Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten forslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Her er det to saksordførere, og presidenten forstår det slik at det er Magne Rommetveit, ordfører for sak nr. 3, som er første taler. Deretter er det Linda C. Hofstad Helleland, som er ordfører for sak nr. 2.

Magne Rommetveit (A) [15:44:18]: (ordfører for sak nr. 3): Når Stortinget no skal handsama proposisjonane om delvis bompengefinansiering av Stokkhaugen–Sunde i Sør-Trøndelag og Askøypakken i Hordaland, er det i stortingssamanheng historisk når det no ligg føre ei samrøystes tilråding frå transport- og kommunikasjonskomiteen i bompengesaker.

Det er ikkje berre tilråding til vedtak komiteen står samla om, det same gjeld også komiteen sine merknadar. Så vidt eg veit, har dette aldri før vore tilfellet i denne salen. Eg vil takka komiteen for veldig godt og konstruktivt arbeid.

Eg vil som saksordførar for Askøypakken gjera greie for denne, medan Stokkhaugen–Sunde vil bli nærmare omtalt i andre innlegg.

Askøy er den nest største kommunen i Hordaland, og når proposisjonen opererer med eit folketal på 26 000, har veksten vore så stor i det siste at øykommunen i dag faktisk har over 27 000 innbyggjarar, noko som er ein vekst på nesten 10 000 dei siste 20 åra. Kommunen har i dag over 50 pst. utpendling over Askøybrua.

Det er med bakgrunn i desse demografiske endringane at Askøy i dag har eit vegnett med stor trong for utbetringar og tilrettelegging for fotgjengarar og syklistar.

Betra trafikktryggleik og betre framkomeleg vegnett vil også støtta opp om fleire næringsetableringar på Askøy, og såleis dempa presset inn mot det sterkt trafikkbelasta bergensområdet.

Bompengesøknaden omfattar ti prosjekt og tiltak som vil gje generell standardheving av vegnettet. Nokre av desse prosjekta er reine trafikksikringsprosjekt med bygging av gang- og sykkelvegar. Eitt av kollektivtiltaka er tilrettelegging for snøggbåten i Kleppestø, som eigentleg er Askøy si «bybane» mot Bergen sentrum.

Det er ein grundig og brei lokal- og regionalpolitisk prosess som ligg til grunn for bompengesøknaden. Både Askøy kommune og Hordaland fylkeskommune stiller seg bak, og det lokale næringslivet har også vore pådrivarar og er positive til Askøypakken.

Det er vurdert fleire alternative modellar for bomstasjonsopplegget, og det er konkludert med fire bomstasjonar, som vil utgjera ein bomring, der nær all trafikk mellom Askøy og Bergen og all trafikk internt mellom soner på Askøy betalar bompengar.

Denne løysinga vil på ein god måte oppfylla målet om nytteprinsippet i bompengebetaling. Ved denne løysinga vil ein også best nå det lokalpolitiske målet om at flest mogleg av trafikantane på øya skal vera med på den dugnaden det er å realisera Askøypakken.

Kostnadsoverslaget, inkludert full meirverdiavgift, er 1,540 mrd. kr. Av dette dekkjer fylkeskommunen 420 mill. kr, og bompengedelen blir 1,120 mrd. kr. Fylkeskommunal finansiering blir då på 15 pst., medan dei resterande 85 pst. er bompengefinansiert.

I proposisjonen er det lagt til grunn samla bompengeinntekter på om lag 1,590 mrd. kr i 2013-prisnivå. Om lag 330 mill. kr går då til å dekkja lånerenter og om lag 140 mill. kr til å dekkja innkrevjings- og driftskostnader.

Hordaland fylkeskommune har gjort vedtak om å stilla naudsynt garanti for dei låna bompengeselskapet skal ta opp, og bompengeperioden er lagt opp til å vara i 14 år.

Transport- og kommunikasjonskomiteen er oppteken av at bompengeinnkrevjinga føregår så effektivt som mogleg, og peikar på at det vil vera naturleg at Askøy Bompengeselskap AS inngår som del av eit framtidig bompengeselskap, i tråd med den pågåande prosessen i fylket om forenkla selskapsstruktur, med færre bompengeselskap.

Komiteen ser positivt på at det lokalt er fremja ynskje om å evaluera trafikkbiletet etter tre år, for at det då kan vurderast naudsynte tiltak dersom køyremønsteret skulle utvikla seg i uynskt retning.

Det vil òg vera viktig at ein kjem fram til gode løysingar med lokal oppslutning kring rabattordningar og passeringstak.

Komiteen har også i si tilråding med eit punkt der regjeringa blir beden om å vurdera statleg garanti dersom det kan gje lågare lånerente, og at regjeringa i samarbeid med fylkeskommunen kan vurdera endring i bompengesats og nedbetalingstid.

Sjølv om komiteen ber om desse vurderingane, må det likevel understrekast at vilkåra for bompengefinansieringa av Askøypakken er som det framgår av proposisjonen.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:49:30]: (komiteens leder og ordfører for sak nr. 2): Det er en stor begivenhet å få lov til å være med å behandle denne saken om fv. 714. Helt siden jeg meldte meg inn i Unge Høyre, som er noen år siden nå, har jeg jobbet for utbedring av denne veien. Det er virkelig godt å se at politisk hardt arbeid gir resultater til slutt.

Fv. 714 er hovedveien ut til øyregionen i Sør-Trøndelag. Det er en svært viktig vei for eksporten av varer ut av fylket, og det gjelder særlig oppdrettsnæringen i fylket, som i stor grad er lokalisert her, og som har et stort behov for god infrastruktur for videre vekst.

Eksporten av laks og ørret utgjør ca. 40 pst. av den totale eksporten fra Sør-Trøndelag. Det at det er et stort behov for å utbedre veien, viser et oppslag nå – jeg var inne og kikket på lokalavisen – og jeg kan fortelle at i dette sekund ligger det en trailer full av laks nede i en grøft. Den skal ned på kontinentet.

Det vedtaket som vi skal fatte i kveld, er særdeles viktig. Den såkalte lakseveien har i dag lav standard med mange svinger og problematiske stigninger. Det er en ulykkesbelastet veistrekning, særlig på vintertid. Det er mange utforkjøringer der sammenlignet med andre fylkesveier i fylket.

Kommunene og fylkeskommunen i Sør-Trøndelag prioriterer videre utbygging og utbedring av fv. 714 for å sikre en sammenhengende utbygging av trinn 2. Jeg er glad for at regjeringen signaliserer en åpning for at nedbetalingstiden for bompengeprosjektet kan forlenges – ved lokalpolitisk ønske om det.

Lokalt er man enig om at finansiering av prosjektet skal baseres seg på bompenger og fylkeskommunale midler, der 50 pst. av utbyggingskostnadene blir finansiert med bompenger og 50 pst. med fylkeskommunale midler.

Bompengeinnkrevingen skal foregå så effektivt som mulig. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har som mål å redusere antall bompengeselskaper. Også i Sør-Trøndelag kan det være mulig for Veidirektoratet å inngå avtale med Trøndelag Bomveiselskap om drift og finansiering av bompengeprosjektet fv. 714.

Selv om representanter fra Senterpartiet i forrige debatt om budsjettet, som vi hadde i sted, uttrykte veldig skepsis over at man går inn med statlige garantier for bompengelån, og at man ikke klarer å forstå forskjellen på at fylket går inn med garantier og at staten går inn med garantier, er jeg likevel glad for at Senterpartiet – og et samlet storting – er med på forslaget om å be regjeringen om å vurdere ordning med statlig garanti for bompengelån der det kan bidra til lavere lånerente, og at regjeringen, sånn som i dette tilfellet med fv. 714, selvfølgelig går i en god dialog med fylkeskommunen, og at man sammen kan vurdere om det er hensiktsmessig å få endret bompengesatsen og nedbetalingstid gjennom en statlig garanti.

Avslutningsvis vil jeg igjen uttrykke veldig stor glede over det vedtaket som Stortinget skal fatte i kveld.

Roy Steffensen (FrP) [15:53:54]: Fremskrittspartiet har i årevis kjempet mot bompenger uten å blir hørt, uten å få gjennomslag og uten at bilistene har merket noen som helst forskjell.

I forrige periode var 77,1 pst. av stortingsrepresentantene i denne salen for bompenger. Etter valget har denne andelen økt til nesten 84 pst. Den 9. september valgte folket å styrke tilhengerne av bompenger, og derfor føler jeg det som en seier at vi nå for første gang har fått bompengemotstandere i regjering. Fremskrittspartiet i regjering sørger nemlig for lavere bompengeandeler gjennom sin regjeringsdeltagelse.

De velgerne som har stemt på Fremskrittspartiet, har all grunn til å være fornøyd. Ja, vi må stemme for bompenger, men dette er bompenger som ville kommet uansett.

I sommer vedtok stortingsflertallet en NTP som legger opp til en økning på 97 mrd. kr i bompenger for de neste ti årene, men konsekvensen av at vi er i regjering og har fått framforhandlet en felles politisk plattform er at det de neste ti årene skal satses mer penger på vei, og bompengeandelen vil være lavere enn det som ble vedtatt i NTP i sommer.

Fremskrittspartiet har de siste årene hatt null påvirkning, men siden vi nå er en del av en politisk plattform sammen med de andre borgerlige partiene får vi allerede i 2014 en økning på 1,4 mrd. til samferdsel – en økning som ikke ville ha kommet om vi hadde valgt ikke å delta i regjering.

Med Fremskrittspartiet i regjering har det nå kommet forslag om å slette bompengegjeld på 500 mill. kr, og med det en fjerning av fem bompengeprosjekter, samtidig som veiene fortsatt bygges. Dette er bomstasjoner som har hatt urimelig høye innkrevingskostnader, og som har sørget for at en altfor stor del av bilistenes penger har gått til drift, administrasjon og renter i stedet for å bli brukt til asfalt.

Videre skal bompengeandelen på ett prosjekt senkes og på et syvende prosjekt foreslås full statlig finansiering som en direkte konsekvens av at vi nå er i regjering.

Vi har ellers fått gjennomslag for at veiutbygging skal skje via et selskap som planlegger og gjennomfører mer helhetlig i stedet for stykkevis og delt. Det betyr mer asfalt for pengene.

Vi har også fått gjennomslag for at antall bomselskap skal reduseres kraftig, sånn at det blir mer effektiv drift og færre penger til styrehonorar, drift og administrasjon. Det betyr mer asfalt for pengene.

Videre har vi fått gjennomslag for statlige garantier ved bompengelån, sånn at vi kan få låne til en lavere rente. Da slipper man at penger går til unødvendige renter. Det betyr mer asfalt for pengene.

På grunn av Fremskrittspartiets deltakelse i regjering sier nå et flertall i Stortingets transportkomité at nye veiprosjekter skal finansieres med mer statlig finansiering og mindre bompenger. At Stortinget nå klart sier at veiprosjekter i lang tid har lidd under manglende statlig finansiering viser at Fremskrittspartiet har fått en hånd på rattet. At et parti som er mot bompenger nå sitter i regjering, har ført til et taktskifte i norsk samferdselspolitikk. Fremskrittspartiet har nå begynt å fjerne bomstasjoner, der bilistene må betale for administrasjon istedenfor vei.

I de to sakene vi behandler nå, har vi fått gjennomslag for at en enstemmig komité nå ber regjeringen vurdere en ordning med statlig garanti for bompengelån, sånn at det kan bidra til lavere lånerente, og vi ber regjeringen vurdere ulike måter å redusere bompengekostnadene på.

Vi får ikke fjernet alle bomstasjoner, men vi får mer vei og mindre bompenger med Fremskrittspartiet i regjering enn hva vi ville ha gjort uten Fremskrittspartiet i regjering. Det er vi stolte av. Alle andre partier er for bompenger – det betyr at Fremskrittspartiet gjør en forskjell.

Arbeiderpartiet har for øvrig gjort en helomvending i bompengepolitikken og sier nå at de vil effektivisere bompengeinnkrevingen, sånn at mest mulig bompenger går til veibygging og ikke til administrasjon. Arbeiderpartiet har de siste åtte årene gjort det stikk motsatte.

Senest i valgkampen utfordret jeg Høyre og Arbeiderpartiet i Rogalands Avis på det tåpelige i at staten via oljefondet har lånt penger billig ut av landet, og har lånt penger tilbake til bompengeselskaper med en langt høyere rente. Jeg tok derfor til orde for en ordning med statlig garanti på bompengelån, dette for å sørge for at bilistene må betale minst mulig om bompengeflertallet skulle styrke seg. Høyre syntes da at det var en interessant tanke, mens Arbeiderpartiet avfeide den tvert. Det er derfor gledelig å se at med Fremskrittspartiet i regjering har også Arbeiderpartiet nå blitt opptatt av å finne gode løsninger som vil komme bilistene til gode. Om det er populisme eller ei skal jeg ikke spekulere i, men det viser at Arbeiderpartiet har et annet ansikt i opposisjon enn i posisjon.

Det er for øvrig interessant å observere at Arbeiderpartiet nå kritiserer Fremskrittspartiet for ikke å få nok gjennomslag for det Arbeiderpartiet selv er i mot. Men jeg gir dem en sjanse og rekker ut en hånd til Arbeiderpartiet: Jeg håper de ved en senere anledning i denne salen vil være med å stemme for å slette bompengegjeld vest for Alta, i Gjemnes, mellom Leikanger og Sogndal og en rekke andre prosjekter som regjeringen når foreslår.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at innlegg i Stortinget skal stort sett dreie seg om den saken som er oppe til behandling. Etter det presidenten kan se, dreier sakene nr. 2 og 3 seg i hvert fall ikke om bompenger i Alta.

Dette er ment som en advarsel i debatten.

Kjersti Toppe (Sp) [15:59:18]: Samferdselsdepartementet legg i denne proposisjonen fram forslag om delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltak som inngår i utbygging av dagens fylkesvegnett i Askøy kommune i Hordaland.

Askøy er ein sentral kommune i Hordaland. Det er fylket sin nest største kommune etter folketal og har om lag 26 000 innbyggjarar. Det er ein kommune som er og har vore i stor vekst. Askøy er ein sentral del av den felles arbeids- og bustadmarknaden som er i bergensområdet.

I proposisjonen er det slått fast at vegnettet på Askøy har til dels dårleg standard. Det kan eg skriva under på. Det er også stort behov for utbetring og tilrettelegging for gåande og syklande. Betre kollektivtransport både lokalt og for pendlarane inn mot Bergen sentrum er òg ei framtidsretta og heilt nødvendig satsing, og betre infrastruktur er òg særs viktig for næringslivet i regionen.

Utbygginga som er lagt til grunn i forslaget til Askøypakke, er blitt behandla som ein del av konseptutvalutgreiinga for transportsystemet i Bergensområdet, med tilhøyrande ekstern kvalitetssikring. Finansieringsplanen omfattar fylkeskommunale midlar og bompengar. 15 pst. av utbyggingskostnadene vert finansierte med fylkeskommunale midlar, og 85 pst. med bompengar. Hovuddelen av investeringane er føresett nytta til prosjekt og tiltak som skal bidra til generell standardheving på vegnettet. Det går altså på dei mindre, men òg viktige tiltaka, som vil bety mykje for at ein skal få meir trafikksikre vegar. Det betyr at smale vegparti blir utvida, at svingar blir retta ut, at trafikkfarlege avkøyringar vert stengde og endra, og dette vil bety ein stor forskjell.

Eit viktig tiltak i Askøypakken er faktisk òg å gi barn tryggare skuleveg. Etablering av fortau og gang- og sykkelveg vil bidra til det. Eg veit at det har vore ein stor debatt lokalt, der mange foreldre har uttrykt bekymring for trafikkfarlege skulevegar. Eg må, som helsepolitikar, få lov til å seia at det å gi barn trygge skulevegar, og det å gå til og frå skulen, er veldig viktige folkehelsetiltak.

Det største kollektivtiltaket er etablering av kollektivterminalen på Kleppestø, der det skal vera ei vidareføring av båtrute til Bergen og oppstillingsplass for buss og parkering for pendlarane. Dette er òg viktig for Bergen kommune for å unngå meir personbiltransport inn mot sentrum, og for å unngå ei negativ utvikling av luftkvaliteten i Bergensdalen.

Mange meiner at behandlinga av denne saka er ein merkedag, ikkje berre for Askøy, men at det òg er ein merkedag fordi Framstegspartiet stemmer for bompengefinansiering i Stortinget. Eg seier at det er verst for Framstegspartiet. Det er verst for dei lokale framstegspartipolitikarane i Askøy, som har lovt sine veljarar at berre Framstegspartiet kom i regjering, skulle Askøyværingane sleppa å betala bompengar. Det er verst for Framstegspartiet i Hordaland fylkesting, som stemte imot søknad frå kommunen om tilslutning til delvis bompengefinansiering av Askøypakken, berre for å sjå at Framstegspartiet sentralt likevel stemmer for.

Det viktigaste for Senterpartiet er at Askøy no får utvikla ein betre infrastruktur i tråd med den lokalpolitiske behandlinga og det lokale ønsket. Askøypakken betyr enormt mykje for Askøy. Ordførar Siv Høgtun har gjort ein stor jobb lokalt og har vore ein pådrivar for prosjektet. Eg merkar meg at ho har sagt at samarbeidet både med fylket og Statens vegvesen har vore godt. Sjølv om ordføraren ikkje fekk støtte av Framstegspartiet i Hordaland, har ordføraren i dag eit samrøystes Storting i ryggen. Eg vil ønska Askøy kommune lykke til med realiseringa av dei nye vegutbetringane, inkludert viktige gang-, sykkel- og kollektivtiltak.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:03:23]: Dette er to ulike veipakker som er svært viktige og svært nødvendige lokalt. Jeg er veldig glad for at de nå kommer på plass og kan realiseres videre.

Når det gjelder Askøypakken, er det en pakke som ble fremmet under regjeringen Stoltenberg, og dagens regjering har valgt å opprettholde den. Vi har en situasjon der en ser at befolkningen på Askøy vokser raskt, og næringslivet er i sterk utvikling. Askøy inngår – sammen med Bergen – i en større bolig- og arbeidsregion. Veinettet har beklageligvis svært dårlig standard, og det er store behov for utbedringer og tilrettelegging, både på vei og for gående og syklister. Det er òg behov for å styrke kollektivtrafikken og få en mer miljøvennlig transport.

Arbeidet startet med en samferdselsutredning fra 2006. Det er ti prosjekt til tiltak, og så er det endel andre tiltak, sånn som gang- og sykkelsti og mindre utbedringer, bl.a. at en utbedrer smale veiparti, svinger skal rettes ut, utbedringer i kryss, trafikkfarlige avkjøringer stenges, og man skal få strekninger med bedre fortau eller gang- og sykkelsti. Dette er et stort prosjekt, og det vil være svært nyttig lokalt.

Det andre prosjektet er òg svært viktig, fordi det er en viktig del av eksportveien i området. Dette er òg en sak som ble fremmet under regjeringen Stoltenberg, og som har blitt opprettholdt under dagens regjering. Fv. 714 er hovedveien for kommunene Snillfjord, Hitra og Frøya til Orkdal og Trondheim. Det er en viktig vei for lokalbefolkningen og for oppdrettsnæringen i området. Veien er òg der dårlig og smal, og det er mange utforkjøringer, spesielt om vinteren. Det må vi gjøre noe med.

I 2009 ble det utarbeidet en plan for samlet utbygging som består av totalt ti delprosjekt. For å holde framdriften oppe er det lagt opp til å behandle utbyggingen i to trinn. I trinn 1 er fire av sju delprosjekt allerede startet opp eller fullført. Nå er det tre andre som finansieres med fylkeskommunale midler. De gjenstående delprosjektene er av ulik størrelse og på ulike stadium i planarbeidet. Kryssingen av Åstfjorden er det største delprosjektet i pakken, og det vil bli gjennomført i trinn 2. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en sak om videre utbygging av fv. 714 mellom Stokkhaugen og Sunde når nødvendige avklaringer foreligger.

Dette er altså to viktige prosjekt. Jeg er glad for at Stortinget vedtar dem. Det er naturlig at det blir en debatt om hvordan det finansieres, men når en har valgt den ordningen en har, er jeg veldig fornøyd med at komiteen er enstemmig, og tilrår at en skal vurdere en ordning med statlig garanti for bompengelån, og at en i samarbeid med fylkeskommunene skal vurdere å endre bompengesatsene og nedbetalingstiden. Det gir et handlingsrom og en tilnærming som en ikke har sett i sånne saker under tidligere regjeringer.

Forrige regjering ville ikke gi statlig garanti til sånne prosjekt, men var svært motvillig til å vurdere nedbetalingstiden. Nå vil vi fra regjeringens side ha mulighet til å samarbeide bedre med fylkeskommunene for å få til løsninger som er bedre innrettet for lokalbefolkningen og lokalt næringsliv. Det kommer vi til å bruke aktivt for å sørge for at belastningen med bompenger blir minst mulig for de berørte parter. Det får være til glede for dem som ønsket et regjeringsskifte. Vi skal uansett sørge for at veien realiseres så fort som en får mulighet til, innenfor de rammene som Stortinget nå vedtar.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingvild Kjerkol (A) [16:07:22]: Som det er sagt av saksordførerne for begge innstillingene, er dette gode, lokale prosjekt som er jobbet fram som lokale initiativ, og som gir store muligheter for to viktige fylkesveiprosjekt.

Når det gjelder fv. 714, er dette en skikkelig verdiskapingsregion, som har måttet leve og utvikle sine virksomheter i tilknytning til en veldig trafikkfarlig vei, så dette er kjærkomment. Regionen Hitra–Frøya står for over 40 pst. av eksportverdiene i Midt-Norge, og det er altså tre fulle trailerlass med laks som går fra regionen og ut i verden i timen. Ingen har det så travelt som en død laks.

Representanten Linda Hofstad Helleland var veldig glad for å være med på å behandle dette prosjektet, fordi hun har hatt et varmt engasjement for strekningen siden hun meldte seg inn i Unge Høyre. Jeg vet ikke når det var, men det jeg vet, er at denne veistrekningen ble det virkelig fart på å utbedre etter 2010, da fylkeskommunen tok over ansvaret for den. Derfor er det bra at Stortinget nå gir sin tilslutning til at de kan samle inn bompenger på strekningen og få utbedret nye prosjekt – et prosjekt som allerede er godt i gang, og som har hatt flere utbedringer.

Til det statsråden sa i sitt innlegg, har jeg lyst til å si at det er veldig bra at man har gått inn for å se på muligheten for statlige garantier til disse to prosjektene. Nå ble det i budsjettdebatten et ordskifte om akkurat dette med statlige garantier knyttet til fylkeskommunens evne til å låne. Jeg har blitt beskyldt for ikke å lese statsbudsjettene godt nok, men fylkeskommunenes budsjett, de kan jeg. Vi har alltid forholdt oss til at fylkeskommunene låner på akkurat like gode vilkår som staten. Nå ligger jo dette spørsmålet til vurdering hos departementet, og det skal bli spennende å se om de vurderer dette annerledes nå enn forrige gang.

Jeg reagerer også på en annen påstand, den om at nedbetalingstid og bompengeandel skal vurderes. Vi har eksempler fra flere prosjekter hvor bompengene har blitt drevet inn før tiden, og man har kuttet nedbetalingstiden, så det er ikke noe belegg for å si at tidligere regjeringer har hatt andre holdninger til det enn denne.

Så var det også sånn at så sent som den 8. oktober i år, lovte Per Sandberg at denne veien skulle bli bomfri. Jeg har sett på datostemplingen på Sundvolden-erklæringen, som var 7. oktober – så jeg lar bare den henge i luften.

Torill Eidsheim (H) [16:10:42]: Som tidligere fylkespolitiker i Hordaland har jeg god kjennskap til trafikkutfordringene i Bergens-regionen. Askøy er en av flere kommuner i denne regionen som har opplevd en gledelig vekst i folketallet. Men det gledelige har blitt en utfordring når det ikke har vært rom for å ligge i forkant med tilstrekkelig infrastrukturutbygging. Veinettet på Askøy har til dels svært dårlig standard og er ikke dimensjonert for den mengden med trafikk som i dag ferdes på disse veiene. Askøy kommune har vært en pådriver i prosessen for å finne en løsning på trafikkutfordringene – som ikke bare vil løse Askøys trafikale problemer, men også avlaste en del av trykket rundt Bergen sentrum. Det at en i denne pakken har greid å få til gode kollektivtiltak og andre tiltak, som gang- og sykkelveier, er svært tilfredsstillende. Det har vært en god prosess med bred forankring lokalt, der også næringslivet har en svært positiv holdning til prosjektet, til tross for høy bompengeandel. Men dette viser på ingen måte en genuin entusiasme for bompenger, det viser et skrikende behov for modernisering av veinettet, der alle er innstilt på en dugnad, og der alle midler tas i bruk for å håndtere folketalls- og trafikkveksten. Det å sikre en god utvikling av lokalsamfunnet blir det overordnete.

I et hvert bompengeprosjekt er det viktig at innkreving og utbygging foregår så effektivt som mulig, sånn at bilistenes penger gir mest mulig tilbake til lokalsamfunnet. Da vil jeg spesielt peke på at regjeringen i sitt arbeid med modernisering og effektivisering av bompengesektoren må tilrettelegge for at en i prosjekter som Askøypakken, kan gjøre nødvendige tilpasninger av takst, rabatt og utstedelse av brikker som er til det beste for innbyggerne og bilistene. Det skal være kundevennlig, og det skal være effektivt.

I dette prosjektet har en i tillegg lagt inn en evaluering. Det er veldig bra.

Så, til Askøy: Gratulerer så masse med at dere nå kan få på plass et etterlengtet tiltak for en kommune i vekst.

Kjell-Idar Juvik (A) [16:13:39]: Ja, nå er det for så vidt grunn til å ta på seg smilet. Det er en historisk dag i Stortinget. Et samlet storting skal stemme for to nye veipakker med hele 2 mrd. kr i nye bompenger. Jeg mener også at vi nettopp har behandlet et budsjett som man kan si er historisk stort. Det er ikke sånn at Arbeiderpartiet ønsker mest mulig bompenger, slik noen i Fremskrittspartiet prøver å framstille det, og vi skal være med på å se på muligheten for lavest mulig innkrevingskostnader og finansiering. Men jeg vil si allerede med én gang: Det betyr ikke OPS, for det blir ikke billigere. Arbeiderpartiet er for mer vei, og disse to fylkesveiprosjektene hadde nok ikke kommet nå om man ikke hadde tatt i bruk egenfinansieringsmuligheten. Det er det som er realpolitikk. I dag må også Fremskrittspartiet innse dette, og stemme for 2 mrd. kr i nye bompenger.

Jeg så i Aftenposten 29. november at samferdselsministeren sa:

«Vi legger ikke om politikken. Vi legger om retorikken.»

Dette var i forbindelse med at han måtte forsvare løftebruddene på tolv utvalgte strekninger som de kommenterte i valgkampen, og som de nå går delvis, eller langt, bort fra. Så svaret mitt, i hvert fall, er at de har lagt om politikken. Men de forsøker så godt de kan å argumentere seg bort fra realiteten.

Så er det jo sånn, som representanten Steffensen for så vidt kan stå og si, at man jobber for lavere bompengeandel, men det har i hvert fall ikke skjedd i dette prosjektet. Så kan det være at det er vedtatt bomprosjekter tidligere, der det ikke skulle vært det, og da må det være sånn at vi som nå sitter på Stortinget og i regjeringen, skal se på det framover og ha muligheten til å si nei til sånne prosjekter. Men da må vi også være klar over at det kan gå lengre tid å få realisert ønskede veiprosjekter. Jeg mener at ingen av de to prosjektene vi behandler i dag, kommer i denne kategorien. Jeg tror også at det vil komme prosjekter med OPS som finansiering. Det er en kostbar måte, og jeg er glad for at den ikke er brukt i disse prosjektene.

Vi ser at også når det gjelder OPS, har Fremskrittspartiet snudd. Partiet har i merknadene lagt om argumentasjonen sin vedrørende det. Vi har sett, som jeg sa tidligere i dag, at det går som en blå-blå tråd at man skal ta i bruk OPS. Det betyr at man skyver regningen inn i framtiden.

Jeg er glad for at vi i dag sier ja til to nye veistrekninger – det skal investeres hele 760 mill. kr i Trøndelag og 1,5 mrd. kr i Hordaland til ny vei.

Til slutt: Jeg konstaterer at fra i dag er ikke lenger Fremskrittspartiet prinsipielt imot bompenger og OPS.

Presidenten: En liten advarsel til fra presidenten, som vil vise til forretningsordenen § 55 som sier at man skal holde seg strengt til den saken som er under debatt.

Ove Bernt Trellevik (H) [16:17:06]: Som tidligere leder i Regionrådet Vest, der kommunene Sund, Øygarden, Fjell og Askøy inngår, er dette selvsagt en kjekk dag for meg å være på Stortinget. Den bompengepakken som Stortinget i dag skal vedta, er selvsagt svært etterlengtet i Askøy kommune, men den har også en mye større regional betydning, ikke kun for Askøy. I regionen har vi felles bo- og arbeidsmarked, derfor er denne bompengepakken særdeles viktig for hele regionen.

Askøypakken omfatter, som nevnt, en rekke mindre delprosjekter og tiltak for å heve veistandarden i området. Smale strekninger skal utvides, svinger skal rettes ut, kryss skal utbedres og trafikkfarlige avkjørsler skal stenges. På flere strekninger vil det også bli bygd fortau og gang- og sykkelstier.

En kunne selvsagt håpe på at staten i større grad bidro til å løse fylkeskommunale veiutfordringer når en ser det store forfallet i vedlikeholdet av veinettene i fylkene. Det var ikke stort bedre før heller, når staten selv hadde deler av disse veiene som nå er blitt fylkeskommunalt ansvar, men det er kjekt å se at budsjettet i år gir rom for økte bevilgninger til fylkeskommunale veibudsjetter. I det aktuelle prosjektet har Askøy kommune selv startet å forskuttere for å sikre de farligste trafikkfellene, og prosjektet venter nå egentlig bare på et vedtak fra Stortinget for å sette full trøkk i dette viktige prosjektet for regionen. Det har vært en god del frustrasjon lokalt i regionen vår, da det har tatt svært lang tid å få denne bompengepakken behandlet i departementet, men endelig er saken her.

Jeg oppfatter prosjektet som svært viktig, det er nøkternt, og det er et riktig prosjekt å satse på. Det er gjort prioriteringer på Askøy for å sikre at de ti verste delene blir tatt med i dette prosjektet. For Hordaland sin del håper jeg på at vi i årene som kommer, kan få flere slike prosjekter til behandling i Stortinget. Det er behov for en oppgradering av veinettet vårt i alle fylker, men i Hordaland, som er en av de store vekstregionene i landet, ligger vi på etterskudd med svært mange veier. Når Stortinget vedtar denne bompengesøknaden i dag, er vi ett steg videre i riktig retning.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [16:20:10]: Det er to viktige prosjekter som vi i dag skal gjøre vedtak om – viktige for lokalbefolkningen på Askøy og for lokalbefolkningen på Hitra og Frøya. Slike ting betyr mye for lokalbefolkningen. Jeg vet – etter fire år i komiteen – hvor viktig slike vedtak er. Det har vært mange hyggelige dager i stortingssalen, der vi har hatt delegasjoner på besøk som har feiret vedtakene.

Det har vært en lang dag, og jeg har ikke tenkt å gjøre en stor sak ut av dette. Fordi vår representant fra Sør-Trøndelag, som skulle ha innlegg, kommer sent, skal jeg bare komme med noen få merknader til lakseveien, som fv. 714 blir kalt lokalt.

Jeg registrerte at representanten Hofstad Helleland sa at Senterpartiet var skeptisk til statlig garanti. Nei, det er ikke rett, det er upresist av komitélederen – jeg stilte spørsmål til noen representanter om hvordan dette vil virke. Samtidig har Senterpartiet sagt at vi er med på den utredningen som skal skje. Derfor er det en enstemmig komité som sender denne saken videre til departementet.

Jeg har også registrert i dag at det å spørre om noe, uansett om man spør departementet eller andre, blir oppfattet som skepsis og motvilje. Det er ikke rett. Det kan jo rett og slett være at man ønsker å få vite mer om saken. Jeg synes man skal ta seriøst med seg at det kan være et positivt trekk at opposisjonspartiene ønsker å få vite mer om ting.

Så registrerte jeg at representanten Hofstad Helleland i saken om Hitra og Frøya proklamerte at lakseveien skulle bli overført til staten. For å være presis: Det ligger i hvert fall ikke inne i denne saken.

Magne Rommetveit (A) [16:22:18]: Eg registrerer at det går helst fint føre seg i debatten i Stortinget når regjeringa fremjar bompengeproposisjonar. Om dette også kan vera ei oppmoding til statsråden: Han må berre koma med meir, me skal nok verta einige.

Det har vore litt fokusering på dette med innkrevjing av bompengar og forenkling. Og berre for å understreka, det var vel representanten Steffensen og statsråden som var litt inne på dette: Her vil me i Arbeidarpartiet svært gjerne vera med. Me har tidlegare teke initiativ til å få færre bompengeselskap. Om me skal ha eitt i heile landet, eller om me skal ha regionale, veit eg ikkje, men me må i alle fall få ned bruken av dei.

Samtidig vil eg minna om – som eg òg var inne på i førre debatt – at bruken av bompengebrikker er det som eigentleg avgjer kostnaden. Viss ein får flest mogleg – helst alle – til å bruka brikker, får ein ned innkrevjingskostnadene. Eg håpar at Framstegspartiet vil vera like ivrige etter å vera med på å innføra obligatorisk brikke, ikkje berre på tunge køyretøy, men òg på andre køyretøy.

Eg vil takka for debatten og ønskja Sør-Trøndelag til lukke med ein veg for laksen – og Askøy med ein veg for folket.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [16:24:07]: Jeg har behov for å presisere at vi, når vi snakker om Askøy-pakken, ønsker alle innbyggerne i Askøy kommune lykke til – de kan glede seg over veien. Når vi snakker om fv. 714, høres det ut som om det bare er laksen som kan være glad for at det er kommet ny vei! Men det bor en del mennesker også ute i øyregionen i Sør-Trøndelag. Det er mange – i næringslivet og, ikke minst, hyttefolket – ute ved kysten vår som gleder seg voldsomt over at denne veien er på plass. Det er noen folk der ute – i tillegg til laksen – som kan være glad for at veien er på plass.

Så hang det litt i løse luften – fra representanten Kjerkol – da jeg meldte meg inn i Unge Høyre. Det var noen år før 2010, bare så det er sagt. Jeg var 16–17 år da vi begynte å jobbe med lakseveien, og aldri har jeg vel jobbet så lenge og så hardt med en veisak som akkurat denne. Derfor er det veldig gledelig.

Til representanten Pollestad, fra Senterpartiet. Jeg ble litt forundret over at han i budsjettdebatten tok opp spørsmålet om statsgaranti. Han refererte også til spørsmål han hadde stilt til statsråden og ikke fått svar på, spørsmål der han sår tvil om statsgaranti har noe for seg – bare for å oppklare det.

Det er – helt avslutningsvis – veldig flott å se at et enstemmig storting i kveld er rede til å vedta både Askøypakken og lakseveien, til beste for laksen og folket.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.

Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 4 og 5 behandles under ett.

– Det anses vedtatt.