Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil til fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Geir-Ketil Hansen (SV) [17:34:31]: (ordfører for saken): Meld. St. 27 er meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge for 2012.

Pensjonsfondet oppnådde et godt resultat i 2012. Avkastningen på SPU var 13,4 pst. og på SPN var den 12,2 pst. før fradrag for forvaltningskostnader. Ved utgangen av året var den samlede verdien av fondet på 3 961 mrd. kr, det er en økning på 520 mrd. kr sammenlignet med inngangen til året.

Handlingsregelen har vært en garanti mot at petroleumsinntektene er blitt faset inn for raskt i norsk økonomi. Samtidig er handlingsregelen fleksibel og sikrer at vi har mulighet for å føre en aktiv motkonjunkturpolitikk når det kreves. Pensjonsfondet sikrer at også framtidige generasjoner får glede av den midlertidige inntekten vi får fra olje og gass.

I meldingen er det redegjort for investeringsstrategien for SPU og SPN. I stikkordsform er strategien:

• tjene på risikopremier over tid

• spre investeringene

• utnytte fondets lange horisont

• ha en ansvarlig investeringspraksis

• sikre kostnadseffektivitet.

Den langsiktige strategien angir en fast aksjeandel på 60 pst., obligasjoner 35 pst. og eiendomsportefølje på 5 pst. Komiteens flertall gir sin tilslutning til dette.

Statens pensjonsfond Norge har en markedsverdi på 145 mrd. kr. Her understrekes den betydningen fondet har som en stor og langsiktig eier i det norske obligasjons- og aksjemarkedet. Det bidrar til stabilitet i økonomien som helhet.

Størst oppmerksomhet i forbindelse med behandlingen – ikke minst i komitéhøringen – har den ansvarlige investeringspraksisen fått. Åpenhet, etiske retningslinjer og miljøinvesteringer er avgjørende for fondets legitimitet i befolkningen og bidrar til konkrete forbedringer for bl.a. helse, miljø og arbeidstakerrettigheter.

Statens pensjonsfond utland solgte seg i fjor ned i 23 selskaper som blir vurdert til ikke å produsere palmeolje på en bærekraftig måte. Komiteens flertall ser positivt på nedsalget. Samtidig er det viktig at flertallet understreker at bevaring av eksisterende regnskog ikke kan erstattes av nyplanting. Dette er også i tråd med uttalelsene fra Regnskogfondet. Det understrekes også at det må stilles tydelige krav for å redusere avskogingen.

I 2009 ble det besluttet å etablere særskilte mandater for miljørettede investeringer. Det er lagt opp til at investeringene skal være i intervaller på 20–30 mrd. kr. Komiteen påpeker i den forbindelse at det forventes at investeringene i fornybar energi vil fortsette å vokse på verdensbasis i årene som kommer – ikke minst som et resultat av internasjonale klimaavtaler. Verdien av selskaper som investerer i fossil energi, kan komme til å falle framover. Komitéflertallet ber om en gjennomgang av erfaringene med de miljørelaterte investeringer før rammene eventuelt økes.

Komiteens flertall understreker at forvaltningen av Statens pensjonsfond har hatt en positiv utvikling med mer åpenhet og klarere retningslinjer for ansvarlig investeringspraksis. Under høringen kom det fram uttalelser om at det er behov for enda mer åpenhet rundt eierskapsutøvelsen. Dette må følges opp av Norges Bank i tiden framover.

Stortinget vedtok etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond i 2004. SV var pådriveren for disse retningslinjene. Det manglet ikke på motforestillinger, det var av mange sett på som både latterlig og umulig å gjennomføre. De tok feil, vi fikk rett. Nå er det bred enighet om etiske retningslinjer og ansvarlig investeringspraksis. Det norske pensjonsfondet er verdensledende på dette området og setter internasjonal standard. Det er vi svært fornøyd med.

Regjeringen har satt ned et strategiråd som skal gjennomgå strategien for en ansvarlig investeringspraksis, og skal se på hvordan den samlede kompetansen i Finansdepartementet, Etikkrådet og Norges Bank kan utnyttes best mulig. Det er et svært viktig arbeid som skal være ferdig til høsten. Jeg forventer en god offentlig debatt i tilknytning til behandlingen av rådets arbeid, og jeg forutsetter at det vil prege neste års behandling av stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond.

Så helt til slutt: I komitéinnstillingen er det blitt en feil i forslaget til vedtak. Noe av teksten falt ut. Men komitéinnstillingen er at meldingen skal vedlegges protokollen.

Presidenten: Vi noterer oss det.

Gunvor Eldegard (A) [17:39:40]: Pensjonsfondet vert forvalta på vegner av det norske folk. Det er ei grunnleggjande plikt å skapa langsiktig, god avkasting som framtidige generasjonar kan dra nytte av. I 2012 har fondet hatt god avkasting, både i Statens pensjonsfond Norge og Statens pensjonsfond utland. Avkastinga av SPU var 13,4 pst. og av SPN 12,2 pst. før frådrag for forvaltingskostnadar. Ved utgangen av året var den samla verdien av Statens pensjonsfond 3 961 mrd. kr, ein auke på 520 mrd. kr viss me samanliknar med inngangen til året.

Det er brei semje om den overordna langsiktige strategien og målsettinga for fondet. Erfaringane frå finanskrisa viser at det er viktig å halda fast ved fondet sin langsiktige investeringsstrategi, særleg i turbulente tider. Det er veldig bra at det òg er stor tilslutnad til handlingsregelen for innfasing av inntekter frå olje og gass i økonomien her i Stortinget, og alle partia utanom Framstegspartiet er for. Det sikrar føreseieleg budsjettpolitikk og ei langsiktig forvalting av dei finansielle verdiane. Petroleumsinntektene vert investerte i dag, slik at dei kan leggja til rette for framtidig velstand og velferd.

Samstundes nyt alle godt av fondet ved at me kan få 125,3 mrd. kr ekstra inn i budsjettet for 2013. Det aukar handlingsrommet i budsjettet og mogleggjer ei sterkare satsing enn det som elles ville ha vore mogleg på velferd, infrastruktur, forsking, utdanning og helse. Sidan 2005 har t.d. realveksten på samferdsel vore over 60 pst., tre gonger så mykje som veksten i dei samla utgiftene i statsbudsjettet. I tillegg har regjeringa lagt fram ein ny Nasjonal transportplan med ei styrking på ytterlegare 50 pst. På forskingsfeltet er løyvingane auka reelt med over 30 pst. Noreg brukar nest mest offentlege midlar målt per innbyggjar på forsking av OECD-landa.

I årets melding er det ikkje lagt opp til større endringar i investeringsstrategien for SPU og SPN. Utviklinga av investeringsstrategien for Statens pensjonsfond utland er eit langsiktig arbeid. Derfor presenterer årets melding ein analyse av fleire sider ved strategien og følgjer opp dei vedtaka som er teke dei siste åra – aksjedelen er auka frå 40 pst. til 60 pst., ein har gått inn i eigedom, og no i 2013 er mandatet endra til at ein kan gå inn i eigedom globalt.

Ansvarleg investeringspraksis er viktig for oss. Derfor er det sett ned eit strategiråd som skal sjå på fondet sin ansvarlege investeringspraksis. Strategirådet skal levera rapporten i oktober i år. Etikkrådet vart oppretta i 2004 og gjer ein veldig viktig jobb. I meldinga i fjor bad me regjeringa vurdera ressurssituasjonen for Etikkrådet. Da ei av oppgåvene til Strategirådet 2013 er å sjå på korleis dei samla ressursane og kompetansen i både Finansdepartementet, Etikkrådet og Noregs Bank best kan nyttast for å styrkja arbeidet med ansvarlege investeringspraksis, vil ein venta med rapporten herifrå og gje ei vurdering deretter.

Det er viktig med openheit om forvalting av fondet. Noregs Bank sitt eigarskapsarbeid er basert på internasjonalt anerkjende prinsipp, og dei gjer eit viktig arbeid, t.d. har fondet no selt seg ut av 23 selskap som produserte palmeolje på ein ikkje berekraftig måte. Det sender eit viktig signal til marknaden.

Erfaringane så langt syner at me har evna å leggja til rette for ei langsiktig og god forvalting av landet sin petroleumsformue, sånn at det kan koma både dagens generasjon og komande generasjonar til gode.

Jørund Rytman (FrP) [17:44:35]: Først av alt vil jeg takke saksordføreren for en god redegjørelse og et godt arbeid.

Det er heldigvis mye mer hyggelig å lese, vurdere og jobbe med en slik sak når man ser at 2012 totalt sett var et godt år for fondet. Like hyggelig var det ikke da vi eksempelvis hadde lagt bak oss kriseåret 2008, da fondet hadde tapt ca. 633 mrd. kr. Men i all hovedsak er det – som det er blitt sagt – tverrpolitisk enighet om at forvaltningen er god.

Imidlertid er det noe som kan bli bedre. Men vi i finanskomiteen, som bare er folkevalgte representanter, er avhengig av nøytrale faglige vurderinger, eksterne rapporter og eksterne innspill – som vi også i ny og ne får – for at vi kan gi et best mulig mandat. Når det kommer til de åpne høringene vi har hatt i finanskomiteen i forbindelse med de årlige stortingsmeldingene om forvaltningen av Statens pensjonsfond, har vi i Fremskrittspartiet registrert at samtlige av de høringsinstansene som var på den åpne høringen, utelukkende har hatt synspunkter om de etiske retningslinjene og om åpenhet, og meninger og innspill om hvordan de etiske retningslinjene kan bli bedre. Ingen av høringsinstansene har hatt noe å si på f.eks.: hvordan investeringene kan bli bedre, hvordan tjene på risikopremier over tid, hvordan få høyere avkastning, hvordan få tryggere avkastning, hvordan utnytte fondets lange tidshorisont enda bedre, hvordan bli bedre på kostnadseffektivitet, hvordan få bedre styringsstruktur, eller hvordan bygge opp et norsk forvaltningsmiljø.

Noe av grunnen er nok at Stortingets finanskomité ikke åpner opp for at enkeltpersoner eller selskaper kan komme med synspunkter på finanskomiteens åpne høringer. Derfor håper jeg at Stortinget og finanskomiteen i neste stortingsperiode kan revurdere reglene og praksis på dette området.

Av den grunn tok Fremskrittspartiet selv initiativ til å arrangere et seminar om forvaltningen av Statens pensjonsfond der vi inviterte enkeltpersoner fra norsk finansmiljø og finansinstitusjoner. Det ble en meget interessant dag. De inviterte foredragsholderne kom med interessante innspill og hadde til dels sterke meninger om hvordan det kan gjøres bedre, om hvordan mandatene kan bli bedre, og ikke minst noe som det var enstemmighet for: hvordan man i større grad kan bygge opp forvaltningen man har her i Norge, på samme måte som Norge bygget opp kompetansen sin på olje og gass. Da var man i begynnelsen avhengig av amerikanere som kom hit til Norge. På samme måte bør man tenke hvordan man kan bygge opp et norsk finansmiljø.

Jeg vil i den anledning takk og rose Arbeiderpartiets medlem i finanskomiteen, Gunvor Eldegard, som også faktisk kom på seminaret og stilte gode spørsmål – bare synd at det kun var Fremskrittspartiets representanter og én fra Arbeiderpartiet som kom på dette seminaret.

Vi inviterte også Norges Bank til å holde innlegg og orientere om status. Jeg må derfor uttrykke skuffelse over at Norges Bank ikke ville komme til dette seminaret på Stortinget. Norges Bank ble ikke bare invitert til å orientere om forvaltningen, men også til å svare på spørsmål – spørsmål som sannsynligvis kun Norges Bank kunne gi gode svar på.

Når det gjelder de ulike forslagene som Fremskrittspartiet fremmer alene eller sammen med andre, vil jeg si noen ord om noen av disse:

Fellesforslaget, forslag nr. 2, går på å investere mer i fattige land og framvoksende markeder. Framvoksende markeder ble inkludert i Statens pensjonsfond utlands referanseindeks for aksjer for første gang i år 2000, og man har de senere år investert mye mer i framvoksende markeder. Investeringer i disse markedene bidrar til å spre risikoen mellom ulike land. Man har i flere år vurdert å opprette et fond eller investeringsprogram for investeringer i framvoksende og mindre utviklede markeder, noe som er i tråd med anbefalinger fra bl.a. Utviklingsutvalget og Norfund. Her ønsker vi en fortgang i prosessen.

For noen år siden trakk departementet opp perspektiver for videreutvikling av strategien for SPU. Det ble bl.a. pekt på at SPU har en vesentlig lavere andel investert i unoterte aksjer og infrastruktur enn andre store fond internasjonalt. Videre ble det vist til at fondets størrelse og lange tidshorisont gjør det naturlig å vurdere slike investeringer. Man la da bl.a. vekt på å bygge erfaring fra det største og mest utviklede unoterte markedet, markedet for fast eiendom, først. Det ble samtidig pekt på at SPUs særtrekk gjør det naturlig å komme tilbake til spørsmålet om unoterte aksjer og infrastruktur senere. Som kjent: I årets melding legges det ikke opp til større endringer i fondets investeringsstrategi, men Fremskrittspartiet mener man bør se nærmere på det ved neste stortingsmelding.

Det har i den senere tid vært kritisert at Statens pensjonsfond utland låner penger til land der risikoen er høy og avkastningen lav. Jeg viser bl.a. til et oppslag på DN.no den 16. mai i år der det opplyses at japansk statsgjeld er fondets nest største enkeltinvestering. Investeringen gir høy risiko, men japansk statsgjeld med både fem og ti års løpetid har i dag en rente på mindre enn 1 pst. I årets første kvartal ga de japanske obligasjonslånene som fondet har investert i, en negativ avkastning på 4,1 pst. Fremskrittspartiet mener at man at burde endre investeringsuniverset slik at man i større grad unngår ukloke investeringer.

Slik den internasjonale økonomiske situasjonen er nå, og sannsynligvis vil være i mange år framover, med mange land på konkursens rand og land som aktivt løser sine økonomiske problemer ved å bruke seddelpressen, er det fortsatt store muligheter for at både statsobligasjoner og aksjer kan stupe i verdi. Da vil det være fornuftig med nye analyser om hvorvidt fondets aktiva kan spres noe mer enn i dag – i andre eiendomsformer og med nye strategier, deriblant unoterte aksjer og infrastruktur, som tidligere nevnt – uten at vi i Fremskrittspartiet har konkludert på det.

Men man gjør seg noen refleksjoner. Noe av grunnen til at man ikke har foreslått dette kan være rent politisk, at det politiske flertall mener at det er vanskelig å forsvare at man skal investere flere hundre milliarder kroner i infrastruktur i utlandet – mens man samtidig ser at infrastrukturen i Norge forfaller, og at Norge internasjonalt blir kåret til det landet i den vestlige verden med dårligst infrastruktur når det gjelder veier.

Vi burde se på andre investeringsformer og andre eiendomsformer for å spre risikoen. Jeg synes eksempelvis at det er interessant å se at flere stater i verden investerer i gull. Man gjør seg noen refleksjoner. Var det en tabbe av Stortinget å selge Norges gullbeholdning? I 2004 solgte som kjent Norges Bank, med Stortingets velsignelse, over 33 tonn gullbarrer på det internasjonale gullmarkedet i London. I etterkant kan vi i hvert fall være enige om at det ikke var perfekt timing. Siden den gang har gullprisen visstnok steget med godt over 400 pst.

Da er det interessant å registrere at vårt naboland Russland, etter at president Vladimir Putin kom til makten, i november 2005, altså året etter at Norge solgte sin gullbeholdning, begynte å investere mer i gull. Russlands sentralbank hadde i 2005 387 tonn gull. De har etter det hamstret enda mer. Nå nærmer de seg 1 000 tonn gull.

Hvordan er det i andre land? I land som USA, Tyskland og Frankrike utgjør gullreservene mer enn 70 pst. av de totale reservene. USA har de største gullreservene med over 8 000 tonn gull, fulgt av Tyskland med ca. 3 400 tonn. Det internasjonale pengefondet, IMF, har ca. 2 800 tonn. På de neste plassene finner vi Italia med ca. 2 500 tonn, Frankrike med ca. 2 400 tonn, Kina med litt over 1 000 tonn og Sveits med litt over 1 000 tonn gull. Når jeg først er i gang, kan jeg også nevne at den greske sentralbanken sitter med ca. 112 tonn gull til en verdi av 33 mrd. kr.

Ellers er det andre innspill som kunne vært interessante. Som noen kanskje har fått med seg nå som hele Norge feirer 150-årsjubileet for Edvard Munch, en av de viktigste skikkelsene i moderne kunst, har tidligere partileder og mangeårig stortingsrepresentant Carl I. Hagen og nåværende nærings- og handelsminister, tidligere kulturminister, Trond Giske, foreslått at man kanskje bør vurdere å investere i kunst. Det kan det være mange gode grunner for. Men jeg skal la det ligge.

Jeg vil bare avslutningsvis ta opp forslagene som vi har alene og sammen med andre. Når jeg ser på forslag nr. 4, fra Kristelig Folkeparti, er jo dette opprinnelig et gammelt fremskrittspartiforslag, som Fremskrittspartiet har foreslått flere ganger. Vi tenkte ikke å ta en omkamp på det, men når Kristelig Folkeparti faktisk tar det opp, vil vi selvfølgelig støtte det. Det vil jeg anbefale Fremskrittspartiets representanter å gjøre.

Presidenten: Representanten Jørund Rytman har tatt opp de forslagene han refererte til.

Jan Tore Sanner (H) [17:54:50]: Jeg skal være relativt kort, for saksordføreren redegjorde på en utmerket måte for den brede politiske enigheten som knytter seg til forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, og ga riktig og god anerkjennelse for resultatene som er oppnådd siste år.

Jeg vil gjerne understreke viktigheten av den brede politiske enigheten. Det er vesentlig i forvaltningen av vår store felles formue. Det at det er bred politisk enighet må imidlertid ikke bety at man skal unngå debatt om forvaltningen. Det mener jeg er viktig – politisk debatt, men også en bred faglig debatt. I den sammenheng er det utmerket med seminarer i Stortinget. Jeg skulle gjerne vært til stede på det, men det er brede faglige debatter i andre seminarer, også i skriftlig form.

Jeg vil gjerne gi anerkjennelse for den utviklingen som har vært innenfor NBIM gjennom flere år, hvor det er lagt større vekt på åpenhet, større vekt på forankring og større vekt på etisk forvaltning. Det er tre viktige stikkord for hvordan denne jobben må gjøres. Det må være åpenhet om forvaltningen av så store verdier. Det er helt avgjørende at det er en demokratisk forankring av strategiarbeidet og de vedtak som skal gjøres i Stortinget, og det er viktig at forvaltningen er etisk og forsvarlig, slik at vi kan se våre barn og barnebarn i øynene om hvordan pengene er investert.

Høyre tar, sammen med de andre borgerlige partiene, til orde for en gjennomgang av måten NBIM og SPU er organisert og styrt. Dette er ikke noen kritikk av måten det har vært gjort – tvert imot gir vi anerkjennelse til det. Men det er viktig når vi nå skal se 10–15 år frem i tid å stille spørsmålet: Er det riktig måte vi har organisert fondet på, og styres det på riktig måte?

Høyre har i flere sammenhenger pekt på at det bl.a. er en betydelig utfordring at hovedstyret i Norges Bank har ansvaret for både Statens pensjonsfond utland og for pengepolitikken. Det er fagområder som ligger relativt langt fra hverandre. Hovedstyret har god faglig kompetanse, men vi stiller spørsmålet: Bør man for fremtiden organisere det på en annen måte? Finansdepartementet har tidligere pekt på at det kan organiseres ved at det opprettes en egen rentekomité. Vi mener at det bør vurderes på nytt.

Tilsvarende mener vi at man også bør vurdere om vi skal legge alle eggene i én kurv, eller om man bør tenke på flere fond. I den sammenheng vil jeg peke på Statens pensjonsfond Norge, som har opparbeidet betydelig kompetanse, og at man kan vurdere om man kan bygge videre på den, hvis man velger å ha flere istedenfor bare ett fond.

Stortingets finanskomité har i løpet av denne perioden besøkt NBIM i både Oslo, London, New York og Singapore. For egen del må jeg si at jeg er imponert over den grundighet og det faglige nivå som er i organisasjonen. Det er viktig, og det er også beroligende.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [17:59:16]: Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge er betydelege faktorar i norsk økonomi. Statens pensjonsfond utland er òg ein stor global aktør. Stortinget sin årlege debatt om forvaltning av fond og investeringsstrategiar er difor viktig både som grunnlag for å vurdera om verdiane blir forvalta på beste måte, og om investeringane kan forsvarast ut ifrå dei krava til etiske verdiar vi har sett til forvaltninga.

Det er verdt å merka seg at over 1 000 mrd. kr av dei vel 4 000 mrd. kr i Statens pensjonsfond utland er avkastning av fondet sine investeringar. Det fortel oss at investeringsstrategien så langt har vore vellykka. Framleis er aksjar og obligasjonar det langt viktigaste, men dei siste åra er eigedom kome til. Senterpartiet meiner at det er grunn til å vurdera om investeringane i fast eigedom bør aukast ytterlegare over tid, dette både ut frå ynsket om å sikra høge avkastningar av fondet sin kapital, og for å spreia risiko.

Statens pensjonsfond Norge er forvalta av Folketrygdfondet. Fondskapitalen er på 135 mrd. kr. Det er beskjedent i forhold til verdiane i SPU, men representerer likevel ein betydeleg aktør i den norske marknaden, med ca. 10 pst. av marknadsverdien på Oslo Børs. Folketrygdfondet er gjeve eit mandat kor verdiane i Statens pensjonsfond Norge skal forvaltast ut frå omsynet til avkastning, og der avkastninga blir lagt til i fondet sin kapital.

Ut frå sin langsiktige investeringsstrategi har SPN ei stabiliserande rolle og kan verka motkonjunkturelt i den norske aksjemarknaden. Vi har òg sett at Folketrygdfondet har brukt sin posisjon som eigar til å fremja krav om ansvarleg leiing og moderasjon i leiarlønsutviklinga ved si deltaking i generalforsamlingane. Det er bra. Så vil det nok etter Senterpartiet si meining vera behov for å vurdera om investeringsstrategien for SPN kan utviklast vidare ved å utvikla Folketrygdfondet sitt mandat. Eg tenkjer både på behovet for å styrkja kapitaltilførsel til fastlandsindustrien og på finansiering av høgt prioritert infrastruktur. Dette vil vi arbeida vidare med i partiet.

Høyringa i finanskomiteen om forvaltninga av Statens pensjonsfond i 2012 fekk god og brei deltaking og gav mange innspel knytte til ansvarleg investeringsstrategi og dei etiske sidene ved forvaltninga. Vi behandla i denne debatten òg Kristeleg Folkeparti sitt forslag om å styrkja etikkarbeidet i SPU.

Regjeringa gav tidlegare i år Strategirådet for SPU i oppdrag å gje ei vurdering av fondet sin overordna strategi for ansvarleg investeringspraksis, medrekna ressursane som er gjevne Etikkrådet for å utøva den sentrale rolla dei har. Dette er viktig arbeid. Det er òg eit arbeid som skal sikra at forvaltninga av fondet er i tråd med leiande praksis internasjonalt. Høyringa viste at det var generell tilfredsheit med Etikkrådet sitt arbeid, men òg at ein etterlyste både meir openheit og ikkje minst ei raskare behandling av dei forslaga som blir fremma av Etikkrådet.

Det er gjort viktige vedtak om uttrekk i SPU sin investeringsportefølje. Tobakksproduksjon, barnearbeid og miljøomsyn har lege til grunn for uttrekk i vedtak som er gjorde. Vi møter nye krav om uttrekk. Det siste gjaldt eit gamblingselskap. Vi har òg hatt debatt om investeringar i alkoholproduksjonen. Dette er relevante innspel som må vurderast nøye. Det gjeld innspel om å styrkja miljøinvesteringar gjennom å utvida rammene som vi set for det.

Kirkens Nødhjelp har vorte ei spanande stemme i debatten om global fordelingspolitikk. No må vi venta og sjå på dei vurderingane som blir presenterte om ansvarleg investeringsstrategi frå Strategirådet, og koma tilbake til korleis vi kan sikra den etiske profilen vi ynskjer å leggja til grunn i forvaltninga av fondet. Vi kjem heller ikkje utanom diskusjonen om at ansvarleg forvaltning av SPU tilseier ein investeringsstrategi som har breiare politiske mål enn avkastning aleine.

Lat meg heilt til slutt òg takka saksordføraren for utmerkt arbeid.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Hans Olav Syversen (KrF) [18:04:40]: Jeg kan i det store og hele, som det gjerne heter, slutte meg til saksordføreren og også det representanten Sanner sa om selve forvaltningen av fondet. De få minuttene man har til rådighet, får jeg heller bruke på å si noe om de utfordringene vi ser fondet har fremover.

Hvis jeg tar Statens pensjonsfond Norge først, er jeg i grunnen enig med det representanten Kleppa nå ga uttrykk for, nemlig å vurdere deres investeringsmandat. Jeg merket meg under høringen at fondet selv ga uttrykk for at investeringer i infrastruktur er absolutt interessant, som også Kleppa var inne på. Det gir vi vår tilslutning til.

Når det gjelder Statens pensjonsfond utland, er det klart at med et så stort investeringsområde som man har – så mange selskaper man er involvert i – vil det stadig vekk komme opp spørsmål om man burde være i selskap «a» til «å». Det er lett å forstå at det fort kan bli debatt om enkeltselskaper. La meg i hvert fall peke på noen områder hvor vi ser noen dilemmaer. Når det gjelder f.eks. regnskog, er denne sal svært enig om å gjøre det vi kan for å hindre avskoging. Samtidig er det grunn til å spørre om vi med den andre hånd gjennom SPU er med på å investere i selskaper som motvirker den politikken vi ellers står inne for, dette som på fint språk heter samstemthet. Jeg er klar over at Statens pensjonsfond utland har denne problemstillingen for øye, men jeg tror nok fortsatt vi har utfordringer i så måte.

Vi fremmer noen forslag i denne saken, de har for så vidt allerede vært nevnt. Det gjelder både innenfor etikk, innenfor eget område for investeringer i fattige land og også innenfor miljø. Det synes vi er riktige signaler å gi, og vi er også spent på å se Strategirådets konklusjoner, ikke minst når det kommer til den etiske forvaltningen. For dette fondet trenger en solid legitimitet i det norske folk – det er det norske folks sparepenger vi forvalter – og da kan ikke målet om avkastning gå på bekostning av grunnleggende menneskerettigheter eller miljø, for å nevne noen av de viktigste elementene i det etiske regelverket.

Ellers har spørsmålet om å utvide de etiske retningslinjene for statsobligasjoner blitt tatt opp fra flere hold. Det er ingen enkel affære – det er jeg klar over – men vi fremmer allikevel følgende forslag: Vi ber regjeringen foreta en ny og mer grundig gjennomgang av mulighetene for å utvikle etiske retningslinjer for statsobligasjoner, hvor åpenhetskriterier hos utstederlandene ligger til grunn.

Dette med åpenhetskriterier går rett og slett på at vi i mange situasjoner opplever at land tar opp gjeld som i realiteten er illegitim, ved at man ikke har den nødvendige basis i eget land for å ta opp de lånene man faktisk gjør.

Så må jeg få lov til å nevne et forhold. Nå har vi fra SVs side – ikke fra finanskomiteens medlem fra SV, men fra utenrikspolitisk talsperson – i flere omganger blitt servert ønsket om boikott av Israel i ulike sammenhenger. Da er det paradoksalt gledelig – sett fra mitt ståsted, selvfølgelig – at fondet nå har startet med investeringer i israelske statsobligasjoner. Vi gratulerer med det. Det er sikkert for å spre risiko og sørge for at man får en bedre investering og avkastning for investeringen enn man ellers ville gjort.

Til slutt: Det var også interessant å høre Rytmans – hva skal vi si – ulike innspill om hvor man ville investere fremover: gull, grønne skoger og kunst. Et øyeblikk håpet jeg at nå får vi en støtte til Edvard Munch og nytt museum, men det var ikke museet, det var altså kunsten som ble støttet.

Presidenten: Presidenten har registrert at representanten har omtala forslaga.

Hans Olav Syversen (KrF) [18:10:00]: Da tar jeg dem også opp.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Borghild Tenden (V) [18:10:24]: Også jeg vil takke saksordføreren for en god jobb.

Store inntekter fra petroleumssektoren har bidratt til at den norske stat nå forvalter en betydelig finansiell formue gjennom Statens pensjonsfond utland. Den er forvaltet på en måte det er grunn til å være stolt av, og som vi i all hovedsak bør fortsette med. Jeg er helt sikker på at de fleste lands parlamentarikere gjerne skulle hatt nettopp den debatten vi har i dag – om hvordan vi skal forvalte vår felles formue på best mulig måte til glede for kommende generasjoner.

Investeringsstrategien i Statens pensjonsfond utland har naturlig nok vært preget av moderat risiko og investeringer i kjente markeder og objekter. Det har vært fornuftig. Men nå er tiden inne til å justere kursen noe: Venstre ønsker at Statens pensjonsfond utland i større grad investerer i samfunnsansvarlige og bærekraftige virksomheter og i fremtidsrettede sektorer som fornybar energi og annen klima- og miljøvennlig virksomhet. I tillegg bør fondet investere mer i fremvoksende markeder, noe som de siste årene har vist seg å gi langt bedre avkastning enn investeringer i rike land.

Vi har et spesielt ansvar for god moral og etikk. De mål som et bredt flertall i denne sal står sammen om, må også gjenspeiles i den aktiviteten den norske stat, gjennom SPU, fører i andre land. Målet om avkastning i SPU må derfor aldri gå på bekostning av menneskerettigheter eller miljø. Derfor bør vi nå utrede den finansielle og klimapolitiske risikoen involvert ved at SPU i dag er tungt investert i olje- og kullselskaper. SPU bør ikke foreta investeringer som ikke er forenlige med den globale klimamålsettingen om maksimalt 2 graders temperaturøkning.

Venstre har en rekke ganger foreslått og tatt til orde for å styrke fondets etikkarbeid. Etikkrådet trenger større ressurser, slik at rådet kan behandle flere saker og sørge for at selskaper utelukkes fra fondet hvis de bryter med fondets etiske retningslinjer. I tillegg ønsker vi – i den grad det lar seg gjøre – å ta i bruk en best-i-klassen-filtrering for en del av fondets portefølje, slik at selskapet også aktivt investerer i de mest bærekraftige selskapene, og ikke kun fokuserer på å unngå de verste.

I dag investeres en sjettedel av formuen i statsobligasjoner. Denne formen for utlån reguleres ikke av norske eller internasjonale retningslinjer. Derfor mener Venstre at et krav om åpenhet i politiske beslutningsprosesser i utstederlandet må være en forutsetning for at fondet investerer i statsobligasjoner. Det har flere vært inne på allerede.

Venstre vil i tillegg at det skal settes av kapital fra oljeformuen til investeringer innenfor to prioriterte områder. Den ene delen skal ha et utviklingsmandat og investere i infrastruktur og selskaper som kan bidra til bærekraftig vekst i utviklingsland der det er gode avkastningsmuligheter og akseptabel risiko. Den andre delen skal ha et klimamandat og investere i fornybar energi og annen klimavennlig virksomhet, både i rike og i fattige land. Disse investeringene bør ikke inngå i mandatet til SPU, men investeres og forvaltes ut fra et mandat og en akseptabel risikoprofil som er tilpasset målene om bærekraftig utvikling og reduserte klimagassutslipp, med sikte på langsiktig lønnsomhet. Det vil være bra for Norge og for å redusere de samlede globale klimagassutslipp.

Ved en inkurie har Venstre ikke blitt medforslagsstiller til forslagene nr. 4 og 5, fra Kristelig Folkeparti. Som det fremgår av merknadene i innstillingen, tar vi nettopp til orde for det som blir foreslått her. Venstre ønsker derfor her og nå å gi beskjed om at vi ønsker å stemme for disse forslagene.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [18:14:34]: Meldingen som vi diskuterer i dag, om Statens pensjonsfond Norge og Statens pensjonsfond utland, handler om de langsiktige valgene og hvordan vi skal forvalte våre felles sparepenger. Debatten og meldingen er også ment å bidra til åpenhet og en bred debatt om forvaltningen av fondet, med andre ord: samhandling med og forankring i Stortinget av de viktige veiene framover for begge fond.

Ser vi på både SPU og SPN, oppnådde de gode resultater i fjor. Det var lave kostnader. Jeg finner grunn til å berømme begge fondene for den jobben man har gjort, og måten man forvalter våre felles sparepenger på.

Hvis en ser på SPU, er utgangspunktet for investeringsstrategien å prøve å oppnå høyest mulig avkastning innenfor det som kalles moderat risiko. Derfor har jeg nå utvidet investeringene gradvis til å omfatte både nye land og nye typer investeringer og selskaper. Ved årsskiftet hadde vi investert i 72 land.

I meldingen for 2011 la vi bl.a. fram flere endringer i referanseindeksen for fondet, og formålet var å få en enda bredere geografisk fordeling av investeringen. I årets melding drøfter vi flere sider ved strategien og følger opp beslutninger som er tatt de siste årene, men det er ikke lagt opp til endringer i referanseindeksen eller i mandatene til Norges Bank og Folketrygdfondet.

Det er slik at investeringsstrategien er utviklet gradvis og over tid. Vi har lagt fram brede, faglige vurderinger av de valg som ligger bak. Det er en styrke. De siste årene har vi behandlet flere store temaer om investeringsstrategien, og i noen tilfeller har vi gjort store endringer. I andre tilfeller har konklusjonen vært at vi ikke gjør noen endring. Hvis vi ser på behandlingen av meldingene de siste årene, viser de tydelig at det er et bredt flertall som støtter den nåværende investeringsstrategien i Pensjonsfondet.

Det er, som andre talere har vært inne på, slik at vi forvalter disse to fondene på vegne av det norske folk, og i rollen som ansvarlig investor skal vi ivareta verdier i videste forstand. Vi skal sikre langsiktig avkastning, og det henger etter mitt syn tett i hop med rollen som ansvarlig investor. Vi har høstet bred erfaring med arbeidet med ansvarlige investeringer. Norges Bank forvalter SPU og har ansvaret for eierskapsutøvelsen. Etikkrådet overvåker porteføljen og gir råd om utelukkelse eller observasjon av selskapet. Finansdepartementet, som eier SPU, har ansvaret for å fastsette den overordnede strategien og ta beslutninger om utelukkelse etter råd fra Etikkrådet.

Helt siden vi fikk etiske retningslinjer i 2004, har vi sammenhengende jobbet med å styrke arbeidet med ansvarlige investeringer. Dette er et arbeid som er under utvikling hele tiden, og det er også bakgrunnen for at vi har gitt Strategirådet for SPU et oppdrag om å legge fram en rapport om fondets overordnede strategi på dette feltet. Den rapporten vil bli lagt fram til høsten, og konklusjonene fra Strategirådet og departementets vurdering vil bli tatt inn i meldingen for 2013 og lagt fram for Stortinget for diskusjon.

Vi skal sørge for at Etikkrådet har tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre arbeidet sitt. Samtidig er det ikke slik at økningen i fondets størrelse automatisk innebærer behov for en direkte økning i Etikkfondets ressursbehov. Rådet skal vurdere selskapers virksomhet, og antallet selskaper i porteføljen øker ikke med porteføljens størrelse. Vi har heller ikke basert systemet på at Etikkrådet skal ha inngående kjennskap til alle selskapene, men de skal fange opp tilfeller der andre kontroll- og overvåkingsmekanismer ikke strekker til.

Slik er det, egentlig: Oljeformuen har gitt oss et utgangspunkt som er få andre land forunt. Men det å ha en stor naturressurs er i seg selv ikke nok. Det har mange land med store naturressurser erfart. For å nyttiggjøre seg en slik gave som petroleumsformuen er, må den forvaltes til beste for befolkningen på en god og langsiktig måte, og jeg mener at det har vi klart.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jørund Rytman (FrP) [18:19:53]: Som presidenten kanskje hørte, holdt jeg mitt innlegg og dro noen refleksjoner fra den tiden Stortinget og Norges Bank solgte Norges gullbeholdning. Jeg lurer på om statsråden har noen synspunkter på det – om han nå i etterkant selvfølgelig synes det var en mindre klok beslutning å selge, eventuelt i hvert fall å selge på det daværende tidspunkt, når man i etterkant ser at mange andre stater har hamstret gullreservene sine. Man finner noen eksempler på at noen har solgt, men man ser bl.a. at gullprisen siden 2004 har økt med over 400 pst.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [18:20:36]: Når en tar en beslutning f.eks. om det å selge gullbeholdningen, vurderer en utsiktene der og da. En ser både bakover og kanskje framover, og så tar en en beslutning. Så kan det vise seg i ettertid at en har «tapt på» det å selge, at en kunne tjent på å bevare gullbeholdningen, eller en kunne faktisk ha sett at en hadde ventet for lenge på grunn av at prisen gikk ned.

Jeg tror at i etterpåklokskapens lys er det vanskelig å gjøre om igjen beslutninger som man tok på et tidspunkt. Beslutninger må tas ut fra den beste kunnskapen man har på det tidspunktet.

Når det gjelder Statens pensjonsfond utland, har det den store fordelen at det er et fond som skal vare lenge – en er en langsiktig investor. Det betyr også at en f.eks. kan tåle svingninger i aksjemarkedet og dermed ha et mer langsiktig syn på forvaltningen.

Jan Tore Sanner (H) [18:21:48]: Under høringen om meldingen om Statens pensjonsfond utland utfordret jeg finansministeren på opposisjonens forslag om en evaluering knyttet til måten vi har organisert Pensjonsfondet på. Da åpnet finansministeren for å foreta en slik vurdering i begynnelsen av neste periode. Finansministeren sa – for å være mer presis – at det er naturlig at et nytt storting foretar en slik vurdering.

På hvilken måte ser finansministeren for seg at en slik evaluering kan foretas? Vil det være en intern vurdering i Finansdepartementet, eller vil man åpne for en noe bredere evaluering og vurdering om en fremtidig organisering?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [18:22:40]: Som jeg sa i den høringen, er det naturlig at en ved begynnelsen av en stortingsperiode behandler og diskuterer i Stortinget noen store saker som angår forvaltningen av fondet, slik vi også gjorde det i 2010 da en diskuterte spørsmålet om organiseringen. På det tidspunktet hadde en gjennomført en del endringer i måten dette var organisert på, og da var argumentet at vi bør se hvordan dette virker over tid, slik at de endringer vi har gjort, får satt seg.

Jeg tror det vil være fornuftig nå å se på hva som har skjedd i løpet av fireåresperioden. Vi har ikke tatt noen stilling til hvordan vi rent praktisk skal organisere det, men jeg står ved mitt løfte om at i meldingen for 2013 vil en legge opp til en diskusjon om disse tingene, ut fra både erfaringer og litt tanker om hvordan framtiden ser ut. Jeg tror det er fornuftig og nyttig at en med jevne mellomrom har den type diskusjoner.

Hans Olav Syversen (KrF) [18:23:50]: Jeg skal prøve å få inn to spørsmål på den korte tiden.

For det første litt rundt det statsråden var innom, nemlig åpenhet. Hvordan vil statsråden se på at fondet løpende offentliggjør hvordan man stemmer på generalforsamlinger?

For det andre: Under høringen var det noen analyser av hvordan man kan se for seg at Statens pensjonsfond utland investerer fremover og vektingen i de ulike markeder. Er statsråden enig i at det fremover kan bli enda større behov for å endre vektingen, slik at man går inn med større tyngde i fremvoksende markeder, også av hensyn til den avkastningen vi ønsker å få på fondet?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [18:24:51]: Når det gjelder spørsmålet om åpenhet, var det en diskusjon som kom opp for litt siden. Der ga også Norges Bank uttrykk for hvordan de har tenkt å organisere det i tiden framover, med en mer jevnlig rapportering. Jeg er i grunnen fornøyd med den linjen som NBIM der la seg på, og jeg tror det er et fornuftig standpunkt at en får en mer løpende og regelmessig rapportering. Men i tillegg dreier det seg om et ganske stort antall selskaper. Det er klart at det er mer omfattende når en eier 7 000 selskaper enn om en hadde eid ti selskaper.

Når det gjelder vekting, gjennomførte vi store endringer i forbindelse med årsmeldingen for 2011. Jeg tror det er viktig at en nå ser hvordan dette slår ut. En del av de endringene vil også innebære at en øker investeringsandelen i framvoksende økonomier fra om lag 6 til om lag 10 pst.

Borghild Tenden (V) [18:25:56]: Venstre mener at Etikkrådet trenger større ressurser, slik at rådet kan behandle flere saker og sørge for at selskaper utelukkes fra fondet hvis det bryter med fondets etiske retningslinjer, som jeg sa i mitt innlegg.

Så hørte jeg – i hvert fall tolket jeg finansministerens innlegg slik – at han mente at dette ikke hadde noen betydning, og at det ville bli mer etikk om man styrket Etikkfondet. Mitt spørsmål er da om jeg tolket finansministeren rett.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [18:26:32]: Det jeg sa, var at det er ingen automatisk forbindelse mellom økningen i fondet og en tilsvarende automatisk ressurstilgang til Etikkrådet, for det Etikkrådet ser på, er enkeltselskaper. Så her er det antallet enkeltselskaper som fondet investerer i, som er det avgjørende. Faktisk er det slik at en i løpet av en tid nå har redusert antall selskaper som fondet er inne i, slik at det nå er på om lag 7 000 selskaper.

Det som er viktig for meg, er at fondet skal ha tilstrekkelige ressurser. Jeg mener at det er fornuftig å se dette i sammenheng med den rapporten som nå kommer fra Strategirådet, der en både skal se på totale ressurser og kompetanse i Finansdepartementet, Etikkrådet og Norges Bank under ett, for å se hvordan en på best mulig måte kan få best mulig nytte av de ressursene i etikkarbeidet. Så det vil være naturlig å komme med det når denne rapporten foreligger.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 23 og 24.