Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hadia Tajik (A) [10:43:18]: (leiar i komiteen): Ingen justispolitikk kan lindra sorga etter tapet av ein ein er glad i, fjerna smerta etter eit overgrep eller einsemda hos ho som ikkje har vorte teken på alvor då ho prøvde å varsla om ein valdeleg mann. Derfor er det viktigaste me gjer som justispolitikarar, å førebyggja lovbrot med alt det det inneber for ofra og pårørande.

Ein del av dei verkemidla rår me over i justiskomiteen. Men for verkeleg å dra nytte av det fulle spekteret av verkemiddel for å førebyggja må me samarbeida med andre komitear som utdanningskomiteen, arbeids- og sosialkomiteen og kommunal- og forvaltingskomiteen. Når me førebyggjer framfor å reparera, sparar me pengar, men framfor alt sparar me liv.

Det me òg kan gjera som justispolitikarar er å sjå til at vårt politivesen, rettssystem og vår straffesakskjede sørgjer for at vald, overgrep og andre lovbrot raskt får konsekvensar. Der er det berre å vera ærleg, meir må verta gjort. For mange opplever at gjerningspersonen får gå fri, mens dei sit igjen sjølve med konsekvensane.

Men eit viktig grunnlag er vorte lagt. Dei siste åtte åra er politi- og påtalemakta sitt budsjett auka med 65 pst. Studentopptaket til Politihøgskulen har auka til rekordhøge 720 studentar, og det er lagt inn midlar til tilsetjing av desse. I løpet av det første året etter uteksaminering er 95 pst. av alle tidlegare studentar tilsette i politistillingar. For første gong har vald i nære relasjonar vorte tilstrekkeleg prioritert til at det har vorte bygt opp eit landsdekkjande apparat for dei som vert utsette for dette. 75 mill. kr er òg særskilt sette av til nettopp denne typen vald og overgrep som rammar så mange, og som framleis har tausheit og tabu knytt til seg.

Straffene for vald, overgrep, familievald og kjønnslemlesting er auka, og arbeidet for å fjerna foreldingsfristen for drap og seksuelle overgrep mot barn er i gang. Den førre regjeringa lanserte òg ungdomsstraffa, ein ny straffereaksjon som følgjer ungdom som gjer kriminalitet, tettare over lengre tid enn det ein kortare fengselsstraff ville gjort.

Sjølv om det ikkje høyrer heime under denne komiteen, nemner eg òg at berre det siste året er 5 000 personar utan lovleg opphald i Noreg uttransporterte med tvang, og fleire tusen har vorte stimulerte til å reisa frivillig. Ulovleg opphald i Noreg betyr ikkje automatisk at ein er ein fare for tryggleiken, men utan lovleg opphald er det heller ikkje lovlege måtar å livnæra seg på. Arbeidet for uttransport av personar med endeleg avslag har derfor òg verknad på det generelle arbeidet for tryggleik.

Etter 22. juli 2011 vart det klart at vår beredskap ikkje er god nok. Gjørv-kommisjonen vart sett ned, og den førre regjeringa følgde opp med stortingsmeldingane om terrorberedskap og samfunnstryggleik. Berre dei siste to åra er det sette av 1,5 mrd. kr for å styrkja beredskapsarbeidet. Men òg i åra framover vil dette arbeidet trenga kraft og tempo i gjennomføringa. Arbeidet er ikkje ferdig, og det er ikkje rom for å redusera framdrifta.

Arbeidet for beredskap og kvardagsberedskap hengjer tett saman. Det er ei nødvendig presisering når me i året som kjem skal diskutera politiet sin struktur og organisering, og politiarbeidet sitt innhald. Det er kunnskapen frå kvardagsarbeidet som òg legg grunnlaget for å hindra, førebyggja og handtera dei meir alvorlege eller omfattande hendingane i vårt samfunn. Men i tillegg treng ein trening og kompetanseheving på dei skarpaste situasjonane.

Det er derfor det planlagde nasjonale beredskapssenteret på Alnabru i Oslo er så viktig. Det finst ei tid for debatt og diskusjon og vurderingar, og ei tid for handling. Beredskapssenteret har ein diskutert no i snart ti år, den førre regjeringa var klar til å handla, og det ser eg helst òg at den nye regjeringa er.

Eg er glad for at det er ein samrøystes komité som utvidar den førre regjeringa si satsing på politiet for 2014 – som var på 1 mrd. kr – med ytterlegare 90 mill. kr. Vidare er det òg ein samrøystes komité som aukar midlane til beredskapstroppen.

Avslutningsvis vil eg gjerne takka justiskomiteen for godt samarbeid i arbeidet med statsbudsjettet for 2014, men framfor alt vil eg takka kvar enkelt polititenestemann og -kvinne, kvar enkelt tilsett i kriminalomsorga, i konfliktråda og alle andre som på ulike måtar kvar einaste dag bidreg til eit tryggare Noreg.

Anders B. Werp (H) [10:48:50]: I september fikk vi velgernes dom. Velgerne ønsket en ny politikk for landet og en ny regjering. Det har vi nå fått. Også justispolitikken vil merkes av at vi har fått en ny, mer aktiv og gjennomføringsdyktig regjering. Borgernes trygghet har høyeste prioritet.

Men la meg også få lov til å takke den avgåtte regjeringen. Vi hadde naturligvis mange debatter og tidvis høy temperatur på justisfeltet i den foregående perioden. Men likevel inviterte de rød-grønne til et bredt politisk samarbeid på noen vesentlige milepæler underveis i perioden. Arbeidet mot organisert kriminalitet, oppfølgingen av 22. juli og arbeidet mot terror er eksempler på nettopp dette. Det viser at Stortinget kan samle seg om viktige saker. Det øker i seg selv tryggheten i samfunnet. Den nye regjeringen vil videreføre denne arbeidsformen.

Jeg vil også takke for det gode og konstruktive samarbeidet regjeringspartiene har hatt med Kristelig Folkeparti og Venstre etter regjeringsskiftet. Sammen har vi fått et budsjettforlik som forener vårt felles ønske om en tydelig, human og fokusert justispolitikk, en politikk som er solid fundert på våre felles rettsstatlige prinsipper.

Regjeringspartiene gikk til valg på styrking av politiet, og allerede ved første mulighet styrkes politiet. Det kaller jeg gjennomføringskraft. 100 mill. kr i økning i Politidirektoratets budsjett gir et etterlengtet ekstra løft for etaten. Et sterkt nærpoliti er avgjørende for å skape mer trygghet i samfunnet. For å oppnå trygge lokalsamfunn er vi avhengig av et tilstedeværende og effektivt politi. Kriminalitetsforebygging i nærmiljøene er også svært viktig for å hindre at ungdom gjør valg de vil angre på resten av livet.

Politiet må også rustes for å møte framtidens kriminalitetsutfordringer. Kriminaliteten blir stadig bedre organisert, mer avansert og i økende grad grenseløs, både geografisk og når det gjelder voldelige virkemidler. Det stiller økende krav til sterke regionale og nasjonale politifagmiljøer som kan forhindre og etterforske nettopp denne utviklingen. Da må politiet få frihet under ansvar til å utføre det politifaget som de er de beste til å utføre. Vi skal derfor føre en tillitspolitikk – hvor den politiske detaljstyringen av politiet er historie. Under de rød-grønne var det på det meste mer enn 120 ulike mål eller delmål til Politidirektoratet, så vidt jeg husker. Vi får ikke et dobbelt så godt politi, selv om vi dobler antall mål de skal oppnå.

En samlet justiskomité understreker viktigheten av at Politiets sikkerhetstjeneste og Forsvarets etterretningstjeneste fortsetter og videreutvikler sitt samarbeid og samhandling, og at dette skal bygge på et «need to share»-prinsipp. Dagens trusselbilde er diffust, aktørene er skiftende og landegrenser og geografi har ikke lenger samme betydning som tidligere. Da må statens sikkerhetsapparat innrettes på en måte som er i stand til å håndtere dette. Dette gjelder ikke minst for et land som Norge, med strategisk beliggenhet, store naturressurser, få innbyggere og store naboer.

Dette samarbeidet må selvfølgelig skje innenfor klart definerte lovmessige rammer, med nødvendig respekt for tjenestenes ulike oppdrag og med forsvarlig demokratisk kontroll. Å etablere egnede samarbeidsordninger som ivaretar disse hensynene, er et arbeid hvor en del fortsatt gjenstår. Men Stortinget sender med dette et klart signal om at vi forutsetter og forventer at dette arbeidet må tas videre. Den felles analyseenheten mellom PST og E-tjenesten er en start, men samarbeidet bør utvikles videre for å gi en bedre oversikt over det totale trusselbildet – noe regjeringsplattformens formuleringer legger opp til.

Informasjon som er nødvendig for å ivareta rikets sikkerhet, må kunne deles på forsvarlig vis.

Ulf Leirstein (FrP) [10:54:09]: Det er et historisk godt justisbudsjett som regjeringen har lagt fram. Aldri før har man brukt mer penger på dette området. Dog er det ikke slik at dette budsjettet er godt ene og alene fordi man bruker mye penger. Det er et godt justisbudsjett når man ser på retning og prioritering.

I åtte har vi hatt en rød-grønn regjering som har hatt full kontroll og ansvar på justisfeltet. Når man så skal bedømme innsatsen, er det naturlig å trekke fram tilstanden denne sektoren hadde ved regjeringsskiftet.

Når det gjelder beredskapen, skulle man etter en knusende kritikk fra 22. juli-kommisjonen tro at den avgåtte regjeringen hadde satt alle kluter til for å rette opp manglende satsing og iverksatte nødvendige systemendringer. Men situasjonen er den at det er foretatt særdeles lite for å bedre beredskapen. Vi husker alle uttalelser fra sjefen for beredskapstroppen i politiet, som tidligere i år kunne slå fast at det hadde skjedd svært lite de siste to årene.

Når det gjelder fengselsvesenet, har fengsler som var ment forbeholdt norske innsatte og dermed innsatte som skulle rehabiliteres, blitt oversvømt av utenlandske kriminelle. Utenlandske kriminelle skulle sone i sitt hjemland, men det har den avgåtte regjeringen ikke fått til. Halden fengsel har ca. 40 pst. utenlandske innsatte. I tillegg har man ca. 1 000 personer som er i soningskø, og stadig vekk kan vi lese om varetektsfanger som slippes fri fordi man ikke har kapasitet.

Når det gjelder domstolene, er det stadig kø, lange ventetider og lang saksbehandlingstid – og det hoper seg opp. Et foreldet datasystem gjør bare situasjonen enda verre. Straffeloven som ble vedtatt i 2006, er enda ikke implementert.

Når det gjelder politiet, vet vi bl.a. at det er manglende midler til investeringer i utstyr og IKT, som gjør situasjonen vanskelig.

Dette var altså noe av statusen da den nye regjeringen tok over. Nå har vi fått en handlekraftig regjering – en regjering som sammen med sine samarbeidspartier i Stortinget klarer å ta justispolitikken videre, en handlekraftig regjering som nå ønsker å snu den negative utviklingen når det gjelder soningskø. Derfor legger budsjettet opp til flere plasser i fengsel, og at flere som ikke er norske statsborgere, skal sone i sitt hjemland. Budsjettet legger også til rette for dobbeltrom i fengsel der dette er mulig å få til.

Politiet får tidenes budsjett – en kraftig økning for at politiet skal kunne gjøre jobben sin. Nyutdannede politibetjenter skal kunne tilbys jobb. Flere oppgaver politiet i dag utfører, skal overlates til andre, slik at vi får flere politifolk ut i gatene som kan konsentrere seg om å gjøre den jobben vi alle ønsker, nemlig å sikre tryggheten til innbyggerne. Budsjettet gir et betydelig løft i antall nye politistillinger for kommende år.

I hovedstaden har vi de siste ukene blitt minnet på hvor viktig det er med tilstedeværelse av politi. Et synlig politi i bybildet gir trygghet. Flere politibetjenter vil kunne slå ned på kriminaliteten på de områder vi opplever har vokst under den forrige regjeringen.

Domstolene styrkes i budsjettet – dette er for å sikre sammenheng i straffesakskjeden. Når politiet og kriminalomsorgen styrkes, er det like viktig at det gis budsjettmidler til å ansette flere dommere, slik at vi får unna saksmengden i våre domstoler.

På justisfeltet ser vi nå en kraftig økt satsing på å uttransportere mennesker som ikke har lovlig opphold. Det er riktignok ikke justiskomiteens hovedoppgave nummer en, men det er viktig å nevne at dette nå er en satsing fra regjeringen i Justisdepartementet. Når det gjelder mennesker som ikke har lovlig opphold, er det viktig å minne om at Norge ikke skal være en frihavn. Norge skal være et trygt og godt sted for landets innbyggere og dem som har fått opphold. Mennesker som har fått avslag på sine søknader, skal ut. Siden mange ikke reiser frivillig, er det flott at regjeringen nå, med budsjettmidler på bordet, sier klart ifra at dette arbeidet skal intensiveres. Dette vil også være et tydelig signal til alle dem som begår kriminalitet her i landet og som ikke har opphold. På den korte tiden regjeringen har hatt til rådighet er det derfor beundringsverdig at man har klart å få på plass så mange flere uttransporteringer kommende og inneværende år.

Avslutningsvis: Når det gjelder beredskapen, har vi dessverre sett hvor galt det kan gå når beredskapsarbeidet ikke har vært prioritert. Da er det godt at vi har fått byttet ut den regjeringen som ikke har tatt beredskapsarbeidet på alvor. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har allerede tatt grep. Beredskapen skal styrkes. Regjeringen har fremmet forslag om styrking av Sivilforsvaret, døgnoperativt sivilt situasjonssenter i Justis- og beredskapsdepartementet, økt bevilgning til Hovedredningssentralen, styrking av Kripos og PST samt økt bemanning i beredskapstroppen.

Vi har nå en regjering som bygger sin politikk på den enkeltes behov for trygghet i hverdagen – og som prioriterer dette. Fremskrittspartiet hilser velkommen det skiftet vi nå har fått i justispolitikken.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:59:27]: Jeg vet ikke om jeg skal være like krystallklar som foregående taler, men jeg skal i alle fall benytte anledninga til å rose statsråden og regjeringa for tydelig tale. Min opplevelse etter bare seks uker er at det er høye ambisjoner og tydelige tiltak når det gjelder nettopp det som foregående taler var inne på.

Det viktigste for Kristelig Folkeparti er at vi klarer å skape en trygghet, at vi klarer å skape trygge nærmiljøer, at vi klarer å sikre trygge oppvekstforhold. Derfor er vi glad for at komiteen så tydelig understreker at forebygging må være en sentral del av arbeidet.

Vi er også glad for at komiteen peker på at kampen mot vold i nære relasjoner skal prioriteres høyt. Det er nettopp med på å skape de trygge oppvekstforholdene som vi ønsker. Derfor er det klart at den satsinga på politiet som nå kommer, med over 1 mrd. kr ekstra i forhold til 2013-budsjettet, er viktig. Det er viktig for å få ansatt alle politistudentene som nå utdannes, og det er viktig for å nå målet om to polititjenestemenn/-kvinner per 1 000 innbyggere innen 2020. Det viser ransbølgen som har herjet hovedstaden i det siste, som flere har vært inne på, viktigheten av. Der vil jeg gi ros til statsråden for tydelige strakstiltak, men vi må heller ikke glemme den forebyggende biten av arbeidet, for det er ingenting som er billigere og bedre enn å forebygge at kriminaliteten faktisk skjer.

Men jeg er glad for at det fra komiteens side er en tydelig understreking av at vi skal prioritere hele straffesakskjeden, akkurat som regjeringa har sagt. Det betyr at vi skal styrke politiet – sikre ved forebygging og at det ikke skjer kriminalitet, men at den kriminaliteten som skjer, blir oppklart – at en får ned restansene i domstolene, og at en sikrer at de som dømmes til soning, faktisk soner. Derfor er Kristelig Folkeparti spesielt glad for at vi klarer å skjerme domstolene, at vi klarer å løfte domstolene, og at en faktisk kommer med nye 15 mill. kr, slik at en kan få ned restansene der.

Vi er også glad for at det er en satsing på kriminalomsorgen, med økt soningskapasitet, og at regjeringa så tydelig – det understreker også komiteen – varsler en opptrapping, at en ønsker å forankre en plan i Stortinget. Den behandlinga ser Kristelig Folkeparti fram til.

Men jeg er opptatt av og derfor også glad for – det er mye vi kan være glad for i dag – at komiteen så tydelig sier at innholdet i soninga ikke må glemmes, for det er en utrolig viktig bit av det arbeidet som gjøres i kriminalomsorgen. Vi er fornøyd med at det for så vidt er en ganske lav tilbakefallsprosent, men den er likevel for høy. Vi er gode internasjonalt med hensyn til at det er få innbyggere som sitter i fengsel, men det er for mange. Det at en satser på innholdet i soninga, slik at en sikrer at de som soner, er bedre i stand til å komme tilbake til et normalt liv, er utrolig viktig. Det kommer Kristelig Folkeparti til å forfølge videre.

Jeg vil bruke anledninga til å framheve flere ting som flertallet i komiteen understreker i merknadene, og som jeg synes er viktig. Det ene er bruken av glattcelle. Vi vet at det har vært kritikk fra både Europarådet og FNs torturkomité, og justiskomiteen er krystallklar på at en ønsker en gjennomgang og for så vidt også en ombygging i større grad, der det er mulig. Jeg er glad for at en enstemmig komité ønsker at regjeringa skal gjennomgå praksisen, og jeg ser fram til at regjeringa kommer tilbake med det.

Også når det gjelder dommeravhør ved barnehus, er komiteen tydelig. I dag er det et snitt på 42 dager – og det er dessverre også tilfeller med mye lengre ventetid enn det – fra anmeldelse til dommeravhør blir foretatt. Det er for lenge, det er mye lenger enn loven tillater, der det understrekes at det skal skje innen 14 dager. Det er barn som er utsatt for alvorlige overgrep, som trenger tillitspersoner – foreldre eller andre, hvem det nå er – å snakke med og snakke om det som er skjedd. Da er det viktig at avhørene foretas raskt.

Vi er også glad for at det i budsjettet etter forliket mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene ligger inne 10 mill. kr til tilreisende tiggere til humanitære tilbud, som overnatting og sanitære tilbud. Det overrasket meg stort at den foregående regjeringa ikke la inn penger der, når det var begynt en opptrapping og en kom med 10 mill. kr i revidert. Jeg er glad for at vi sammen med regjeringa har kommet med nye 10 mill. kr – friske midler – som frivillige organisasjoner kan søke om for å komme med gode tilbud.

Det siste poenget får bli det som gjelder offeromsorg. Jeg er glad for det som står i regjeringsplattformen, og det som komiteen understreker: at vi ønsker en større fokusering på voldsofre og på oppfølginga av dem, og at regjeringa varsler en egen strategi.

Til slutt rekker jeg å nevne at vi er glad for at en også velger å prioritere frivillige organisasjoner så høyt som en gjør. De gjør et fantastisk arbeid og kan bidra med å utfylle de offentlige tjenestene.

Jenny Klinge (Sp) [11:04:47]: Som stortingspolitikarar er vi valde av folket. Innbyggjarane har valt oss, og vi igjen skal ta val som tener folket. Politikken vår skal helst ha noko godt for seg. I debattar og ordkampar driv vi med retoriske fintar, meir eller mindre elegante, og somtid driblar vi oss heilt vekk i staden for å spele på lag. Det viktige er likevel ikkje kven som vinn desse ordkampane, men kva vi gjer, og kva resultatet blir.

Tek vi ein kikk på tala, ser vi at det skal brukast nesten 25 mrd. kr innanfor justissektoren i neste års statsbudsjett. Det er svimlande mykje, men det vi får att, kan ikkje reknast i pengar.

Dei løyvingane vi skal vedta i dag, skal gjere det mogleg å førebyggje, oppdage og oppklåre kriminalitet, få dømt skuldige og tilby ei soning som gjer at den første gongen nokon blir domfelt, for dei fleste også skal vera den siste gongen.

Justisbudsjettet skal bidra til betre beredskap, til at jordskiftesaker skal gå smidig, til at valdsoffer skal få erstatning, til at vergemålsordninga skal fungere, til at dei som treng fri rettshjelp, skal få det, osv. Det er eit stort spenn av saksfelt.

Noko av det eg er stolt av at vi raud-grøne gjorde i løpet av dei åtte åra i regjering fram til i haust, er at vi løfta fram temaet vald og overgrep, og at vi fekk lagt fram ei stortingsmelding om vald i nære relasjonar. Strafferammene for desse lovbrota og for drap er skjerpa betydeleg.

Vi har retta fokuset mot innhald og mot målet om god rehabilitering i soninga, vi har verdsatt arbeidet til dei frivillige organisasjonane og konfliktråda, og vi har fått på plass barnehus i stadig fleire byar. Når eg no kort oppsummerer litt av det vi har gjort, er det meir for å vise ei retning for kva vi skal gjere framover, enn for å dvele ved fortida. Det å halde målretta fram når ein først har funne rett kurs, er viktig. Samtidig skal vi vere klåre på kva som ikkje er godt nok, og gjere noko med det. Betre balanse i straffesakskjeda kan nemnast, likeeins IKT-satsing.

Samfunnet vårt er trygt i forhold til samfunnet i andre delar av verda, men det er likevel altfor mykje gale også hos oss. For alle dei her i Noreg som blir utsette for grove overgrep og vald, hjelper det ikkje å tenkje på at det er endå fleire som opplever slikt i krigsherja land. Blir ein rana på gata, er det ranet like reelt og skremmande som det ville ha vore i Madrid, og når orkanar herjar og taket på huset fer i lufta, eller grunnen under huset forsvinn, tenkjer ein ikkje på at dette er ingenting i forhold til ein tornado i USA. Derfor er det også avgjerande viktig at vi tek folk på alvor, at vi tek inn over oss det store ansvaret vi har for å gjere gode val for innbyggjarane si skuld. Færrast mogleg skal bli utsette for ulukker og lovbrot, og folk som opplever slikt likevel, skal få hjelp raskast mogleg.

Beredskap er eit sentralt og viktig tema. Beredskapstankegangen skal helst gjennomstrøyme alle etatar. Så har vi attom oss eit par år der mykje av fokuset innanfor justissektoren har vorte retta mot mangelen på beredskap og mangelen på evne til å førebyggje, reagere rett og samhandle. Særleg mykje kritikk har vorte retta mot politiet. Eg opplever at folk i etaten er genuint opptekne av å gjere forbetringar der det er nødvendig, og at dei ser den pågåande prosessen med ei politireform som positivt. Det er eit godt utgangspunkt. Politiet er den etaten innanfor justissektoren som har fått den aller største auken i løyvingar dei siste åtte åra, men det er openbert alltid behov for meir, innanfor både denne etaten og alle dei andre etatane. Uansett kor mykje eller lite pengar vi har til ulike føremål, er det avgjerande viktig å bruke ressursane rett og mest mogleg målretta.

Det er ikkje tvil om at partia på Stortinget i stor grad er einige om hovudlinene også i justispolitikken, men det kjem til å dukke opp stridstema som går på verdisyn og prioriteringar. Av dei politiske skiljelinene som nok kjem til å gjere seg mest synlege i året og i åra som kjem, er dei som går på strukturspørsmål – enkelt sagt: kor mange politidistrikt, lensmannskontor, naudsentralar, tingrettar, jordskifterettar og fengsel vi skal ha, og kor dei som blir att, skal liggje. Dette er spørsmål som vi i Senterpartiet er opptekne av, ikkje fordi struktur i seg sjølv er så interessant, men fordi konsekvensane av store strukturendringar kan bli det motsette av det ein ønskjer å oppnå.

Når vi no går inn i arbeidet med ei reform i politiet, vil Senterpartiet gå aktivt inn for endringar som vil forbetre politietaten, også endringar i organisering, men ikkje massive grenseendringar som ser spenstige ut på kartet, men som ikkje passar til terrenget.

Eg begynte med å seie at vi folkevalde skal gjere gode val på vegner av innbyggjarane. Å behalde eit sterkt nærpoliti samtidig som vi legg til rette for spissa fagmiljø, er eitt av dei gode vala vi kan ta.

Iselin Nybø (V) [11:10:18]: Som flere talere har vært inne på, er det mange store og viktige satsinger i dette budsjettet. Men justisfeltet er et stort område, og det er mye å ta tak i. Ikke alt kan måles, men det betyr ikke at det ikke er like viktig.

Venstre er opptatt av at det jobbes godt og målrettet med å forebygge kriminalitet. Det er også en del områder som ligger i skjæringspunktet mellom justis og helse som er viktige å ta tak i, f.eks. psykisk syke eller rusavhengige som begår kriminalitet. Vi håper at justisministeren vil følge opp disse områdene på en god måte i tiden som kommer.

Personvern og overvåkning har vært diskutert de siste ukene både her i salen og i media. Noe av de mest grunnleggende for en rettsstat er å beskytte sine borgere, men man kan ikke gå på akkord med eller bidra til å undergrave respekten for menneskerettigheter, individuelle friheter og prinsipper som tilhører en moderne rettsstat. I Venstres alternative budsjett kutter vi over 200 mill. kr til implementering av datalagringsdirektivet. Venstre var som kjent mot at dette direktivet skulle implementeres i Norge, og vi ønsker ikke å bevilge penger til gjennomføringen av dette. På denne måten sparer vi både staten for penger og norske borgere for en storstilt overvåkning. Vi har registrert at regjeringen har foreslått å utsette implementeringen med et halvt år. Det er vi selvfølgelig glad for, og vi ser gjerne at det blir utsatt ytterligere.

Venstre er og har vært skeptisk til forslaget fra regjeringen om dublering av fengselsceller. Vi ser at det kan være utfordrende å få til på en måte som ivaretar både verdigheten og sikkerheten til de innsatte. Vi snakker her om voksne folk med en kriminell bakgrunn som skal dele en fengselscelle som i utgangspunktet er beregnet for én person. For oss var det derfor svært viktig at vi fikk inn i budsjettavtalen at dette er et tiltak som kun skal gjelde korte soningsopphold, og at vi forsikrer oss om at dette skal foregå innenfor regelverket av internasjonale konvensjoner.

Norge har ved flere anledninger fått kritikk av Europarådet og FNs torturkomité for bruk av glattceller. Dette er noe vi ikke kan være bekjent av, og som det burde vært tatt tak i for lenge siden. Slik som jeg ser det, er dette et av de viktigste områdene justisministeren og regjeringen må ta tak i innenfor justisfeltet den neste perioden.

Jeg har registrert at komiteen i en merknad har uttalt at ingen skal sitte på glattcelle utover den tillatte fristen på 48 timer. Det er vi selvfølgelig glad for at komiteen er tydelig på, men vi i Venstre mener at vi ikke kan nøye oss med dette. Glattceller er innredet på en måte som ikke gjør dem egnet til å sitte i over tid, og for mange som settes på glattcelle, er det en stor påkjenning. I mange tilfeller er det heller ikke nødvendig med en slik celle. En ordinær fengselscelle kan i mange tilfeller både være tilstrekkelig og bedre egnet. Venstre ønsker derfor at pågrepne overføres fra glattcelle til ordinær fengselscelle så raskt som mulig, og senest innen 24 timer.

Når det gjelder bruk av glattcelle i forbindelse med fengsling av barn, har komiteen en merknad der det framgår at personer mellom 15 og 18 år ikke skal plasseres på glattcelle med mindre det er helt spesielle omstendigheter som gjør det nødvendig. Når vi vet hva slags psykisk påkjenning det er å sitte på en glattcelle, mener vi i Venstre at det må være grunnlag for å gå enda lenger og si at vi ikke skal plassere barn på slike celler.

Venstre stiller seg bak regjeringens forslag om å styrke domstolene med 10 mill. kr sammenlignet med Gul bok, og vi er veldig glad for at komiteen velger å styrke domstolene med ytterligere 5 mill. kr. Det må være balanse i straffesakskjeden, og da er det viktig at også domstolene blir tilført tilstrekkelige ressurser. Vi kan ikke sette oss i en situasjon der det legges opp til store restanser i domstolsapparatet, med de konsekvensene det har både for den enkelte borger og for samfunnet som helhet.

I budsjettavtalen mellom regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre ble det også bevilget 10 mill. kr til overnattingstilbud i regi av frivillige organisasjoner. De siste årene har vi sett en økning i antall EØS-borgere som kommer til Norge for å tigge. For oss i Venstre er det viktig at disse tas imot på en human måte, og det er store variasjoner mellom kommunene med hensyn til hvor mange tiggere som kommer. Derfor er vi både glad for og mener det er viktig at komiteens flertall har presisert i en merknad at midlene skal prioriteres der de kommunene er som har flest tilreisende.

Karin Andersen (SV) [11:15:02]: Det er viktig at justispolitikken beskytter innbyggerne og også våre institusjoner mot kriminalitet, men det er også viktig at justispolitikken sikrer innbyggerne mot urettmessig overvåkning fra staten. Derfor vil jeg starte med å si at jeg syns det er veldig skuffende at justisministeren og partiet hans går vekk fra holdningen om ikke å skulle innføre datalagringsdirektivet – et løfte de ga senest i august – men ønsker å innføre det. Det har noen implikasjoner som er veldig alvorlige, og som jeg vet at justisministeren kjenner til, fordi han har vært enig i de synspunktene.

Så til debatten om soningskø. Det er viktig at straff kommer så nær innpå forbrytelsen og dommen som mulig. Det har vist seg mest nyttig. Da er det viktig å peke på at soningskøen ble redusert fra 2 791 i 2006 til 1 096 i 2013, og at kapasiteten har økt med 750 plasser de siste åtte åra. Når det nå ligger 70 nye tilgjengelige fengselsplasser i budsjettet, og man samtidig kutter innføringen av bøtetjenesten tilsvarende 50 plasser, er ikke økningen så stor som regjeringen sier. Når man begrenser bøtetjenesten, hindrer det folk i å gjøre opp en bot gjennom samfunnsnyttig tjeneste istedenfor å sitte i fengsel, og for veldig mange av disse er det ikke noe godt poeng at de kommer i fengsel, for vi vet at det å komme i fengsel medfører en økt risiko for en forsterket kriminell løpebane.

Det samme er vel å si om økt hjemmesoning, som har bidratt godt når det gjelder soningskøen, og som har vært plukket ut til dem det egner seg for. Det gjør også at færre mennesker trenger å sone i fengsel, der risikoen for å komme i kontakt med mer kriminalitet øker. Derfor er det også, mener SV, beklagelig at regjeringen nå har kuttet posten for ny ungdomsstraff med 2 mill. kr. Det å få på plass en ungdomsstraff er viktig, fordi det må markeres, og dette er ungdom som trenger massiv oppfølging for å komme ut av et negativt spor. Men det er viktig å holde trykket oppe på dette, og jeg kan vel legge til at i mitt hjemfylke er det flere steder som har meldt seg på, og ønsker å være lokalisering for ungdomsfengsel. Sjøl mener jeg at alternativet i Folldal er et veldig godt alternativ, for der kan man trekke på kompetanse og kunnskap knyttet til Tyrili-kollektivet, som har veldig god erfaring med tilbakeføring og rehabilitering av ungdom. Men nå kutter man altså denne posten, og det er det vanskelig å se at det skulle være noen grunn til. Det er viktig å komme i gang med ungdomsstraff – det har det vært enstemmighet om. Det var en sak vi jobbet fram i den forrige regjeringen, og det er viktig at det nå kommer raskt på plass.

Så har jeg behov for å si noe om kanskje et av de aller største volds- og kriminalitetsproblemene vi har i dag, nemlig vold i nære relasjoner. Aftenpostens journalist Thomas Boe Hornburg hadde en politisk kommentar om at politiet på én uke fikk 1 300 henvendelser fra barn som meldte om vold i hjemmet. Samtidig er det altså 1 000 ran i året. Ran er alvorlig, skremmende og forferdelig, og vi må ta det på alvor, men når det er så mange som opplever så grov vold og skremmende situasjoner der man skulle være trygg, får det på langt nær den oppmerksomheten som er nødvendig, verken i media, i debatten eller i den justispolitiske prioriteringen. Dette er kjempealvorlig, ikke bare fordi det er fæle forbrytelser der og da, men vi vet at dette nesten invalidiserer folk og preger barn for resten av livet. Det er til og med påvist hjerneskader hos barn som er vitne til vold. Derfor er det viktig at justisministeren legger mer vekt på dette framover, jobber mer med det og får på plass ordninger som gjør at politiet også prioriterer dette. Jeg er litt bekymret når man sier at familievoldskoordinatorene nå skal gjøre andre ting – man må få på plass omvendt voldsalarm, utbyggingen av barnehusene, og politiets kapasitet på dette området må styrkes og ikke svekkes.

Statsråd Anders Anundsen [11:20:23]: Med regjeringens tilleggsproposisjon får vi nå et budsjett hvor en i mye større grad tenker helhet. Det styrker vesentlige deler av justis- og beredskapssektoren.

Et eksempel på helhetstenkningen er når regjeringen og regjeringspartiene og samarbeidspartiene i Stortinget løfter straffesakskjeden som sådan som et satsingsområde, og ikke bare tar ut visse deler av straffesakskjeden. Det er viktig med politi, men det er også viktig med domstoler. Den helheten som denne tilleggsproposisjonen og også budsjettavtalen i Stortinget representerer, representerer egentlig en større nytenkning enn det en skulle tro. For fokus i justisdebatten har veldig ofte vært på enkelte deler av straffesakskjeden, mens det å løse en utfordring må gjøres gjennom fokus på balanse i hele straffesakskjeden.

At det nå blir 90 mill. kr mer til økt politikraft i forhold til de rød-grønnes forslag, vil føre til at vi får flere politifolk ut i gatene. Vi bruker nå ressurser ikke bare på å ansette de politistudentene og andre som ikke har fått jobb, men også på å ansette flere sivile som f.eks. arrestforvarere, som i realiteten vil utgjøre én polititjenestemann eller -kvinne per nyansatt arrestforvarer, fordi den jobben i dag gjøres av polititjenestefolk. På den måten vil politiet få gjøre politioppgaver, mens sivile kan gjøre andre oppgaver.

Andre eksempler er styrking av grensekontrollen, som i mye større grad kan gjøres av sivile. Det er en sterk og ny satsing mot økonomisk kriminalitet og cyberkrim, ved at man også på disse feltene ansetter andre enn bare dem med ren politiutdannelse. Det er åpenbart at revisorutdannede folk kan bidra aktivt til å oppklare økonomisk kriminalitet.

Regjeringen har som mål å nå en politidekning på to per 1 000 innbyggere innen 2020. For å gjøre det må vi ikke bare ansette nye studenter, men vi må også sikre at vi beholder den kompetansen som eldre politifolk er i besittelse av. Vi skal ikke fjerne retten til å gå av for polititjenestefolk fra 57 og 60 år, men vi skal gi dem muligheten til å fortsette hvis de ønsker det. I dag er systemet sånn, dessverre, at mange av disse med mye kompetanse føler seg utsatt for å bli fjernet fra jobben fordi det er billigere å ansette nye enn å beholde kompetansen. Det skal altså være en rett til å gå av, men ikke en plikt.

Så er det tverrpolitisk enighet om å styrke beredskapen. Det er regjeringen svært fornøyd med. Det er gjort ganske mye siden terroren rammet oss i 2011, men det er gjort for lite. Heldigvis gjør nå den nye regjeringen store satsinger for å sikre en bedre beredskap i hele landet. Blant eksemplene er selvfølgelig bedre grunnbemanning i politiet og økt antall tjenestemenn i beredskapstroppen med 13 stillinger i høst og 13 stillinger til neste år. Det vil gi en vesentlig forsterket beredskap.

Et annet arbeidsområde som det har vært fokusert på, også i debatten, er beredskapssenteret. Regjeringen har sterkt fokus på å rette opp de feilene som vi har arvet fra den foregående regjeringen om uklarheter knyttet til beredskapssenter. Vi har sterkt trykk på dette. Vi kunne hatt enda sterkere trykk hvis grunnlaget for beslutningen hadde vært bedre fra før av.

I tillegg er det viktig å fokusere på at beredskapsfokuset ikke må ha som konsekvens at det svekker andre deler av politiets virksomhet. Jeg har registrert en bekymret riksadvokat som har utfordret kvaliteten på en del av de etterforskningssakene som har gått fra politiet. Vi skal ta de signalene også på alvor. Derfor er det viktig å styrke hele straffesakskjeden, inkludert politijurister og etterforskningsledere.

Så er det et viktig tiltak som kanskje har fått litt for lite oppmerksomhet, og det er at med Justisdepartementets nyvunne rolle som fast lederdepartement har det også fulgt med et situasjonssenter. Det har ikke vært døgnbemannet. Nå blir det døgnbemannet. Det er en vesentlig forsterkning av den kapasiteten vi har til å være fast lederdepartement i nasjonale kriser, og jeg er glad for at det ikke møter særlig motstand.

Vi styrker i tillegg Sivilforsvaret og hovedredningssentralen og er glad for at vi nå er i sluttløpet med redningshelikoptrene. Det er en viktig del av den jobben som skal gjøres.

Så vil jeg – overraskende raskt – komme til slutten, tiden går raskt. Jeg har lyst til bare kort å si at satsingen på fengselsplasser er viktig. Den er sterk. Vi frigjør 88 nye plasser. Det er avgjørende og et mye bedre alternativ enn å satse for mye på andre typer soningsmuligheter.

Vi gjør altså mye på veldig kort tid, og jeg vil takke Stortinget til slutt for et godt samarbeid. Det er mye enighet i komiteen, og vi tar selvfølgelig de signalene med oss i vårt videre arbeid.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari Henriksen (A) [11:25:55]: Jeg la merke til at statsråden var opptatt av tilstrekkelig soningskapasitet, og det er vi i Arbeiderpartiet også. Den rød-grønne regjeringen har foreslått alternative soningsformer, innføring av bøtetjeneste og konkret oppfølging av bygging av nytt fengsel og beredskapssenter. Soningskapasiteten økte og soningskøene gikk ned under vår regjering.

Med 4 mrd. kr mer å bruke totalt og statsrådens fokus på «helhet», som vi hørte i innlegget, kutter likevel regjeringen i ungdomsstraff og 15,5 mill. kr i bøtetjeneste, og de forsinker – eller i hvert fall skaper usikkerhet om – bygging av fengsel og beredskapssenter. Og de innfører dublering av celler, som er en dårlig løsning, og som etter min mening faktisk kan føre til mer kriminalitet enn mindre kriminalitet. Det vil alltid være en svak part når to skal settes i samme celle.

Jeg spør: Mener statsråden at det vitner om handlekraft å utrede mer og bruke mer penger på dårligere løsninger og kutte med 15,5 mill. kr i tiltak som ville frigjort 50 flere fengselsplasser, når regjeringen øker pengebruken totalt med 4 mrd. kr?

Statsråd Anders Anundsen [11:27:06]: Premissene i dette spørsmålet er fullstendig feil. Det var så mange feil at det er vanskelig å rette opp alt sammen på ett minutt.

Men la meg ta en liten ting, kritikken mot dublering av celler. Årsaken til at vi må gjøre det, er at det er ingen klare planer som gjør at vi kan få flere fengselsplasser raskt. Vi har en fengselskø som nå ligger på mellom 1 200 og 1 300 mennesker, og den forrige regjeringen har ikke gjort noe som helst for å løse en akutt utfordring. Fengelskøene går bare opp og opp og opp. Med de tiltakene vi nå har foreslått gjennomført, og som Stortinget bekrefter, frigjør vi lukkede plasser, 88 i tallet til sammen, og noen av dem er celledublering. Hvis representanten Henriksens parti hadde ment at det var så katastrofalt, synes jeg det er rart at hennes eget parti administrerte tilsvarende ordning frem til 2008. Jeg tror ikke at det har skjedd så mye siden 2008 at det nå skal være fullstendig uforsvarlig med dublering av celler, mens det var helt forsvarlig frem til 2008.

Jorodd Asphjell (A) [11:28:21]: Justis- og beredskapsministeren skal på vegne av folket og Stortinget bidra til å skape trygghet for alle som bor i landet, og statsråden skal sørge for rask og effektiv beredskap når kriser oppstår, og at det er god kompetanse på alle nivå.

Stoltenberg-regjeringen var opptatt av god framdrift for etablering av nytt beredskapssenter, men etter at den blå-blå regjeringen kom i regjeringskontorene, har Fremskrittspartiet og statsråden skapt stor usikkerhet knyttet til et nytt trenings- og beredskapssenter på Alnabru. På bakgrunn av dette er mitt spørsmål: Når både finansministeren og statsråden ønsker omkamp og nå foreslår Lahaugmoen og Eggemoen, uten at det er framkommet noe nytt, er det de 18 000 m² som er for lite, er det de 30 mål som er satt av på Alnabru, som er for lite? Hva er det som er nytt når nå statsråden åpner for en ny runde knyttet til etablering av et viktig og nødvendig beredskapssenter for politiet?

Statsråd Anders Anundsen [11:29:23]: Det som er nytt, er at vi har avdekket hvor dårlig arbeid den forrige regjeringen har gjort for å sikre et nytt beredskapssenter. Opprinnelig var utgangspunktet 18 000 m², nå er det 32 000 m². Sannsynligvis blir det mer. Tomtearealet er på 30 000 m².

Men jeg vil være veldig tydelig på – det har jeg vært i Stortinget mange ganger – at det ikke er snakk om noen omkamp. Denne regjeringen jobber hardt for å få til et økt tomteareal på Alnabru. Vi har et nært og godt samarbeid med Samferdselsdepartementet for å sikre at vi kan realisere beredskapssenteret på Alnabru.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:30:35]: Jeg brukte mitt innlegg til å rose statsråden for handlekraft. Jeg er glad for mange av de sakene statsråden har valgt å prioritere å løfte fram, og at det er tydelig fokus. I sitt innlegg løftet han også fram redningshelikoptrene. Der har jeg registrert at det er stor vilje til å få gjennomført innkjøp, og det er viktig. Samtidig leser vi i aviser saker om korrupsjon knyttet til selskapet AgustaWestland. Jeg vil benytte anledninga fra Kristelig Folkepartis side til å understreke viktigheten av at Norge som et foregangsland må være tydelig på at korrupsjon er uakseptabelt.

Innkjøp av redningshelikopter er en av de største investeringene som Norge skal foreta. Derfor vil jeg be statsråden si litt mer om inngåelsen av kontrakten. Hva gjør statsråden på forhånd for å sikre at vi ikke kommer i en klemme der vi enten kommer i en situasjon der vi ikke kan få helikopter, eller at vi inngår en avtale med noen som faktisk blir dømt for korrupsjon?

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Anders Anundsen [11:31:41]: La meg først få takke for rosen.

Det er en kjempestor investering og en ekstrem viktig investering vi nå gjør med å investere i nye redningshelikopter, noe som komiteen også er veldig klare på i komitéinnstillingen.

Departementet har gjennomført en ordentlig, regelfestet anbudsrunde. Det har vært et strukturert prosjekt som har gått igjennom alle innkomne anbud. Vi har selvfølgelig også fått med oss det som skjer med den leverandøren vi nå har gått i forhandlinger med – forhandlinger som for øvrig går veldig bra. Men vi har ingen mulighet til verken å utlyse ny konkurranse eller ikke å velge den beste leverandøren ut fra de forhåndsbestemte kriteriene, basert på mistanker om korrupsjon.

Vi følger dette nøye, og det er også en klausul i avtalen som gjør at dersom selskapet blir dømt for korrupsjon, vil det være mulig for Norge å foreta en ny vurdering av situasjonen. Men vi har forholdt oss til de rammene som Stortinget har fastsatt.

Jenny Klinge (Sp) [11:32:58]: Den raud-grøne regjeringa sørgde for rekordhøge opptak til Politihøgskolen. Vi auka løyvingane til politiet mykje, men fordi vi meinte at det var viktig å få flest mogleg nyutdanna politistudentar i jobb raskt, målretta vi også årleg midlar til dette. Resultatet har vore at dei aller fleste har fått jobb innanfor det vi kan kalle relativt kort tid. Men særleg Framstegspartiet og Høgre har kome med sterk og gjenteken kritikk av at den raud-grøne regjeringa ikkje fekk alle uteksaminerte i jobb umiddelbart etter studiet. Mest alle utsegner kunne tolkast nettopp slik, at ein skulle hatt jobb umiddelbart etter studiet.

Kan statsråden no garantere at dei nyutdanna dei neste åra skal kunne gå rett over i full jobb i politiet? Om han ikkje kan garantere dette, kva er etter statsråden si meining akseptabel tid å vente på ein jobb i politiet når ein er nyutdanna?

Statsråd Anders Anundsen [11:33:56]: Regjeringen vil forholde seg til de budsjettrammene som dette hus fastsetter. Det er politimesterne i de enkelte distrikt som benytter de midlene de får tildelt fra Politidirektoratet, til å besette de stillingene som de har behov for i sitt eget politidistrikt, så det er vanskelig for en justisminister å utstede noen garanti for at det skal være en minstetid eller en makstid for når en ny politistudent skal få jobb. Men det denne regjeringen gjør, er å sikre at det er nok bevilgninger til politiet til at alle nyutdannede politihøyskolestudenter kan tilsettes og få jobb.

Det viser seg jo at etter ett år er ca. 95 pst. av dem som er uteksaminert, allerede i jobb i politiet. Så er det noen naturlige variasjoner fordi det er noen politidistrikt som er mer attraktive jobbsøkermessig enn andre. Det skaper nok en viss forsinkelse, men med det budsjettet som denne regjeringen foreslår for Stortinget, og som Stortinget nå går inn for, er det rom for at de som uteksamineres, skal få arbeid.

Iselin Nybø (V) [11:35:02]: Som flere talere var inne på, har Norge gjentatte ganger blitt kritisert for bruken av glattcelle. Jeg er helt sikker på at også statsråden er opptatt av at vi må få ned bruken av glattcelle – både bruken generelt, og ikke minst antall timer man sitter på glattcelle.

Komiteen har i merknaden vært tydelig på at ingen skal sitte på glattcelle i mer enn de tillatte 48 timer. Jeg ønsker derfor å spørre statsråden hvilke konkrete tiltak han ønsker å sette i verk for at vi får ned bruken av glattcelle, og for at ingen skal måtte sitte der utover det som komiteen sier, altså 48 timer.

Statsråd Anders Anundsen [11:35:47]: Jeg har merket meg komiteens enstemmige engasjement i så henseende, og det er et engasjement denne statsråden deler.

Det er i hovedsak to tiltak som kan gjennomføres ganske raskt. Det ene er å frigjøre flere fengselsplasser, slik at en raskere kan får ordinære fengselsplasser for dem som har plass på glattcelle i denne fasen. En av utfordringene har vært at det har vært vanskelig innenfor de 48 timene å få ordinær fengselsplass tilgjengelig for dem som sitter på glattcelle. Det er ingen unnskyldning, men det er en vurdering som da foretas. Det er ikke akseptabelt, og vi må frigjøre fengselsplasser.

Det andre er at politidirektøren må øke fokuset overfor politimesterne på å sørge for at det ikke skjer brudd på 48-timersfristen.

Karin Andersen (SV) [11:36:40]: Det er et sted mellom 75 000 og 150 000 mennesker i Norge som hvert år utsettes for vold fra noen de kjenner. Det er et meget alvorlig problem. Hvis en hadde samlet dem på ett sted, tilsvarer det en stor by i Norge, faktisk på linje med Drammen, og det sier litt om problemet. Alvoret i det kom jeg inn på i stad.

Justisministeren legger i innlegget sitt veldig stor vekt på at det nå skal være flere politifolk ute i gatene. Det tror jeg ingen egentlig er uenig i. Spørsmålet er: Blir det flere til å bistå de voldsofrene som er utsatt for vold fra noen som skulle passe på dem? Det er særlig kvinner og barn dette gjelder, som ofte er helt hjelpeløse i sin situasjon. Blir det økt kapasitet til dommeravhør? Blir det økt kapasitet til høyere oppklaringsprosent? Og blir voldskoordinatorene beholdt, slik at vi kan få styrket innsatsen på dette området, og ikke at de skal få flere oppgaver, slik at innsatsen blir svekket?

Statsråd Anders Anundsen [11:37:49]: Dette er et veldig alvorlig problem, og det er et veldig komplisert problem, og det er veldig mange som rammes. Derfor er innsatsen nødvendigvis bredere enn bare den innsatsen politiet kan gjøre.

Som representanten er kjent med, foreligger det en handlingsplan mot vold i nære relasjoner som denne regjeringen skal følge opp, og også fokusere sterkere på den konkrete gjennomføringen av. I tillegg jobber vi for å få ned ventetiden i barnehusene, som er et viktig tiltak. Vi vurderer også opprettelsen av et «barnehus» for voksne, altså etter samme konsept, men hvor voksne kan komme og møte et samlet støtteapparat der og da. Vi samarbeider med flere frivillige organisasjoner. Som representanten ser, har jeg på meg en rød knapp i dag, bl.a. fordi jeg hadde et veldig konstruktivt møte med Norske Kvinners Sanitetsforening i går.

Regjeringens fokus på dette alvorlige problemet er veldig sterkt, og vi jobber hardt for å løse en del av de flaskehalsene vi ser. Så innsatsen skal styrkes ytterligere også på dette feltet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Lene Vågslid (A) [11:39:06]: Tilgjengelege og effektive domstolar som treffer avgjerder av høg kvalitet, er vesentleg for rettstryggleiken til den enkelte og for allmenta sin tillit til rettsvesenet. Innbyggjarane skal ha god tilgang til domstolane, og sakene skal behandlast raskt. Eg synest me kan vere stolte over at norske domstolar har høg kvalitet, og at dei er blant dei mest effektive i Europa.

Så er eg einig med representanten Leirstein i viktigheita av IKT – men kanskje ikkje heilt i historieforteljinga – for det er behov for vidareutvikling av IKT-løysingar i domstolane. Det var derfor den raud-grøne regjeringa føreslo å etablere ein felles plattform for all saksbehandling i domstolane. Det vil gjere det mogleg å utvikle eigne funksjonar ved dei ulike rettsinstansane, samtidig som ein dreg nytte av felles utvikling.

Eg er glad for at den nye regjeringa vidarefører den raud-grøne regjeringas forslag om å styrkje IKT i domstolane.

Sikkerheit i rettssalane er viktig. Me kjenner godt til behovet for å styrkje sikkerheita og tilgangskontrollen i OsloTinghus. Derfor føreslo Stoltenberg-regjeringa 33,3 mill. kr til sikkerheitstiltak ved Oslo Tinghus. Situasjonen slik den er i dag, er veldig utfordrande. Arbeidarpartiet og Senterpartiet finn det veldig uheldig at regjeringa kuttar heile denne løyvinga. Eg meiner at dette tiltaket òg høyrer heime under den heilskaplege tankegangen som justisministeren legg vekt på.

Ei av dei store satsingane til den førre regjeringa var arbeidet mot vald i nære relasjonar. Den raud-grøne regjeringa var den fyrste regjeringa som leverte ei eiga stortingsmelding på området, der ein styrkte arbeidet med 75 mill. kr. Det blei teke eit krafttak mot den valden som altfor lenge har blitt sett på som ein privatsak. Eg er glad for at løyvingane til viktige tiltak mot vald i nære relasjonar innanfor justissektoren no blir vidareførte. Eg skulle òg ynskje at justisministeren hadde lagt vekt på dette i sitt innlegg i Stortinget i dag.

Ei viktig styrking av stortingsmeldinga og budsjettet er styrkinga av barnehusa. Barnehusa blei etablerte under den raud-grøne regjeringa, og foreløpige evalueringar viser at barnehusa har vore veldig viktige for å styrkje barns rettssikkerheit i Noreg. Eg ser òg fram til at justisministeren og den nye regjeringa vil fylgje opp dette arbeidet.

Sidan vald i nære relasjonar er ei stor tverrforvaltingsmessig politisk oppgåve å motverke, betyr det at det er fleire departement og fleire komitear som må bry seg med desse spørsmåla. Det som bekymrar meg, er at dei tverrpolitiske ynska som blei formulerte under behandlinga av stortingsmeldinga om vald i nære relasjonar, ikkje heilt heng saman med tilleggsproposisjonen frå den nye regjeringa. Under Barne- og likestillingsdepartementets budsjett er det føreslått kutt som bekymrar meg, og som har mykje å seie for justissektoren. Omfangsundersøkinga av vald og overgrep mot barn blir føreslått fjerna, og innføringa av barnesamtalen, som var sett av til utarbeiding av eit felles opplæringsprogram – felles opplæring for ulike faggrupper i kommunane om å snakke med barn om vald og overgrep, er føreslått ikkje gjennomført i 2014.

Dette står i sterk kontrast til justiskomiteens samrøystes innstilling og ynske under behandlinga av stortingsmeldinga om vald i nære relasjonar i mai i år. Ein samla komité skreiv i mai i år:

«Komiteen vil understreke behovet for statistikk hva gjelder vold mot barn.»

Under behandlinga av stortingsmeldinga foreslo Høgre og Framstegspartiet følgjande:

«Stortinget ber regjeringen sørge for bedre og mer kontinuerlig statistikk om vold og overgrep mot barn, herunder barn som vitne til vold.»

Dersom Høgre og Framstegspartiet meiner det no i desember som dei meinte i mai – altså det same i regjering som i opposisjon – vil eg minne om at det framleis er moglegheiter for å ombestemme seg. Desse tiltaka, som justiskomiteen etterlyste i mai, skal behandlast av familie- og kulturkomiteen under deira rammeområde og er framleis til behandling i Stortinget.

Eg håpar me framleis kan stå samla om justiskomiteens ynske til regjeringa i mai som den raud-grøne regjeringa føreslo, og hindre at den nye regjeringa no får kutte 9 mill. kr i kunnskap og statistikk om utsette barn og dessutan i viktige lokale tiltak ute i kommunane der barna bur.

Margunn Ebbesen (H) [11:44:08]: Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen bygger sin justispolitikk på den enkeltes behov for trygghet i hverdagen. For Høyre er det viktig å bygge videre på dette når politiske beslutninger skal etterleves av forvaltningen. For Høyre er det derfor viktig at vår justispolitikk bygger på en tillitspolitikk hvor politiets faglige integritet er en selvfølge. Derfor får politiet frihet under ansvar.

Politiets viktigste oppgave er å sikre befolkningen trygghet. Publikum over hele landet skal være sikret en god og effektiv politiberedskap. Et nært, tilstrekkelig bemannet og kompetent politi er avgjørende for å sikre trygge lokalsamfunn. Derfor har Stortinget økt bevilgningen til politiet. Samtidig forventes det at den tidligere uendelig lange rekken av mål som den rød-grønne regjeringen detaljstyrte politiet med, reduseres betraktelig. Det viktigste for Høyre, og Høyre i regjering, er å sikre at en tilfredsstillende oppgaveløsning gjøres av politiet gjennom denne tilliten og ikke gjennom en uendelig rekke av målparametre som det skal svares på overfor politikerne, og – ikke minst – sørge for at midler til politiet brukes på politiarbeid og ikke på ytterligere byråkrati.

For å sikre strafferettskjeden er det derfor for Høyre et mål at kriminalomsorgen skal bygges ut og videreutvikles for å sikre rask, god og effektiv straffegjennomføring. Derfor har Stortinget økt bevilgningen til kriminalomsorgen. Når vi i dag står overfor den utfordringen at dekningsgraden i fengslene er på over 98 pst., og fengselskøene øker, må regjeringen vise handlingskraft. Soningskøene har økt de siste årene, og varetektskapasiteten er for liten i flere deler av landet. Totalt øker regjeringen kapasiteten med 70 plasser gjennom utvidelser ved Oslo fengsel og tar, som et midlertidig tiltak, i bruk dubleringsceller. Vi kan ikke, som den avgåtte regjeringen, vise til at antall plasser er økt, når tilgangen av nye saker og straffedømte i den andre enden øker mer.

For Høyre i regjering er det viktig at kapasitetsplanen som ble utarbeidet tidligere i år, sikres forsvarlig politisk forankring. Det er viktig at det prioriteres kapasitetsutvidelser for både lukkede soningsplasser og varetektsplasser for å få på plass nok soningskapasitet.

Men viktigst av alt er hva vi gjør for å forebygge kriminalitet. Det er det viktigste tiltaket vi kan gjøre for å få tryggere lokalsamfunn. Da er det arbeidet som regjeringen gjør ved å samarbeide på tvers av departement, viktig. Og ikke minst er det uhyre viktig å stimulere kommuner og lokalsamfunn til å prioritere forebyggende arbeid. Regjeringen anser det arbeidet som frivillige organisasjoner gjør i arbeidet for å forebygge kriminalitet og redusere omfanget av kriminalitet utført av tidligere straffedømte, som meget viktig. Det er ikke da nok i festtaler å vise til at det arbeidet som legges ned av frivillige organisasjoner, er viktig. Det må også vises i budsjett. Dette gjør denne regjeringen og dette stortinget ved å øke tilskuddet til frivillige organisasjoner.

Det er veldig bra at det er en enstemmig komité som støtter opp om den økningen som Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen med samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti har fremmet i denne tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet som nå legges fram for Stortinget.

Jorodd Asphjell (A) [11:48:08]: Hver dag siden 22. juli 2011 kan vi med egne øyne se resultatene etter terroraksjonen mot Norge og vårt demokrati gjennom tomme bygninger som fortsatt står der som kalde, mørke rom etter en grufull gjerning mot land og folk.

Hver dag kan vi se nye sikkerhetstiltak bli iverksatt i og rundt stortingsbygningen og de folkevalgte.

Vårt ansvar er å gjøre Norge tryggere for alle som bor i landet. Regjeringen Stoltenberg har gjennom sine åtte år styrket arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap for at folk skal oppleve trygghet for liv, helse og viktige verdier.

Når en krise oppstår, skal den håndteres raskt og effektivt med tilstrekkelig kompetanse på alle nivåer. På denne bakgrunn har den rød-grønne regjeringen prioritert flere politifolk, bedre trening og samtrening i skarpe oppdrag og deltakelse i lokale utrykningsenheter.

Regjeringen Stoltenberg har siden 2005 økt budsjett fra 8,22 mrd. kr til 13,6 mrd. kr nominelt. Regjeringen Stoltenberg økte opptaket til Politihøgskolen til 720 studenter – fra 432 i 2007. Erfaringsmessig har ca. 95 pst. av studentene som uteksamineres, fått arbeid i politietaten.

Det var over 2 000 flere årsverk i politi- og påtalemyndigheten i oktober 2012 enn da vi tiltrådte i 2005. Dette er arven etter den rød-grønne regjeringen.

Arbeidet med å få på plass et beredskapssenter for politiet, beredskapstroppen, hundepatruljen og politihelikoptrene er avgjørende for styrket beredskap og raskere respons.

Det er av avgjørende betydning at den blå-blå regjeringen ikke forsinker denne prosessen og dermed svekker den operative beredskapen i uoverskuelig framtid. Et nytt beredskapssenter vil gi bedre utnyttelse av ressursene og raskere utrykningstid.

Regjeringen Stoltenberg hadde også bestilt og mottatt Politianalysen, som er en grundig gjennomgang av norsk politi. Politianalysen og alle høringsinnspill vil danne grunnlaget for den videre debatt om hvordan norsk politi best kan organiseres for framtiden.

Et sterkt nærpoliti utgjør grunnberedskapen vår, og tilstedeværelse er med på å forebygge kriminalitet og ikke minst å bidra til å oppklare lovbrudd.

Arbeiderpartiets og Senterpartiets medlemmer i komiteen vil bygge videre på de gode tiltakene som den rød-grønne regjeringen gjennomførte, og vi viderefører det offensive budsjettforslaget for en bedre politi- og justispolitikk i 2014.

Vi har merket oss at siden Stoltenberg-regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2014, har det økonomiske handlingsrommet økt på grunn av endrede anslagsestimater. Vi har også merket oss at den blå-blå regjeringen har valgt å kutte i driftsbudsjettene til departementene, de tar økt utbytte fra statlige selskaper og har budsjettert med økt oljepengebruk.

Det kan være fristende for ethvert opposisjonsparti å la seg friste til å bruke mer oljepenger, men i motsetning til dagens blå-blå regjering er vi opptatt av å bruke noe av det økte handlingsrommet til å styrke viktige velferdsområder. Vi er opptatt av en skattepolitikk som trygger arbeidsplasser, styrker konkurransekraften til norsk industri, og som bidrar til økonomisk utjamning, slik at forskjellene mellom folk blir mindre og ikke større. Vi er opptatt av at barnehagekostnadene skal være lavere for småbarnsfamilier – ikke høyere. Vi var opptatt av gratis lærebøker for ungdom – ikke høyere studiekostnader. Vi var opptatt av en skattepolitikk som gir utjamning for dem med lavest inntekt – ikke skattelettelser for dem med høyest inntekt og formue.

Vi ønsker å bruke noe av dette handlingsrommet til å styrke grunnbemanningen i politiet med 100 nye mill. kr, og 15 mill. kr til å gjennomføre nødvendige sikkerhetstiltak ved Oslo tingrett.

Et trygt samfunn for alle forutsetter at hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap integreres i alle deler av samfunnet. Hovedmålet er å gi økt trygghet og styrket samfunnssikkerhet, effektiv beredskap, operativ evne og kapasitet til å håndtere alvorlig kriminalitet, kriser og ulykker – det å sikre god læring på grunnlag av hendelser og øvelser man gjennomfører.

Regjeringen Stoltenberg gjorde et grundig og viktig arbeid med tanke på å styrke vår sivile beredskap gjennom forarbeidet med anskaffelse av 16 nye og nødvendige redningshelikoptre, og vi har merket oss at den blå-blå regjeringen har besluttet å innlede sluttforhandlinger med AgustaWestland. Det er viktig at framdriften ikke blir forsinket, og at regjeringen gjør nødvendige tiltak i så måte.

God forebygging er den beste beredskap, og forebygging er å avverge også framtidig kriminalitet. Et godt samspill i det sivile samfunn er viktig for å nå disse målene.

Hårek Elvenes (H) [11:53:36]: Regjeringen vil styrke politiet og avsetter om lag 100 mill. kr mer til økt politikraft enn det Stoltenberg-regjeringen foreslo – og det med god grunn. Synlig politi er viktig for trygghetsfølelsen. I Oslo ser vi nå at politiet skjerper tilstedeværelsen i bybildet. Det er gledelig. Antall ran er nå i ferd med å gå ned. Samfunnets krav til rask reaksjon fra politiet når hendelser inntreffer, er ufravikelig. Derfor styrker regjeringen bl.a. beredskapstroppen med 13 nye stillinger.

Politietaten er den eldste offentlige etat som fortsatt eksisterer, og den har en 800–900 år lang historie. Kultur er holdninger over tid, og politi- og lensmannsetaten har hatt lang tid å utvikle sin kultur.

Rapporten fra 22. juli-kommisjonen peker nettopp på kultur, holdninger og ledelse som årsaken til at mye gikk galt i den ufattelige tragedien som rammet så mange.

Evnen til å følge opp politiske vedtak fikk stryk av Gjørv-kommisjonen til tross for detaljert målstyring i justissektoren. Problemet er at det har vært for mange og til dels motstridende mål. Da mister målene sin kraft. For mange og for uklare mål fører til at dyktige tjenestemenn og -kvinner oppfatter å bli fratatt det handlingsrommet og den tilliten de må ha for å kunne gjøre en god jobb.

Derfor vil regjeringen ha færre og tydeligere mål i justissektoren. Det skal være en klar sammenheng mellom det samfunnet ønsker oppnå i justissektoren, og det en faktisk velger å måle. Måling for målingens skyld er rett og slett bortkastet.

Målstyring må praktiseres slik det er ment, nemlig med vekt på delegering for å oppnå resultater forankret i politiske mål. Jo mer detaljert styring, desto mindre handlingsrom har etatene til å tilpasse seg en krevende og foranderlig virkelighet.

Justissektorens gjennomføringskraft er og blir et lederansvar. Dette er helt avgjørende for at kontrakten mellom velgere og politikere skal kunne oppfylles. Justissektorens gjennomføringskraft er instrumentet til å sette velgernes vilje ut i livet. Det handler dypest sett om tilliten til vårt politiske system.

Vårt rettssystem hviler på tillit – tillit til likebehandling og tillit til at saker blir raskt behandlet. Derfor er regjeringen særlig opptatt av effektivitet og kvalitet i våre domstoler.

Norske domstoler er blant de mest effektive i Europa. Lagmannsrettene har imidlertid en negativ utvikling i saksbehandlingstid og innfrir ikke de krav som Stortinget har fastsatt. Dette skyldes budsjettene til de rød-grønne. Dette vil de borgerlige snu. Derfor styrkes domstolenes driftsbudsjett med 15 mill. kr utover Stoltenberg-regjeringens budsjettforslag.

Sivilforsvaret er en uvurderlig forsterkningsressurs ved ulykker, kriser og naturkatastrofer. En samlet komité mener det er behov for å modernisere Sivilforsvaret. Derfor øker regjeringen bevilgningene til Sivilforsvaret utover Stoltenberg-regjeringens forslag. Dette forteller at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen vil utfase gammelt utstyr og modernisere Sivilforsvaret i en langt sterkere takt enn det de rød-grønne var villige til.

Kari Henriksen (A) [11:57:39]: For Arbeiderpartiet er det viktig å skape et samfunn med små forskjeller, der folk opplever deltakelse og tilhørighet. Vi vil ha et samfunn der folk har høy grad av tillit til hverandre og til styresmaktene.

Effektiv og helhetlig justispolitikk er en forutsetning for å skape et slikt samfunn. Den skal sørge for trygghet, rettssikkerhet, rettferdig straff, god forebygging, god rehabilitering og forhindre katastrofer og terror.

Den rød-grønne regjeringen tok mange viktige grep for å oppnå dette, og Norge er et trygt land å bo i. Antall politistudenter, straffenivået på alvorlige forbrytelser og tvangsutsendinger økte. Den regjeringen fikk på plass tiltak for voldsutsatte kvinner og barn og styrket voldsofrenes stilling. Terskelen for å utvise EØS-borgere som begår kriminalitet, ble senket. Ikke minst var regjeringen opptatt av sammenhengen mellom oppvekst og risikosituasjoner. Det forebyggende arbeidet er blitt bedre og bredere. Kriminalomsorgen samarbeider bedre med Nav, rusbehandling er inkludert i fengsler, og barn av innsatte har fått mer oppmerksomhet. Registrerte vinningsforbrytelser og antall unge lovbrytere er gått ned. Soningskøene er redusert og fengselsplassene har økt.

Dette gjorde vi for å skape et tryggere samfunn: et samfunn som hindrer at unge blir kriminelle, et samfunn der familien er en trygg ramme – ikke en arena for vold og overgrep – et samfunn med strenge og rettferdige straffer. Det betyr ikke at Arbeiderpartiet mener alt er såre vel. Det er viktig for oss å utvikle justissektoren i tråd med de rådende utfordringer i samfunnet. Derfor vil vi ta tak i internasjonal og grenseoverskridende kriminalitet, utnyttelse av sårbare grupper – spesielt kvinner og barn – arbeidslivskriminalitet, sosial dumping, pårørendetiltak – spesielt tiltak for barn av innsatte – og soningskapasitet.

Den nye blå-blå regjeringen bruker 4 mrd. kr mer enn forrige regjering. Noen av pengene bruker de til å sette to kriminelle i samme celle, men de utsetter den største og viktigste investeringen; bygging av et nytt fengsel, og de kutter i bøteordningen, en alternativ soning for dem som ikke kan betale bøter.

Det er bare én løsning på kapasitetsproblemene: nytt fengsel – raskest mulig. Flertallet skaper stor usikkerhet knyttet til den viktige satsingen for å redusere soningskøen. Den rød-grønne regjeringen konkluderte med at det skulle bygges ett eller to nye fengsler i Agder – 300 nye plasser. Regjeringspartiene kan i dag ikke slutte seg til flertallsmerknaden om å gå videre med dette, og det er underlig. Jeg vil gi honnør til Kristelig Folkeparti som ikke fulgte mindretallet i denne saken.

Regjeringens standpunkt skaper usikkerhet i Agder. Fremskrittspartiets justispolitiske talskvinne Åse Michaelsen var i 2012 klar på at hun ville blåse nytt liv i planene om fengsel i Agder. Jeg vil gjerne utfordre statsråden: Kan han avklare for Stortinget om planene for fengsel i Agder er parkert? Jeg merker meg at det i tilleggsproposisjonen ikke er gitt signaler om ikke å gå videre med bygging av fengsel i Agder. Jeg tolker det derfor sånn at det da er innstillingen og flertallsmerknaden som gjelder.

Å bygge fengsel tar tid. Derfor er det beklagelig at flertallet viser manglende handlekraft i denne saken. Flertallets svar er dublering av celler, noe de mener vil gi 70 nye plasser. Men flertallet kutter 15,5 mill. kr på ordningen med bøtesoning.

Det er gledelig å lese at ministeren i Vårt Land for noen dager siden peker på vårt forslag om bøtesoning som et bra tiltak:

«Bøtetjeneste er et mer rettferdig alternativ for personer som ikke har råd til å betale boten.»

Det uttaler statsråden, og det er jeg helt enig med ham i. Derfor er det uforståelig at regjeringen kutter i tiltaket. Bøtesoningen frigjør rundt 50 plasser. Dermed faller mye av argumentasjonen for dublering bort.

Hvorfor er det en dårlig idé med dublering, og hvorfor forlot Stoltenberg-regjeringen dette tiltaket? Først og fremst betyr det at en førstegangssoner, f.eks. en ung gutt på 21 år som ikke kan betale bota si, risikerer å bli satt i samme celle som en flergangsinnsatt med alvorlig kriminell bakgrunn. De skal dele celle 18–20 timer i døgnet. Det er et forbryterskole-opplegg. Det er det omvendte av rehabilitering og forebygging, og dette vil mindretallet bruke penger på.

Mer oljepenger er ikke brukt på de store investeringsutfordringene i kriminalomsorgen. Beklageligvis er handlekraften redusert til å bytte ut bøtesoning med dublering. Det er dyrere og dårligere og et dårlig bytte.

Lene Langemyr (FrP) [12:02:51]: Fremskrittspartiet gikk til valg på økt trygghet og et styrket politi. Fremskrittspartiet har lenge sett med bekymring på utviklingen og ressursmangelen i politiet, og på utryggheten landet på mange måter står overfor. Derfor er jeg glad for at vi nå har fått en regjering som viser handlekraft, og en justisminister som har vist at det nytter – bare det er politisk vilje.

Men det må understrekes at det tar mer enn noen få uker å forandre åtte år med feilslått rød-grønn justispolitikk. Rom ble ikke bygget på én dag, så noe tålmodighet må vi ha. Likevel er en bevilgning på 90 mill. kr kun til politiet utover hva den forrige regjeringen la frem i budsjettet, en betraktelig økning, og kan gjøre store endringer. Antall kroner er ikke avgjørende i seg selv, men hva de brukes til, og hvordan. Blant annet kan man nå frikjøpe stillinger som kan fylles av andre og sivile, noe statsråden også var inne på.

Men etterslepet er dessverre massivt over hele justissektoren. Fengslene er proppfulle med 98 pst. dekning, og det er nok å henvise til Gjørv-kommisjonen og Politianalysen for å illustrere enorme utfordringer som norsk politi står overfor. På tross av en raskt økende ventetid i domstolene har den forrige regjeringen de siste årene praktisert en ansettelsesstopp. Forstå det, den som kan.

Regjeringen, med justisminister Anundsen i spissen, har tatt tak i disse utfordringene umiddelbart. Gjennom kun tre hektiske budsjettuker har de klart å få frigjort 88 nye fengselsplasser, satt av 90 mill. kr mer til politi, sikret domstolene 15 mill. kr og sørget for 1 800 flere tvangsutsendinger av kriminelle utlendinger og asylanter som har fått endelig avslag.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er stolt over hva slags handlekraft justisministeren har vist på kort tid. Jeg er stolt over at regjeringen har tatt disse utfordringene på alvor, og jeg er stolt over at Norge nå er på vei til å bli et tryggere land å bo i.

Peter Christian Frølich (H) [12:05:18]: Ordet «forebygging» kan ved første øyekast se ut som et moteord, et ord som går igjen i slagordpregede politiske programmer eller endeløse og retningsløse rapporter og utredninger. For å vise hva forebygging faktisk kan bety, tenkte jeg å beskrive et scenario som kan ende på to måter.

En ung mann trenger penger raskt. Han ser en dame som står ved en minibank. Planen er å nappe til seg vesken og løpe. Han går med bestemte skritt mot damen. Han ser ikke noe politi. Vel vitende om at politiet ikke er i nærheten – at de kanskje er et kvarter, kanskje en halvtime unna – velger han å slå til damen, nappe til seg vesken og løpe.

Ransofferets trygghetsfølelse kan være tapt for alltid. Taksameteret for samfunnet begynner for alvor å løpe: titusenvis av kroner for politiets etterforskning, titusenvis av kroner for varetektsfengsling, hundretusenvis av kroner til forsvarer, aktorat og rettsapparat, hundretusenvis av kroner til fengselsopphold og ettervern, tragedie for offer, familie og nære – og for gjerningsmannen. En kriminell handling som blir fullbyrdet, betyr tapte muligheter for den enkelte, tapte muligheter for samfunnet og ikke minst mange, mange kroner som kunne vært brukt til helt andre formål.

La oss så endre litt på historien. Rett før den unge mannen skal til å rane damen, ser han politiet hundre meter nedi gaten. De driver nemlig med situasjonsorientert forebygging i dette området. Han gir opp ransforsøket og forsvinner. Dette opptrinnet koster samfunnet null kroner, og damen får beholde både veske og trygghetsfølelse.

Forebygging kommer selvfølgelig ikke bare i former som dette. Effektiv forebygging kan like gjerne komme fra Natteravnene eller den gode læreren som fra politiet. Men vi kommer ikke unna at politiet har en helt særskilt rolle i kriminalitetsforebygging. De har et bredt spekter av metoder og samarbeider med en rekke instanser for å forhindre kriminalitet før den skjer. Det tjener alle på.

Vårt mål, enten vi er i opposisjon eller posisjon, må være å gjøre politiet i stand til å gjøre dette enda mer og enda bedre. 100 mill. kr ekstra til politiet er et viktig steg på veien. Et politi som får færre måltall, færre detaljdirektiver, men mer tillit og frihet under ansvar, vil være det samme.

Aina Stenersen (FrP) [12:08:29]: Det er ingen hemmelighet at Oslo-borgerne har lidd stort under den rød-grønne regjeringen, spesielt på området justispolitikk. I Oslo har vi påpekt at vi føler det er tryggere å bo i New York. Vi har hatt en ransbølge, vi har hatt en voldtektsbølge, og vi har hatt lite politi i gatene. Derfor er vi veldig glade nå. Den nye regjeringen prioriterer det viktigste først, nemlig sterk politikraft.

Trygghet i hverdagen er et overordnet mål for den nye regjeringen, og det gjør oss i Oslo utrolig glade. Budsjettet styrker kampen mot kriminalitet, gir mer politikraft og bedre beredskap. Når vår nye justisminister både setter inn hastetiltak mot kriminaliteten i Oslo, har langsiktige og gode planer og kroner det hele med et utrolig godt budsjett, blir vi glade.

Det er også viktig å presisere at den nye regjeringen fokuserer på forebygging av radikalisering, og det er også et viktig område. I Norge har vi vært veldig gode på reparasjon, men ikke like gode på tiltak. Med den nye regjeringen blir det derfor en satsing på det forebyggende arbeidet. Også tiltak for å styrke hele straffesakskjeden vil bidra til mer trygghet i hovedstaden. Når vi til og med ser justisministeren ute på en politipatrulje, gir det oss godt håp, og vi vet at vi er godt ivaretatt.

Dette lover godt.

Hadia Tajik (A) [12:10:29]: Eg vil gjerne plukka opp ein del av dei tinga som har vorte sagt i løpet av debatten.

Statsråden sa om kapasitetsutbygging i kriminalomsorga at ingenting har skjedd under den førre regjeringa. Det er ikkje riktig. Under den førre regjeringa auka det med 750 plassar.

Statsråden sa òg at han ikkje heilt skjønte problemet med dublering av fengselsceller, fordi ein òg under den raud-grøne regjeringa dreiv med det heilt fram til 2008. Men det er jo nettopp det som er poenget: Ein slutta med det i 2008 nettopp fordi det var i strid med faglege råd, nettopp fordi ein såg at det å ha dublerte celler ikkje fungerte. Likevel vil ein nå begynna med det igjen, og ein grunngir det med noko som ein gjekk bort frå.

Det andre eg merka meg i løpet av debatten, var korleis statsråden svarte på spørsmålet frå Senterpartiet, for Senterpartiet stilte eit godt spørsmål om jobbgaranti for politistudentar. Statsråden svarte at det er vanskeleg for ein statsråd å gi ein slik garanti. Det har statsråden heilt rett i. Det var jo det den førre regjeringa sa heile tida, at ein kan ikkje gi ein sånn garanti. Så eg vil gjerne ønskja statsråden velkommen etter med denne grunngivinga.

Statsråden sa òg at det denne regjeringa gjer, er å sikra nok pengar til å tilsetta politistudentane. Då vil eg minna om at dette har lege inne i budsjettet frå den førre regjeringa. Politistudentane var altså sikra tilsetting med dei førre budsjetta, under den førre regjeringa. Eg er veldig glad for at statsråden har halde ved lag budsjettet til den førre regjeringa på dette området og dermed òg halde ved lag den førre regjeringa sin politikk for å sikra politistudentar tilsetting.

Når det gjeld beredskapssenter: Den diskusjonen har jo bølgja litt fram og tilbake både i denne salen og andre stader. Statsråden hevdar at ein har eit uklart utgangspunkt, at grunnlaget for avgjerda er svakt. Men realiteten er jo at dei tinga som statsråden trekkjer fram for å grunngi sitt nye standpunkt, altså tomtestørrelse og byggstørrelse, er jo ting som var kjend òg då den førre regjeringa la fram sitt budsjett. Det betyr at det òg var diskutert og vurdert då det førre budsjettet vart lagt fram.

Det som me då har stilt spørsmål ved både i denne debatten og i tidlegare debattar, er: Kva har statsråden av nye opplysningar på dette feltet som gir grunnlag for å gjera ei ny vurdering? Me har ikkje fått noko svar på kva desse nye opplysningane er. Det me får, derimot, er uklarleik og bortsnakking frå statsråden. Faktum er at Framstegspartiet – i Aftenposten den 27. august i år – var ute og sa at dei ville ha omkamp om beredskapssenter allereie då, og no ser me denne omkampen i form av statsråden sitt unnvikande svar.

Heidi Nordby Lunde (H) [12:13:38]: I valgkampen 2009 deltok jeg på et gatemøte med slagordet «Ta gata tilbake» på Grønland i Oslo. Området var ikke tilfeldig. Representanter fra beboere og næringsliv vitnet om avmakten de følte i møte med kriminaliteten i området. En av de mest beskrivende episodene var at det lokale postkontoret hadde ringt politiet fordi kriminelle brukte brevvektene på postkontoret til å veie narkotika. Politiets respons hadde vært: Ja, er det forbudt å veie noe annet enn brev, da?

Dette var hverdagen til beboerne og oss som ferdes der. Det selsomme var at arrangøren av gatemøtet var Arbeiderpartiet – med sin egen justisminister til stede. Etter fire år med ansvaret for justisfeltet skulle altså Arbeiderpartiet «ta gata tilbake». Men da var det valgkamp. Knapt ett år senere var daværende justisminister ute og sa at politiet skulle prioritere økonomisk kriminalitet og nedprioritere narkotikaomsetning, tigging, prostitusjon og utelivsvold, noe som stred mot Oslo-politiets strategi. Daværende stasjonssjef ved Grønland politistasjon kalte de rød-grønnes prioriteringer for «hopp og sprett»-tenking. Hver gang mediene skrev om en sak, var det den saken som skulle prioriteres. Og resultatene så vi: Bølger kom og gikk og prioriteringer likeså. Politiet har hatt for mange mål og for få ressurser til å innfri alle målene.

Jeg er svært godt fornøyd med at justisministeren har vært tydelig i sin beskjed – politiet skal gis tillit, ansvar og muligheten til å utføre sine krevende oppgaver. Skal vi møte kriminalitet med en rask og tydelig reaksjon, må vi sørge for nok ressurser i hele straffesakskjeden. Derfor ser jeg også med stor glede at denne regjeringen ikke bare styrker politiet, men også påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen.

Vold i nære relasjoner har vært nevnt av opposisjonen som et område der de tok grep. De skal ha ros for å ha satt denne viktige saken på dagsordenen, men det er ikke nok. Tiltaksplanen fra forrige regjering tydet mer på gode intensjoner enn på faktisk gjennomføringskraft. Av de 45 tiltakene som ble presentert under valgkampen, var det mye som skulle utarbeides, oppdateres, revideres, utvikles, synliggjøres, vurderes, styrkes og videreføres. Av og til skulle det også gjennomføres ting, som f.eks. å dele ut en pris for gode modeller for samarbeid og samordning. Og ikke minst skulle det etableres en nettportal om vold i nære relasjoner og i den forbindelse vurderes en alarmtelefon for voldsutsatte – men bare etter at Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress hadde kartlagt behovet. Og jeg som trodde alarmtelefonen for voldsutsatte var 112.

Også dette er et område der jeg har tro på denne regjeringens fokus på å straffe gjerningsmannen. For priser for samarbeid og samordning hjelper lite dersom man ikke sørger for at voldsmannen straffes og ikke gis mulighet til å utføre sine ødeleggende handlinger.

Høyre og Fremskrittspartiet har ofte blitt kalt lov-og-orden-partier, og de siste årene har vi sett resultatene når lov og orden er mer hopp og sprett enn langsiktige strategier for å trygge enkeltindividet og dermed samfunnet som helhet.

Det handler ikke om bevilgede penger, men om gjennomføringskraft og resultater, og her er jeg overbevist om at denne regjeringen kommer til å levere.

Jenny Klinge (Sp) [12:16:54]: I og med at vi i Senterpartiet har eit noko frynsete rykte i somme miljø når det gjeld vårt forhold til rovdyr, skal eg vere forsiktig med å samanlikne andre parti med nettopp rovdyr. Likevel er freistinga altfor stor til å unngå å bruke omgrepet «opp som ei løve og ned som ein skinnfell» når vi høyrer på denne debatten. For frå å gå frå å vere eit parti som gjekk høgt ut på banen og kritiserte den raud-grøne regjeringa for alt og ingenting, held Framstegspartiet seg no behageleg lågt nede. I mange tilfelle høyrest det ut som om justisministeren har arva våre argument om kvifor situasjonen er som han er – og det synest jo eg sjølvsagt både er sjarmerande og gir tryggleik.

Statsråden skyt stadig på den førre regjeringa og framstiller det som at han har arva eit konkursbu, og det er dette eg reagerer på. Representanten Hadia Tajik uttrykte dette godt, for det er trass alt ikkje slik at alt var galt dei siste åtte åra – med dei store påplussingane, særleg innan politiet, men også innan dei andre etatane, og med dei resultata som vart oppnådd. Særleg vil eg dra fram det fokuset som vart sett på vald i nære relasjonar – vald og overgrep, men også drap. Det eg kunne tenkt meg, var at statsråden og justiskomiteens medlemmer frå Høgre og Framstegspartiet kunne uttrykkje kva som var – på ein måte – aller mest ille med vår politikk, som dei no er nøydde til å kaste på båten og kjem til å måtte endre heilt på. Eg er glad for alle forandringar som skjer viss det fører til betre resultat, så det er greitt å kunne få vite kva det vil vere.

Eg håper vi alle saman er einige om at det viktigaste er kva vi får gjennomført framover. Og denne skytinga mellom oss – om ein no kallar dei rovdyr eller ikkje – skal ein ikkje nødvendigvis gjere i alle samanhengar. Sjølv om eg vart freista til å bruke det omgrepet i stad – med opp som ei løve og ned som ein skinnfell – er det i alle fall, slik eg ser det, greitt om dei partia som har kritisert sterkast dei grepa som eg meiner har vore både gode og nødvendige, no enten på den eine sida kan halde fram med den endringa i retorikk som har vore, og moderere, eller seie mykje klarare kva dei skal gjere framover som ved ei endring kjem til å gi mykje betre resultat enn det den raud-grøne regjeringa fekk til.

Eirin Sund (A) [12:19:41]: Jeg ønsker å si litt om datalagringsdirektivet og viktigheten av å få implementert dette med tilhørende lovendringer – ikke minst for å sikre at politiet har verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet i en tid der den teknologiske utviklingen går raskt.

Regjeringen varslet i tilleggsproposisjonen til årets statsbudsjett at de ønsker å utsette iverksettingen av direktivet med et halvt år. Regjeringen begrunner det med at den tar sikte på å fremme forslag om kostnadsfordelingsmodell mellom ekomtilbyderne og staten for Stortinget i vårsesjonen 2014. Videre anfører regjeringen at dette bl.a. vil gi muligheten til å vurdere direktivet i lys av EU-domstolens avgjørelse, som er ventet i februar 2014.

Forslaget om utsettelse av datalagringsreglene innebærer ifølge regjeringen at lovendringene som gjennomfører direktivet, kan tre i kraft 1. juli 2014, og at det tas sikte på at lagringsplikten skal gjelde fra ett år etter lovendringens iverksettelse, dvs. fra 1. juli 2015.

Arbeiderpartiet er opptatt av å få iverksatt datalagringsdirektivet så raskt som mulig. Jeg viser i den sammenhengen til forliket som ble etablert mellom Høyre og Arbeiderpartiet i forrige periode om implementering av direktivet.

Jeg ønsker ikke å dra opp en helt ny debatt om datalagringsdirektivet, men jeg ønsker å påpeke at vi får et lovverk som fører til mer effektiv kriminalitetsbekjempelse, og som styrker personvernet, noe som igjen innebærer at politiet får nødvendige verktøy for å etterforske, oppklare og straffeforfølge alvorlige straffbare forhold, som terrorhandlinger og organisert kriminalitet.

Jeg påpeker nok en gang at det er trafikkdata som sier noe om hvem som har kommunisert med hvem, hvor kommunikasjonen har funnet sted og når og hvordan den skal lagres.

Det er viktig å understreke at innholdet i kommunikasjonen ikke skal lagres.

Den enkeltes trygghet, rettssikkerhet og personvern blir også sikret gjennom innføringen av nye og strenge regler for behandling av trafikkdata.

Jeg håper at vi også i fortsettelsen kan holde oss på et godt nivå når vi diskuterer hva datalagringsdirektivet er og ikke er.

Jeg er fornøyd med at innstillingen stadfester forliket mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Samtidig er det viktig at iverksettingen av datalagringsreglene ikke utsettes utover det som er meldt i tilleggsproposisjonen. Jeg er også veldig glad for at Høyre og Arbeiderpartiet er enige om det.

Margunn Ebbesen (H) [12:22:38]: Stortinget har økt bevilgningene til Hovedredningssentralen med 9 mill. kr sammenliknet med de rød-grønnes budsjettforslag.

Vi ferdes i dag på en helt annen måte enn tidligere, og har også forventninger om at samfunnet skal stille opp med nødvendig hjelp og være en sikkerhetsventil når det behøves.

Den norske redningstjenesten er en nasjonal dugnad, basert på samvirkeprinsippet. Dette innebærer at offentlige virksomheter som har relevante ressurser, har plikt til å delta i redningsaksjoner. Når vi også vet at antallet hendelser der Hovedredningssentralen har vært involvert, er mer enn doblet de siste ti årene, og at midlene til Hovedredningssentralen ikke har vært tilstrekkelig de siste årene til at de har fått utført sin jobb på en tilfredsstillende måte, må vi ta dette på alvor.

Når Stortinget nå øker bevilgningene til Hovedredningssentralen, er det ut ifra en tillit til at Hovedredningssentralen skal klare å ivareta sin funksjon som koordinerende og ledende enhet, som hele den samvirkende redningstjenesten hviler på, og ut ifra en forventning om at de skal ha muligheten til å delta på flere aktiviteter og øvelser, enten i egen regi eller som andre tar initiativ til – nettopp for å gjøre seg selv bedre til å utføre sin jobb og den jobben vi har forventninger til at de skal løse.

Hovedredningssentralen vil også ha muligheten til å styrke sin bemanning gjennom denne økte bevilgningen.

For Stortinget er det derfor viktig med denne tilleggsbevilgningen, nettopp for å styrke Hovedredningssentralens operative evne til å lede og koordinere redningsaksjoner, øke tilsynet med lokale redningssentraler og ivareta viktige samvirkeoppgaver.

Peter Christian Frølich (H) [12:24:37]: En del positivt kan sies om arven etter de rød-grønne. Men situasjonen i den høyere påtalemyndighet er det dessverre vanskelig å si mye positivt om. Beskrivelsen som jeg nå skal gi, er dessverre lite oppløftende og dessverre helt reell.

Statsadvokatene har nemlig i mange år ikke hatt nok ressurser til å utføre sine kjerneoppgaver godt nok. Årsakene til dette er mange.

Det har skjedd en betydelig økning i antallet rettsdager. Det har sin bakgrunn i at sakene har blitt mer kompliserte, det er flere tiltalte per sak og bevistilfanget øker i tråd med nye etterforskningsmetoder og ny teknologi. Det har samtidig skjedd en helt formidabel innskjerping av kravene til rettslig presisjon fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

I tillegg sliter de med å rekruttere de beste hodene. Lønnsmessig sakker den høyere påtalemyndighet så langt akterut at de mister kompetente medarbeidere. Det samme skjer på grunn av høyt arbeidspress.

Når stillinger nå lyses ut, får de svært ofte få søkere. I tillegg har budsjettsituasjonen vært uforutsigbar i mange år. De siste tre årene har den høyere påtalemyndighet faktisk ikke kunnet regne med å ha penger til drift for hele året. I vår måtte til og med beramming av enkelte rettssaker i andre halvår gjøres under forutsetning av at påtalemyndigheten fikk ekstra penger på revidert statsbudsjett. Det har så vidt jeg vet aldri skjedd før i nyere norsk historie.

Vi trenger en påtalemyndighet som kan rekruttere fra de beste juristene og holde på de beste hodene. Sagt på en litt enkel, men veldig beskrivende måte: Når samfunnet skal stille tungt kriminelle personer til ansvar, kan vi ikke risikere å stille uten et toppet lag.

Jeg er derfor glad for at bevilgningene til den høyere påtalemyndighet nå økes, og at alle partier virker å være enige om at situasjonen ikke har vært holdbar.

Jeg er også glad for at et flertall i denne salen har sluttet seg til en merknad som understreker viktigheten av å følge budsjettsituasjonen for den høyere påtalemyndighet nøye, med mål om at den mangeårige underfinansieringen kan bøtes på i kommende budsjetter. Det finnes knapt noen annen post på justisbudsjettet hvor så små økninger kan bety så mye.

Lene Vågslid (A) [12:27:24]: Eg fekk òg lyst å kommentere litt av debatten. Eg synest det til no har vore ein god debatt.

Eg vil igjen løfte fram temaet om vald i nære relasjonar. Eg kjem nok til å snakke mykje og ofte om denne problemstillinga, då dette er noko både eg og Arbeidarpartiet er svært opptekne av.

I Arbeidarpartiet si stortingsgruppe har me ei tverrfraksjonell arbeidsgruppe, om ein kan kalle det det, som arbeider spesifikt med dette temaet. Det er bl.a. fordi me meiner det er utruleg viktig at me ser det i den heilskapen som problemstillinga må sjåast i.

Det er store forventningar til stortingsmeldinga og handlingsplanen som gjeld for dei kommande åra, og eg kunne godt ønskje meg at justisministeren – viss han får tid i innlegget sitt – seier litt om kva han tenkjer om dette området.

I fjor kartla Justisdepartementet kva vald i nære relasjonar kostar samfunnet. På ein måte er den store kostnaden her det reint menneskelege, men når ein får tal på det, har det ein tendens til å få ein annan klang i politikken. Kartlegginga viste at vald i nære relasjonar kostar mellom 4,5 mrd. kr og 6 mrd. kr i året. Eg er redd for at det talet kanskje til og med er for lågt. Det betyr at innsatsen på dette feltet må styrkast vidare.

Eg har lyst å nytte høvet til å gje ros til Justisdepartementet, som nyleg har kome med ein ny rettleiar for lokale handlingsplanar. Eg trur veldig sterkt på at me – til tross for at me styrkjer arbeidet nasjonalt – er avhengige av at det blir gjort noko lokalt. Den raud-grøne regjeringa har veldig sterkt oppmoda til lokale handlingsplanar. Eg håpar den nye regjeringa vil følgje opp dette vidare.

Eg vil gje ros til Kristeleg Folkeparti og Kjell Ingolf Ropstad sitt innlegg, som hadde eit sterkt fokus på dette arbeidet. Jamfør det eg sa i mitt første innlegg: Eg håpar at i det minste Kristeleg Folkeparti vil kunne vere med på å hindre dei kutta me no ser på omfangsundersøkinga og barnesamtalar som, som sagt, ligg i familie- og kulturkomiteen.

Heilt til slutt vil eg berre oppmode litt om å vere nyansert. Eg må vel seie at innlegget frå representanten Langemyr var prega av å vere noko svart-kvitt. Viss me hadde hatt ein totalt feilslått justispolitikk dei siste åtte åra, hadde me ikkje sett dei resultata som fleire har vore inne på i debatten i dag. Eg vil òg gje ros til justisministeren, som eg synest hadde ei meir nyansert tilnærming til situasjonen i justissektoren, som han no tek over.

Heilt til slutt – ein kort kommentar til Nordby Lundes oppfatning av alarmtelefon for barn og unge: Det har vore eit svært vellukka prøveprosjekt, som me gjorde permanent. Det har eg ikkje høyrt nokon kritisere før, så den var ny.

Freddy de Ruiter (A) [12:30:39]: Det er trist at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa mangler handlekraft når det gjelder realisering av ett eller to nye fengsler på Sørlandet. Merknadene fra Høyre og Fremskrittspartiet i innstillinga vi behandler her i dag, er i så måte trist lesning for alle som hadde håpet på rask framdrift i saken. Spesielt trist må det være for Høyre og Fremskrittspartiets representanter fra Sørlandet som har jobbet for et nytt fengsel, eller nye fengsler, og som ser ut til å måtte smøre seg med betydelig tålmodighet. Særlig må dette være frustrerende for representanten Åse Michaelsen fra Fremskrittspartiet, som har vært overtydelig på at en må få et nytt fengsel på Sørlandet.

Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti er med på de rød-grønne partienes merknad i innstillinga, hvor man er tydelig på å gå videre med konseptutvalg for å avklare om en skal ha «ett eller to nye fengsler til erstatning for og økning av eksisterende fengselskapasitet» på Sørlandet med en samlet kapasitet på 300 plasser. Men dette illustrerer jo at representanten Ropstad og Kristelig Folkeparti har liten innflytelse overfor den nye regjeringa – en regjering han så inderlig har ønsket seg så lenge.

Sørlandet trenger ett eller flere nye fengsler. Jeg er veldig tilfreds med det grunnlaget den forrige regjeringa la i så måte. Vi var godt på vei til å få en realisering av det. Jeg forventer også at den nye regjeringa følger opp et flertall i justiskomiteen – og sannsynligvis et flertall her i salen – som ønsker en forutsigbar og rask realisering av nytt fengsel, eller to nye fengsler, på Sørlandet.

Statsråd Anders Anundsen [12:32:40]: Til siste taler vil jeg si at jeg tror han må lese innstillingen på nytt, for det står vel ingenting der om å avlyse bygging av noen fengsler. Det står vel heller det motsatte; at vi er opptatt av at vi skal ha en rask progresjon for å skape også langsiktige løsninger for fengselsplasser.

Jeg har lyst til å korrigere en åpenbar feil – det var flere, men det er én jeg synes jeg bør korrigere. Representanten Tajik sa at jeg hevdet at ingenting er skjedd på kriminalomsorgens område under foregående regjering. Det jeg vel sa, var at det er ingenting som ligger klart for at vi skal løse de utfordringene vi nå står oppe i, og som den forrige regjeringen visste at vi kom til å stå oppe i. Det er betydelig mer presist.

Representanten Klinge sa vel noe om løver og feller osv. Problemet er at arven etter de rød-grønne ikke bare er dårlig manus, dessverre, men utrolig mange store problemer. Hun oppfordrer til å synliggjøre noen av de problemene. Jeg har allerede vært inne på utfordringene i kriminalomsorgen, som er veldig store og vanskelige å løse. Det har ikke vært nødvendig fokus på straffesakskjeden. Det har vært for lave bevilgninger til politi, til påtalemyndigheten og til domstolene. Det har vært for lav prioritering av beredskap, og ungdomsplasser er ikke på plass på Østlandet. Det er en rekke ting som er ganske alvorlige, og som den rød-grønne regjeringen etterlater seg. Så vet jeg, og jeg erkjenner, at ting tar tid, men det tidligere regjeringspartiet som representanten Klinge tilhører, hadde altså 417 uker på seg til å løse disse utfordringene. Den sittende Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har hatt syv uker.

Så må jeg igjen avlegge representanten Henriksen en aldri så liten visitt. Hun sier at det er én løsning, og det er et nytt fengsel. Hvorfor gjorde ikke Arbeiderpartiet noe med det da de satt i regjering? Hvorfor er det ikke gjort noe som gjør at vi kan sette i gang den byggingen? Hvorfor er det kommet så himla kort? Og hvorfor forventer man at alle problemer skal være løst på syv uker når man ikke klarte å løse dem på 417? Det blir en litt merkelig debatt. I tillegg tar jo representanten Henriksen feil når hun sier at det skal skapes 70 nye fengselsplasser ved dublering. Det er 50 nye fengselsplasser ved dublering. Det er 20 nye plasser i Oslo som ikke er ved dublering, og det er 18 plasser som følge av at vi bruker økt kjøp av § 12-plasser, som vi kaller det, som handler om rus og psykiatri. Det er 88 til sammen, men med den fordelingen. Det illustrerer nok litt av forskjellen på Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen og den forrige regjeringen når hun mener at det er et dårlig bytte å bytte ut noen åpne eller elektroniske kontrollplasser med 88 lukkede plasser. Det er lukkede plasser det er behov for. Det er lukkede plasser vi må ha for å sikre f.eks. tilgang til flere varetektsplasser. Derfor har vi også stoppet det prosjektet som den rød-grønne regjeringen ville innføre, med elektronisk kontroll for varetektsfanger, altså en slags gammeldags husarrestordning for dem som begår så alvorlig kriminalitet at de må varetektsfengsles. Det er heldigvis nye koster der også.

Presidenten: Nå har presidenten hørt verre språkbruk enn «himla», så vi lar det passere som en del av det norske vokabularet.

Ulf Leirstein (FrP) [12:35:59]: Jeg synes nesten det er litt søtt i denne justispolitiske debatten å høre representanter for de rød-grønne nå tenke litt sånn at den nye regjeringen nå faktisk gjennomfører det man selv hadde sagt man skulle gjøre, men som man aldri fikk til. Det er litt søtt å høre at man er vemodig over at så skjer, men det er jo det som er poenget med en handlekraftig regjering: Man gjennomfører det man gikk til valg på, og allerede etter syv uker har man vist ny retning og tydelige prioriteringer. Vi har sågar gjort så mange gode prioriteringer at sosialistene måtte hive på hundre millioner til over natten for liksom å matche vårt budsjett, så da er det tydeligvis ikke så gærent det vi har lagt fram i dag. Jeg brukte mitt innlegg til å vise hva som er status på en rekke områder, noe som også justisministeren på en forbilledlig måte gjorde nå i stad.

Når man prøver å snakke om situasjonen i Agder når det gjelder fengselskapasitet, registrerer jeg at representantene for Arbeiderpartiet i begge Agder-fylkene ønsker å hilse hjem og sikkert vil ha et oppslag i Fædrelandsvennen. Men Fremskrittspartiet er ikke opptatt bare av Agder. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen er opptatt av fengselskapasiteten i Norge. Arbeiderpartiets løsning er tydeligvis 300 flere plasser i Agder, men det hjelper altså utrolig lite når vi har 1 400 personer som venter i soningskø. Derfor har Høyre og Fremskrittspartiet i komiteen avlevert en merknad hvor vi

«vil fremheve viktigheten av at fengselskapasiteten økes generelt, og i områder med store underdekningsutfordringer spesielt, eksempelvis i region sør og Agderfylkene.»

Mens sosialistene i Arbeiderpartiet hilser hjem til Agder, ønsker Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen å hilse hjem til Norge og fortelle at vi har tenkt å løse utfordringene med fengselskapasiteten.

Sosialistene utviser også en utrolig omsorg når det gjelder det at noen innsatte nå må dele et rom – dele en celle. Det utvises en utrolig omsorg: Dette blir ille, dere! Tenk om man hadde vist den samme omsorgen for alle de eldre pleietrengende i dette land som har måttet dele dobbeltrom på sykehjem i årtier fordi man ikke har klart å bygge ut eldreomsorgen. Nå skal vi ha 50 dubleringer – noen fanger må dele dobbeltrom, og da er man utrolig omsorgsfull og synes at dette er trist for de innsatte. Vel, de innsatte i norske fengsler sitter i fengsel fordi de har begått kriminalitet og brutt Norges lover, og derfor er det bra at vi nå får en regjering som er handlekraftig, og som viser at de faktisk mener at de som skal sone, skal sone, og at vi skal få plass i fengslene. Om det da må gjøres med dobbeltrom, så får det heller være.

Kari Henriksen (A) [12:39:00]: Jeg må si at jeg synes representanten Leirstein er ganske søt når han står på talerstolen, og det er et godt innlegg fra hans side, med mye humor. Jeg synes også det er spennende at Leirstein har omfavnet Kristelig Folkepartis representant Ropstad som sosialist. Det er jo nye toner fra de nye regjeringspartnerne.

Men over til alvoret: Det er mye vi er enige om i dette budsjettet. Statsråden var inne på det i sitt innlegg, og vi har vært inne på det her i flere innlegg: Den viktigste retninga i justispolitikken er faktisk beholdt.

Der vi skiller lag, går det på manglende handlekraft. Der vi skiller lag, lå det til rette for at vi faktisk kunne handle og sette i gang mer gjennomføring ut fra signalene fra og virkemidlene til den forrige regjeringen. De velger den nye regjeringen å se bort fra. Det gjelder dublering, det gjelder fengsel, det gjelder beredskap – for å nevne noe. Den forrige regjeringen hadde på plass planer og utredninger som var tilnærmet sånn at den nye regjeringen kunne gå videre med det, men de parkerer det. Og de har ikke kommet med ett troverdig argument her i salen for at de faktisk vil gjennomføre det de sier. Statsråden beroliger oss med at de vil selvfølgelig bygge fengselsplasser. Ja, det er vi helt enige om, men det som er realiteten, er at statsråden parkerer den utredningen som faktisk ligger der, og stopper den videre framdriften i dette, på samme vis som han, eller departementet, gjør i forbindelse med beredskapssenteret.

Jeg skal ikke karakterisere Leirsteins omtale av dublering av celler. Jeg vil bare si at for Arbeiderpartiet er det viktig at de tiltakene som settes i verk i kriminalsektoren, faktisk har en effekt – de skal ha en effekt. Hvis statsråden kan vise til at dublering av celler noe sted i verden gir mindre kriminalitet, skal en selvfølgelig lytte til det, men meg bekjent er det ingen rapporter som tilsier at det ved dublering blir mindre kriminalitet, at det blir mindre gjengangerkriminalitet, eller at unge mennesker får en soning der de kan bruke all sin tid på rehabilitering.

Så vil jeg til slutt si at jeg ble veldig glad for innlegget til Kjell Ingolf Ropstad, som var veldig opptatt av forebygging. Men jeg er litt skeptisk når han slutter seg til dubleringsordningen, for det handler nemlig om rehabilitering på, ikke første, men andre nivå. Det er en viktig faktor en ikke må overse når en skal sørge for at vi ikke får kriminelle som lærer å gjøre nye kriminelle handlinger etter opphold i dublert celle.

Anders B. Werp (H) [12:42:21]: Til sistnevnte taler vil jeg bare replisere at dublering ikke er et tiltak for å redusere kriminalitet direkte. Det er et grep vi gjør for å få flere inn i varetekt, for å få dem som har begått kriminalitet vekk fra gaten, og frata dem muligheten til å forspille bevis og begå ny kriminalitet – det er begrunnelsen.

I innstillingen er det mange gode formuleringer. Det er mye enighet. Jeg har lyst til å ta opp et par ting som ikke så veldig mange har vært inne på, nemlig det som går på gjennomføringskraft. Det er ingen annen regjering i nyere tid, i alle fall ikke som jeg kjenner til, som har fått så mye faglig kritikk for den jobben de gjorde – eller, jeg vil si, ikke gjorde – på politifeltet, som den avgående regjering: først ved 22. juli-kommisjonen, så ved politianalysen. Dette ligger nå på den nye regjeringens bord. Vi skal gjøre jobben for å styrke politiet, styrke sikkerheten. Det skal vi gå løs på med stor iver, og budsjettet er første skritt på den veien.

Vi har i dag 27 politidistrikter, og vi har 354 tjenestesteder. Den avgåtte regjering har overlevert et politi som sier at under 4 pst. av de 354 tjenestestedene har døgnbemanning – under 4 pst. Under halvparten av de politifaglig ansatte i politidistriktene og på de nevnte tjenestestedene – under halvparten – jobber med politiets kjerneoppgaver, forteller politianalysen oss. Det er en massiv oppgave denne regjeringen overtar etter den avgåtte. Det krever mer gjennomføringskraft enn det vi har sett de siste åtte årene.

Man har nevnt merknaden om antall fengsler i region sør og Agder-fylkene. Jeg vil minne de representantene som har vært oppe og klaget på den nåværende regjering om at hvis man leser de foregående års justisinnstillinger, vil man se at det sies ikke ett eneste sted fra den rød-grønne regjeringen at man skal bygge to fengsler. Det er først i sitt siste år man løfter seg – ja, da kan man kanskje bygge to fengsler. Vet man hvor mye det faktisk koster? Fengselet i Halden kostet over 1 mrd. kr. Så får man da, i en innstilling fra justiskomiteen, høre fra de nevnte partier at nå kan vi kanskje slenge ut enda 1 mrd. kr på justisfeltet – når vi har så mange uløste oppgaver vi likevel skal løse. Det viser en ansvarlighet og en gjennomføringskraft hos denne regjeringen som det var på høy tid å få inn i regjeringskontorene.

Hårek Elvenes (H) [12:45:41]: Jeg vil minne representanten Henriksen om at et fengsel kanskje er litt lite egnet som distriktspolitisk virkemiddel.

Representanten Klinge spurte hva den nye retningen til Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen vil være, sammenlignet med Stoltenberg-regjeringen. Det svaret gir Stoltenberg-regjeringen egentlig selv på side 32 i proposisjonen. Der skriver Stoltenberg-regjeringen at retningen for justispolitikken i 2014 er bestemt ut fra de anbefalinger som Gjørv-kommisjonen ga, spesielt når det gjelder sikkerhet og beredskap. Jeg vil ikke bruke ordet unnlatelsessynd, men hvis noen hadde brukt det, ville jeg ikke argumentert sterkt imot.

Representanten Hadia Tajik er prisverdig opptatt av beredskapssenteret. Det er også regjeringen, og det var også tidligere justisminister Faremo i oppløpet. Vi skal ikke se bort fra at statsråd Faremo var utsatt for et betydelig press i saken, for å vise handlekraft. Det er visse forhold ved lokaliseringen av beredskapssenteret som det er grunn til å se på nytt på: Det er støyproblematikk, og det er betydelige arealkonflikter med annen viktig offentlig virksomhet. La oss ikke stille oss slik at hastverk blir lastverk også i denne saken.

Freddy de Ruiter (A) [12:47:23]: Jeg tror Høyre må ta et gruppemøte om fengsel på Sørlandet. Jeg registrerer at representanter fra Høyre her har en betydelig skepsis til det. Det er helt andre signaler enn hva vi har oppfattet fra landsdelens representanter, men det kan jo hende at vi tar feil.

Ellers kan jeg berolige statsråden med at jeg kan lese. Det er vel litt vel traurig å sitte og lese direkte opp fra innstillinga, men det er egentlig bare å gå inn i innstillinga og se at regjeringspartiene har en langt mer generell merknad om fengsel på Sørlandet enn de rød-grønne og Kristelig Folkeparti har. Jeg regner med at statsråden mener at representanten Ropstad kan lese, og representanten Ropstad har gått med oss i vår merknad, som er langt mer forpliktende, og har en tydeligere framdrift på bygging av nytt fengsel eller nye fengsler på Sørlandet.

Apropos det å hilse hjem – den tidligere opposisjonen, som nå er blitt posisjon, har vært ganske flink til å hilse hjem. Jeg synes det faktisk er vår plikt som distriktsrepresentanter også å ivareta våre fylker og vår landsdel. Det er jeg ikke skamfull over å gjøre fra denne salen, men det skal selvfølgelig balanseres, og det skal selvfølgelig tas hensyn til de totale behovene. Men alle som kjenner fengselssituasjonen på Sørlandet, vet at det åpenbart er store behov, og at det også når opp i en nasjonal sammenheng.

Jeg syntes også det var artig å høre representanten Leirstein bruke metaforen om sosialistene – de fæle sosialistene – det ble gjentatt opptil flere ganger. Jeg er ikke så sikker på at representanten Ropstad synes det er så hyggelig å bli slått sammen med oss i den karakteristikken – det er jo han som har gått sammen med oss i merknaden om fengsel på Sørlandet. Det vi kan slå fast når det gjelder fengsel på Sørlandet, er at den nåværende Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen ikke viser tilstrekkelig handlekraft i forhold til de rød-grønne og Kristelig Folkeparti. Jeg oppfordrer og utfordrer statsråden til å være tydelig – og jeg forventer at statsråden følger stortingsflertallet og komitéflertallet og er langt mer framoverlent og offensiv – når det gjelder framdrift, og ikke gjemme seg bak den generelle merknaden til Høyre og Fremskrittspartiet fra justiskomiteen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:50:00]: Det er sjelden jeg er blitt omtalt så mye i tredje person som nå – fra både den ene og den andre sida.

Jeg har behov for å ta ordet når det gjelder merknaden om nytt fengsel i Agder. Jeg må si at jeg for så vidt er lei meg for at det – ut fra debatten – blir mer distriktspolitikk og hilse-hjem enn det det faktisk dreier seg om. Derfor vil jeg avdramatisere den merknadsforskjellen som ligger i komiteinnstillinga. Hvis en lytter godt til hva som blir sagt, og ser på det som står i resten av komitémerknaden – der det tydelig pekes på at det er et etterslep når det gjelder kapasitet, og at en ønsker at dette skal forankres i Stortinget, noe den rød-grønne regjeringa etter gjentatte påpekninger og merknader fra daværende opposisjon ikke ønsket – ser en også at det vil bli en behandling av dette i Stortinget om ikke lenge. Både opposisjonen og regjeringspartiene understreker i sine merknader at en ønsker spesielt å fokusere på Agder-regionen.

Når det er sagt, vil jeg si at Kristelig Folkeparti er med på merknaden fordi dette er hentet fra proposisjonen. Det er gjeldende dokument – hvis ikke noe er endret i tilleggsproposisjonen. Til syvende og sist er det Stortinget som bestemmer, så vi i Kristelig Folkeparti er veldig trygge på at vi kan påvirke i noen saker. Uansett er det Stortinget som til slutt skal bestemme i saken.

Når jeg først er på talerstolen, har jeg også lyst til å kommentere et par andre saker. Jeg kunne gjerne kommentert debatten mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, men nå er det jo mitt privilegium å være i konstruktiv opposisjon, så jeg kan være midt imellom.

Til et par saker som jeg synes er viktige. Jeg er glad for at komiteen påpeker at det må arbeides mer mot menneskehandel. Her har regjeringa gode formuleringer i regjeringsplattformen. Dette synes jeg er et arbeid som vi i komiteen må ta på alvor, for dette er vår tids slaveri. Det vi sier ble avskaffet for mange hundre år siden, er reelt. Det er flere mennesker enn noen gang som i ulike former blir utnyttet som slaver. Derfor er jeg glad for at vi sammen skal ta fatt på det arbeidet.

Jeg kan heller ikke unngå å kommentere det som dreier seg om redningshelikoptre. Etter å ha hørt representanten Asphjells innlegg, ble jeg litt usikker. Jeg deler utålmodigheten – Stortinget fattet et vedtak for lenge siden, som har gått som en føljetong. Men jeg vil understreke at korrupsjon må tas på dypeste alvor. Vi er ansvarlig for de vedtakene som til syvende og sist skal fattes. Derfor er jeg glad for at også statsråden understreker at han tar dette alvorlig og vil følge det opp. Oppslaget i Aftenposten i dag, der det framkommer at tidligere toppledere i AgustaWestland er under administrativ etterforskning – eller tiltale, som noen kaller det – bekymrer iallfall meg. Derfor er det fra Kristelig Folkepartis side viktig å påpeke at når Stortinget skal fatte den endelige beslutninga, må vi kunne stole på at regjeringa har gjort en god nok jobb når det gjelder anskaffelsen og signeringa av kontrakt.

Statsråd Anders Anundsen [12:53:15]: Jeg hadde gleden av å sitte i samme komité som representanten de Ruiter i perioden 2005–2009, så jeg er ikke i tvil om hans evne til å lese. Det er vel heller ikke det jeg har tatt opp. Det er evnen til å forstå det man leser, man ved enkelte anledninger kanskje kan undre seg over. I så henseende synes jeg representanten Ropstads avdramatisering var på sin plass.

Et par ting til. Det ene gjelder representanten Henriksen, som sa noe sånt som at – jeg har skrevet det ned – den rød-grønne regjeringen leverte fra seg planer som var tilnærmet slik at de kunne gjennomføres. Det illustrerer vel problemet. Det at noe er tilnærmet slik at det kan gjennomføres, betyr at det ikke kan gjennomføres. Det er det vi sliter med – på fengselssiden, når det gjelder beredskapssenter, og på en del andre områder. Her tror jeg representanten Henriksen og jeg faktisk er mer enig enn det representanten Henriksen kanskje hadde tenkt seg.

Så til ungdomsstraffen, som over tid har vært et tilbakevendende tema. Her bruker de rød-grønne partiene, særlig Arbeiderpartiet, mye tid på å si at bevilgningen er kuttet med 2 mill. kr, og at det vil føre til en eller annen nedprioritering av ungdomsstraffen. Jeg har flere ganger tidligere sagt fra Stortingets talerstol at behovet ble redusert med 2 mill. kr. Det er årsaken til at vi reduserte det. For at vi skal kunne slå dette fast en gang for alle: Jeg har fått et brev som jeg har lyst til å sitere fra:

«Budsjettbehovet for gjennomføring av ungdomsstraffen ble redusert med 2 millioner kroner som følge av at vi ikke får ansettelse av ungdomskoordinatorer på plass før 1. april 2014.

Dette vil ikke påvirke iverksetting av ungdomsstraffen som blir innført som planlagt 1. juli 2014.

Med hilsen

Sekretariatet for konfliktrådene

Per Andersen

direktør»

Jeg håper at de arbeiderpartirepresentantene som ikke godtar mitt ord, er fornøyd med at direktøren i Konfliktrådet deler en slik oppfatning.

Jeg synes også det er på sin plass å skryte av det engasjementet som representanten Vågslid viser for arbeidet mot vold i nære relasjoner. Det er et omfattende og stort problem. Jeg tror det er tverrpolitisk enighet om viktigheten av en fortsatt fokusering på dette området. Denne regjeringen er opptatt av at det skal være et bredt samarbeid i Stortinget om dette. Det er vanskelige saker. Det er en krevende og fortsatt veldig tabubelagt problemstilling, som vi som politiske lederskikkelser må ta på alvor. Det gjør denne regjeringen, og jeg oppfatter det slik at også tidligere regjering gjorde det og gjorde mye nyttig. Jeg minnes også Odd Einar Dørum, som egentlig var den første justisministeren som løftet dette tabubelagte området opp på den politiske dagsordenen. Det har vært et engasjement som mange regjeringer har delt, og som denne regjeringen fortsatt deler.

Jorodd Asphjell (A) [12:56:33]: Fremskrittspartiet har i denne debatten forsøkt å gi et inntrykk av at de overtar en justissektor i krise. Derfor vil jeg benytte anledningen til kanskje å understreke noen av de punktene som jeg var inne på i mitt hovedinnlegg.

Den rød-grønne regjeringen har styrket beredskapen. Den nye regjeringen har kommet til dekket bord når det gjelder både beredskapssenter, utbygging av nødnett i hele landet og – ikke minst – styrking av terrorlovgivningen.

Den nye regjeringen har også arvet tidenes satsing på politiet. Som jeg nevnte i sted, har vi utdannet og ansatt rekordmange politifolk. I oktober 2012 var det over 2 000 flere årsverk i politiet og påtalemyndigheten enn da vi overtok i 2005. Det sier noe om den arven denne regjeringen har fått.

I forbindelse med at Ropstad var inne på dette med redningshelikoptre: Jeg har stilt justisministeren et spørsmål om saken for å understreke alvoret, ikke fordi det er rykter om korrupsjon, men fordi dette selskapet er tiltalt for korrupsjon, fordi det i nær framtid kanskje vil komme en dom, og fordi det er viktig at Norges omdømme knyttet til antikorrupsjonsarbeidet – som den rød-grønne regjeringen var opptatt av – blir tatt på alvor også av den nye regjeringen.

Den forrige regjeringen sørget for – gjennom en ny tvistelov – raskere, billigere og enklere tvisteløsninger, og styrket domstolen.

Justisministeren har arvet fra forrige regjering en historisk satsing mot vold i nære relasjoner og vold mot barn. Et landsdekkende apparat for dem som lever i frykt, er på plass.

Til dette med forebygging og at Oslo-innbyggerne har lidd under den rød-grønne regjeringen fordi det er mye vold og trusler: Jeg må si at forebygging både behandles og vedtas av de ulike kommunestyrene rundt omkring i landet. Trondheim kommune, som bl.a. har redusert lukningstiden for nattklubber, har fått som resultat mindre vold, mindre kriminalitet og et styrket politi. Det handler om at kommunestyrer med rød-grønt flertall ser på forebygging som et viktig tiltak for å redusere vold og kriminalitet.

Når Leirstein snakker om enkeltrom, snakker han som om en var på hurtigruta og skulle velge mellom innvendig lugar og utvendig lugar med havutsikt. Når vi snakker om enkeltrom, enkeltceller, i fengslet, handler det om å gi dem som skal sone straffen sin, både trygghet og sikkerhet. Men det handler ikke minst også om å forebygge slik at eventuelt unge, nye – skal vi si – kriminelle ikke blir påvirket av dem som har sittet i fengsel flere ganger. Her handler det om forebygging, om hvordan vi skal håndtere dette.

Jeg vil minne om at den rød-grønne regjeringen skapte 750 nye fengselsplasser. Hvis den blå-blå regjeringen skal fortsette dette arbeidet i løpet av denne perioden, må den skape 2 plasser per uke.

Presidenten: Representanten Jenny Klinge har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Jenny Klinge (Sp) [12:59:56]: Representanten Leirstein bagatelliserer dei uheldige konsekvensane av dobbeltceller i fengsel og viser tydeleg, etter mi meining, at han ikkje kjenner situasjonen innanfor murane. Dette handlar ikkje berre om rettane til dei innsette, det handlar like mykje om sikkerheit – både for dei innsette og dei tilsette. Når to sit saman på éi celle, er det større risiko for at den eine blir rekruttert inn i eit kriminelt miljø der det føregår meir alvorleg kriminalitet enn det vedkommande sit inne for.

Ein skal ikkje spøkje med at eldre folk bur på dobbeltrom, og det kan jo hende at somme av oss også kjem til å gjere det. Når eg blir 90 år, veit eg ikkje om den negative påverknaden eg kan ha på naboen – sjølv om eg har vore aldri så vanskeleg å ha med å gjere opp gjennom tida – er like ille som det den kriminelle kan ha på nabomannen i fengsel. Det synest eg er viktig å få med seg. Leirstein og Framstegspartiet bør ta sikkerheita i fengsel og målet om rehabilitering meir alvorleg.

Presidenten: Representanten Kari Henriksen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kari Henriksen (A) [13:01:12]: Jeg har bare behov for å oppklare. For de som ikke har fått det med seg, så bygde vi faktisk nytt fengsel i vår periode, og vi fikk soningskøene ned. Det store grepet for å få ned soningskøen er nemlig nytt fengsel.

Den nye regjeringen har 4 mrd. kr mer å bruke på tiltak enn det den gamle regjeringen hadde, og likevel skaper de nå usikkerhet om hvorvidt de vil bygge nye fengsler. Det er ikke distriktspolitikk, det er et virkemiddel for å få ned soningskøene.

Når det var snakk om at det er «tilnærmet» klart, betyr det at det er servert på et brett – hvis statsråden forstår den formuleringen bedre – det er bare å gå i gang med de planene som allerede ligger der. Statsråden velger å legge dem bort og begynne på nytt. Det var det jeg mente med «tilnærmet».

Presidenten: Representanten Freddy de Ruiter har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Freddy de Ruiter (A) [13:02:13]: Jeg merker meg statsrådens retoriske krumspring. Når det gjelder forståelse, får for så vidt det stå for statsrådens egen regning, men jeg registrerer at Ropstad, representanten fra Kristelig Folkeparti, har forstått det slik som vi har forstått det, og at vår merknad gir en mye klarere og tydeligere framdrift og er mer forpliktende. Det er jo det vi her snakker om.

Jeg lurer egentlig på hva mer statsråden trenger å vite om behovet. Vi kjenner jo behovet for nye fengsler på Sørlandet, og ikke minst trenger vi en rask, tydelig og klar framdrift for å få til dette. Hvor mye ekstra tid har statsråden og regjeringa tenkt å bruke på denne saken, som ligger der ferdig? Det er min utfordring og mitt spørsmål.

Statsråd Anders Anundsen [13:03:20]: Det var representanten Asphjell som egentlig fikk meg til å ta ordet, i tillegg til at jeg må si lite grann om celledeling.

Det er riktig at vi ikke overtar en justissektor i krise – det ville være en betydelig overdrevet karakteristikk. Det jeg har forsøkt å synliggjøre, er at det er mye som kunne vært gjort og burde vært gjort. Politikk handler om prioritering, og denne regjeringen prioriterer justis- og beredskapssektoren svært høyt, hvilket vi får frem bl.a. i tilleggsproposisjonen. Jeg vil bare bidra til å nyansere bildet lite grann. Vi mener at en burde gjort mye mer klart, slik at en kunne kommet lenger raskere enn det vi nå står overfor.

Så en liten tur innom celledublering. Det er ingen ønskesituasjon. Vi skulle ønske at vi ikke måtte bruke celledublering som virkemiddel, men alternativet til å bruke celledublering er mye verre. Alternativet er at soningskøene går opp og ikke ned. Alternativet er at vi ikke har tilgang på varetektsplasser. Det er en kjempeutfordring, både for politiets videre etterforskning, folks rettsoppfatning og rettsfølelse og måten vi skal ivareta tilliten til justissektoren på. Jeg har lest innstillingen og registrerer komiteens klare merknad på dette området; at det skal gjelde korte dommer, og at vi skal følge nøye med – det skal denne regjeringen gjøre.

Representanten Henriksen sier at de rød-grønne bygde ned soningskøene. Ja, i en periode gjorde de det, men så bygde de dem jammen opp igjen. Utfordringen nå er at soningskøene har hatt en dramatisk vekst de siste årene, uten at det er tatt noen grep for å rette opp i det. Det er en kjempeutfordring når vi ser at det ikke bare er i Agder det er mangel på fengselsplasser – det er mangel i det sentrale østlandsområdet, det er mangel i nord, og det er mangel i vestlandsområdet. Jeg synes representantens Ropstads runde her i stad viser det bildet litt mer nyansert enn det representanten de Ruiter velger å tolke det som. Han får bruke det i sin retorikk i Agder, og så får vi andre tenke på hele landet, for det er altså nødvendig å sikre fengselskapasitet også andre steder enn i Agder.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.