Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

André Oktay Dahl (H) [11:23:08]: (ordfører for saken): Komiteen har behandlet et forslag fra Fremskrittspartiet om en ny måte å utnevne høyesterettsdommere på. Ifølge forslagsstillerne vil det bidra til bedre maktfordeling. Ifølge forslagsstillerne er det også nødvendig, selv om de påpeker at man som et resultat av Domstolkommisjonens arbeid tidligere har valgt å opprette en selvstendig, uavhengig domstolsadministrasjon, et uavhengig innstillingsråd for dommere og et uavhengig disiplinærorgan for dommere. Mye makt ble overført fra Justisdepartementet, men mye makt er ifølge forslagsstillerne igjen i departementet.

Komiteens flertall, dvs. alle partier minus Fremskrittspartiet, slutter seg til vurderingen som er blitt gjort i svaret fra statsråden. Faren for at dommerutnevnelser blir partipolitisk motivert eller gir et inntrykk av at de er partipolitisk motivert, er ikke fra flertallets side ønskelig. I tillegg mener flertallet at den etablerte parlamentariske kontrollen med regjeringen, herunder embetsutnevnelser, innebærer at man har tilstrekkelig med både kontrollmuligheter og reaksjonsmuligheter fra Stortingets side.

Flertallet foreslår derfor at forslagene ikke bifalles, og overlater selvfølgelig til Fremskrittspartiet å begrunne sine egne forslag.

På vegne av mindretallet, Høyre og Fremskrittspartiet, tar jeg imidlertid opp et felles mindretallsforslag, hvor vi ber regjeringen utrede modeller som på sikt kan gjøre at Høyesterett selv skal kunne velge sin egen høyesterettsjustitiarius. Det mener vi er et fornuftig forslag, uten at det derved er sagt at Fremskrittspartiets mindretallsforslag, som de står alene om, er totalt ufornuftig. Det kan godt tenkes at det kan bli vurdert på et senere tidspunkt, men det tidspunktet er altså ikke i dag – og flertallet anbefaler at forslaget vedlegges protokollen.

Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har tatt opp det forslaget han refererte til.

Anna Ljunggren (A) [11:25:09]: I dag foreslår Fremskrittspartiet å politisere Høyesterett – et forslag vi ikke kommer til å støtte fordi vi mener at vi også i framtiden vil være best tjent med at Høyesterett er uavhengig på alle mulige måter, også politisk.

Jeg registrerer at Fremskrittspartiet begrunner forslaget bl.a. ved å antyde at Høyesterett i dag ikke er uavhengig – dette til tross for at utpekingen av høyesterettsdommere etter dagens ordning ikke foregår ved at regjeringen plukker vilkårlig i haugen etter en kandidat med den rette partifargen. Jeg vil minne forslagsstillerne om at det er det uavhengige innstillingsrådet for dommere, bestående av tre dommere, to andre jurister og to allmenne representanter, som innstiller kandidater. Regjeringen har til nå alltid utnevnt til høyesterettsdommer den rådet har satt øverst.

Fremskrittspartiet foreslår en modell som vil kunne føre til at det går partipolitikk i utvelgelsesprosessen. Dommere vil kunne bli gitt politiske stempler, noe som igjen vil skape forventninger om hvordan de vil utføre sin gjerning som dommere. Dette vil ta oppmerksomheten bort fra det viktigste, at dommere skal framstå som mest mulig uavhengige og nøytrale.

Jeg mener det er grunn til å stille spørsmål ved om vi, hvis forslaget fra Fremskrittspartiet gjennomføres, kan få en situasjon der kandidatene til stillingen som høyesterettsdommer driver valgkamp mot stortingsrepresentanter og stortingskandidater og tydelig signaliserer hvilket parti de støtter. Da vil høyesterettsdommere ved utøvelse av dommergjerningen kunne føle seg presset til å være lojal mot et politisk parti, og om ikke det skjer, kan innbyggerne oppfatte det sånn. Det vil ikke bare kunne svekke folks tillit til dommerne, men til hele rettssystemet.

Anders Anundsen (FrP) [11:27:12]: Jeg er redd foregående taler har misforstått hele fundamentet i Fremskrittspartiets forslag, og jeg skal komme tilbake til det.

En av rettsstatens viktigste forutsetninger er en uavhengig domstol. Utgangspunktet for maktfordelingsprinsippet er at de tre statsmaktene, uavhengig av hverandre, utøver den myndighet de er tillagt etter Grunnloven. Etter parlamentarismens inntog i 1884 skjedde imidlertid en sterk maktoverføring reelt sett fra utøvende til folkevalgt makt. Den utviklingen har på mange måter forsterket seg etter hvert.

Stortinget er det øverste folkevalgte nivå, og en utvikling hvor den folkevalgte statsmakt har en noe annen stilling enn de to ikke folkevalgte statsmakter, fremstår i dag som ganske rimelig. Forslaget om å involvere Stortinget ved utnevnelsen av høyesterettsdommere er ment å ivareta borgernes rettigheter bedre. Det er Stortinget som er borgernes representanter, mens den utøvende makt har en helt annen og mer begrenset funksjon.

En regjering er avhengig av ikke å møte mistillit i Stortinget, og er således avhengig av Stortinget for å kunne gjøre sin konstitusjonelle plikt etter Grunnloven. Det samme er imidlertid ikke tilfellet for domstolene, på tross av at Høyesterett, ofte i større grad enn regjeringen, påvirker den faktiske rettstilstanden gjennom sin dømmende og rettsskapende kraft.

I dagens system er en jurist med ambisjoner om sete i Høyesterett avhengig av å stille seg i et favoriserende lys overfor den utøvende makt, som har utnevnelsesrett alene etter innstilling fra Innstillingsrådet – altså motsatt av det som representanten Ljunggren her forsøkte å gi inntrykk av. Borgernes statsmakt, det folkevalgte storting, holdes helt utenfor denne prosessen. Stortinget har heller ikke, på tross av insinuasjoner om det motsatte, både i innlegget fra Ljunggren, og fra statsråden i forbindelse med behandlingen av denne saken, noen reell kontrollfunksjon overfor regjeringens utnevnelse av høyesterettsdommere. Det er utenkelig at Stortinget gjennom sin etterfølgende kontroll vil kunne påvirke utnevnelsen av dommere til Høyesterett. I beste fall vil Stortinget kunne kaste en statsråd for å ha gjort formelle feil ved en utnevnelse eller dersom Stortinget ikke har tillit til statsrådens virke. Med det vil ikke påvirke sammensetningen av den tredje statsmakt.

Det er åpenbart riktig når departementet mener at demokratihensyn kan tale for å involvere Stortinget i utnevnelsesprosessen. Vi lever da i et demokrati. Jeg er derfor overrasket over konklusjonen når departementet i neste vending mener at faren for partipolitiske utnevnelser gjør at man skal se bort fra demokratihensynet.

Det må jo bero på en misforståelse når flertallet mener at dagens utnevnelsesprosess er mindre politisk enn en prosess hvor landets borgere høres gjennom sine representanter på Stortinget i forkant av utnevnelsen.

I dag står regjeringen i prinsippet fritt til å utnevne dommere, gjerne ut fra den til enhver tid sittende regjerings politiske ståsted. Det er måter å gjøre det på, til tross for at Innstillingsrådet er uavhengig. Det er dagens system som gir grunnlag for mistanke om eventuelle partipolitiske utnevnelser. Ved å involvere Stortinget, som en forhåndsgodkjenning av flere kandidater, fjernes hele det partipolitiske aspektet ved utnevnelsene, og begge de to øvrige statsmaktene, både den folkevalgte og den utøvende, er involvert i prosessen frem mot uavhengige dommere i den tredje statsmakt.

Det er – uavhengig av hva vi måtte mene – nylig gjennomført studier som viser at dommeres bakgrunn i stor grad påvirker deres domsutøvelse. Domstolene vil i fremtiden bli utsatt for et enda mer kritisk søkelys enn det de allerede utsettes for i dag. Det vil kunne føre til at enkelte kan hevde at regjeringer utnytter utnevnelse av dommere til den høyeste domstol i dette land for å sikre politisk grunnsyns gjennomslag ved fremtidige dommere i Høyesterett når de selv må forlate regjeringsembetene.

Det fremstår som lite innsiktsfullt når departementets svar baserer seg på en tidligere diskusjon om å legge dommerutnevnelser til Stortinget. Dette forslaget handler absolutt ikke om det, så jeg er litt usikker på om statsråden har tatt seg bryet med å lese forslaget før hun sendte svar til komiteen.

Så er det dessverre slik – vi opplever det nå også – at mange viktige konstitusjonelle debatter i denne sal reduseres til spørsmål om hva som er politikk, og hva som ikke er politikk. Demokrati handler om politikk, alt er egentlig politikk. Det blir ikke mer eller mindre politisk av at regjeringen har mer makt over den såkalt tredje og uavhengige statsmakt enn den folkevalgte forsamling. Jeg håper vi i fremtiden kan ta slike diskusjoner med et noe mer åpent sinn enn det jeg mener har skjedd under behandlingen av dette forslaget, ikke minst etter det som ble bekreftet i representanten Ljunggrens innlegg, for utgangspunktet her er å skape en upolitisk prosess frem til utnevnelse av en enda mer uavhengig og kompetent Høyesterett.

Jeg vil dermed ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Anders Anundsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:32:30]: Med utgangspunkt i hvordan debatten har utviklet seg, har jeg behov for en liten stemmeforklaring.

Kristelig Folkeparti kommer til å stemme for forslag nr. 1 i denne saken. Det er helt avgjørende – grunnleggende – for forfatningen i Norge at domstolene er uavhengige, at de er helt suverene i hver enkelt sak. Kristelig Folkeparti setter ingen spørsmålstegn ved uavhengigheten til dagens domstoler.

Bakgrunnen for at vi støtter dette forslaget, er at det er en utredning, og vi synes det vil være spennende å få en sånn sak. Det bunner ikke i noe mer enn det.

Statsråd Grete Faremo [11:33:27]: Jeg kan for så vidt anbefale forslagsstillerne å lese høyesterettsjustitiarius Tore Scheis kronikk fra 6. oktober 2009. Jeg synes det er verdt å merke seg hvordan han oppsummerer de grundige vurderinger som gjøres, også hvordan han diskuterer spørsmålet om partipolitiske synspunkter i kollegiet og manglende kunnskap innad i dommerkollegiet om partipolitiske preferanser, før han oppsummerer med at han faktisk ser dagens ordning som god, og bedre enn den som nå blir foreslått.

Når jeg tidligere har kommentert dette som et forslag med ønske om å innføre amerikanske tilstander i norsk rettsvesen, er det i tillegg slik at dette ville være et system som kunne gi inntrykk av at det kunne tas partipolitiske hensyn ved utnevnelser, noe jeg mener er viktig å unngå.

Jeg mener vi er tjent med å ha en høyesterett som er uavhengig på alle mulige måter, også politisk. Dyktige, innsiktsfulle og uavhengige dommere er en forutsetning for et velfungerende domstolssystem.

Etter Grunnloven utnevnes dommere til Høyesterett som embetsmenn av Kongen i statsråd. Kongen innhenter innstilling fra Innstillingsrådet – som tidligere omtalt – før en dommer blir utnevnt. Høyesterettsjustitiarius gir muntlig eller skriftlig uttalelse direkte til Justisdepartementet etter at Innstillingsrådet har gitt sin innstilling.

Vi skal ha en demokratisk prosess når dommere utnevnes. Men dette må ikke gå på bekostning av domstolenes uavhengighet.

Det har tidligere vært vurdert å bringe Stortinget inn i utnevnelsesprosessen – også da med negativ konklusjon.

Stillingen som justitiarius i Høyesterett står i en særstilling. Denne stillingen behandles ikke av Innstillingsrådet for dommere. Ved utnevnelse av høyesterettsjustitiarius er det vanlig at regjeringen konsulterer Stortinget før utnevnelsen finner sted. Det er opp til Høyesterett selv hvorvidt virksomheten skal uttale seg om spørsmålet om utnevnelse av justitiarius.

Til stillingen som høyesterettsjustitiarius står også kravet om lederkvalifikasjoner sentralt. Høyesterettsjustitiarius stilles overfor spesielle og utfordrende oppgaver som domstolsleder i en virksomhet der dommerne har sin fulle faglige uavhengighet. Det er derfor ikke selvsagt at det blant høyesterettsdommere vil være egnede kandidater til stillingen som justitiarius.

Jeg mener det ikke er grunn til å vurdere systemet med utnevnelse av verken høyesterettsdommere eller justitiarius på nytt nå. Vi har gode, demokratiske systemer som fungerer etter hensikten.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Knut Storberget (A) [11:37:13]: Jeg vil starte med å gi honnør til forslagsstillerne. Jeg mener det er usedvanlig viktig at dette spørsmålet løftes inn i Stortinget, for det er ualminnelig viktige spørsmål man har reist.

Jeg er helt enig i konklusjonen til flertallet i saken, nemlig at den foreslåtte løsningen ikke er egnet. Jeg vil likevel understreke at med den rolle som Høyesterett har, har fått og vil få i framtiden, ikke bare som lovtolker, og ikke bare for å fylle ut et rettstomt rom, men for å være en mer aktiv medspiller i utformingen av hvordan dette landet styres, og særlig fordi vi har rettsliggjort mange av befolkningens velferdsgoder, er det min oppfatning at rekrutteringen til Høyesterett blir viktigere enn den har vært. Høyesterett vil inneha en viktigere og viktigere rolle.

Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av at det er politiske – og partipolitiske – grunner til at folk blir utnevnt til Høyesterett. Jeg har en viss erfaring i å være med i ansettelsesprosedyrer og innstillinger. Vi har vel nærmest byttet ut halve Høyesterett i løpet av de siste årene. Man har fulgt Innstillingsrådets innstilling, og for meg har det vært helt ukjent hva slags partipreferanser vedkommende har. Så jeg mener at det ikke er der problemet ligger. Men grunnen til at jeg syns det er bra at man løfter inn denne typen konstitusjonelle spørsmål i Stortinget, er at vi trenger en diskusjon rundt hvordan man rekrutterer til Høyesterett, og hva slags rekruttering vi kan sikre oss for framtida.

Det er bekymringsfullt at man har så pass få søkere til Høyesterett. Vi skulle etter mine begreper hatt langt flere søkere. Debatten om rekruttering til Høyesterett bør først og fremst handle om hva slags bredde vi skal ha i rekrutteringen til en så viktig statsinstitusjon. Da tenker jeg på både det å sikre at man får jevn fordeling med hensyn til kjønn, og at det også blir rekruttert godt nok ut fra erfaring utover de juridiske kunnskaper som man trenger i en så viktig posisjon. Hvilke kriterier som legges til grunn for at man blir akseptert eller innstilt som søker, synes jeg nok fortjener en bredere debatt enn det vi tradisjonelt har hatt.

På denne bakgrunn har jeg i dette innlegget lyst til å gi honnør for at denne typen spørsmål løftes inn, for jeg mener det er av vital betydning. Vi er helt avhengig av å kunne rekruttere bredere, få et høyere antall søkere, til Høyesterett, hvis Høyesterett skal fylle sin viktige rettspolitiske rolle i framtida.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:40:17]: La meg først slå fast at flertallet her har misforstått totalt at Fremskrittspartiet ønsker ytterligere å politisere denne prosessen. Det som er viktig, er jo at det ved maktfordelingen i dette landet er svært uheldig at den utøvende makt sitter med all innflytelse når det gjelder utnevnelse av den tredje statsmakt.

Men det jeg synes er den mest interessante dreiningen i denne debatten, er nettopp det siste innlegget som ble holdt av tidligere justisminister Storberget, altså nåværende stortingsrepresentant Storberget. Han trekker opp en debatt som flere av oss i løpet av de årene da Storberget var justisminister, prøvde å trekke opp i offentligheten – uten at Storberget tok noe initiativ i de vel seks–syv årene han satt som justisminister.

Men Storberget og undertegnede kan være enige om en ting, og det er at søknadsmengden til Høyesterett er sterkt bekymringsfull. Man får ikke nok søkere totalt sett, men man får heller ikke nok søkere i den bredden som man skulle ønske å ha. Derfor kunne jeg tenke meg å utfordre statsråd Faremo på om dette er en tematikk som regjeringen nå vil ta tak i. Det er vel kjent at det i den siste utlysningsrunden, som var nå i mai, ikke kom noen søkere til det ledige embetet som dommer i Høyesterett. Når vi vet hvilket nasjonalt viktig verv dette er, er det noe som er galt, og det er sterkt bekymringsfullt. Vi er nødt til å ta tak i dette, ellers får vi ikke en slik høyesterett som vi alle ønsker oss.

Sammensetningen har nok blitt noe bedre de senere årene enn det den i utgangpunktet var, men den kan bli enda bedre. Spesielt med tanke på den internasjonale rolle som Høyesterett nå har fått, hvor mer og mer internasjonale forhold, internasjonal rett osv. påvirker norsk rett og norske dommer, er det helt avgjørende at vi får flere folk som har betydelig internasjonal erfaring inn i Høyesterett. Vi har også et svært internasjonalt næringsliv, en tung olje- og gassnæring og tunge, vanskelige saker i Høyesterett. Vi er helt avhengig av at vi får inn jurister i Høyesterett som også har tung internasjonal næringslivsbakgrunn, og ikke bare bakgrunn fra offentlig forvaltning eller fra advokatfirmaer her i byen.

Anders Anundsen (FrP) [11:43:26]: Denne sal er jo best egnet til store politiske og konstitusjonelle debatter. Derfor har jeg lyst til å si at det er et samlet storting som ikke ønsker å politisere utnevnelsesprosessen av høyesterettsdommere, i motsetning til det enkelte har gitt inntrykk av fra denne talerstol. Alle er enige om at det ikke er partipolitiske prosesser. Men det handler altså om hvordan maktfordeling i praksis skal skje.

Så har jeg lyst til kort å kommentere Knut Storbergets innlegg, for det synes jeg var godt og reflektert og viser litt av poenget med forslaget, nemlig å få opp den typen diskusjoner om hvordan maktfordelingsprinsippet i fremtiden skal være, hvordan vi skal sikre en uavhengig og kompetent høyesterett. Det er en utfordring at det ikke var søkere ved forrige utlysning av høyesterettsdommere. Uten at det nødvendigvis kan løses ved å endre utnevnelsesprosessen, er dette et fokus som jeg mener dette hus må ta på alvor.

Så var det ikke min intensjon, hvis det ble oppfattet slik, å si at en i dag har utnevnt høyesterettsdommere basert på partipolitiske preferanser. Det jeg sier, er at man har muligheten til det. I dagens system kan man gjøre det. Man kan også gå utenom Innstillingsrådets innstilling forutsatt at man rådfører seg med Innstillingsrådet før utnevnelsen. Så det er muligheter for å utnytte den ordningen vi har i dag, til partipolitisk gevinst. Det er det som er utfordringen.

Så er det et poeng, f.eks. når vi ser på rederibeskatningsdommen, at bakgrunnen til dommere i Høyesterett har en sammenheng med hvordan høyesterettsdommerne til slutt avgir stemme. Det er også noe som vi må tillate oss å diskutere i denne sal.

Vi befinner oss nå i – la meg kalle det – en konstitusjonelt sett rolig periode, altså det er ikke noen store krangler eller uenigheter mellom statsmaktene. Det er ikke en situasjon som vi vet vil være vedvarende. Når vi snakker om noe så viktig som den uavhengige domstol og Høyesterett, med den rollen som jeg tror Storberget har helt rett i at Høyesterett vil få fremover, er det enda viktigere at begge de to andre statsmaktene er involvert i denne prosessen. Derfor lar jeg meg bekymre når justis- og beredskapsministeren sammenligner dette forslaget med «amerikanske tilstander». Det er et forsøk på å undergrave en diskusjon om hvordan vi skal sikre en uavhengig høyesterett og utnevnelse til Høyesterett gjennom å bruke en argumentasjon som ikke er verdig en justisminister. Det er vanskelig å se hvordan justisminister Grete Faremo mener at det skal være en partipolitisk prosess når forslagsstillerne foreslår at to tredjedeler av Stortinget skal bidra i anbefalingen frem til endelig utnevnelse i regjering. Jeg synes det er en simplifisering som ikke er verdig.

Statsråd Grete Faremo [11:46:41]: Jeg har lyst til å komme tilbake til de rekrutteringsutfordringene som er kommet fram i debatten så langt, for jeg tror vi alle deler ønsket om at de aller beste skal søke seg til Høyesterett, og at vi faktisk gjerne hadde sett en aktiv konkurranse om embetene i Høyesterett. Jeg kan bare understreke at jeg deler bekymringen når vi ser få og til dels ingen søkere til embeter.

Jeg vil likevel ikke ha noen formening om rekrutteringen til det konkrete embetet som nå er ledig, men å sikre at vi hele tiden har en høyesterett sammensatt av bred kompetanse, er jo noe som jeg tror også mange synes er maktpåliggende. Da er det naturlig at justis- og beredskapsministeren har en diskusjon med både Domstolsadministrasjonen og Høyesterett selv, om disse temaene og utfordringene, med utgangspunkt i og respekt for domstolens uavhengighet, og at vi kommer tilbake til disse utfordringene og eventuelle tiltak, og om det er aktuelt også for statsråden å ta forslag tilbake til Stortinget. Men, som sagt, disse rekrutteringsutfordringene har vi stor oppmerksomhet rundt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.