Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten føreslå at taletida blir avgrensa til 40 minutt og blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til medlem av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det blir gjeve anledning til replikkordskifte på inntil fire replikkar med svar etter innlegg frå medlem av regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare føreslår presidenten at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Torgeir Micaelsen (A) [18:28:44]: (komiteens leder og ordfører for saken): Dette er fjerde og siste gang vi behandler de årlige finansmarknadsmeldingene denne stortingsperioden.

Hvis vi ser litt i speilet og ser bakover, tror jeg det er få politikkfelter som har fått tilsvarende internasjonal og nasjonal oppmerksomhet som regulering av finansmarkedene de siste fire årene. Finanskrisen lærte oss at når det knaker i finansnæringen, slår det veldig raskt inn i resten av samfunnet.

Det er også få områder som nå står overfor så dyptgående nye reguleringer som finansnæringen vil gjøre de neste årene. Det er nok langt fra siste gang vi har debatter i denne sal om hvordan finansmarkedene skal se ut i framtiden.

Når det er sagt, er norsk finansnæring variert, sterk, solid og står godt rustet for framtiden. Bankene og finansinstitusjonene er en helt avgjørende del av norsk økonomi. Gjennom utlån til boligeiere, og lån til små og store bedrifter støtter bankene opp under utvikling, nyskaping og vekst både for privatpersoner og næringsliv over hele landet.

Det er samtidig bred internasjonal enighet om å heve minstekravene til bankenes egenkapital. Solide banker er sikre banker, og sikre banker er bra for stabiliteten i norsk økonomi. Sannsynligheten for bankkriser reduseres.

Stortinget behandlet som kjent i forrige uke, noe tidligere enn vi er forpliktet til etter EØS-avtalen, hvordan kravene i hovedsak vil se ut for bankene framover. Det var en viktig avklaring, som også næringen selv har bedt om. Forholdene ligger godt til rette for innføring nå. Og selv om det står igjen spørsmål bl.a. om konkretisering av kapitalkrav og beregningsgrunnlaget, har vi nå tatt viktige steg i riktig retning.

Så gjenstår det fortsatt betydelig arbeid overfor andre deler av det norske finansmarkedet. Dette må håndteres gradvis utover i neste stortingsperiode. Vi vet bl.a. at de nye EU-reglene for forsikringsselskap – såkalt Solvens II – vil medføre utfordringer for norske livsforsikringsselskaper. Økte krav til kapital i kombinasjon med lav rente og økende levealder, som øker verdien av selskapenes forpliktelser, utgjør en ikke ubetydelig utfordring framover. Regjeringen har på dette feltet varslet avklaringer om regelverket høsten 2013. En samlet komité imøteser en slik avklaring i innstillingen til finansmarkedsmeldingen.

Så til slutt to korte kommentarer om temaer som er særskilt behandlet i årets melding.

For det første: Det er en samlet komité, selv om jeg må legge til at Kristelig Folkeparti nok vil gå enda litt lenger, som mener det er positivt at regjeringen har fremmet forslag til endringer i hvordan Finansklagenemnda fungerer. Sammen med de tidligere varslede tiltakene for styrking av forbrukernes rettssikkerhet vil endringene bety betydelig forbedret forbrukervern i finansmarkedsområdet. Det er viktige grep for forbrukertilliten til finansmarkedene.

For det andre: En samlet komité har også sluttet seg til at vurderinger av den såkalte finansielle infrastrukturen – altså faren for svikt, kriminalitet og andre trusler som er rettet mot de nettbaserte betalingsløsningene – naturlig hører hjemme i vurderingen av soliditeten i finansmarkedet. Det er bra at det er gitt en omfattende behandling av dette i årets melding, og jeg tror personlig at dette også er et felt vi kommer til å følge nøye opp i årene som kommer. Det har etter vært blitt en veldig innvevd del i folks privatøkonomi og selskapenes økonomi, og vi er ekstremt sårbare når teknologien ikke fungerer. Samfunnet blir rett og slett lammet.

Med dette legger jeg fram innstillingen.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [18:33:06]: Nordea Markets varslet i går at farten i norsk økonomi er klart svakere. Nordea anslår veksten i nordmenns kjøpekraft til 2,5 pst. i år. Det er den svakeste utviklingen siden 2001. En snau time senere kom NHO med tilsvarende budskap. Deres medlemmer ser mørkere på fremtiden. Markedssituasjonen er den svakeste siden høsten 2010. For å sitere:

«Vi er vitne til en kraftig oppbremsing. Investeringene vokser svakere både på fastlandet og på sokkelen. Husholdningene er mer forsiktige. Vi regner med at dette varer inn i 2014.»

Advarslene fra Nordea Markets og NHO er tydelige. Det er altså ikke mulig å regulere seg ut av kriser, men fornuftige og avbalanserte reguleringer bidrar til stabilitet. Enhver regulering har en kostnad. Den kostnaden er det noen som må betale. Reguleringskostnader er ikke like åpenbare for folk flest, og for mange kan de virke usynlige, men de er der. Økt egenkapital betyr mindre penger i sirkulasjon og indirekte et mindre potensial for økonomisk vekst. Økt egenkapital må dekkes inn gjennom tilbakeholdt overskudd, lavere utbytte, høyere rentemarginer, kapitalinnkalling eller kostnadskutt, eller en kombinasjon av de virkemidlene. Men som sagt, finansmarkedet trenger reguleringer, og i et internasjonalt finansmarked er det en selvfølge at slike reguleringer er internasjonale, og at de trer i kraft på samme tidspunkt.

Den første betingelsen møter regjeringen. EØS-avtalen sikrer dette. Fremskrittspartiet er imidlertid skeptisk til at regjeringen ivrer etter å implementere internasjonale reguleringer før fristen, og lenge før våre konkurrentland gjør det samme. Det er oppskriften på å tape konkurransekraft. Fremskrittspartiet er på denne bakgrunn spesielt glad for at regjeringen har lagt bort planene om å innføre en egen aktivitetsskatt på finansnæringen. Det var jo et yndet samtaletema her – for noen år siden var det det som var særlig SVs gullkalv, nemlig en ekstraskatt på finansnæringen. Heldigvis er det lagt bort, og jeg håper for godt.

Verden rundt oss er preget av stor ustabilitet. Den ustabiliteten kan fort smitte over til Norge. Regjeringen ønsker selvsagt å fremstille det som et resultat av egen politikk, men jeg tror at vi alle skal være såpass ærlige at vi innrømmer at vår store pengebinge har gjort det mulig å videreføre ulike syke- og trygdeordninger. Antall nordmenn sysselsatt i privat virksomhet er ikke spesielt imponerende.

Jeg registrerer også at regjeringen nevner tre faktorer den mener påvirker sårbarheten i finanssystemet, nemlig lav rente, høy boliggjeld og høyere levealder. De to første er det nok stor enighet om, men det å nevne gleden ved at mennesker lever lenger, som en finansiell belastning, blir makabert og uverdig. Mange eldre føler allerede i dag at de er en belastning for samfunnet. Det er de ikke. Det må aldri oppfattes som et problem at mennesker lever lenger. Det er faktisk et mål med forskning, medisin og politikk nettopp at mennesker lever lenger. Dersom kostnadene ved lang levealder blir høye, bør regjeringen heller oppmuntre mennesker til å stå lenger i jobb – færre på trygd.

Det kan ta lang tid å bygge opp finansielle verdier, men de kan raskt forsvinne. I en usikker og ustabil verden er det å bygge opp samfunnsøkonomisk lønnsom infrastruktur noe av det klokeste vi kan foreta oss. Å omgjøre finanskapital til realkapital er en investering i varige verdier. Og la det være sagt fra denne talerstol fra Fremskrittspartiet at kommer det et børskrakk, kommer det et stort fall i børsverdiene rundt omkring i verden, og våre verdier raser, har vi advart: Vi burde og bør fremdeles investere i infrastruktur. Den vil ikke forsvinne i et børskrakk.

Arve Kambe (H) [18:37:25]: Først ros til komiteen, som i en svær sak som finansmarknadsmeldinga skriver seg sammen om mye. Finansmarknadsmeldinga 2012, og for så vidt utviklingen videre mot 2013, viser at Norge er i en særstilling. Den norske modellen er gjerne hovedforklaringen på det, selvfølgelig, sammen med de enorme oljepengene, den utbyggingen som er i Nordsjøen, og ikke minst også en god avkastning i Statens pensjonsfond utland.

Vi har allikevel valgt å signalisere politisk uenighet på noen punkter, og vi tar det i kronologisk rekkefølge. Både Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har også i år en merknad som kritiserer 15 pst.-regelen som Finanstilsynet bruker. Boligprisene stiger fortsatt, de som regelen er ment å ramme, får finansiering enten via foreldre eller via kredittkort, og mange får finansiering via kommunale startlån eller statsbanker. Så vi har en merknad om det.

Så er det et svært emne som har vært oppe nå i flere år, i både europeisk og norsk målestokk. Det er at alle ønsker trygge banker, men det er ikke nødvendigvis alle som har sett behovet for å ha en konkurransedyktig finansnæring i et relativt lite land som Norge. Der går det også en forskjell mellom de rød-grønne på den ene siden og de aller fleste borgerlige partiene på den andre siden. Vi skriver i merknadene her at det er litt oppsiktsvekkende at regjeringen ikke bruker anledningen i forbindelse med finansmarkedsmeldingen til å kommentere eller analysere de tenkbare negative effektene av strengere norske krav og raskere innføring enn i andre land.

Vi ser i Dagbladet for i går at regjeringspartiet SV garanterer en ny aktivitetsskatt, som skal komme på toppen av alle andre krav i finanssektoren. Vi har vært bekymret for at det får store konsekvenser for norske små og mellomstore bedrifter som skal finansiere lån for å bygge seg opp og skape nye arbeidsplasser og sikre eksisterende arbeidsplasser. Regjeringen har hatt ekstremt lite fokus på de mulige konsekvensene av det. Flere bedrifter og foreninger rapporterer om investeringsproblemer nettopp fordi bankene holder igjen utlånene sine.

I likhet med finanskomiteens leder støtter vi også de fire endringene – for å kalle det det – som nå kommer i Finansklagenemnda. Den ene er at leder og nestleder av fagnemndene skal være en høyt kvalifisert jurist som er nøytral overfor avtalepartene. Det er på tide – de burde nesten vært det fra dag én. Det at nemndene utvides fra fem til sju medlemmer vil også bidra til å øke kompetansen, og hvis det er uenighet, vil det kunne bredere avspeiles. At Finansklagenemndas sekretariat skal drive veiledning når det gjelder klager, er en styrke for veldig mange av dem som klager. Men det aller viktigste for oss i det som kommer fram nå, er at den enkelte bank eller forsikringsselskap, eller hva det måtte være, som taper og ikke ønsker å respektere nemnduttalelser, selv må ta kostnadene ved en rettssak. For oss er det et veldig viktig forbrukeraspekt.

Finansmarkedsmeldingen 2012 viser at Norge går godt i en verden som har store utfordringer. Det er bra med enstemmighet om det meste. For Høyres del hadde vi satt større pris på at regjeringen involverte Stortinget for å skape en mer enstemmighet om de store endringene som gjelder finanssektoren. Det ser nesten ut som om SV har fått litt for stor innflytelse i regjeringen, framfor at vi får en helhetlig innfallsvinkel med et bredt kompromiss i hele Stortinget.

Geir-Ketil Hansen (SV) [18:42:43]: Til representanten Kambe kan jeg si at det er helt riktig at SV har mye å si og har stor innflytelse på norsk politikk. Derfor går det også veldig bra for landet.

Sentralt i denne meldingen er orienteringen om utviklingen i det internasjonale finansmarkedet og de tiltakene som regjeringen har satt inn for regulering av det norske finansmarkedet, slik at denne næringen skal være robust nok til å stå imot om krisen i den europeiske økonomien skulle ramme Norge. Situasjonen er fortsatt usikker.

Erfaringen fra den norske bankkrisen på 1990-tallet er også viktig å ha med når vi skal håndtere situasjonen i dag. Det er en erfaring som ikke minst nåværende finansminister har god kjennskap til, da han var finansminister også den gang. Det kommer godt med.

Av komitémerknaden går det fram at det er enstemmighet om de premissene som er lagt til grunn for vurderingen av de egenkapitalkravene som nå er vedtatt i forhold til det norske bankmarkedet. Beskrivelsen av situasjonen i norsk økonomi kontra situasjonen i europeisk økonomi tilsier at vi ikke kan ha de samme regulerende tiltakene i Norge som i Europa for øvrig. Norske banker går godt og har store overskudd. De nye kravene til egenkapital vil være bra for banknæringen som helhet, da de er tjent med tillit og stabilitet.

Derfor er det noe merkelig at opposisjonen hopper av når vi kommer inn på konkrete tiltak og gjennomføringen av det som ligger til grunn for hvordan vi skal håndtere situasjonen. Da mener de at kravene kommer for raskt, at de burde være de samme som i Europa for øvrig, at de går ut over norsk næringsliv, at vi får kapitaltørke, og at det går ut over låntakerne. De argumentene som er framført i merknadene fra opposisjonen, er nær identiske med det som kom av innspill fra finansnæringen i høringen.

Det burde ikke da i den sammenheng komme som noen overraskelse at det kanskje fra nettopp bank- og finansnæringen kommer protester når slike regulerende tiltak blir gjennomført. Det er ikke ukjent verken her i landet eller i Europa for øvrig. Men erfaringen – og det er det sentrale poenget – fra krisen forrige gang var at regjeringen og Stortinget på et selvstendig grunnlag må styre den økonomiske politikken, uavhengig av press fra ikke minst denne næringen, for å sikre landets økonomi. Da er det interessant å merke seg at opposisjonen ikke er villig til å ta styringen i spørsmål som er så avgjørende for en stabil og trygg økonomi framover.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [18:46:13]: Debatten om finansmarknadsmeldinga 2012 er prega av den uvissa som rår i verdsøkonomien, og tiltak som må fylgjast opp før eller seinare for å sikra finansiell stabilitet.

Stortinget behandla førre veke Prop. 96 L om auka kapitalkrav til bankane. Det var brei semje om forslaga regjeringa fremma, og også semje om at det var i norsk interesse å gjennomføra tiltaka mens vi er i ein føre-var-posisjon og er så heldige å ha ei robust finansnæring.

Ein samla komité uttrykkjer i innstillinga bekymring for at stadig fleire hushald i Noreg har ei gjeldsbelastning som gjer dei sårbare for høgare rente, auka arbeidsløyse eller fall i bustadprisane. Verken bustadprisane eller hushalda si gjeld har nokon gong vore så høge som no. Låg rente dempar verknadene av dette.

Komiteen er einig i verkelegheitsbeskrivinga, men trekkjer ulike konklusjonar når det gjeld tiltak som er sette inn for å dempa risikoen for verknadene på norsk økonomi. Dette kan handla både om kundar som ikkje kan betena låna sine, og om bankar som må ta store tap på utlån. Begge delar er dramatisk for dei det direkte gjeld, og for samfunnsøkonomien.

Fleirtalet har ut frå dette forståing for Finanstilsynet sine krav om 15 pst. eigenkapital ved bustadkjøp. Opposisjonen vil fjerna eller redusera krava. Eg trur ikkje det er kloke konklusjonar ut frå den felles verkelegheitsbeskriving vi har i komitéinnstillinga.

Så vil eg seia meg tilfreds med oppfylginga av Stortinget sitt oppmodingsvedtak frå 2012, der regjeringa vart bedt om å vurdera organiseringa av Finansklagenemnda med sikte å styrkja rettstryggleiken til klagarane. Det er skissert fleire tiltak som Finansklagenemnda sine avtalepartar forsikrar om skal fylgjast opp og bli gjennomførte. Det vil bli lettare å melda inn klagar, samansetjinga i klagenemndene blir gjennomgått, og det skal arbeidast med betre rettleiing til publikum om klagerett og korleis ein klage skal utformast.

Eg er òg tilfreds med forsikringa i finansmarknadsmeldinga om at det blir arbeidd med å sikra at den norske innskotsgarantien blir oppretthalden. EU sitt ynskje om full harmonisering av dekningsnivået til 100 000 euro vil redusera verdien av vår nasjonale garanti med 60 pst. Frå Senterpartiet si side vil vi understreka at det ikkje er aktuelt å svekkja den norske innsatsen for å sikra vår nasjonale innskotsgaranti.

Noregs Bank si verksemd er meir omfattande og betydningsfull enn kva som er tilfellet for dei fleste lands nasjonale bankar. Som i andre land har dei si rolle knytt til penge-, kreditt- og valutapolitikken, men Noregs Bank er òg tillagt forvaltninga av Statens pensjonsfond utland. Det har etter kvart vorte ei svært viktig rolle å fylla, som vi nettopp har drøfta.

Det er regjeringa som utnemner hovudstyret i Noregs Bank, mens Stortinget utnemner representantskapet. Representantskapet sitt kontroll- og tilsynsansvar er viktig, og i meldinga blir det vist til deira direkte ansvar overfor Stortinget, gjennom at representantskapet si melding om verksemda – som vi òg behandlar i dag – skal sendast direkte til Stortinget og ikkje vegen gjennom Finansdepartementet, som tidlegare.

I finansmarknadsmeldinga 2012 heiter det at ein bør vera open for å sjå nærmare på korleis representantskapet si rolle kan utviklast vidare, bl.a. ved val av hovudstyret. Det er òg teke opp i komitémerknaden til representantskapet si melding til Stortinget.

I Senterpartiet er vi positive til ei styrking av representantskapet si rolle. Det vil kunna gje representantskapet – og indirekte Stortinget, som utnemnande organ – ein hensiktsmessig funksjon, om f.eks. representantskapet blir gjeve ei rolle når Noregs Bank sitt hovudstyre og banken si leiing skal utnemnast.

Hans Olav Syversen (KrF) [18:51:25]: Denne meldingen – finansmarkedsmeldingen – kommer med et bakteppe, hvor vi ser uro i Europa, og hvor «det er vanskelig på forhånd å si hvilke forstyrrelser økonomien kan bli utsatt for i møte med nye kriser», som det heter i komiteens merknader. Jeg slutter meg i grunnen til komitéleders overordnede syn på dette og har ikke så mye å tilføye til det.

Et par andre bemerkninger: Når det gjelder uenigheten om egenkapitalkravet, vil jeg fra Kristelig Folkepartis side si at vi i forrige uke ga vår tilslutning til regjeringens forslag om økte kapitalkrav til finansnæringen. Gjennom det har vi gitt uttrykk for at det er viktig at vi har en solid kapitalbase for norsk finansnæring. Men slik utslagene har blitt når det gjelder det nye egenkapitalkravet, mener vi at regjeringen har tatt for lett på hvilken effekt disse endringene faktisk har fått.

Hvis en lytter til dem som nå er i markedet, er det faktisk slik at vi står overfor en mer klassedelt boligsektor enn på mange, mange år. Selv et nyutdannet akademikerpar, med solide fremtidsutsikter, både for lønn og soliditet, har nå ikke mulighet til på egenhånd å skaffe seg bolig. De må enten ty til foreldre eller få inn kapital på annen måte – endog gjennom forbrukslån – eller gå til husbank, ta opp startlån eller ty til den typen virksomhet som tross alt innebærer noe begrensede muligheter for å få lån.

Jeg synes ikke argumentasjonen om at man må ha et slikt generelt krav, frembæres med den største overbevisning. Jeg synes det hadde vært bedre at man utøvde et individuelt skjønn i hvert enkelt tilfelle i disse sakene.

Så til Finansklagenemnda: Vi fremmet i fjor et forslag om betydelige endringer i det systemet vi har i dag. Daværende saksordfører, Gerd Janne Kristoffersen, gikk inn i dette med stort alvor, og opposisjonen fikk for en gangs skyld et vedtak i positiv retning.

Det har vært jobbet i Finansdepartementet, og det er vi glad for også fra Kristelig Folkepartis side. Jeg tar opp forslaget vårt i innstillingen.

Vi ønsker primært å få en helt uavhengig statlig nemnd. Det gjør vi med bakgrunn i det vi har sett av hvordan nemnden har fungert til nå. Jeg er likevel glad for de klare endringene i forbrukervennlig retning som regjeringen foreslår, når man først legger til grunn det rammeverket for nemnden, som man gjør.

Problemet er at – og det kan jeg ikke unnlate å si – det har vært en for høy terskel for mange. Når forbrukerne selv må bruke advokat for å komme i noenlunde grei kontakt med nemnden, er det noe som ikke fungerer. Det som generelt er alvorlig, er at finansinstitusjonene i altfor stor grad har tilpasset seg det faktum at nemnden overhodet ikke bryr seg om det som har skjedd av muntlig kontakt mellom kunder og banknæring. Det har finansinstitusjonene så til de grader tilpasset seg ved å sørge for å massere kundene i lang tid før det kommer noe skriftlig, som man da undertegner på. For norsk finans- og banknæring synes jeg det må være et stort tankekors å se hvordan man har behandlet sine kunder.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Borghild Tenden (V) [18:56:31]: Jeg vil bruke anledningen til å ta opp to ting i mitt innlegg.

Det ene er strenge kapitalkrav. Strenge kapitalkrav kan være fornuftig nok, men det må utvises nødvendig fleksibilitet, som representanten Syversen også var inne på. Som det fremgår av merknadene, er alle opposisjonspartiene kritiske til Finanstilsynets krav om 15 pst. egenkapital ved kjøp av bolig og forundret over regjeringspartienes iver etter å forsvare denne. De samme partiene har i 2013 økt bevilgningene til driftsutgiftene ved boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse med 37 mill. kr eller 71 pst., sammenliknet med saldert budsjett for 2012, fordi pågangen til ordningen har økt dramatisk. Altså øker man tilskuddet til en offentlig låneordning som slett ikke stiller de samme kapitalkrav som det de samme partiene mener er nødvendig for dem som ikke er medlemmer av Statens Pensjonskasse.

Det samme gjelder for Husbanken, som også representanten Syversen var inne på. Kommunene rapporterer om en økning i antall søknader og innvilgede startlån gjennom Husbanken. Derfor må det økte kravet til egenkapital gjennomgås på nytt og erstattes med andre virkemidler, som nødvendige krav til sikkerhet for lån og bedre ordninger for å spare til egen bolig gjennom boligsparing for ungdom.

Venstre mener det er fornuftig å innføre et veiledende egenkapitalkrav på 10 pst. ved kjøp av bolig, men vil la bankene få utøve skjønn ved lånetilsagn, bl.a. basert på utsikter til fremtidig inntekt.

Det andre jeg vil ta opp, er tilgangen på lån for små og mellomstore bedrifter. Disse bedriftene utgjør ryggraden i norsk næringsliv. Over 99 pst. av bedriftene i Norge har 100 ansatte eller færre. En av de største utfordringene for næringslivet er tilgangen til kapital, bl.a. gjennom lån fra bankene. Som følge av nye og strengere kapitalkrav faller nå bankenes utlån til næringslivet. Det kan få store konsekvenser på sikt dersom dette er en vedvarende utvikling. Som del av EUs forordning om nye kapitalkrav– som Norge plikter å rette seg etter – er det tatt inn en bestemmelse som skal stimulere bankene til å yte kreditt til små og mellomstore bedrifter. Dette er låntagere som i særlig grad vil kunne rammes når bankene – som følge av strengere krav til kapital – strammer inn sin utlånspraksis. Det er derfor svært viktig at Norge har samme forståelse av EU-forordningen om nye kapitalkrav, slik at små og mellomstore bedrifter i Norge blir likebehandlet med landene rundt oss når det gjelder muligheten til å få lån og tilgang på kapital innenfor rammene av et felles regelverk. Dessverre er både finansministeren og regjeringspartiene nølende når det gjelder dette punktet. Viktigheten av små og mellomstore bedrifter blir ofte omtalt av regjeringspartiene i denne salen. Men dette gjenspeiler seg ikke – slik Venstre ser det – i denne saken.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [18:59:47]: Jeg tror det er bred enighet om finansnæringens betydning, eller betydningen av det en kan kalle den finansielle infrastrukturen, både for landet, for bedrifter og for enkeltpersoner. Vi har mye kunnskap om hvor galt det kan gå når det først går galt. Derfor er det viktig at en i det arbeidet en legger ned på dette området, både i Norge og internasjonalt, lærer av historien og bruker kunnskapen, slik at en kan unngå å bygge sårbarhet inn i finanssystemet i gode tider.

Det er fortsatt stor usikkerhet internasjonalt, og vi ser også at dette kan slå inn i norsk økonomi. Derfor pågår det både i Norge og internasjonalt et bredt arbeid med å utarbeide nye reguleringer og tilsyn og å styrke soliditeten i finansnæringen.

For Norges del: Når det går bra i økonomien, når det er gode resultater i finansnæringen, når det er muligheter for det, slik jeg ser det nå, skal vi bygge reserver. Ofte er det slik, og det er også en lærdom fra historien, at det er i gode tider en kan gjøre feil og miste litt overblikket – noe som gjør at en må betale dyrt senere, som vi sa i stad.

Det er en del utfordringer framover, både i Norge og internasjonalt, når det gjelder finansnæringer. Det ene er at vi nå over lang tid har hatt særdeles lave renter, både internasjonalt og i Norge, og effekten av lave renter over tid, hvordan det ter seg den dagen det blir mer normalisert, er et viktig spørsmål å fokusere på. Vi ser at det er tilført betydelig likviditet både i europeiske og i amerikanske banker. Hva skjer den dagen det er nødvendig å trekke noe av dette tilbake? I litt mindre målestokk har vi det faktum at en i flere land har lang avdragsfrihet på lån kombinert med lave renter. Hva skjer den dagen avdrag skal betales, og høyere renter trer inn, som de vil gjøre på ett eller annet tidspunkt? Det er mange ting å akte på innenfor denne næringen.

Stortinget har sluttet seg til loven om nye kapitalkrav. Det er bra. Det var bred enighet om det. Det gjenstår et par element i dette. Det ene er den såkalte motsykliske bufferen, der vi tar sikte på ganske snart å sende på høring et forslag. Det andre som gjenstår, er en forskrift om risikovekter for boliglån, som det også jobbes med i Finansdepartementet.

Et tredje punkt som vi også vil vise til, er behovet for å ha mest mulig like konkurransevilkår for banker som opererer i Norge. Derfor jobber vi fortsatt med muligheter for en best mulig nordisk samordning akkurat på det punktet.

Når det gjelder innskuddsgarantiordningen, er den viktig, som det tidligere har blitt påpekt i debatten. Her har det stoppet litt opp i EU, i den forstand at vi ennå ikke har fått på plass en avgjørelse, men jeg kan love Stortinget – og det er det lett å gjøre, med den backingen en har i Stortinget – at vi holder på, og at vi vil holde ut når det gjelder å kjempe for Norges posisjon i forhold til den gode innskytergarantiordningen vi har.

Avslutningsvis har jeg lyst å si følgende: Solide banker er en fordel. Det er en fordel for landet, det er en fordel for bedriftene, og det er en fordel for oss som betror banker sparepengene våre. Men det er også viktig, som representanten Syversen var inne på, at vi får gode råd, og at det utøves et godt og sunt bankhåndverk i så måte. Solide banker og en solid finansnæring skal også kunne bidra til tillit – hos den enkelte, men ikke minst i markedet, slik at norske banker får de best mulige innlånsvilkår.

Jeg har lyst til å avslutte med et sitat fra den avgående sentralbanksjefen i England, Mervyn King, som sa: «Banks are global in life and local in death.»

I det ligger det at det er den enkelte banks ansvar og det enkelte lands ansvar å sørge for at vi har solide banker, for den dagen noe skjer, må krisene håndteres lokalt, der og da. Vi må med andre ord være forberedt.

Dag Terje Andersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte begrenset til inntil fem replikker. Første replikant er representanten Christian Tybring-Gjedde.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [19:05:00]: Jeg trodde det var fire replikker, men det er greit med fem!

Presidenten: Det skal være fire replikker med svar – og det skal det bli!

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [19:05:13]: Regjeringen innfører økte kapitalkrav for norske banker tidligere enn påkrevd. Det øker kostnadene for bankene. Som en konsekvens varslet DNB at den vil øke renten med 0,3 pst. Det reagerte bankens hovedaksjonær på, nemlig regjeringen selv. Men litt tidligere opplevde vi at bankens hovedaksjonær tok ut og stemte for et økt utbytte på 3 mrd. kr fra DNB. Da stusser jeg litt, for akkurat for to minutter siden sa statsråden at solide banker var en forutsetning. Og hvis solide banker er en forutsetning, hvorfor skal man da ta ut 3 mrd. kr av den banken man mener skal være solid, når en da attpåtil skal gi den økte kapitalkrav? Var det litt valgflesk her, at det gikk ut over folk flest, som fikk høyere renter, mens regjeringen skal ha sine 3 mrd. kr på bok? Er det det som er tilfellet?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [19:06:12]: Det er ingen tvil om at solide banker både er riktig og fornuftig, og solide banker kan en få til på flere måter. Den ene måten er å følge opp de kapitalkrav som Stortinget nå har vedtatt. Det andre er at en driver godt bankhåndverk, som gir tillit til vedkommende bank.

Når det gjelder spørsmålet om utbytte, er det jo slik i aksjeselskaper at det er styret som fastsetter utbyttet. Styret i DNB består av representanter fra ulike eiere med ulike andeler, bl.a. de 34 pst. som staten har, og de 66 pst. som private eiere har. Det var styrets anbefaling som gikk gjennom, herunder også med den følge at staten får utbytte. Men det rokker ikke ved det faktiske forhold at en nå må holde tilbake utbyttet for å bygge kapital i banker.

Arve Kambe (H) [19:07:20]: I gårsdagens Dagbladet kommenterer SVs leder et forslag om å innføre en finansskatt på 9 mrd. kr med følgende begrunnelse, at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har signalisert en positiv holdning til finansskatt. Lysbakken skryter videre av at dette grepet ligner det regjeringen nylig gjorde ved å øke beskatningen av oljesektoren.

Høyre har gjennom noen uker nå vært på jakt etter hvem som skal betale mer når andre skal betale mindre i skatt. Da har finansministeren en mulighet: Kan finansministeren garantere at regjeringen i resten av sin periode, men også dersom regjeringen – mot formodning – skulle bli gjenvalgt, ikke kommer til å innføre finansskatt i Norge?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [19:08:20]: Det foregår et arbeid internasjonalt med en finansskatt, og det Norge har sagt der, er at vi støtter det internasjonale initiativet som skjer, men det vi også har understreket, er at dersom det skjer, er det viktig at det innføres i mange land samtidig. Det er det internasjonale bildet.

Så er det slik at skatteløftet står fast. Det betyr at det er skattenivået fra 2004 som gjelder, og det vil vi også legge til grunn i en ny rød-grønn regjering.

Det tredje jeg vil si, er at i stortingsproposisjonen om skatt for 2013, på side 215–217, omtalte vi en utredning av en aktivitetsskatt for finansnæringen som et alternativ til en ordinær merverdiavgift. Det er et komplisert område å begi seg inn i. Vi kommer tilbake til dette. Og dette er regjeringens politikk; derom er det ingen tvil.

Presidenten: Da vil presidenten få klarhet i debattopplegget, for på presidentens skjerm står det fem replikker, men det kan tyde på at det har blitt vedtatt et taletidsopplegg med fire replikker, og hvis det er enighet om det, er det da to replikanter igjen – først representanten Hans Olav Syversen.

Hans Olav Syversen (KrF) [19:09:45]: Om man er enig om den femte replikken, kommer an på hvem som hadde fått den!

Presidenten: Derfor nevnte ikke presidenten hvem som ville fått den!

Hans Olav Syversen (KrF) [19:09:58]: Det hadde vel uansett ikke vært undertegnede.

Det var en interessant replikkveksling mellom finansministeren og Arve Kambe. Det finansministeren nå sier, er at det skal ikke engang være forhandlinger med SV etter en eventuell ny valgseier. Det er bestemt allerede at nivået fra 2004 – den nye skattehandlingsregelen til de rød-grønne – ligger fast. Det var det greit å få avklart.

Så mitt spørsmål blir da: Når statsråden likevel ikke avviser aktivitetsskatt prinsipielt, men ser dette i en internasjonal sammenheng, dvs. at hvis det skal komme, så skal det komme tilsvarende skattelettelser på andre områder – er det riktig forstått?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [19:10:51]: Det ligger jo i det jeg sier at ut fra mitt ståsted ligger skatteløftet fast. Det betyr at det er skattenivået en ser på. Det som skjer internasjonalt, er nok et lengre lerret å bleke. Selv om en kom fram til en slags enighet i EU, er det en lang vei å gå før en er der – også i EU.

Så det jeg tror er viktig for vår del i Norge, er å føre videre den utredningen som jeg viste til, og som er omtalt i budsjettet for 2013, for å se på muligheten for å finne fram til et alternativ til en ordinær merverdiavgift for finansnæringen. Det er en utredning som pågår. Det er et komplisert arbeid, men her har vi, både i nasjonalbudsjettet og i skatteproposisjonen, vist til det arbeidet som pågår.

Det er det regjeringen driver med på dette området.

Borghild Tenden (V) [19:11:48]: I mitt innlegg snakket jeg om utlån til små og mellomstore bedrifter.

Mitt spørsmål til finansministeren blir: Vil finansministeren sørge for at utlån til små og mellomstore bedrifter blir slik de er i landene rundt oss?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [19:12:05]: Det er litt vanskelig å svare på, for det er klart at det å ha et solid bankvesen som får de beste innlånsvilkårene, er også en forutsetning for å gi lån til både store, små og mellomstore bedrifter. Samtidig vil det være slik at det er litt opp til bedriftene selv, de prosjektene de har, og de prosjektene de ønsker å lånefinansiere.

Men jeg legger til grunn at for norske bankers del, med den soliditeten og gode konkurranseposisjonen de har, vil de også være i stand til å gi gode og rimelige lån til små og mellomstore bedrifter – og til fornuftige prosjekter i sin alminnelighet. Jeg ser ingen grunn til at det ikke skulle være slik.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [19:13:07]: For det første er det ganske interessant å oppleve at finansministeren allerede nå har slått fast hva rød-grønn politikk skal være også i neste periode. Han har også avlyst SVs valgkamputspill i Dagbladet i går, der det sto at ikke bare skulle vi ha en finansavgift, men at en skulle ha netto økte inntekter fra den. Det har nå finansministeren avlyst. Det sier jo sitt om hvem som har makten i denne regjeringen. En ny regjering med dagens opposisjonspartier tror jeg heller skal forhandle og bli enige i fellesskap, framfor å avlyse hverandres politikk. Så jeg er glad for å tilhøre høyresiden i Norge. Der er det lov til å tenke og til å snakke sammen.

Så til det jeg egentlig skulle ta ordet for: Jeg ble litt overrasket da f.eks. representanten Meltveit Kleppa snakket om hvor viktig det var å ha egenkapitalkrav på plass, for nå var det viktig å regulere lånesituasjonen i boligsektoren. I det samme budsjettet som denne regjeringen har lagt fram, har en økt lånerammen til Husbanken nok en gang – en har mer enn doblet den på få år. I det samme reviderte budsjettet øker en altså lånekapitalen i Statens pensjonskasse med 12,5 mrd. kr. Det er mer enn en dobling på bare et par år. Så mens en snakker om at private banker må være restriktive med sine utlån, kan de statlige bankene altså få lov til å mer enn doble sine utlån. Jeg klarer ikke å se at statlige utlånskroner har en annen effekt i boligmarkedet enn private. Det betyr jo bare at enten driver en gjøn med folk når en later som om en strammer inn, eller så er dette et forsøk på ren statskapitalisme. Jeg vet ikke hva som er verst.

Men det som også er påfallende, er at når vi har stilt spørsmål til Finansdepartementet om hva konsekvensene blir av at Husbanken får lov til å låne ut mer penger, hva konsekvensene blir av at Statens pensjonskasse får låne ut mer penger til boligmarkedet, er svaret at det vil ikke bli noen effekt i norsk økonomi, for dette skal bare erstatte andre lånekilder. Da er det jo egentlig statskapitalisme en bekrefter, for når en sier at Husbanken får mer penger, men at det bare betyr at de skal erstatte private bankers utlån, har jo ikke det noe resultat, netto, på boligmarkedet. Det har bare noe å gjøre med hvem som er aktørene som boliglånsformidlere. Jeg synes ikke det er fornuftig at staten skal overta risikoen fra private banker og bare late som om man da er mer ansvarlig. En burde heller sørge for at det var gode reguleringer for bankene. Det jobber vi med. Men dette egenkapitalkravet blir svært kunstig når private banker tvinges til å låne ut mindre, mens statlige banker i stedet bare overtar låneporteføljen.

Jeg skulle gjerne hørt det logiske resonnementet fra representanten Meltveit Kleppa og andre rød-grønne politikere om hvorfor det er mer ansvarlig når staten låner ut penger til boligmarkedet enn når private låner ut.

Jeg ser fram til et godt svar.

Torgeir Micaelsen (A) [19:16:16]: Her kommer noen korte kommentarer fra meg, og først om skatt: Jeg må bare si at jeg synes kanskje opposisjonen – som ledes an av Høyre, med en ambisjon om å kutte norske skatter med 25 mrd. kr, og det nest største opposisjonspartiet, som vil gå til valg på å kutte skattene med opp mot 100 mrd. kr – først skulle sette seg sammen og danne seg et realistisk bilde av hvor mye de samlet skal kutte norske skatter med, før de blander seg inn i diskusjonen på rød-grønn side om skattenivå.

Jeg vil si at diskusjonen i Norge ikke går mellom uendret eller marginalt høyere skatt, som SV har et kjent standpunkt om, og som vi har et helt avslappet forhold til. Det må være en helt lovlig sak å flagge hva man mener om dette. Det gjorde de også før valget i 2009. Regjeringen har likevel styrt etter det løftet som ble gitt før valget i 2005. Opposisjonen bør heller manne seg opp til å diskutere konsekvensene av til dels massive skattekutt, som Fremskrittspartiet foreslår, og ikke fullt så massive, men ganske kraftige skattekutt, som Høyre foreslår, og hva som blir konsekvensen av det, istedenfor å blande seg inn i en sånn type diskusjon.

Vi har hatt denne diskusjonen flere ganger, men jeg klarer ikke å unnlate å kommentere at hvis det skulle skje at Jan Tore Sanner eller Ketil Solvik-Olsen eller noen andre på borgerlig side skulle bli finansminister etter valget, er noe av det første de skal gjøre, med støtte fra de andre, mindre opposisjonspartiene, å gå opp i Finansdepartementet og sende instruks til Finanstilsynet – et uavhengig faglig tilsyn – om at det de på det beste faglige grunnlag har anbefalt norske myndigheter å gjøre, skal man nå se bort fra. Instruksen skal være: Tilbake dit vi var før! En kan se bort fra det egenkapitalkravet som bankene nå er påført.

Det er ikke riktig, som det er blitt framført en rekke ganger, både i offentligheten og her i salen, at det ikke er mulig å lage en særskilt, individuell behandling – og også å gå rundt dette kravet hvis man har en spesiell behandling. Det er riktig at det er strengere, men hele poenget er at når Husbanken og andre aktører nå deltar i boligmarkedet, slik Solvik-Olsen peker på, er det riktig at det har vært vekst. Jeg sier ikke at den veksten er helt uproblematisk. Men når en ser på den samlede porteføljen, beholdningen til de private, kommersielle bankene og statsbankene – altså både Pensjonskassen og Husbanken – er det snakk om en til to prosent av den totale utlånsbeholdningen i Norge. Det er ikke her de store ubalansene er i ferd med å bygge seg opp.

Så vil jeg til slutt legge til: Noe av poenget er at for folk i Norge som ellers ikke kan fylle kravene til de kommersielle bankene, er det nettopp staten og de offentlige aktørene som tar noe av risikoen – av børa – til enkeltpersoner. De er med og bærer noe av faren hvis man ikke klarer å håndtere dette på sikt. Det er bra, og det burde folk forstå.

Hans Olav Syversen (KrF) [19:19:42]: Ja, det var tydeligvis en øm tå, det å konstatere hva som er situasjon på rød-grønn side. Torgeir Micaelsen sa nå at vi burde holde oss unna å blande oss inn i diskusjonen på rød-grønn side.

Jeg har ikke sett noen diskusjon. Jeg har sett et diktat fra Arbeiderpartiet. Så vi kan nok ikke blande oss inn i noe som ikke er en diskusjon, men vi konstaterer fakta. Det tror jeg også det norske folk er interessert i å høre om.

Så var det dette med egenkapitalkravet. Ja, nå sa jo Torgeir Micaelsen egentlig det som Ketil Solvik-Olsen for så vidt sa: Man overfører mer av boliglångivningen til statsbankene, og da trenger man ikke ha det samme egenkapitalkravet. Man letter «børa», som representanten Micaelsen sa. Det er jo veldig interessant. Det er bare det at det er en veldig selektiv gruppe som får den lettelsen som representanten skryter av.

Vi hadde møte med KS for bare et par uker siden. Det er jo kommunene nå som i mye større grad skal sitte med den risikoen som Torgeir Micaelsen åpenbart synes er helt riktig, i stedet for at man foretar en individuell vurdering fra privatbankenes side om hvem som faktisk kan betjene lån og ikke, og ikke med dette rigide 15 prosentkravet.

Arve Kambe (H) [19:21:21]: Bare først til representanten Micaelsen. Det er jo ikke sånn at når vi kommer i regjering etter valget, kommer finansministerens kontor til å sende en instruks til Finanstilsynet.

Hvis man leser merknaden fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, står det:

«Disse medlemmer mener derfor at det økte kravet til egenkapital bør gjennomgås på nytt og erstattes med andre virkemidler som nødvendige krav til sikkerhet for lån og bedre ordninger for å spare til egen bolig gjennom Boligsparing for ungdom»

– og i pakt med det vi allerede har sagt, flere av oss, når det gjelder at finansieringen oppnås gjennom statlige banker, og dermed blir det ikke etter netto lånereduksjon.

Så til dette med finansskatt. Jeg synes det var interessant at finansministeren avfeide SVs forslag mindre enn et døgn etter at det kom. Det betyr jo at løftet om de 9 mrd. kr, som SV tydeligvis skal drive valgkamp på, i beste fall er – jeg skulle til å si en bløff, men det kan jeg vel ikke si fra Stortingets talerstol – unøyaktig eller uklart, for da har man et løfte som man vet ikke kan finansieres. Det er ganske oppsiktsvekkende. Da hadde det vært interessant å vite hva SVs medlem av finanskomiteen synes om at finansministeren fra Stortingets talerstol tar ned et av SVs viktigste valgløfter før valgkampen i det hele tatt er i gang, og tar vekk hele manøvreringsmuligheten til SV for å drive den politikken som SVs leder i dag sier de skal.

Jeg er for så vidt helt enig med finansministeren i at det skattenivået som Bondevik II-regjeringen hadde i 2004, var bra da. Vi mener at det skattenivået som Bondevik II-regjeringen hadde i 2004, skal ned i 2014, 2015, 2016 og 2017. Det kommer vi til å klare, for i sum har de borgerlige partiene gode oppskrifter på skattereduksjoner. Vi fikk det til i forrige periode. Vi kommer til å få det til en gang til. Men derfor er det interessant å få vite at finansministeren så tydelig i dag tar ned SV at det blir ingen finansskatt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [19:24:08]: Jeg synes dette har vært en litt rar debatt, og kanskje de rød-grønne kan lære litt av at det faktisk er mulig å være uavhengige partier med egne standpunkt som forhandler fram en løsning. Det som vi fant oppsiktsvekkende fra opposisjonens side, var diktatet som kom fra finansministeren om hvordan rød-grønn politikk kom til å være neste år – selv før en har sett hva styrkeforholdet blir mellom partiene på rød-grønn side – og det finner jeg litt rart. Derfor er det naturlig at opposisjonspartiene går til valg som selvstendige partier og deretter dimensjonerer politikken når en ser hvordan styrkeforholdet blir.

Jeg forstår jo at SV er blitt vant med å bli kuet under den rød-grønne regjeringen. Det er jo ikke mange ukene siden vi hørte at miljøvernministeren var blitt for olje- og gassutvinning på Barentshavet sørøst, for der var det primært gass, og det var ikke så farlig for miljøet som oljen angivelig var. Det er det samme partiet som var imot gasskraftverk for bare få år siden fordi gass var fælt. Så en utvikler seg så lenge en lever, og det er jo bra.

Når det gjelder Finanstilsynet, merket jeg meg at finanskomiteens leder ikke våget å snakke om statens rolle i dette, men kun om teknikaliteter rundt Finanstilsynets drift. Men som flere har påpekt etter finanskomiteens leder: En velger altså å ha en rolle der en sier at statlige banker står utenfor Finanstilsynets mandat. Der pøser en inn masse penger, mens de bankene som er innenfor Finanstilsynets mandat – som primært er private – får sterke restriksjoner.

Da er jo ikke dette særlig ansvarlig overfor det totale bankmarkedet, selv om det bare er noen prosent. Når en i tillegg sier at Husbanken har en viktig rolle, for de skal gi penger til folk som ikke ellers ville klart å betjene lånene, minner det jo litt om hvordan finanskrisen startet i USA. Men ikke minst: Regjeringen sier jo selv at Husbankens lån ikke skal være et netto bidrag i den norske økonomien, for det skal erstatte andre lånekilder. Så det som finanskomiteens leder her legger til grunn, har jo finansministeren allerede avvist, for han sier at når en erstatter andre kilder, er jo dette folk som ville fått lån i private banker hvis bare private banker hadde fått lov til å gi de lånene. Så jeg håper finanskomiteens leder kan komme opp en gang til og prøve å treffe litt mer presist når han skal prøve å svare på spørsmål fra opposisjonen. Det hadde vært veldig bra for debatten.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [19:27:03]: Jeg skal ikke bruke all min tid her. Jeg synes det er en interessant diskusjon om skatt, og det er veldig fint at vi har fått dette avklart. Det er jo greit å gå ut og drive valgkamp på det når vi har fått informasjonen allerede nå. Det ser jeg frem til.

Så var det litt til finanskomiteens leder, som snakket om 100 mrd. kr i skattelette kontra 25 mrd. kr i skattelette. Ja, hvem vet? Det kommer an på hvem som blir det største partiet, og som får mest gjennomslag i en regjering. Men kanskje vi skulle spørre komiteens leder om han har registrert det estimerte overskuddet på statsbudsjettet for 2013 på 380 mrd. kr – 380 mrd. kr. Finanskomiteens leder mener at den aller beste anvendelse av pengene er å investere dem i våre konkurrentlands bedrifter – absolutt alt sammen. Genialt! Det er veldig få som synes det er genialt, men det gjør man. Man er skråsikker, så overbevist om og får så mye støtte rundt omkring for dette geniale sjakktrekket med å investere i og styrke våre konkurrentlands bedrifter, istedenfor å prøve å bygge ny infrastruktur i Norge, eller å gi pengene tilbake til dem som eier dem, nemlig de norske innbyggerne. Det er det Fremskrittspartiet primært ønsker, og vi går ikke konkurs hvis vi gjør akkurat det.

Så har jeg lyst til å komme tilbake til det jeg sa i innlegget mitt, nemlig det som er nevnt her som en sårbarhet i finanssystemet, nemlig at folk blir eldre. Jeg fikk ingen kommentar på det, og siden finanskomiteens leder har vært ute med det flere ganger, kan finanskomiteens leder kanskje utdype dette – om han faktisk mener at det er en utfordring at folk blir eldre, og at det er noe man skal nevne i samme åndedrag som man nevner lav rente og høy boliggjeld. Jeg synes det er underlig at det tas opp i samme åndedrag, og jeg forstår problemstillingen. Men synes han det er verdig måte å behandle de eldre på?

Geir-Ketil Hansen (SV) [19:29:10]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å kommentere den siste delen av debatten, for den var, for å si det mildt, et syltynt forsøk på å beskrive en uenighet mellom de rød-grønne partiene om skattepolitikken i neste fireårsperiode.

Det er nok delte meninger og meningsforskjeller i skattepolitikken og den økonomiske politikken, men til forskjell fra opposisjonspartiene har jo de rød-grønne partiene styrt dette landet i åtte år og har gjort det på en utmerket måte. De har vært enige om skattepolitikken, om samferdselspolitikken, om helsepolitikken og om skolepolitikken. Det kommer vi selvsagt til fortsatt å være i årene framover.

Vi har demonstrert at vi makter å bli enige etter at vi har forhandlet sammen. Det står i sterk kontrast til det som opposisjonspartiene så langt har demonstrert foran valget, for de har annenhver uke annonsert at de ikke kommer til å regjere sammen hvis Fremskrittspartiet mener det, og hvis Kristelig Folkeparti mener det. En mer sprikende samling av partier enn det opposisjonen har demonstrert, har vi vel knapt hatt foran et valg. Jeg er helt enig i det som representanten Torgeir Micaelsen innledet med å si, at de får først bli enige om hvilken verden de befinner seg i når det gjelder den økonomiske politikken. Høyre har foreslått skattelettelser i størrelsesordenen 23 mrd. kr og Fremskrittspartiet i størrelsesordenen 100 mrd. kr. Ikke nok med det – de skal plusse på budsjettene like mye i den andre enden. Her er det mye som ikke henger sammen. Jeg tror ikke det norske folk skal la dem få muligheten til å forsøke å finne sammen, for regnestykket går ikke ihop uansett.

Men vi skal makte å finne en løsning, og det har finansministeren orientert om. Utredningene knyttet til finansskatt er i gang. Det utredes ikke bare i Norge, det utredes i hele Europa.

Presidenten: Representanten Arve Kambe har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Arve Kambe (H) [19:31:26]: Jeg skjønner godt at SV er skuffet over at både regjeringen, finansministeren og opposisjonen på Stortinget har avvist finansskatten før den kom opp til behandling i regjeringen. Det tror vi er bra.

Tilbake til SVs argumentasjon om at man vil ha finansskatt: Audun Lysbakken sa til Dagbladet i går:

«Folk kan selv regne på hvem som vil være i stand til å følge opp valgløftene sine.»

Da har altså finansministeren i dag med ett grep avvist SVs 9 mrd. kr. SV har altså ikke penger til å drive valgkamp lenger, og det må oppleves som et kjempeproblem for SV. Som Lysbakken sier, kan folk selv regne på hvem som vil være i stand til å følge opp sine valgløfter. Nå vet vi allerede at SVs valgløfter ikke vil bli fulgt opp.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [19:32:38]: Dette er en interessant debatt. Vi kommer sikkert tilbake til den om en uke også.

Det som er viktig å understreke, er at regjeringen faktisk – jeg henviser til skatteproposisjonen – utredet en aktivitetsskatt basert på et momslignende system. Som representanten fra SV var inne på, er det det som er regjeringens politikk.

Jeg vil også minne forsamlingen om at i Soria Moria I i 2005, ble man enig om å legge til grunn skattenivået fra 2004. Det klarte vi også i Soria Moria II i 2009, og jeg er overbevist om at vi også klarer det i Soria Moria III i 2013. Det er det denne saken handler om.

SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet selvsagt skal drive valgkamp, og vi har masse ammunisjon i den sammenhengen, så jeg tror ikke man trenger å bekymre seg over at vi ikke skal kunne drive en god valgkamp ut fra den retningen vi ønsker å drive Norge i.

Så får vi komme tilbake til det som dreier seg om den borgerlige uenigheten, som etter mitt syn er relativt sett stor. Det er en interessant utvikling – til og med denne uken – med en ny forskjell på 400 mrd. kr eller der omkring over en tiårsperiode. Slike ting skal vi nok få rikelig anledning til å diskutere senere.

Jeg stopper der, og jeg regner med at vi tar opp igjen tråden neste fredag.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [19:34:22]: Jeg ble nå veldig forundret over hvordan man skal tolke finansministeren. Han var i sitt forrige innlegg veldig tydelig på at skattenivået skulle ligge fast også i neste periode. Skal vi tolke det innlegget som finansministeren nå holdt som at han åpner for å reforhandle det, eller ligger det fortsatt fast? Nå kommer det litt ulike signaler, men inntil vi hører noe annet, velger jeg å tolke hans innlegg som han holdt forrige gang som at skattenivået skal ligge fast neste runde. Da har han i realiteten avlyst SVs løfte i Dagbladet i går, for det handler om at man nettopp skulle ta inn mer penger fra norsk næringsliv og norske husholdninger enn det regjeringen gjør nå. Finansskatten skulle være en ekstrainntekt til staten. Det er noe annet enn det Sigbjørn Johnsen sa skulle være regjeringens politikk neste år.

Det er et hederlig forsøk på å ro, men jeg synes ikke finansministeren gjorde det på en særlig galant måte. Det sier vel mest om problemene internt i den rød-grønne regjeringen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 25.