnettet.»

Statens vegvesen har dokumentert at det koste opp i mot 75 mrd. kr å fjerne forfallet på fylkesveiene. Regjeringen har i forbindelse med Nasjonal transportplan foreslått en økning på 10 mrd. i rammeoverføringer til fylkene, som i all hovedsak først skal komme om fem år – i siste del av planperioden. Samtidig fjernes ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak. Kristelig Folkeparti mener at dette ikke vil være tilstrekkelig til å løse de svært prekære behovene for utbedring av fylkesveinettet. Derfor vil vi videreføre rentekompensasjonsordningen slik at fylkene fremdeles får bistand til utbygging og forbedring av fylkesveinettet for å utbedre flaskehalser og opprette tilstrekkelig bæreevne på veiene. Dette er avgjørende for tømmertransporten i de delene av landet som jeg kommer fra.

Også skatter og avgifter svekker konkurranseevnen til norsk skognæring. Kristelig Folkeparti ønsker å fjerne formueskatten på arbeidende kapital og igangsette en gjennomgang av avskrivingssatsene. Vi vil også se om det er behov for en ytterligere reduksjon i selskapsskatten utover den regjeringen la fram i revidert nasjonalbudsjett, og avvikle arveavgiften. I tillegg vil vi beholde gjennomsnittsligning for skogbruket for å styrke langsiktig produksjon.

Til slutt vil jeg nevne handlingsregelen. Det er urovekkende at regjeringen ser vekk fra premisser for innføring av handlingsregelen. Det var en forutsetning at midlene fra oljeformuen vår skulle brukes til forskning, utdanning, infrastruktur eller næringsrettede skattelettelser. Så har ikke skjedd. Midler til næringsrettet forskning går ned, infrastrukturen har betydelig etterslep, og det norske skattenivået er ikke konkurransedyktig.

Kristelig Folkeparti vil støtte forslagene fra Fremskrittspartiet, både når det gjelder endringer i lengde- og tyngdebegrensninger på vogntog, og forslaget om en egen skogmelding.

Borghild Tenden (V) [16:53:02]: Slik Venstre ser det, ligger det store muligheter i «nye» markeder, innovasjon og nyskaping på produktsiden innenfor skognæringen.

Gjennom nye produksjonsprosesser vil trevirke med tiden kunne erstatte fossilt karbon som råstoff for de fleste vanlige oljebaserte produkter. Borregaards produksjon av spesialcellulose, lignin, vanillin, bioetanol og kjemikalier for farmasøytisk industri er et godt eksempel på dette.

Venstre vil være en pådriver for at det etableres NCE innen trebasert materialteknologi. En naturlig lokalisering vil være Hønefoss, mellom de allerede eksisterende NCE-ene for henholdsvis Systems Engineering på Kongsberg, og lettmetall på Raufoss. Slik kan vi skape en av verdens mest komplette miljøteknologiklynger innenfor materialutnyttelse i denne teknologitette innlandsregionen. Det kan bli miljøteknologi ikke bare på sitt beste, men også sitt viktigste.

I tillegg til fremstilling av nye produkter, bør mer skogsvirke utnyttes til direkte energiproduksjon som biovarme eller via biogass. En årlig tilvekst på 25 millioner m³ og et nåværende årlig uttak på 10 millioner m³, vitner om et betydelig potensial for økt energiproduksjon. Venstre gir full støtte til nasjonal strategi for produksjon av biogass, og vil ha en storstilt satsing både på store industrielle anlegg og mindre gårdsbaserte anlegg. Innen 2020 vil Venstre at 30 pst. av husdyrgjødsel og skogsvirke kan gå til biogass.

Venstre vil forby fossil oppvarming i offentlige bygninger fra 2018, og i alle bygg fra 2020. Mulighetene er der. Disse må vi stimulere gjennom skatteomlegginger, investeringsstøtte og forskning.

Venstre vil opprette et statlig investeringsselskap – Klimatek – som skal investere i klimateknologi, klimagründere, og miljøriktig omstilling av næringsliv.

For å styrke det aktive skogbruket og den industrielle kapasiteten, er det viktig å fornye strukturen på skognæringen. Om lag 70 pst. av norske skogeiendommer har i dag under 500 dekar produktivt skogareal. Venstre vil fjerne både odelsretten og delingsforbudet i jordloven for å skape mer bærekraftige enheter og mer aktive eiere. Vi kan ikke ha et landbruk der nesten halvparten av jorda er leiejord og halvparten av skogen ikke drives.

Transportkapasiteten er viktig for å få tømmeret fram til foredling. Venstres svar på dette er en storstilt satsing på tog i de fylkene hvor skogbruket har størst avvirkning og mest industri. Dobbeltspor, krysningsspor og omlastingsterminaler er viktige tiltak for økt kapasitet.

Jeg vil til slutt ta opp Venstres forslag som er omdelt i salen, og varsler at Venstre kommer til å stemme for mindretallsforslagene nr. 1–4 i innstillingen.

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Trond Giske [16:56:19]: Det er bra at rammevilkår for norsk skogbruk- og treforedlingsindustri blir diskutert i Stortinget. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for en livskraftig skognæring i Norge, og det er helt i tråd med vår politikk ikke å tilnærme seg dette på en næringsnøytral måte, men tvert imot ha en spesifikk politikk som legger til rette for en tradisjonsrik næring, som også har en stor framtid.

Skognæringen er samtidig en del av en global industri, den er sterkt påvirket av det som skjer internasjonalt, og har derfor stått overfor store markedsutfordringer ved sviktende etterspørsel og overkapasitet innenfor deler av industrien. Dette gjelder ikke bare Norge, dette er noe også mange andre land er rammet av, blant dem vårt naboland Sverige.

Samtidig må vi ikke svartmale situasjonen. På tirsdag kom den gledelige nyheten om at Mayr Melnhof Karton kjøper samtlige aksjer i Södra Cells tremassefabrikk i Follafoss. Salget betyr at driften ved fabrikken gjenopprettes, og innenfor flere produktområder har næringen kompetanse og utviklingsmiljø helt i verdensklasse. Borregaard er verdens ledende innenfor sine nisjer. Moelven er et solid selskap innenfor byggmoduler og limtre. Regjeringen følger situasjonen nært, og har løpende dialog med hele næringen om utfordringene.

Allerede i revidert nasjonalbudsjett 2012 la vi fram en tiltakspakke til treforedlingsindustrien på 100 mill. kr, hvor målet var å øke forsknings- og utviklingsaktiviteten i treforedlingsindustrien og bedre industriens råstofftilgang.

Det er blitt fremmet representantforslag med ulike tiltak. I etterkant har regjeringen presentert revidert nasjonalbudsjett med en ny tiltakspakke for skog- og trenæringen. Her fremmer vi tiltak som skal bedre lønnsomheten, bedre infrastrukturen, bedre innovasjonskraften i tillegg til at vi samtidig varsler en egen vekstpakke med tiltak på avskrivningsregler, med tiltak vedrørende SkatteFUNN og tiltak på skatteordninger generelt for hele næringslivet.

Representantforslaget tar opp flere konkrete tiltak, men når man nå ser revidert nasjonalbudsjett, er det lett å se at vi syntes at representantforslaget var altfor beskjedent på tre- og skognæringens vegne. Det er få ganger at opposisjonen blir såpass avkledd som i prosessen rundt denne saken. Man foreslår altså 50 mill. kr til infrastrukturtiltak, så kommer regjeringen med mye, mye mer på infrastrukturtiltak, og da skriver man i innstillingen at dette var litt veikt fra regjeringens side. Man skriver at man gjerne vil ha 60 tonn på totalvekten, så sender regjeringen et slikt forslag på høring, og så er man fra opposisjonen misfornøyd.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [16:59:38]: Jeg har stilt mange spørsmål i spørretimen gjennom de 16 år jeg har vært på Stortinget. Mange av spørsmålene har vært skog- og jordbruksrelatert. De er stilt til nåværende mat- og landbruksminister, og de er stilt til tidligere mat- og landbruksministre. Det at skognæringen nå sliter, er ingen nyhet. Den har slitt lenge. Det er merkelig at regjeringen ikke har tatt dette inn over seg tidligere. Man kan jo spørre hvorfor denne skogpakken kommer først nå, og ikke har kommet tidligere.

En annen ting som jeg legger merke til, er – som statsråden sa litt om fra talerstolen – dette med modulvogntog, lengder og 60 tonn totalvekt. Det gjelder forslag som er blitt fremmet tidligere. Det har vært ute på høring. Så vidt jeg vet, har det vært på høring i tre år, og nå skal regjeringen sende på ny høring det som angår 60 tonn. Hvorfor kan man ikke med en gang si ja til 60 tonn? Det vil spare næringen for mange millioner. Det vil også være godt for miljøet å få vekk en del av den vogntogmengden som er på veiene våre.

Statsråd Trond Giske [17:00:41]: Representanten får bare krysse fingrene for at denne regjeringen fortsetter, slik at vi får gjennomført tidenes investeringsprogram i norsk samferdsel – ikke skape en enorm usikkerhet om OPS-prosjekter, som drar pengene fra veisatsing over i private lommer, eller stoppe de 100 mrd. kr fra bompengeinntekter som vi trenger for å sikre gjennomføringen av en slik samferdselspakke.

Det er helt utrolig at de to største opposisjonspartiene, som har planer om å gå i regjering sammen, ikke kan si klart fra om hvordan de skal finansiere et sprik på 130 mrd. kr – tror jeg det er – hvis man bare avvikler de bomprosjektene som er i dag, i tillegg til de 100 neste. Velgerne er i total uvitenhet om hva slags politikk Høyre og Fremskrittspartiet sammen vil føre på samferdselsområdet. Det har betydning for tre- og skognæringen.

Og når de – når de selv presenterte et representantforslag med 50 mill. kr i satsing – får en pakke på 750 mill. kr og er misfornøyd, er parodien fullkommen.

Per Roar Bredvold (FrP) [17:01:46]: Jeg ville satt veldig stor pris på at statsråden hadde svart på spørsmålene mine.

Jeg spør: Hvorfor kom skogpakken først nå og ikke tidligere? Det er ingen nyhet at næringen har slitt. Og jeg spør på nytt: Hvorfor skal forslaget om 60 tonn ut på ny høring, når det tidligere har vært på høring i i hvert fall tre år? Hvorfor kan man ikke med en gang si ja til vogntog med totalvekt 60 tonn og 25 meters lengde der veinettet tillater det?

Statsråd Trond Giske [17:02:11]: Skogpakken kom ikke nå, den kom bl.a. i revidert nasjonalbudsjett i 2012. Den har kommet i en omfattende samferdselssatsing mens vi har sittet i regjering. Den har kommet i form av en ansvarlig politikk på økonomiområdet, som har bidratt til at norsk industri og konkurranseutsatte næringer har klart seg bedre enn de aller fleste i Europa. Den har kommet gjennom en god fordelingspolitikk som sikrer ansvarlige lønnsoppgjør og ikke er i strid med partene i arbeidslivet. Den har kommet i form av innovasjon og utvikling. Blant annet har et selskap som Borregaard nytt godt av mange titalls millioner kroner i støtte fra offentlige næringsvirkemidler.

Det må være mulig å påpeke at et sprik på 130 mrd. kr mellom Høyre og Fremskrittspartiet i samferdselspolitikken ikke er et godt svar til en tre- og skognæring som mer enn noe er avhengig av forutsigbarhet og faktiske investeringer – ikke bare papirpolitikk.

Torgeir Dahl (H) [17:03:24]: Skognæringen lider under to helt klare konkurranseulemper.

Det ene går på transportkostnader. De er betydelig høyere, og vi vet at vi har et veinett som er lite egnet til å ta de transportmengdene og de transportvolumene som er helt nødvendige.

Det andre er særnorske regler. Jeg viste i mitt innlegg til at administrerende direktør i Norske Skog 25. april sa at særnorske regler koster Norske Skog-konsernet 200 mill. kr årlig. De hevder at uten disse ville de være sterkt konkurransedyktig i forhold til både svenske og finske konkurrenter. Vil næringsministeren ta grep for å se om han kan bidra – ikke ved å gi en næringsdiskriminering, men i hvert fall gi disse næringene minimum nøytralitet? I dag har de klare konkurranseulemper, i hvert fall slik Høyre ser det.

Statsråd Trond Giske [17:04:27]: Det som bransjen sier til oss er den vesentligste forskjellen mellom f.eks. Norge og Sverige, er dette med vogntoglengde og samferdselstiltak. Nettopp derfor har dette sterk oppmerksomhet i den pakken vi presenterte i revidert budsjett, hvor vi satser – mye mer enn det representantforslaget la opp til – på infrastruktur og samferdselstiltak for tre- og skognæringen.

Spørsmålet som gjenstår til Høyre, er: Med et avvik på kanskje 130 mrd. kr mellom Høyre og Fremskrittspartiet, hvor blir det av samferdselssatsingen? Vi snakker liksom ikke om småpenger, vi snakker om en enorm avstand i samferdselspolitikken.

Vi skal nå øke satsingen på infrastruktur og samferdsel med 50 pst. i den neste tiårsperioden. Da trenger man forutsigbarhet. Man trenger enighet om finansieringen – ikke en enorm krangel om ethvert bompengeprosjekt, et OPS-prosjekt eller annet som gjør at hele planen blir satt i spill.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Knut Storberget (A) [17:05:42]: For oss som kommer både fra skogen og lever av skogen – i innlandet – kan det være to tilnærminger til det representantforslaget som behandles her i dag, og til rammevilkårene for skogbruket som sådant. Den første er om man skal velge å svartmale – si at alt er håpløst, og at toget på en måte er gått. Den andre er å si at alle nye politiske tiltak som kommer fra regjeringa, nærmest er uten nytte.

Jeg har motsatt innfallsvinkel i denne debatten. Først: Det er et enormt potensial i skognæringen, med henblikk både på tradisjonell virksomhet og på det å kunne utnytte tømmermaterialet på nye måter, noe som har økonomisk betydning for oss. Det snakkes om milliardbeløp med tanke på hva dette betyr for Norge – det sysselsetter 25 000 mennesker. Men det har også betydning inn mot den debatten som vi har hatt ved mange anledninger i Stortinget i det siste, nemlig om det å kjempe mot en todeling av norsk økonomi og bidra til en økonomi som er klimavennlig, og som tar vare på muligheter for det fornybare. Slik sett er dette et positivt utgangspunkt, sjøl om mange av utfordringene rundt næringa er tunge, og sjøl om mange sliter.

I så måte må jeg si at det er gledelig å se at regjeringa er så tydelig i sine tiltak. Jeg må også understreke: Dette er ikke et arbeid man startet på i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Man hadde jo – som både statsråden og flere andre har vært inne på tidligere – en tiltakspakke allerede i fjor og følger bra opp dette året, i volum, etter mitt skjønn, veldig kraftig og svært treffsikkert. Det er svært viktige tiltak som kommer, men det er gledelig at regjeringa velger å satse så tydelig på dette, og som jeg ser at skognæringa og aktørene ute har tatt imot med åpne armer og har gitt positivt skussmål. Da skulle det bare mangle at man i en politisk debatt som dette ikke var såpass at man – når man ser at forslagene fra regjeringa overgår det som ligger i representantforslaget – i det minste kunne si at dette har noen positive elementer i seg.

Det er, etter mine begreper, svært viktig at vi nå klarer å få gjort noe med transportkapasiteten til skognæringa. Den kraftige satsinga som nå kommer på vei, den kraftige satsinga på skogsbilveier og på det å få tømmeret ut, gjør at dette kan bli et virkelig tilslag for skognæringa.

I så måte undres jeg litt over partiet Venstre, som i dag fremmer mange forslag om utvikling av bioøkonomi og bioenergi, men som samtidig, for bare et par dager siden her i Stortinget, valgte å fremme forslag om at all subsidiering av skogsbilveier skulle avskaffes. Det er en manglende konsekvens i skogpolitikken som vil bety at man ikke får nyttiggjort seg det store potensialet som ligger der.

Per Roar Bredvold (FrP) [17:09:01]: Først en liten stemmeforklaring. Når det gjelder Venstres forslag, ønsker Fremskrittspartiet å stemme for forslagene nr. 8, 9 og 11. Så er det sagt.

Det har ellers vært mye prat om skogpakken fra regjeringen. Jeg vil vel tro at alle ønsker den velkommen, og at alle vil stemme for den når det blir muligheter til det. Men det vi i opposisjonen mener, er at den burde ha kommet før, at den gjerne kunne vært større, og at den på andre måter også kunne tatt med mange andre ting som vi i opposisjonen nevner, bl.a. dette med skatter, avgifter og avskrivninger etc.

Det er ingen tvil om at det hogges mye mindre enn det som er tilveksten i Norge. Det hogges faktisk mye mindre enn halvparten. Det resulterer bl.a. i at Norge vokser igjen. Det igjen gjør at bl.a. turisme og reiseliv blir rammet av dette. Dette handler ikke bare om skognæringen, dette handler ikke bare om treindustrien, det er også mange andre næringer som er avhengig av at disse to næringene går bra.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:10:24]: Jeg er glad for all debatt om dette temaet, og takker Fremskrittspartiet for en ny mulighet. Det er korrekt at kostnadsnivået i Norge generelt med tanke på timelønninger er høyere enn våre handelspartneres – betydelig høyere – men når det gjelder treforedlingsindustrien, er ikke det sant. En sagmester på et av de største sagbrukene våre tjener 157 kr timen, en annen sagmester tjener 195 kr timen. I forhold til andre er det dårlig betaling. Det er dårlig betaling, og det gjør at interessen for å bli sagmester og fagarbeider innenfor sagbruksindustrien og treforedlingsindustrien er mindre. Det er det som er problemet.

Når det gjelder Høyre og Fremskrittspartiets påpekning av at det er lav innovasjonsgrad, er det derimot korrekt. Det er gjort store strategiske feil, anført av Norske Skog, som satset på avispapir over hele verden. Det har medvirket, og det er en generelt lav lønnsomhet, som gir lav innovasjonsevne. Det er derfor nødvendig å øke lønnsomheten i hele verdikjeden: bruken av skogen, hogst av skogen, transporten av tømmeret, foredling av tømmeret. Krise gir muligheter, nye, kraftfulle økonomiske virkemidler diskuteres – det er debatten i revidert.

Det jeg imidlertid vil fokusere på nå, er eiendomsrett. Høyre og Fremskrittspartiet har et forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å åpne for aksjeselskapsmodellen som driftsform i skogbruket.»

Senterpartiet er klokkeklare på at vi skal ha et privat, personlig eierskap med eiendomsrett og eiendomsplikter. Det har vist seg overlegent historisk, vist seg overlegent internasjonalt for en biologisk produksjon hvor man må tenke langsiktig, og hvor man må ha plikter til eiendomsretten. Vi vet at eiendomsrett gir makt, så det er vårt syn. Men hva mener egentlig Høyre og Fremskrittspartiet med forslaget sitt? Vil de åpne for aksjeselskapsmodellen som driftsform i skogbruket? Er det eiendomsretten til skogen en snakker om, eller er det å drive i skogen? Det er full åpning i dag for å ha maskiner i aksjeselskapsformen – ikke noe problem. Men hva er det de mener? I Høyres programforslag er det også uklarhet på dette punktet. Er det sånn at Høyre ønsker å ha aksjeselskap som må eie skog, eller er det ikke? Det er mitt spørsmål. Det er utrolig sentralt å få avklart det i denne diskusjonen, for det er antagelig den siste som går på dette viktige punktet. Hva er det en mener med forslaget? Er det eiendomsretten til skogarealene eller er det eiendomsretten til hogstmaskinen en snakker om? Det sentrale er eiendomsretten til skogen. Der går Senterpartiet for et personlig, privat eierskap med plikter.

Gunnar Gundersen (H) [17:13:34]: Til foregående taler: Man burde kanskje snu litt på hvem som skal svare. Det helt sentrale er jo at vi sitter med en ressurs som underutnyttes og som har – der er jeg enig med Storberget – et enormt potensial. Det er en nasjonal forsømmelse, egentlig, at vi ikke har et større fokus på hvordan det skal utnyttes. Regjeringspartiene får begynne å svare på hvordan vi skal få større fart på utnyttelsen av ressursen. Det er det vi snakker om.

Det var derfor jeg fikk lyst til å ta ordet da næringsministeren holdt innlegg, for han snakket om forutsigbarhet og næringsnøytralitet. Det eneste forutsigbare for skognæringen så langt har vært at rød-grønn kostnadspolitikk fører til et særnorsk kostnadsnivå, som gjør at man ikke er konkurransedyktig i det internasjonale markedet. Det er vel den eneste virkelige forutsigbarhet denne regjeringen har stått for.

Vi står med en fantastisk ressurs. Den gjør jobben i klimasammenheng hvis vi forvalter den aktivt. Det er ganske viktig, for uten industriell kapasitet til å ta imot råvaren vil selvfølgelig heller ikke ressursen bli forvaltet, og dermed vil også skogens jobb i klimasammenheng bli svekket. Det går ganske klart fram – jeg ser at finansministeren også er i salen, for vi i finanskomiteen skal ha neste sak – at skogen faktisk ikke vil gjøre jobben lenger i klimasammenheng hvis vi ikke øker fokuset mot uttak og aktiv forvaltning. Dette står ganske sentralt også i dokumentene fra Finansdepartementet.

Vi er også helt enige med Knut Storberget i at alt ikke er håpløst. Det er faktisk ganske mange muligheter, men hvis man ser på resultatet av de åtte årene med rød-grønn politikk, har faktisk industrien gått rett ned. Siden krigens dager og lenge før det har Norge vært en nettoimportør av råvarer. Det betyr at vi har hatt en dyktig industri, som har vært så flink at den faktisk også har måttet importere netto råvarer – tømmer – for å foredle det i Norge. Det har vært et ganske godt eksempel på en god, norsk industri. Den har man nå i løpet av åtte år lykkes med snart å nedlegge. Det er det som står som resultat av politikken.

Så til tiltakspakken. Hva er det som er lovet? 60 tonn er sendt ut på høring, SkatteFUNN vet vi ikke hva innebærer – det skal man komme tilbake til i statsbudsjettet – og Investinor krever faktisk minst like mye private penger for i det hele tatt å bli utløst. Det er jo så langt nesten ingenting i den pakken som er kommet. Det kommer vi sikkert til å få mye diskusjon om også utover sommeren.

Torgeir Dahl (H) [17:16:49]: Jeg registrerer at det er litt energi i debatten rundt hele skogindustrien og skognæringen, og det syns jeg er positivt. Jeg har lyst til å gi ros til Fremskrittspartiet, som har fremmet denne saken.

Jeg merker meg at man først nå reagerer på det faktum at vi har sett en 40 pst. reduksjon av sysselsettingen i skogindustrien under denne regjeringen. 40 pst. – det er ganske dramatisk. Nå ønsker man å sette i verk en del tiltak. Man kan diskutere hvor konkrete de tiltakene er i forhold til det å vurdere transportutgiftene ved å tilrettelegge for tyngre transport. Vel, vi vet at veivedlikeholdet vårt er alt annet enn godt, så vi får se hvor fort vi kan få på plass en nødvendig infrastruktur for å understøtte den industrien.

Jeg merker meg at statsråden mener det kun er transportkostnadene som er konkurranseulempen til denne industrien. Det tror jeg er feil, og jeg viser nok en gang til uttalelser fra næringen selv, som mener at det er særregler og lover som gjør at denne industrien sliter, og har dårligere rammebetingelser enn de ville hatt i f.eks. Sverige eller Finland. Jeg hadde kanskje trodd at statsråden ville se på de elementene også for å tilrettelegge for en mer bærekraftig utvikling av hele denne næringen.

Til slutt litt positivt: Jeg kjenner til at bl.a. Avinor nå jobber med trevirke som ressurs, og da tenker vi på heltrehus. De har sine første prøveprosjekter på det, og dette er nettopp tiltak som kan hjelpe næringen, det er innovasjon i praksis. I Møre og Romsdal fylke jobber vi nå med et prosjekt som går på et videregående skolebygg – et stort videregående skolebygg – i heltre. Det blir spennende, og det man ser samtidig på er om man på den måten også kan unngå å måtte bruke tradisjonelle ventilasjonssystemer, men faktisk få disse byggene til på en bærekraftig måte med god, naturlig ventilasjon. Det finnes muligheter, men det er det å ta et systematisk grep når det gjelder å tilrettelegge, for at også denne næringen totalt sett skal være bærekraftig og komme over i en mer positiv utvikling. Det er en spennende næring med store muligheter. Vi registrerer at man så langt har opplevd en betydelig tilbakegang. Man har ikke tatt utviklingstrekkene på alvor. Nå prøver man, og så får vi håpe at tiltakene er tilstrekkelige.

Borghild Tenden (V) [17:19:56]: Jeg skal prøve ikke å forlenge debatten, men representanten Storberget fikk meg til å ta ordet.

Venstre har fremmet noen forslag her i dag som vi mener er fremtidsrettede. Vi mener det ligger store muligheter i nye markeder, innovasjon og nyskaping på produktsiden innenfor skognæringen.

Jeg beklager at regjeringspartiene ikke ser dette og tenker fremtidsrettet.

Når det gjelder statens subsidiering av skogsbilveier, har dette vært en debatt i Stortinget mellom Venstre og Lundteigen i veldig mange år – nå merker jeg meg at representanten Storberget har overtatt denne rollen.

Jeg vil avslutte med å si at jeg tror det er på tide å bli enige om at dette blir vi faktisk ikke enige om.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:20:59]: Dette temaet krever en grundig diskusjon i mange fora. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett får vi diskusjonen om de økonomiske rammebetingelsene. Jeg vil her fortsette med å ha et fokus på forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre knyttet til eiendomsrett. Det er slik at man har foreslått:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å åpne for aksjeselskapsmodellen som driftsform i skogbruket.»

Det har vært flere talere fra Fremskrittspartiet og Høyre etter meg som ikke har svart på spørsmålet om hva som menes med dette. Da får jeg prøve å veilede litt selv. I Høyres stortingsvalgprogram som gjelder for inneværende periode, heter det:

«myke opp eierformene i landbruket slik at også aksjeselskap kan bli en mulig eierform, og dermed styrke næringens mulighet til å bygge egenkapital til fremtidige satsinger.»

I programmet står det altså at man ønsker å ha aksjeselskapsformen som eierform til skogarealene. Dermed vet vi at alle plikter knyttet til skogarealene blir borte, slik at man får et eierskap hvor man kan skifte aksjer på samme måten som man kan skifte i ethvert annet selskap.

Det er interessant at partiet Høyre ikke ønsker å diskutere eierskapet til skog, ønsker å fronte sitt syn, der de mener det er fordelaktig at man går fra et personlig privat eierskap til et aksjeselskapseierskap på skog.

Jeg kjenner få Høyre-folk som er tilhengere av dette. Høyre har tidligere vært partiet som gikk for et personlig eierskap. Det er det som er virkelig urkapitalismen, urkonservatismen, det personlige eierskapet – med den langsiktighet som ligger i det. Det er ikke en tilfeldighet at personlig eierskap er det som er valgt i skogen, for det trengs en langsiktighet som går langt utover det som du får ved aksjeselskapsformen.

Høyre går altså inn for å åpne opp for aksjeselskapsform som eierform for skog. Det er ikke det som står i dette forslaget, for der står det driftsformer. Jeg får regne med når jeg har gått til kilden – som er Høyres program – at det er eiendomsrett til skogen man mener, og det er klargjørende.

Det blir en interessant diskusjon framover.

Bård Hoksrud (FrP) [17:24:02]: Det var artig å registrere at statsråden var opptatt av Nasjonal transportplan og Fremskrittspartiets forslag til Nasjonal transportplan. Det kan vel hende at næringsministeren tar en tur innom på tirsdag, slik at vi også kan diskutere rammebetingelsene og konsekvensene av dårlig infrastruktur for næringslivet litt bredere enn bare for denne bransjen.

Jeg skal konsentrere meg om skogindustrien og utfordringene for transportnæringen innenfor skogindustrien, for de er ganske enorme.

Det handler også om det statsråden var opptatt av – bompenger og konsekvensene av bompenger. Det rammer Södra Cell Tofte. De har mange biler som fortsatt kjører der hver eneste dag, men man vet ikke hvor lenge det vil vare. De betaler bompenger i ganske dyre dommer og har andre problemer som følge av høye transportkostnader. Bompenger er et av de momentene som også slår inn der.

Et annet område som er viktig for skogindustrien, er f.eks. havneinfrastrukturen. I Kragerø har man problemer med at båtene ikke kan ha full last på grunn av innseilingen og problemer med ting man burde ha fjernet i vannet. Regjeringen vil ikke gjøre noe med det. Når vi skal behandle Nasjonal transportplan på tirsdag, sier regjeringen nei til å gjøre noe med innseilingen, noe som ville ha vært et viktig bidrag til næringslivet, både innenfor treforedlingsindustrien og annen industri.

Jeg var egentlig ganske positiv til det samferdselsministeren sa om at man skulle åpne for 60 tonn på vogntog som skal frakte tømmer innenfor trelastindustrien. Det hjelper ikke å sende det på høring. Det er ikke det bransjen trenger – de trenger handling og vilje til å gjennomføre og sørge for at man faktisk får kjøre med 60 tonn og ha en lengde på 24–25 meter. Man må også ha 20 tonn akseltrykk på boggien for trafikksikkerhetens skyld. Jeg registrerer at ikke mange har kommentert dette fra de rød-grønne partienes side, og heller ikke fra statsrådenes side. Trafikksikkerhet trodde jeg var viktig, og da burde man også ta med de innspillene som kommer fra bransjen.

Det er bra med 60 tonn og at man skal prøve å få det til i de forskjellige fylkene. Problemet er at det mange steder ikke er mulig å kjøre med 60 tonn hvis man ikke også ruster opp infrastrukturen, og kanskje spesielt den fylkeskommunale infrastrukturen. Der ser jeg jo at den rød-grønne regjeringen vil at det skal fortsette å forfalle. I næringskomiteens leders hjemfylke, Telemark, er problemet at det er en svært liten prosent av veinettet der som man nå skal vurdere om man skal tillate at det kjøres med 60 tonn.

Presidenten: Representanten Per Roar Bredvold har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Roar Bredvold (FrP) [17:27:18]: I forslaget har vi brukt ordet «modulvogntog» – det har vært helt bevisst. Da gjelder det ikke bare for dem som frakter tømmer inn på sagbruket, men også for de transportørene som skal frakte et eller annet ut – dette gjelder altså alle vogntog.

Når det gjelder representanten Lundteigen og hans spørsmål om forslaget vårt, er det eierform det dreier seg om. Det har næringsminister Trond Giske skjønt i sitt svarbrev til komiteen 10. mai i år, hvor han bl.a. skriver:

«Videre foreslår representantene å åpne for aksjeselskapsmodellen som driftsform i jordbruket. Eiendoms- og bosettingslovgivningen bygger på at landbrukseiendommer i størst mulig grad bør eies av personer som selv står for driften og bor på eiendommen. Loven åpner i imidlertid for at det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar.»

Det er mulig i dag å eie en skogeiendom som aksjeselskap. Vi ønsker at den muligheten skal være åpen for alle. Store skogeiere ønsker at barna deres skal overta eiendommen – og ikke bare det ene barnet.

Gunnar Gundersen (H) [17:28:31]: Jeg mistenker vel kanskje at representanten Lundteigen ikke kjenner så mange Høyre-folk. Jeg tror ikke dette er et veldig stort tema i Høyre. Vi har vedtatt et program, og det er godt kjent at vi vil deregulere markedet for skog. Det innebærer selvfølgelig også at aksjeselskapsformen kan bli en eierskapsform i skog. Jeg mener at det kan være en aldeles utmerket eierform for en såpass kapitaltung næring, og særlig – som Bredvold sier – med overdragelse til neste generasjon gir det helt andre muligheter til å få en sømløs overgang for en familie som er opptatt av familieeierskap. Ved å si at alle plikter forsvinner med aksjeselskapsformen, kjenner man ikke eierne av aksjeselskap veldig godt. Det blir omtrent som å si at det er det samme som at Senterpartiet fjerner alle plikter for alt areal som Statskog kjøper opp. Da kan man vel si at et AS er synonymt med et statsforetak.

Denne diskusjonen er uinteressant. Det som imidlertid er interessant, er at Sverige – hvor skogressursene betyr så mye mer – prøvde seg på den samme regulering som i Norge noen år, men de måtte fjerne den ganske fort, for aktiviteten falt kraftig. Det som skjedde da man fjernet aktiviteten, var at omsetningen gikk opp. Det var innenbygdsbonden som kjøpte, og utenbygdsbonden som solgte, og det var to eller tre selgere per kjøper. Altså oppnådde man at innenbygdsbonden fikk eie mer, og man oppnådde den strukturrasjonaliseringen som man ikke får til i Norge gjennom reguleringene. Så det går kanskje an å kikke litt opp av koppen og se at det går an å løse utfordringer på andre måter enn de ganske mislykkede måtene vi har gjort det på i Norge de siste årene.

Men så til det jeg trodde diskusjonen skulle dreie seg om, nemlig skogindustriens konkurransekraft. Vi har de beviselig særnorske kostnadene som kommer i tillegg til det høye kostnadsnivået i Norge. Jeg kom ikke helt igjennom listen. Vi har avgiften på biodiesel som regjeringen effektivt innførte da Norske Skog prøvde å få til noe på Follum. Det resulterte i at Norske Skog nå har det pilotanlegget stående i Australia eller på New Zealand. Jeg er ikke sikker på hvilket land det er. Men der har de allerede det pilotanlegget som kunne ha vært på Follum, hvis ikke de rød-grønne nok en gang hadde innført en avgiftspolitikk som stopper ganske mye nytenkning.

Eiendomsskatt er et annet forhold som jeg har hatt oppe med finansministeren flere ganger. Norsk Industri påstår at den medfører 100 mill. kr i særnorske kostnader for treforedlingsindustrien hvert år. Man får i hvert fall begynne med å fjerne de særnorske elementene før man anklager andre for næringsnøytralitet. Man får fjerne sin egen næringsdiskriminering.

Presidenten: Representanten Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:31:47]: Jeg refererte til gjeldende program i Høyre når det gjelder skauarealer og eiendomsrett. I det kommende programmet står det:

«(…) myke opp reglene for å kunne bruke aksjeselskap som selskapsform for deler av virksomheten på en landbrukseiendom – for å redusere risikoen og bedre muligheten for kapitaltilgang.»

Deler av virksomheten på en landbrukseiendom! Begrepene er virksomhet – deler av virksomheten. Det er mye virksomhet som skjer på en landbrukseiendom, som ikke har noe med eierformen å gjøre. Det er fritt fram for å organisere selve driften som et aksjeselskap, men ikke eiendomsretten. Men nå har vi fått klargjort fra representanten Gundersen at det her menes at et AS kan ha eiendomsretten, og det er utrolig avklarende. Det er et skifte i hvordan vi skal organisere eiendomsrett til produksjonsarealer – jord og skau – i Norge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 22.

Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 23 og 24 behandles under ett.

– Det anses vedtatt.