Olaug V. Bollestad (KrF) [12:04:17]: «Debatten omkring reservasjonsmuligheten for fastleger har dessverre blitt en ensidig abortdebatt. Når vi ser inn i fremtiden, både for Norge og internasjonalt, ser man at det snart ikke er grenser for hva som er teknisk mulig innenfor medisin, men hvor spørsmålet blir om dette er etisk riktig.
Ser statsråden behov for å løfte debatten om reservasjonsmulighet til en større verdidebatt, hvor vi som nasjon setter noen stabbesteiner og tar debatten om etikken skal og bør gå foran teknikken?»
Statsråd Bent Høie [12:05:13]: Jeg vil takke for dette viktige spørsmålet.
Den teknologiske utviklingen innen medisinen går veldig fort. Bioteknologiområdet er et område som er preget av rask medisinsk utvikling og mange etiske problemstillinger.
En rekke medisiner og diagnostiske verktøy blir utviklet og produsert ved hjelp av bioteknologiske metoder. Nye behandlingsformer basert på bioteknologisk forskning, f.eks. bruk av stamceller, kommer stadig nærmere klinisk bruk.
Genetiske undersøkelser er inne i en ny tid. Nå kan hele menneskets arvemateriale undersøkes i løpet av få dager og langt billigere enn tidligere. Genomanalyser er en viktig forskningsmetode som gjør at vi effektivt kan analysere sammenhengen mellom gener og sykdom, og for å forske på arvelige årsaker til sykdom. Slik forskning forventes å ha stor betydning for utviklingen mot mer persontilpasset medisinsk behandling. Dette vil trolig gi behandling som er mer effektiv, tryggere og med færre bivirkninger for den enkelte. Samtidig reiser utviklingen krevende spørsmål knyttet til den enkeltes personvern – spørsmål knyttet til hva familie og andre skal få lov til å vite.
På grunn av den raske teknologiske utviklingen på bioteknologifeltet og de etiske og samfunnsmessige problemstillingene som utviklingen stiller oss overfor, har bioteknologiloven egne godkjenningsbestemmelser. Disse skal bidra til statlig styring og gjør det mulig å vurdere faglige, samfunnsmessige og ikke minst etiske konsekvenser før nye metoder tas i bruk.
Bioteknologinemnda har som oppgave å drøfte prinsipielle samfunnsmessige og etiske spørsmål knyttet til bioteknologi. En evaluering i 2012 viste at nemnda fyller funksjonen som debattskaper på en god måte.
Det er selvsagt ikke slik at teknologien skal styre, og at etikken skal settes til side. Ny teknologi må tas i bruk på en etisk forsvarlig måte.
Stortinget har bedt om en evaluering av bioteknologiloven. I denne prosessen ønsker jeg å trekke inn Bioteknologinemnda både som rådgiver og ikke minst som debattskaper. Evalueringen vil gi anledning til en bred debatt om de samfunnsmessige og etiske konsekvensene av ny teknologi.
Ny teknologi reiser også spørsmål om hvordan vi skal prioritere ressursene i helsetjenesten. Forrige regjering oppnevnte et utvalg som skal vurdere hvordan vi best møter dagens prioriteringsutfordringer i helsesektoren. Prioriteringsutvalget skal levere sin rapport i september neste år.
Ellers vil jeg også understreke at Stortinget selv kan løfte en debatt om etiske konsekvenser av ny teknologi, og skape møtesteder for diskusjon om forholdet mellom politikk og vitenskap.
Olaug V. Bollestad (KrF) [12:08:18]: Jeg takker for svaret, men jeg ønsker å løfte det enda høyere enn til kun å handle om bioteknologiloven – noe som er en kjempeviktig sak.
Hvis vi ser på historien, ser vi at det ble gjort ting som vi i dag er glad for at noen heiste flagg for og sa at dette var de ikke med på. For eksempel når vi snakker om lobotomering av pasienter i psykiatrien, eller når vi snakker om tvangssterilisering av folk man ikke ville skulle bli befruktet, var det noen som sa at dette var de ikke med på, for de hadde en samvittighet.
Hva med framtiden? Hvordan vil statsråden løfte debatten framover sånn at vi har rom for diskusjon om hvilke verdier vi skal ha i norsk helsevesen – og skal samvittigheten være en del av dette?
Jeg skal være med på å løfte debatten inn i Stortinget. Det skal jeg være den første til å si. Men vi trenger også en statsråd som går foran og sier at vi vil diskutere verdier i norsk helsevesen.
Statsråd Bent Høie [12:09:15]: Jeg er veldig glad for den utfordringen, fordi dette er et av de temaene som jeg mener det er viktig å diskutere, og som jeg også synes er veldig givende og interessant å være med på å diskutere. Jeg kan love at jeg som statsråd skal bidra i disse diskusjonene, være med på å stille noen av spørsmålene og også ha noen refleksjoner rundt vanskelige tema. Dette er vi inne i kontinuerlig når det gjelder helsetjenesten. Representanten var innom noen av de spørsmålene som har vært oppe historisk. Det er klart at f.eks. våre forskningsetiske komiteer diskuterer denne type problemstillinger hele veien.
Denne regjeringen har også sagt at vi i mye større grad skal involvere pasientene og brukerne i utformingen av hele helsevesenet vårt. Historien har også mange ganger fortalt oss at det ofte er pasientene og brukerne som gir beskjed når vi beveger oss ut mot grensen av hva som er etisk forsvarlig.
Olaug V. Bollestad (KrF) [12:10:24]: Jeg er glad for at statsråden vil gå foran. Samtidig er det sånn at de som bryter mot det som er normen ute, blir sett på som spesielle, også innenfor helse. Samvittigheten er et resultat av verdisyn, tro, oppdragelse og ikke minst kultur. Det vil være meningsløst, tenker jeg, om vi begynner å forlange at folk ikke skal være hel ved og ta med seg den kulturarven og den samvittigheten inn i jobben sin som helsepersonell. Alle har sin faglige integritet, og det skal de ha. Men når de skal inn og jobbe, må de også ta med seg den arven de har.
Jeg vet fra mange års arbeid i akuttmottak at det har vært sånn at vi har måttet spørre andre om å hjelpe oss, fordi det ligger noe bak som gjør at vi ikke klarer å gjøre den jobben med pasienten, og for ikke å overføre egne holdninger har vi gått hen og sagt at andre må hjelpe oss. Da tenker jeg: Hvordan vil statsråden se for seg at vi kan ivareta helsepersonellets integritet, både faglig og menneskelig, sånn at samvittigheten har en plass?
Statsråd Bent Høie [12:11:35]: Nå nærmer representanten seg spørsmålet om reservasjonsmuligheten, og jeg har alltid vært tydelig i den saken på at den representerer to viktige forhold som veies opp mot hverandre. Det ene er en reservasjonsmulighet for helsepersonell – som innebærer at vi legger til rette for det som er i hvert fall mitt klare ønske: nemlig at vi skal ha helsepersonell i Norge som har en selvstendig etisk refleksjon over sin egen virksomhet og ikke opplever at de er på autopilot for det som til enhver tid bestemmes – opp mot hensynet til den enkelte pasients grunnleggende rettigheter om å få helsetjenester.
Det er også grunnen til at jeg mener at den avtalen som regjeringen har med Kristelig Folkeparti på dette punktet, åpner for å kunne ivareta nettopp begge de hensynene. Det er det jeg mener er positivt med den avtalen, og det er også derfor jeg støtter reservasjonsretten som er i spesialisthelsetjenesten.