Kjersti Toppe (Sp) [11:56:38]: «Ifølgje spesialisthelsetenestelova skal alle pasientar med behov for komplekse eller langvarige koordinerte spesialisthelsetenester få oppnemnt koordinator. Likevel kjem det stadig meldingar om at så ikkje skjer ute i føretaka. Pasientar med alvorleg og kronisk sjukdom får ikkje ein pasientansvarleg lege eller anna fast helsepersonell som dei kan forholda seg til.
Vil statsråden ta grep som sikrar at dette vert eit reelt pasienttilbod ved alle sjukehus og i alle helseregionar?»
Statsråd Bent Høie [11:57:12]: Pasienter med alvorlige sykdommer er i en sårbar og krevende situasjon. Å ha en fast lege å forholde seg til er derfor av stor betydning for opplevelsen av å bli ivaretatt. En fast lege som følger opp pasienten, betyr også mye for kvaliteten og helheten i det medisinske tilbudet. Per Fugelli er en av dem som med bakgrunn i sine erfaringer som kreftpasient har tatt til orde for en fastlegeordning i sykehus for alvorlig syke pasienter, og han har også tatt et oppgjør med det som han kaller for engangslegene.
Vi har i mer enn ti år hatt et regelverk som er ment å skulle ivareta behovet for en fast lege i sykehus. Forskrift om pasientansvarlig lege kom i 2001, og den ble 1. januar 2012 avløst av ny § 2-5 a i spesialisthelsetjenesteloven. Den slår fast at det skal oppnevnes en koordinator for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester, og at koordinator bør være lege. Til tross for at helseforetakene har vært forpliktet til å sikre alvorlige syke pasienter en fast lege, fungerer ikke ordningen etter hensikten. Dette inntrykket bekreftes av tilbakemeldinger som jeg har fått fra mange pasienter.
Den forrige regjeringen sendte før sommeren på høring et forslag om å fjerne lovkravet om at koordinator i spesialisthelsetjenesten bør være lege. Dette forslaget vil etter min mening svekke tilbudet til alvorlig syke pasienter. Jeg har derfor stoppet denne prosessen.
Regjeringen prioriterer arbeidet med å bedre pasienters og pårørendes rettigheter høyt. Derfor vil vi innføre en fast kontaktlege i spesialisthelsetjenesten for alvorlig syke pasienter.
Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven ble behandlet i Stortinget i juni i år, i Prop. 118 L. Da foreslo den daværende opposisjonen at det ikke bare skulle være helseforetakenes plikt å opprette en pasientkoordinator, men den enkelte pasient skulle også ha rett til dette. Dette mener jeg fortsatt.
Jeg vil derfor komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag om hvordan vi kan sikre at alvorlig syke pasienter får en fast lege å forholde seg til i spesialisthelsetjenesten.
Kjersti Toppe (Sp) [11:59:43]: Eg vil takka for svaret. Det er sant at pasientar som har ein alvorleg sjukdom, som f.eks. kreft, må verta møtte av eit system som òg sikrar dei tillit og tryggleik i den situasjonen dei er i. Då kan dei ikkje oppleva eit system med mange legar – helsepersonell – å halda seg til, og der ingen tar ansvar for dei i denne situasjonen.
Det er, som sagt, 13 år sidan det første gongen vart sagt i forskrift at pasientar har krav på ein pasientansvarleg lege – så har dette vorte til ein pasientkoordinator. Det har òg vore vurdert å gjera det om til ein pasientkontakt, som vi no høyrer helseministeren seia han skal stoppa. – Det er så.
Mitt poeng er at uansett er dette eit ansvar for føretaka i dag. Det har gått altfor mange år. Vil helseministeren no instruera føretaka til å gi alle pasientane dette tilbodet?
Statsråd Bent Høie [12:00:50]: Som representanten er klar over, var det min yndlingshobby som leder av helse- og omsorgskomiteen å spørre helseforetakene om de fulgte opp dette lovkravet. Svaret på det var ofte veldig unnvikende – og mange flakkende blikk – men spørsmålet kommer til å bli gjentatt, og kravene kommer til å bli gjentatt. Men det er også viktig å stoppe arbeidet den forrige regjeringen satte i gang for å svekke denne ordningen ytterligere.
I det arbeidet som vi nå skal gjøre med å styrke ordningen, vil vi også se på hvordan det er mulig å sikre at de alvorlig syke pasientene faktisk får en fast lege å forholde seg til, samtidig som koordinatorfunksjonen for alle pasientene gjerne kan ivaretas av andre yrkesgrupper enn leger. Da tror vi vi kan få en mer hensiktsmessig ordning og utvide dette til ikke bare å være en plikt for foretakene, men også en rett for pasienten.
Kjersti Toppe (Sp) [12:01:55]: Takk. Eg høyrer ministeren seia det òg skal verta ei rettigheit, men det er på ein måte eit svakheitsteikn når det allereie er ei lovbestemd plikt. Når ho ikkje blir følgd opp, må ein gjera det om til ei pasientrettigheit.
I forarbeida til helse- og omsorgslova står det ganske klart kva ein må gjera i føretaka for å få dette til å fungera på systemnivå: Ein må ha rutine som sikrar kven som skal vera koordinator i avdelingane, korleis pasienten skal informerast, og korleis funksjonen skal varetakast dersom denne koordinatoren – personen – er borte.
Spørsmålet mitt – igjen – er: Kva vil helseministeren gjera konkret? No treng han ikkje lenger driva hobbyen sin med å spørja, no er han faktisk den øvste ansvarlege for føretaka og kan vel instruera dei på ein annan måte?
Statsråd Bent Høie [12:02:56]: Jeg kommer selvfølgelig til å være veldig tydelig overfor foretakene på at jeg forventer at de følger de lovene og forskriftene som storting og regjering har vedtatt. Det er etter min oppfatning en selvfølge. Når Stortinget har valgt å gjøre denne ordningen så viktig at man har forankret den i lov og forskrift, mener jeg den må følges opp.
Men jeg vil også gjøre noe i tillegg til dette, nemlig stoppe det arbeidet som den forrige regjeringen begynte på. De brukte åtte år på kontinuerlig å svekke denne ordningen, i stedet for å sørge for at den ble innført. Vi skal både jobbe med foretakene for at ordningen blir innført og styrke ordningen – og ikke minst styrke pasientenes rettigheter i denne sammenheng. Jeg tror det også på dette området ville være en fordel om dette ikke bare blir en plikt for foretakene, men også en rettighet for den enkelte pasient.
Jeg er veldig glad for at mye tyder på at regjeringen også vil ha Senterpartiet med seg i dette arbeidet. Det er veldig positivt, for der oppnådde Senterpartiet lite da de satt i regjering.