Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [20:30:54]: (ordfører for saken): Det er igjen verdt å minne om hvorfor vi fikk et pensjonsforlik.

Vårt «pay as you go»-system finansieres ikke egentlig av oppsparte midler, men er rettigheter man har tjent opp, som utbetales av den generasjonen som arbeider i dag. Forholdet mellom forpliktelsene i dette systemet og hva den norske økonomien og samfunnet og velferdsstaten kunne bære i fremtiden, var i ferd med å bli forrykket. Alternativene man sto overfor, var enten å lage en ansvarlig pensjonsreform, eller å se for seg en situasjon i fremtiden hvor man måtte omprioritere drastisk i offentlige utgifter, øke skattene eller finne andre måter å tjene inn midlene på.

Isteden valgte da et stort og bredt stortingsflertall – alle inkludert unntatt Fremskrittspartiet – å forhandle seg frem til et nytt pensjonssystem.

I ethvert offentlig system er det noen elementer som vil være upopulære. Men det er verdt å minne om to veldig vesentlige ting.

For det første vil norske pensjonister – uansett hvordan man snur og vender på det – ha en sterk kjøpekraftsvekst også i årene fremover. Med andre ord: Norske pensjonister vil få bedre råd.

Det andre er at mange av de store endringene i pensjonsreformen først slår inn for kommende generasjoner. Blant annet vil – for å ta et tilfeldig valgt årstall – 1978-generasjonen, som noen i salen kanskje tilhører, f.eks. på grunn av levealdersjustering måtte stå lenger i jobb for å kunne få utbetalt det samme som man i dag kan få utbetalt, om man går av tidligere.

Når det gjelder den såkalte avkortingen av garantipensjonen i Folketrygden for ektefeller, er det egentlig å snu saken litt på hodet. Begrunnelsen for denne avkortingen er jo ikke at man mener det er et selvstendig poeng at ektefeller eller samboere skal ha mindre. Man mener snarere at det er et selvstendig poeng at de som er enslige skal ha mer, enten man har mistet sin ektefelle eller aldri har giftet seg. Derfor bestemte man seg for å ha et system der den enslige skulle få litt ekstra fordi boutgifter er høyere, skatter og avgifter kan virke høyere, utgiftene til mat, husholdning – alt det vil være høyere for en som har en husholdning alene. Ikke minst gjelder jo det veldig mange enslige i Norge som er blitt alene i voksen alder, som kanskje har vært vant til å ha en trygg økonomi med to, men som nå sitter igjen alene. Kanskje bor de i et hus, der det en gang bodde to eller kanskje en familie, men hvor det nå bare bor én. Da ville det selvfølgelig vært urimelig å ha et system hvor man fikk over 100 pst. pensjon hvis man var enslig. Derfor har løsningen for å løfte de enslige nettopp vært å gi dem noe ekstra sammenliknet med hva gifte og samboende får.

Jeg mener, Høyre mener og flertallet i komiteen mener – alle partier unntatt Fremskrittspartiet – at det er en rimelig ordning, at det heller ikke slår grovt urimelig ut, og at det er en ordning som dermed burde fortsette.

Så flertallet i komiteen står på det som er dagens praksis og foreslår at forslaget fra Robert Eriksson og Fremskrittspartiet avvises.

Robert Eriksson (FrP) [20:35:05]: (komiteens leder): Dette representantforslaget handler ikke om pensjonsreformen. La det være ganske klart.

Jeg har tatt opp saken flere ganger i Stortinget. Dette blir siste gangen jeg prøver å forklare Stortinget hva dette handler om – i alle fall fra denne talerstolen i denne perioden – men la meg prøve nok en gang.

Det gamle pensjonssystemet, den gamle folketrygden som vi hadde før 1. januar 2011, var bygget opp med tre pilarer: grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg for dem som ikke hadde jobbet lenge nok til å ha tjent opp en pensjon som var høyere enn minstenivået. Da ble det sånn at alle som var gift eller samboende, fikk avkortet sin pensjon i grunnpensjon.

Med det nye pensjonssystemet har disse reglene blitt endret. Det nye pensjonssystemet bygger på to pilarer i form av opptjening. Det er inntektspensjonsbeholdningen din på den ene siden som skal kompenseres for en garantipensjonsbeholdning på den andre. Hvor stor garantipensjonsbeholdningen blir, avgjøres av hvor høy inntekt du har hatt. For 80 pst. av inntektspensjonsbeholdningen skal avkortes mot garantipensjonsbeholdningen for å finne frem til den garantipensjonsbeholdningen som skal legges til folketrygden.

Så har man videre sagt i det nye systemet at avkorting basert på sivilstand fortsatt skal skje, men at det skal skje i garantipensjonsbeholdningen. Og hva er konsekvensene av dette? Jo, konsekvensene er at de som har hatt høy inntekt, slipper avkorting. Har du hatt en inntekt på over 450 000 kr og er gift eller samboer med en som også har hatt inntekt høyere enn det i snitt, er 80 pst. av inntektspensjonsbeholdningen din høyere enn garantipensjonsbeholdningen. Ergo vil ingen avkorting inntreffe.

Det betyr i realiteten at bussjåføren gift med renholderen får full avkorting i det nye systemet, mens legen gift med direktøren ikke får noen avkorting, men har full opptjening nettopp fordi 80 pst. av inntektspensjonsbeholdningen er høyere enn garantipensjonsbeholdningen.

Da synes jeg det blir litt merkelig – og der er jeg uenig med saksordføreren – å høre argumentasjonen om at bakgrunnen for pensjonsforliket var at vi måtte ha bærekraft. Vi måtte spare penger. Norsk økonomi kunne ikke bære det pensjonssystemet videre. Da blir det for meg helt underlig at det samme flertallet mener at vi ikke har bærekraft til å fjerne avkortingen for dem med lav inntekt, mens vi har bærekraft til å fjerne avkortingen for dem med høy inntekt.

Også argumentet, som er brukt tidligere, om at det er billigere å bo to sammen enn én alene, faller bort i det nye systemet. Kan da flertallet forklare meg hvorfor det er billigere å bo sammen for direktøren og legen på vestkanten i Oslo enn for renholderen og bussjåføren på østkanten i Oslo? Førstnevnte slipper avkorting, sistnevnte får det. Så den argumentasjonen faller også helt bort.

Jeg mener at dette er en gedigen, utilsiktet virkning i det nye pensjonssystemet som vi bør kunne endre. Jeg skjønner ikke – klarer ikke å fatte og begripe – at det er god, sosial omfordeling å redusere pensjonen til gifte eller samboende med lav inntekt og fjerne den for dem med høy inntekt. Det blir for meg helt ubegripelig.

Til slutt er det noe som kanskje virker enda mer meningsløst. Sett at Olga, som er enke på 75 år, har søsteren Petra på 80 år, som også er enke og sterkt pleietrengende. Hvis Olga finner ut at hun drar til Petra og pleier henne, har de samme bostedsadresse. Da vil også begge de få avkorting i pensjonssystemet.

Hvor er logikken hen? Her bør man ta seg bedre sammen og fjerne disse utilsiktede virkningene. Det kan ikke være meningen at det skal være sånn, og på den bakgrunn tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Anniken Huitfeldt [20:40:22]: Det var litt uklart for meg om representanten Robert Eriksson sa at han ikke snakket om pensjonsforliket, for dette handler i stor grad om nettopp det. Det som er grunnlaget for det nye pensjonssystemet, er at alle skal ha en garantert pensjon – en garantipensjon som man har uavhengig av hvor mye man har jobbet. Og den andre delen av pensjonen er avhengig av hvor mye du har jobbet. Det er nettopp derfor systemet er lagt opp sånn, at det er den garantipensjonen du har, hvor det er en avkorting i forhold til hva ektefellen har, mens det du har tjent opp selv – der skal det ikke være avkorting.

Dette er jo for å bygge opp omkring arbeidslinja i det nye pensjonssystemet. Og begrunnelsen for at minstesikringen differensieres etter sivilstand, er at to personer som bor sammen, kan dele på en rekke utgifter, som enslige må dekke alene. OECD har anslått at to personer som bor sammen, har om lag 1,7 ganger høyere kostnader enn personer som lever alene, under ellers like forutsetninger. Gifte og samboende pensjonister vil med andre ord ikke ha behov for 2 ganger inntekten til en minstepensjonist for å sikre seg den samme levestandarden. Og det er uklart for meg hvorvidt Fremskrittspartiet mener at det skal være en forskjell når det gjelder pensjonister som bor sammen, og pensjonister som er enslige. Og hvis man ikke mener at det skal være en forskjell, vil det være en stor ulempe for dem som er enslige pensjonister. For de har høyere bokostnader, de har høyere utgifter, og jeg synes ikke det er urimelig at pensjonssystemet nettopp tar sikte på å utjevne forskjeller. I dag ytes folketrygdens grunnpensjon uavhengig av om det er tjent opp pensjonspoeng, mens tilleggspensjonen beregnes ut i fra den enkeltes opptjening. Og grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister er nå på 85 pst. av grunnbeløpet, mens tilsvarende for enslige utgjør 100 pst. Grunnpensjon sammen med særtillegg eller pensjonstillegg utgjør den økonomiske grunnsikringen i dagens pensjonssystem.

I folketrygdens nye pensjonssystem er grunnsikringen videreført i form av garantipensjon. Garantipensjon avkortes mot opptjent inntektspensjon; ytes kun til personer med lav eller ingen egen pensjonsopptjening. Så dersom vaskekona har jobbet hele sitt liv, kan ikke jeg se at hun automatisk vil falle inn under den gruppen som representanten Robert Eriksson nå gjør rede for. For garantipensjon skal fortsatt differensieres etter sivilstand. Det vil si at enslige, og også nye i folketrygden, vil få en høyere minstesikring enn det gifte og samboende vil få. Videreføringen av et noe bedre sikkerhetsnett for enslige er en del av det brede pensjonsforliket. Jeg synes det er rimelig at staten tar hensyn til den enkeltes behov, og reelle forskjeller i kostnadsnivå mellom enslige og gifte pensjonister når størrelsen på minstenivået i folketrygdens alderspensjon fastsettes.

Det er ikke tvil om at to personer som lever sammen, kan dele på en rekke utgifter, som enslige er alene om.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Robert Eriksson (FrP) [20:43:51]: Jeg registrerer at statsråden blander sammen det nye systemet vedrørende det som har med opptjeningsregler å gjøre, med det som har med tilpasning av opptjeningsreglene i form av utbetalinger vedrørende avkortingssystemet. Det har blitt, dessverre, et mer komplisert og vanskelig system enn det vi har hatt tidligere, og det krever sin mann for å klare å henge med i svingene – jeg skal være den første til å innrømme det.

Men: Jeg registrerer også at statsråden på nytt sier at det er billigere å bo to sammen enn én alene. Det kan vi være enige om; men dette handler ikke om det i det nye pensjonssystemet. Kan da statsråden forklare meg ganske enkelt: Hvorfor mener statsråden det er riktig at alle som har hatt en gjennomsnittslønn under 420 000 kr skal få avkorting om de er gift eller samboende, mens de som har hatt en gjennomsnittslønn over dette, skal slippe avkortingen? Hvorfor er det billigere for dem med lav lønn å bo sammen, enn det er for dem som har hatt høy lønn?

Statsråd Anniken Huitfeldt [20:44:54]: Svaret er ganske enkelt: Garantipensjon får du helt uavhengig av hvor mye du har tjent. Og i den garantipensjonen synes jeg ikke det er urimelig at staten ser på hvem som har mest behov for penger – og det er jo de enslige fordi de har høyere kostnader. Og det er det som er grunnlaget for dette pensjonsforliket, å sikre en bedre fordeling.

Robert Eriksson (FrP) [20:45:30]: Jeg har lyst til å stille spørsmålet på nytt, på en litt annen måte, fordi det svaret jeg fikk, var ikke et svar på spørsmålet. Hvorfor mener statsråden det er god omfordelingspolitikk – en rettferdig og sosial omfordeling – å si at de som har hatt høy inntekt igjennom sitt yrkesliv, og som er gift/samboende, skal slippe avkorting, mens de som har hatt lav inntekt, skal ha avkorting? Hvorfor er det en rettferdig omfordeling, som det er viktig at man ivaretar med den nye pensjonsreformen? Og er det sånn å forstå: Hvorfor har vi da bærekraft i norsk økonomi til å fjerne avkortingen for dem med høyest inntekt, mens vi ikke har bærekraft til å fjerne avkortingen for dem med lavest inntekt? Kan statsråden forklare meg hva som er logikken i det?

Statsråd Anniken Huitfeldt [20:46:27]: Jeg har svart på dette. Garantipensjon får man helt uavhengig av hvor mye man har tjent. Og derfor er den lagt opp slik at det vil være avhengig av hvilke utgifter du har enten som enslig eller som samboer. Når det gjelder den andre delen av pensjonssystemet som er basert på det du har tjent opp, som vil omfatte en del andre grupper, synes jeg ikke det er urimelig at det er avhengig av hvor mye du har jobbet.

Men det er fortsatt uklart for meg hva Fremskrittspartiet mener. Skal man ha andre systemer for dem som er enslige i forhold til dem som er gift? De som har laget pensjonsforliket, mener at det er rimelig å gi de som er enslige, mer.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Robert Eriksson (FrP) [20:47:38]: Jeg kan først svare ganske kort på hva Fremskrittspartiet mener vedrørende avkorting for enslige og for ikke enslige. Fremskrittspartiet vil fjerne avkortingen uansett. Vi vil fjerne avkortingen for gifte og samboende pensjonister. Det har vært noe Fremskrittspartiet har kjempet for helt siden 1989. I 2003 klarte vi faktisk å få litt mer rettferdighet i systemet da vi fikk redusert avkortingen fra 25 pst. til 15 pst. Dette var med Bondevik II-regjeringen, da vi hadde budsjettsamarbeid med dem.

Så er det faktisk feil når statsråden sier at man får garantipensjon uavhengig av hva man har tjent. Det er feil. Det man får er inntektspensjon. Antall år du jobber kan du gange inntekten din med 18,1 pst.; det er inntektspensjonsbeholdningen din. 80 pst. av den vil da bli avkortet mot garantipensjonsbeholdningen. Har du tjent mellom 420 000 kr og 450 000 kr, vil 80 pst. av inntektspensjonsbeholdningen din være større enn garantipensjonsbeholdningen. Da vil du ikke ha garantipensjonsbeholdning, og dermed ingen avkorting. Det bør egentlig være ganske enkelt å forstå, dermed er det også feil når man sier at du får garantipensjonsbeholdning uavhengig av inntekt – for det gjør man altså ikke. De med høy inntekt, har kun inntektspensjonsbeholdning, ikke garantipensjonsbeholdning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 20.