Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 30 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 30 minutter, Høyre 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Siri A. Meling (H) [16:28:08]: (ordfører for sakene nr. 4 og 5): Jeg vil innledningsvis takke finanskomiteens medlemmer for et godt samarbeid om skatte-, avgifts- og tollproposisjonen.

Skatte- og avgiftspolitikken danner viktige rammebetingelser både for næringsvirksomhet og for enkeltmennesker, samtidig som inntektene er grunnlaget for finansieringen av velferdsstaten slik vi kjenner den, og slik vi ønsker å ha den.

Et viktig utgangspunkt for regjeringen er at verdier må skapes før de kan deles. Dette grunnleggende utgangspunktet er også nedfelt i samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre og danner en basis for skatte- og avgiftspolitikken.

En trygg arbeidsplass betyr mye for hver enkelt og deres familier. Og de store ulikhetene i dagens samfunn finner vi ikke i skattestatistikkene. De store ulikhetene går mellom dem som er i jobb, og dem som står utenfor arbeidslivet. Det er derfor viktig å trygge arbeidsplassene gjennom en politikk som stimulerer til å investere i norske arbeidsplasser, gjennom å stimulere til arbeid, gjennom å stimulere til sparing. Regjeringen ønsker å føre en skatte- og avgiftspolitikk som styrker robustheten og vekstevnen i norsk næringsliv, og som skal bidra til å styrke det private eierskapet – det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere.

Den nye regjeringen har gjennom sitt skatte- og avgiftsopplegg gitt en ny retning for skatte- og avgiftspolitikken. Hovedgrepene er som følger:

For det første skal regjeringen – og er i gang med – å redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået i Norge.

De samlede skatte- og avgiftslettelsene fra 2013 til 2014 vil etter budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre utgjøre ca. 7,3 mrd. kr påløpet og 4,2 mrd. kr bokført. Dette viser vilje til en ny retning, og det demonstrerer gjennomføringskraft for en ny politikk.

Hovedtrekkene i skattepolitikken er at den generelle bedriftskatten reduseres fra 28 til 27 pst., og vi gjør den samme reduksjonen også for personbeskatningen. Det er viktig å opprettholde samme sats mellom bedrift og person for å unngå unødige tilpasninger. Skatteopplegget kjennetegnes altså ved at brede grupper får ta del i lettelsene.

I tillegg til endringene i skattesats foreslås at formuesskattesatsen reduseres til 1 pst. samtidig som bunnfradraget økes til 1 mill. kr, eller 2 mill. kr for ektepar.

Arveavgiften fjernes helt fra årsskiftet. Denne avgiften har bl.a. vanskeliggjort generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Videre er dette på mange måter en usosial avgift som har gjort det krevende f.eks. å kunne overføre familieeiendommer til neste generasjon, særlig dersom det har vært en kombinasjon av høy markedsverdi på eiendommen og lav inntekt for personen som arver. Bortfallet av arveavgiften gir en stor forenkling for skatteyterne og vil også gi Skatteetaten lavere administrative kostnader.

Det er viktig med rammebetingelser som styrker konkurransekraften i norsk næringsliv. Vi har et høyt kostnadsnivå i Norge, og produktivitetsveksten har ikke klart å holde følge med kostnadsveksten siden 2005. Dette har ført til at norske arbeidsplassers konkurransekraft er svekket. Lønnskostnadene i norsk industri er nær 70 pst. høyere enn nivået hos våre handelspartnere i EU og nær 30 pst. høyere enn i Sverige. Det gir utfordringer. En bedrift med høye lønnskostnader må altså være 30–70 pst. bedre enn sine konkurrenter før de i det hele tatt er begynt å konkurrere.

Konkurransekraft og produktivitet er alvorlige utfordringer, som den nye regjeringen må gripe fatt i. Aftenposten skrev 13. september 2013 at «Høyre arver et Norge i motvind». Veksten i norsk økonomi har bremset opp, og vekstanslagene for i år er nedjustert. Per innbygger skaper vi ikke større verdier i fastlandsøkonomien enn vi gjorde før finanskrisen.

Todelingen i norsk økonomi gir grunn til bekymring. Den delen av økonomien som ikke er oljerelatert – og faktisk også deler av oljerelatert næring – viser tegn til problemer. Investeringene i fastlandsindustrien er på et lavt nivå, og det er et faresignal i seg selv at industrien ikke i sterkere grad investerer i sin egen fremtid. Der taper vi også konkurransekraft. NHOs konjunkturbarometer som nylig ble offentliggjort, viser også en større pessimisme enn på mange år.

Med denne bakgrunnen har regjeringen valgt riktige prioriteringer innenfor skatte- og avgiftspolitikken. I tillegg til skattelettelser både på person- og bedriftsbeskatningen er det grep som bl.a. styrket satsing på forskning og utdanning, bl.a. gjennom at SkatteFUNN-ordningen utvides betydelig.

Videre er forslag fra Stoltenberg II-regjeringen som berører næringsvirksomhet, nemlig startavskrivninger for maskiner mv. og en begrensning av rentefradraget for nærstående selskaper, blitt opprettholdt sammen med reduksjonen i selskapsskatten – gjennom tilleggsproposisjonen og gjennom budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Vi kan derfor slå fast at det er bred politisk enighet om sentrale deler av skattepolitikken – dette er viktig av hensyn til forutsigbarheten for den enkelte skattyter.

I budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre ble vi enige om en grønn skatteomlegging. Økte avgifter på elektrisitet med 0,56 øre per kWh og en økning i grunnavgiften på mineralolje med 52 øre per liter er elementer i dette. Videre foreslår vi økt bunnfradrag i reisefradraget fra 13 950 kr til 15 000 kr. Et annet grep i miljøvennlig retning er at vi sørger for at avgiftsfordelene som i dag er på elbil, også skal være der om vi velger å lease eller leie elbilen, ikke bare hvis vi kjøper den, gjennom at merverdiavgiftsfritaket utvides til også å gjelde leasing av elbil og kjøp av batterier.

Maktspredning er et godt prinsipp, og det handler for oss om flere dimensjoner. Det å styrke det private, norske eierskapet handler for oss selvfølgelig om å skape trygge arbeidsplasser, inntekter til den enkelte og til fellesskapet, men det handler også om noe annet. Ved å sørge for privat eierskap bidrar vi til maktspredning i samfunnet. Tilgang på kapital er nødvendig for både gründere så vel som etablerte bedrifter, for å kunne videreutvikle seg. For regjeringen er det viktig å sørge for at det blir attraktivt å stille med risikovillig kapital. Derfor er ordninger som stimulerer til sparing og investering, viktige rammebetingelser for vekst. Regjeringen svarer på disse utfordringene bl.a. gjennom sin skatte- og avgiftspolitikk.

Maktspredning handler også om å gi enkeltmennesker og familier økt økonomisk handlingsrom bl.a. gjennom skattelettelser. Dette gjør at enkeltmennesker og familier i større grad kan velge løsninger som er tilpasset deres hverdag. Det er ikke dårlig velferd å øke folks valgfrihet. Det er heller ikke dårlig velferd å føre en politikk som synliggjør at vi har tillit til enkeltmennesker.

Halvparten av befolkningen har inntekter mellom 350 000 kr og 1 mill. kr. Disse får halvparten av de samlede lettelsene i personbeskatningen. Denne gruppen, som omfatter vanlige lønnsmottakere, har i liten grad fått skattelettelser de siste årene. Lettelsene for de med lav inntekt skyldes særlig økte satser i minstefradraget for lønn, trygd og pensjon. Har man lav inntekt i Norge, betaler man lite skatt. Endringene i skatten for denne gruppen vil da også nødvendigvis bli små.

Høyre gikk til valg på å gi Norge en borgerlig regjering med nye ideer og bedre løsninger, og velgerne viste oss tillit. Selv om regjeringen bare har hatt noen uker på å arbeide frem endringsforslag innenfor skatte- og avgiftspolitikken, har vi lyktes med å foreta endringer på viktige områder som viser en tydelig retning: En skatte- og avgiftspolitikk som skal stimulere til arbeid, sparing, investering, trygge arbeidsplasser og et mer robust og konkurransedyktig næringsliv.

Denne proposisjonen omhandler også forslag til såkalt land-for-land-rapportering, hvor store selskaper som driver virksomhet innenfor utvinningsindustrien og/eller skogdrift i ikke-beplantet skog, skal utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport om sin virksomhet, herunder betaling til myndigheter på land- og prosjektnivå. Dette er et viktig grep for å få bekjempet økonomisk kriminalitet og særlig utnytting av utviklingsland. Det er positivt at regjeringen har lagt seg på et mer ambisiøst nivå enn det EU-direktivet på dette området legger som grunnlag. Åpenhet og lett tilgjengelig informasjon er viktige grep for å unngå både korrupsjon og utnyttelse av særlig u-lands råvareforekomster.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Marianne Marthinsen (A) [16:37:21]: Jeg tror representanten Meling og jeg er enige om at det er vår felles arbeidsinnsats som er grunnlaget for velferdssamfunnet. Da er vi avhengig av høy yrkesdeltakelse, lav ledighet og god utnyttelse av arbeidskraften. Som i de fleste andre saker ønsker Høyre å løse den utfordringen gjennom skattekutt. Det skal lønne seg å arbeide og yte en ekstra innsats, skriver Høyre på sine nettsider. Med det skatteopplegget som Høyre i regjering har lagt fram, får de 4 prosentene med millioninntekter ca. 40 pst. av skattekuttene. De 70 prosentene med de laveste inntektene, får ca. 23 pst. Folk flest får altså en femtiøring, kanskje opp mot en krone, per dag. Hvor mye mer anslår representanten Meling at folk er villig til å jobbe på grunn av den ekstra femtiøringen?

Siri A. Meling (H) [16:38:17]: Det er mange gode grunner til at folk skal jobbe. Lønn er selvfølgelig en viktig grunn, men det som er en stor utfordring når det gjelder ulikheter i Norge, finner vi ikke i skattestatistikkene. Det finner vi mellom dem som står innenfor, og dem som er utenfor arbeidslivet. Derfor fører regjeringen en politikk som ikke bare skal stimulere til flere og trygge arbeidsplasser, men også oppmuntre til at folk skal jobbe, til at folk skal spare, og til at folk skal investere. Det gjør vi bl.a. gjennom skattelettelser til personer, som vi mener vil stimulere til at flere vil ønske å stå i arbeid.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [16:39:09]: I forbindelse med årets skattedebatt har det dukket opp mange runder rundt arveavgiften, som den nye regjeringen ønsker å fjerne helt. I forbindelse med finansdebatten ble det fremmet et forslag om at man skulle utrede konsekvensene for bønder, som er en liten del av enkeltpersonforetakene. Mitt spørsmål til Høyre er: Hvorfor er det bare bønder dere ønsker å utrede konsekvensene for, ikke alle andre enkeltpersonforetak eller selvstendige næringsdrivende når det er over 200 000 som blir berørt av den endringen, og man ikke vet svaret? Hvorfor er det viktig å utrede konsekvensene for bønder og ikke for alle andre, anleggsmaskineiere, taxieiere, gravemaskinførere og andre grupper?

Siri A. Meling (H) [16:39:52]: Et av våre valgløfter var å fjerne arveavgiften. Det er veldig gledelig at regjeringen allerede i sitt første budsjett fjerner arveavgiften i sin helhet fra årsskiftet. Det betyr at det vil bli enklere med generasjonsskifte i mange tilfeller, og det betyr at vi slipper mye byråkrati både for arvetaker og hos myndighetene.

Når det gjelder bøndene og deres situasjon, har regjeringen sagt at vi vil komme tilbake i revidert budsjett med en utredning av akkurat denne gruppen. Når det gjelder de andre, er det klart at ordningene med oppskrivingsmuligheter for å kompensere for arveavgiften, faller bort nå når arveavgiften faller bort. Det er naturlig at disse mulighetene for oppskriving da faller bort.

Terje Breivik (V) [16:40:50]: På initiativ frå Venstre fremja Venstre, Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti eit felles representantforslag i februar 2008 om å innføra skattefritak for forskingsinstitutt som mottek basisløyvingar frå staten. Forslaget har Venstre, Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti gjenteke ved nær sagt alle budsjetthandsamingar sidan 2008. Det har like ofte vorte stemt ned av det dåverande fleirtalet, som bestod av Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet. No har derimot Høgre, Framstegspartiet og Venstre fleirtal, men i dagens innstilling står Venstre likevel aleine igjen om å føreslå det same som me var einige om før valet, og har vore einige om sidan 2008.

Eg vonar representanten Meling kan stadfesta at dette skuldast ein kombinasjon av knappe rammer og tidsfristar, og at Høgre igjen bidreg til å danna fleirtal ved neste korsveg.

Siri A. Meling (H) [16:41:44]: Det forslaget som representanten Breivik refererer til, er et godt forslag, og det understreker også behovet for forskning. Ny kunnskap og innovasjon er sentrale drivkrefter for å trygge arbeidsplasser.

Samtidig er dette forslaget ikke en del av verken samarbeidsavtalen eller Sundvolden-erklæringen, men det er derimot mange andre gode forslag for å styrke forskningen. Blant annet ønsker vi å styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskningen skal utgjøre 3 pst. av BNP innen 2030. Regjeringen har også sagt at den ønsker å fremme fremragende forskningsmiljøer gjennom å opprette flere Global Centres of Expertise, for å nevne noen av tiltakene som ligger i regjeringens planer på dette området.

Snorre Serigstad Valen (SV) [16:42:43]: Jeg har merket meg at en frase Høyre, både representanten Meling nå og representanten Flåtten tidligere, ofte bruker, er at du ikke finner de viktige forskjellene i skattestatistikker, men mellom mennesker som er i og utenfor arbeidslivet.

Det er retorisk helt riktig, men det Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ofte viser til når vi snakker om forskjeller, er faktisk statistikk på forskjeller. Det er gjerne sånn at du har mindre å rutte med hvis du står utenfor arbeidslivet, men vi snakker altså om objektive kriterier for å måle ulikhet, f.eks. gjennom Gini-metoden, som er internasjonalt anerkjent. Og etter Gini-måten å måle ulikhet på er forskjellene i Norge gått ned i Norge mens de rød-grønne styrte, mens de har økt i nesten alle land rundt oss, og den vil øke med høyresidens skatteopplegg.

Så jeg lurer rett og slett på hva representanten Siri Meling mener når hun sier at forskjeller finner du kun i og utenfor arbeidslivet og ikke i skattestatistikk, når det vitterlig er sånn at det i mange land er stor ulikhet som følge av høyrepolitikk?

Siri A. Meling (H) [16:43:46]: Jeg tror for den enkelte som ikke er i arbeidslivet, betyr retorikk lite. Det å være en del av arbeidslivet betyr at du er i stand til å betale regningene dine og forsørge deg selv. Det er en viktig livskvalitet, i tillegg til at vi som samfunn er helt avhengig av at flest mulig er i arbeidslivet.

Jeg vil fremdeles si at det er der ulikhetene i Norge ligger, mellom dem som er i arbeidslivet og dem som er utenfor – ikke i skattestatistikkene. Det er 600 000 mennesker i dag mellom 18 og 67 år, som står utenfor arbeidslivet, som lever av helserelaterte ytelser. Det er viktig å se bl.a. på hvilken måte vi kan klare å inkludere flere mennesker i arbeidslivet nettopp for å unngå store ulikheter i samfunnet vårt fremover.

Presidenten: Da er replikkordskiftet over.

Marianne Marthinsen (A) [16:45:05]: Det er nok flere av oss som sitter med en følelse av at skatte- og avgiftsspørsmålene ble ganske grundig debattert gjennom de 14 timene med finansdebatt vi hadde i forrige uke, så det er ingen grunn til å sette på repeat-knappen og gjennomføre hele den sekvensen på nytt. Jeg tror ikke det er noen av partiene som har endret oppfatning fundamentalt siden da.

La meg allikevel ta noen hovedpoenger. Gjennom de siste åtte årene har målet for skatte- og avgiftspolitikken vært å sikre inntekter til fellesskapet på en effektiv måte, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Det er en ambisiøs målsetting for et skattesystem, men jeg mener at vi langt på vei har klart det.

Den grunnleggende tilnærmingen til skattlegging i Norge har vært å sikre brede skattegrunnlag. Det meste av økonomisk aktivitet beskattes på en eller annen måte i dette landet, men til gjengjeld har vi kunnet operere med relativt lave satser. I en velferdsstatsmodell, hvor man baserer seg på spleiselag og det å løse de store oppgavene i fellesskap, er det den riktige tilnærmingen å ha til skatt. Brede grunnlag sørger for at det er vanskelig å tilpasse seg ut av skatteposisjon, det gjør at systemet blir rettferdig og at ressursene kanaliseres dit hvor de gjør størst nytte for seg, ikke dit hvor de blir gjenstand for minst mulig beskatning. Det gjør at satsene kan holdes på et nivå som ikke gir altfor tøffe rammevilkår for næringslivet.

Næringslivet nyter godt av et velordnet land med tilgang til infrastruktur, tilgang til en høyt utdannet og produktiv befolkning. Det gjør oss, Norge, til et gunstig sted å drive næringsvirksomhet, og næringslivet skal selvsagt være med på å finansiere det. Det finnes både smarte og mindre smarte måter å innrette skattesystemet sitt på. I Norge har vi stort sett klart å gjøre det på en ganske smart måte.

De siste årene har det vært gjort et omfattende vedlikeholdsarbeid for å sikre skattegrunnlaget. Det har vært gjort flere viktige skatteendringer, som har bidratt til å få bukt med omfattende skattetilpasning. Ved å harmonisere skattesystemet, fjerne tilpasningsmuligheter og smutthull har det vært mulig å holde skattesatsene nede. Forslaget om å begrense muligheten for å få fradrag for gjeldsrenter på konserninterne lån er et nytt viktig skritt for å beskytte skattegrunnlaget. Det er mange land som allerede har innført varianter av sånne regler, og det har etter hvert blitt helt nødvendig å finne mekanismer som hindrer at profitt flyttes ut av land med høyt skattenivå, som velferdsstater, mens gjelden blir igjen. Denne trenden bidrar til å undergrave lands mulighet til å finansiere fellesgoder, og det er ikke uten grunn at kapitalflukt og aggressiv skatteplanlegging løftes fram av stadig flere, bl.a. av Økokrim, som den største trusselen for velferdsstaten.

Dette grepet gjør også at norske bedrifter som ikke er del av et multinasjonalt konsern, får sin konkurranseevne styrket. Dessuten blir det, ved å tette dette skattehullet, mulig å senke selskapsskatten med 1 prosentpoeng. Det går direkte på bunnlinjen til bedriftene, og bidrar til å styrke konkurranseevnen til den konkurranseutsatte industrien. Det er et langt mer målrettet tiltak for å styrke norsk næringsliv enn å gå via personskatten til landets mest velstående.

Noe av det jeg er stoltest av ved Norge, er at vi er et land som til tross for en veldig åpen økonomi har klart å bevare en inntektsstruktur som er så flat som det den faktisk er – ikke bare ut fra en idé om rettferdighet og solidaritet, som er fine verdier, men fordi vi har blitt et av de fremste empiriske eksemplene verden har sett på at små forskjeller gir et velfungerende samfunn og fantastiske økonomiske resultater. Men det virker som om noen tror at det er naturgitt at Norge skal være på denne måten. Det er feil. Å opprettholde små forskjeller er en evig kamp. Det er masse iboende mekanismer i en markedsøkonomi som drar kraftig i retning av økte forskjeller. Gjør vi ingen ting, vil forskjellene øke av seg selv.

Den rød-grønne regjeringen brukte sine åtte år i regjering på å styrke fordelingsmekanismene i skattesystemet. I skarp kontrast til samtlige land rundt oss har inntektsforskjellene gått ned i Norge hvis vi sammenligner med 2005. Det er et direkte resultat av endringer i skattesystemet: innføring av utbytteskatt, omlegging av pensjonsbeskatning og målretting av formuesskatten. Fra å være – under Bondevik-regjeringen – en skatt som stort sett ble betalt av pensjonister, som hadde litt penger på bok, er formuesskatten nå den viktigste mekanismen i skattesystemet som sørger for at de alle mest formuende faktisk betaler skatt i det hele tatt.

Vi styrket altså fordelingsmekanismene. Regjeringen legger opp til det motsatte. De styrker ikke fordelingsprofilen, de opprettholder ikke fordelingsprofilen, de svekker den. Fordelingsprofilen på de 4,7 mrd. kr som deles ut i skattekutt, er veldig tydelig. De med lavest inntekter får mindre enn én krone om dagen. Det holder ikke til å dekke opp for verken skolefrukt som ble borte, økte barnehagepriser eller – for å plukke opp tråden fra forrige debatt – de økte bompengene som regjeringen nå påfører folk neste år. Men de med inntekter over 2 mill. kr får i snitt nesten 40 000 kr. I 2014 vil inntektsforskjellene mellom folk i Norge øke. Finansdepartementets egne beregninger er vår kilde til det. Forskjellene vil øke svakt foreløpig, for all del, men som regjeringspartiene har gjentatt gang på gang: Dette er begynnelsen. Det kommer til å bli en tydeligere profil på dette i neste års budsjett. Jeg synes det er urovekkende at vi får en ny kurs for Norge på det området. Det er en kurs som går i feil retning.

Høyresidens argumentasjon for denne innretningen på skattekuttene er at de vil bake kaken større. Skattekuttene til dem som sitter best i det fra før, skal komme oss alle til gode gjennom økt økonomisk aktivitet og bedre vekstevne i økonomien. Det finnes ingen historiske bevis for at det virker, men vi har veldig mange eksempler på at det ikke virker. Og argumentasjonen om at man ønsker å styrke arbeidstilbudet, havner i et merkelig lys når regjeringen samtidig legger fram et helt arsenal av tiltak, som samlet kommer til å redusere kvinners arbeidstilbud. Dette er ikke en ny finansdebatt, så jeg skal ikke gå inn på verken barnehagepriser, antall opptak i barnehage eller kontantstøtte. Men det er kombinasjonen av disse tiltakene og grepet som gjøres på skattesiden, med gjeninnføring av skatteklasse 2 for ektepar, som gir grunn til bekymring. Vi er alle enige om at det er verdien av vårt eget arbeid som kommer til å bære oss som nasjon framover. Tiltak som gjør det mindre lønnsomt å jobbe, er definitivt ikke veien å gå. Også her staker regjeringen ut feil kurs.

På avgiftsfeltet videreføres i det store og det hele Stoltenberg II-regjeringens opplegg. Det kunne jo vært fristende når man først står her, å gjøre et poeng ut av at alkoholavgiftene øker med Fremskrittspartiet i regjering. Det skal jeg la ligge. Vi har hele veien ment at det er fornuftig å prisjustere særavgiftene. Det er et godt prinsipp. Når regjeringen nå har fått nye anslag for konsumprisveksten neste år, velger vi å forholde oss til det og støtter den oppjusteringen av særavgiftene som regjeringen legger opp til. Og det må vel være første gang på svært, svært lenge – om noen gang – at Stortinget står så samlet, som vi nå gjør, om avgiftsnivået i dette landet. Det er jo verdt å ta med seg.

Så legger det borgerlige budsjettforliket også opp til en økning av mineraloljeavgiften. Arbeiderpartiet og SV velger å støtte det forslaget. Det gir et proveny på 600 mill. kr som vi bruker på en ytterligere reduksjon i minstefradraget på lønn, trygd og pensjonsinntekter for å styrke fordelingsprofilen i skatteopplegget ytterligere.

På ett vesentlig punkt skiller vi lag med de borgerlige. Gjennom flere år har den rød-grønne regjeringen lagt om bilavgiftene for å gjøre det mer lønnsomt å kjøpe klimavennlige biler. Endringene har vært provenynøytrale. Faktisk har det samlede avgiftsnivået gått litt ned som følge av de endringene vi har gjort. Men hovedgrepet har vært gradvis å redusere vekt-effekt-komponenten i engangsavgiften og øke CO₂-komponenten. Det er politikk som har fungert. Nye biler slipper ut 30 pst. mindre CO₂ i dag enn for veldig få år siden, og vi har analyser som viser at endringene i avgiftspolitikken er den aller viktigste forklaringen på at det skjer. Dette er altså god politikk. Vi la i 2014-budsjett opp til å fortsette den omleggingen, men det velger altså regjeringen å reversere. For meg er det komplett uforståelig. Det er dårlig klimapolitikk, og det er ikke engang penger å spare på det.

Klimaforliket har veldig ambisiøse målsettinger om utslipp fra biler. Det er målsettinger som det kan bli tøft å nå, men vi har altså en regjering hvor statsministeren har tatt til orde for å stramme inn på klimaforliket, og jeg hadde ærlig talt ventet meg noe annet av en regjering som hevder at den ikke trenger å definere klima som ett av sine åtte hovedprosjekter, fordi klima er så viktig at det skal gjennomsyre alt regjeringen gjør.

Til slutt vil jeg si noen ord om land-for-land-rapportering. Jeg er glad for at lovforslaget om land-for-land-rapportering er lagt fram, og jeg mener at det er et godt virkemiddel for å bekjempe korrupsjon og sikre demokratisk kontroll i de landene hvor utvinningsselskapene opererer. Jeg kan ikke få understreket nok hvor viktig det er at myndigheter, politikere, sivilsamfunn og folk flest i de landene hvor disse selskapene opererer, får mulighet til å sjekke om det bidraget som selskapet gir til staten i form av skatt, står i rimelig samsvar med den aktiviteten som selskapet har i landet. Internasjonalt er det mange, mange eksempler på at det ikke alltid er tilfellet – for å si det forsiktig. I forrige uke møtte jeg en rekke representanter fra ulike afrikanske land. De var veldig opptatt av akkurat dette. Samtidig har vi hørt innspillene fra norske organisasjoner som over lang tid har vært veldig engasjert i akkurat dette spørsmålet, og som har etterlyst skatteunndragelse som en del av formålet med loven.

Jeg mener det er bra at et samlet storting stemte for å be regjeringen om å se på hvordan skatteunndragelse kan bli en del av lovens formål, da vi behandlet finansinnstillingen i forrige uke. I innstillingen til lovproposisjonen i dag, Innst. 4 L, fremmer Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet forslag til konkretisering av dette. Vi ber bl.a. om at det utredes hvorvidt det bør innføres krav til rapportering fra alle land hvor selskapene har sin virksomhet. Det vil da inkludere land hvor selskapene har støttefunksjoner. Det vil i mange tilfeller være snakk om skatteparadiser. Jeg håper at det er forslag som kan få de andre partienes tilslutning.

Jeg tar med dette opp forslagene fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Marianne Marthinsen har tatt opp de forslag hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Siri A. Meling (H) [16:57:04]: Det er litt interessant å høre representanten Martinsen kritisere regjeringen når det gjelder klima, når hennes egen partileder ikke nevnte ordet én gang under sin landsmøtetale i vår. Men mitt spørsmål dreier seg om noe annet.

I motsetning til Arbeiderpartiet er Høyre ikke opptatt av å detaljstyre hvert enkelt individ. Vi er opptatt av å spre makt. For oss betyr dette med maktspredning demokrati og handlefrihet for den enkelte. Mitt spørsmål er hva maktspredning betyr for Arbeiderpartiet. Betyr det i det hele tatt noe? Og er det i tilfelle noe i skatte- og avgiftsopplegget til Arbeiderpartiet som underbygger det man måtte mene om maktspredning?

Marianne Marthinsen (A) [16:57:52]: Jeg kan jo starte med å forsikre representanten Meling om at Arbeiderpartiet er for demokrati og mener at det er en sentral verdi i et samfunn.

Så har jo ordet «maktspredning» gått som en farsott i valgkampen. Høyre har jo gjort det til et av sine nøkkelbegreper og bruker det så ofte de kan i alle typer innlegg, så det er et ord som tidvis er i ferd med å miste litt av sitt innhold.

For oss vil maktspredning dreie seg om å sette mennesker i stand til å leve de livene som mennesker ønsker å leve.

For høyresiden har svaret på den type spørsmål alltid vært skattekutt. Svaret har alltid vært at dersom flest mulig sitter igjen med mest mulig av sin egen inntekt og blir overlatt til et marked for å sikre utdanning, for å sikre helseforsikringer og for å ta vare på seg selv, vil det bidra til menneskers frihet. Der skiller vi ideologisk lag. For Arbeiderpartiet og for en samlet venstreside har det alltid vært viktig at brede velferdsordninger danner grunnlaget for menneskers frihet.

Hans Andreas Limi (FrP) [16:59:03]: For ca. ti år siden viste studier at 15–20 pst. av svingningene i fastlandsøkonomien kunne tilskrives endringer i oljeaktivitet eller endrede oljepriser. Nå er det grunn til å tro at denne andelen har økt til over 40 pst. Samtidig har vi en situasjon hvor investeringsnivået i fastlandsindustrien er på et historisk lavt nivå.

Viser ikke denne utviklingen egentlig at innretningen av skattesystemet for Fastlands-Norge de siste åtte årene ikke har vært spesielt smart?

Marianne Marthinsen (A) [16:59:39]: Vi deler representanten Limis bekymring for økende todeling i norsk økonomi, og det var jo bakgrunnen for at Stoltenberg-regjeringen la fram en vekstpakke i forbindelse med revidert budsjett, der man bl.a. som et hovedgrep senket selskapsskatten med ett prosentpoeng. Det går direkte på bunnlinjen i bedriftene og bidrar til å styrke disse bedriftenes konkurranseevne. Det er et helt nødvendig utviklingstrekk i en verden hvor det er sterk konkurranse på selskapsskatt, og hvor vi ser at trenden har vært sterkt nedadgående i alle land rundt oss. Vi hadde en av de laveste selskapsskattesatsene i OECD, nå har vi en av de høyeste. Det er klart at det er en utfordring.

Så vil jeg si, som en mer generell kommentar, at når man er opptatt av todeling i økonomien, er det rart at man i sitt første budsjett svarer med å øke oljeavhengigheten, øke oljepengebruken, kutte i målrettede ordninger mot f.eks. fiskeri, fastlandsnæringer og landbruk, som kan bidra til å utjevne den forskjellen.

Hans Olav Syversen (KrF) [17:00:55]: Takk for et stort sett balansert innlegg fra Arbeiderpartiet.

Jeg har lyst til å spørre litt om land-for-land-rapportering. Representanten var innom lovforslaget som forelå fra regjeringen. Det lovforslaget er blitt skarpere, vil jeg si, gjennom behandlingen i Stortinget, hvor skattetilpasning blir en del av formålet med loven. På noen uker har de tre tidligere regjeringspartiene ikke bare endret posisjon til å være med på det, men ytterligere kommet med et skjerpet forslag.

Mitt spørsmål er: Siden innvendingene mot lovforslaget var vel kjent også da regjeringen Stoltenberg skulle legge fram sitt forslag til statsbudsjett, er denne friheten en av de mange fordeler representanten Marthinsen ser ved ikke å være i regjering lenger?

Marianne Marthinsen (A) [17:01:58]: Jeg mener at det lovforslaget som ble lagt fram av Stoltenberg-regjeringen, i det alt vesentlige var godt, som et redskap for å bekjempe korrupsjon, og som et redskap for å sikre demokratisk kontroll. Det som har skjedd i løpet av de siste ukene, er at vi har hørt på innspill fra de organisasjonene som har vært opptatt av lovforslaget, og det er sånn demokratiet fungerer.

Vi mener at det vil være bra om man nå utreder muligheten for også å inkludere skatteunndragelse som en del av formålet med loven. Det er ikke noe mer enn en utredning vi ber om, for å kunne legge grunnlaget for å ta dette inn i loven på et senere tidspunkt. Vi konkretiserer hvordan det kan gjøres og mener bl.a. at det da vil være naturlig å se på om det å sette krav til rapportering fra alle land hvor disse bedriftene har sin virksomhet, vil være et effektivt tiltak for å sikre akkurat det. Jeg håper da, som jeg nevnte i mitt innlegg, at dette er forslag som vil få bl.a. Kristelig Folkepartis tilslutning.

Terje Breivik (V) [17:03:02]: Av fleire lett umotiverte skatte- og avgiftsforslag som har kome frå den førre regjeringa dei siste åtte åra, er forslaget om å innføra butidsmodell for gevinstskatt av bustader noko av det som er vanskelegast å forstå. Ein konsekvens av forslaget er at personar som er tilsette av den norske stat, og beordra på oppdrag, anten andre stader i landet enn der ein sjølv bur, eller til utlandet for kortare periodar, vert straffa skattemessig ved sal av eigen bustad om bustaden vert leigd ut i den tida dei er på oppdrag for kongeriket.

Kvifor meiner representanten Marthinsen og Arbeidarpartiet at dette er ei fornuftig og logisk skatteendring?

Marianne Marthinsen (A) [17:03:46]: Problemet med det systemet vi har hatt for gevinstbeskatning ved salg av bolig, har vært at vi har fått en veldig ugunstig tilpasning til det regelverket som var. Jeg tror de aller fleste vil være i stand til å kunne bo ett år i en bolig for å kunne slippe skattlegging ved salg. Derfor har vi utviklet et regelverk som vil være mer rettferdig, som det vil være vanskeligere å omgå, og som vil gjenspeile den faktiske tiden man har bodd i boligen. De mente vi var et fornuftig forslag. Vi tar til etterretning at det ikke lenger har flertall i Stortinget og kommer til å falle.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Hans Andreas Limi (FrP) [17:04:46]: For Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen er ikke skatt et mål, men et middel, og regjeringen vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å finansiere fellesgoder, sikre sosial mobilitet, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv. Det private eierskapet skal styrkes, og det skal i større grad lønne seg å jobbe, spare og investere. I tillegg vil regjeringen stimulere til mer miljøvennlig adferd. I budsjettforliket har regjeringen fått tilslutning fra Kristelig Folkeparti og Venstre til hovedlinjene i forslaget til statsbudsjett for 2014.

Det foreslåtte skatte- og avgiftsopplegget for 2014 viser en ny retning for Norge. Under den rød-grønne regjeringen økte skatte- og avgiftsnivået. Nå markeres en ny linje i skatte- og avgiftspolitikken ved at det foreslås samlede skattelettelser på rundt 7,3 mrd. kr sammenlignet med Stoltenberg II-regjeringens forslag. For utviklingen i fastlandsøkonomien er vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser, sammen med økte investeringer til infrastruktur, utdanning og forskning, viktige bidrag for å sikre fremtidig velferd. Det er grunn til å minne om at det i OECD-sammenheng kun er Danmark som har høyere skattenivå enn vår fastlandsøkonomi. De foreslåtte skattelettelsene i budsjettforliket for 2014 bidrar til å redusere skattetrykket i fastlandsøkonomien og er ett av mange skritt i riktig retning.

Endringer i skattesystemet påvirker ikke bare økonomisk vekst. En overordnet skattedebatt må fokusere på flere elementer som effektivitet, fordeling, enkelhet og evne til å innkreve offentlige midler. Endringer i skattesystem og nivå må ikke motivere til nye tilpasninger og feil bruk av ressurser til skatteoptimalisering. En isolert reduksjon i selskapsskattesatsen i 2014, slik Stoltenberg II-regjeringen foreslo, er ingen god løsning. Ulike skattesatser på alminnelig inntekt for personer og selskaper gjør skattesystemet mindre oversiktlig og inviterer nettopp til tilpasninger. I tillegg bryter forslaget med forutsigbarhet og nedfelte prinsipper fra tidligere skattereformer. Regjeringens forslag om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 28 til 27 pst. for personer og selskaper er et viktig vekstfremmende tiltak i tillegg til å ivareta krav til oversiktlighet og unngå tilpasninger.

Profilen på skatteopplegget for 2014 har allerede vært et mye debattert tema. De rød-grønne fokuserer på effekten for de høyeste og laveste inntektene, hvor skattelettelsene gir stor eller liten kroneeffekt. For regjeringen og flertallspartiene er det viktig å gi brede grupper i befolkningen skattelettelser fordi disse endringene vil gi størst positiv effekt for fastlandsøkonomien. Halvparten av befolkningen har inntekter mellom 350 000 og 1 mill. kr. Med regjeringens opplegg vil denne gruppen få ca. halvparten av de totale lettelsene i personbeskatningen. Dette utgjør et stort flertall av norske lønnsmottakere, som i veldig liten grad har fått skattelettelser de siste årene. Samtidig har det vært avgiftsøkninger og blitt innført nye avgifter, som bl.a. bompenger. Lettelsene for dem med svært lav inntekt skyldes i hovedsak økte satser i minstefradragene.

Debatt om skatter og avgifter har en tendens til å være veldig forutsigbar og bli isolert til rene fordelingseffekter i samfunnet. Venstresiden har en slags overbevisning om at det er en automatisk sammenheng mellom skattenivå og kvalitet på velferdsordninger. Én krone i økt skatt skal gi én krone ekstra til økt velferd. Slik er det jo ikke. Det er ingen slik automatisk sammenheng.

Til tross for høyt skattenivå, skatteøkninger og oljeinntekter de siste åtte årene har det ikke blitt store forbedringer innen samferdsel, helse eller utdanning – snarere tvert om, vil mange hevde. Samtidig som bevilgningene har økt, har også byråkratiet vokst, og det norske kostnadsnivået har blitt ekstremt høyt i forhold til andre land i Europa. Velferd er ikke gratis selv om den er offentlig; noen må finansiere de godene som skal fordeles. Skatte- og avgiftssystemet må derfor utformes slik at det fremmer arbeid, investeringer og sparing, både i bedrifter og i husholdninger, og sikrer tilstrekkelig finansiering til å løse akutte behov innen viktige samfunnsområder. Robuste skatteinntekter er avgjørende for å kunne finansiere offentlige velferdsgoder og ordninger for inntektssikring. Det er langt viktigere bidrag til omfordeling enn skattenes bidrag til å jevne ut inntekter. Regjeringens vekstfremmende skattelettelser bidrar dermed til å trygge fremtidig velferd uten å skape formuende nullskatteytere.

For øvrig er regjeringens forslag i tråd med konklusjonene i økonomisk forskning og i henhold til anbefalinger fra OECD om at satsreduksjoner på arbeid, sparing og investeringer er de beste vekstfremmende skattelettelsene.

Regjeringen foreslår å fjerne arveavgiften i sin helhet i 2014, og med dette forsvinner en avgift som svært mange inklusiv norske bedriftseiere har ønsket å bli kvitt. Samtidig innføres en hovedregel om at mottaker overtar de skattemessige verdiene til arvegiver. Det er nødvendig for å oppnå god sammenheng og likebehandling i skattesystemet. Samtidig foreslås det også noen unntak for boliger, fritidsboliger og alminnelige gårdsbruk eller skogbruk som kunne vært solgt skattefritt på arvelaters/givers hånd. Utover dette må ikke en viktig avgiftslettelse for alle skatteytere undergraves av at noen få grupper mister sine særfordeler innenfor dagens system.

Avslutningsvis er Fremskrittspartiet veldig opptatt av pensjonistenes ve og vel, og det er derfor tilfredsstillende at pensjonistene som gruppe i dette forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 2014 får nærmere 500 mill. kr i lettelser. Lettelsene i formuesskatten er særlig viktig for denne gruppen, ettersom mange pensjonister har nedbetalt huslån, og de har netto formue i form av bankinnskudd og verdipapirer.

Med skatteopplegget for 2014 gis det skattelettelser for pensjonister som fikk skatteøkninger ved omleggingen i 2011, og minstepensjonistene er og skal fortsatt være helt skjermet fra skatt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) [17:12:17]: Representanten Limi understreket at det nå er en ny retning, og det er jeg hjertens enig i. Men jeg må si det her, som jeg har sagt ganske mange ganger, at dette går i retning av økte forskjeller, og det har vi fått skriftlig også fra Finansdepartementet. De med over 2 mill. kr i inntekt får ca. 40 000 kr i skattelette. 1/100-del av det får de som tjener rundt 400 000 kr. Så prates det om skattelette til de brede grupper. Tidligere har vi hørt om skattekutt for folk flest – vi har hørt det ganske mange ganger fra Fremskrittspartiet. Jeg tror jeg vil ende opp med å spørre: Hvem er det Fremskrittspartiet definerer som «folk flest»?

Hans Andreas Limi (FrP) [17:13:13]: «Folk flest» er det brede lag av befolkningen, og det er faktisk slik at det er et stort flertall av norske lønnsmottakere som får skattelettelser ved regjeringens opplegg for 2014. Cirka halvparten har altså en inntekt som ligger mellom 350 000 kr og opp imot 1 mill. kr, og da kan man litt avhengig av formuessituasjonen forvente en skattelette som vil ligge fra pluss/minus 1 500 kr og opp imot i overkant av 4 000 kr i året. Det mener jeg er en god start på et fornuftig skatte- og avgiftsopplegg.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [17:14:04]: Det som representanten Limi definerer som enkelte særgrupper, er over 200 000 mennesker som er selvstendig næringsdrivende i dag. Jeg synes ikke det er noen særgruppe, det er mange av de menneskene som har nye ideer og bedre løsninger, og tør å starte eget arbeid istedenfor å søke en fast jobb. De tar ekstra risiko.

Det mest forunderlige med arveavgiftsendringen er at en ikke har utredet konsekvensene av det. Da er mitt spørsmål til Fremskrittspartiet: Hvorfor ønsker Fremskrittspartiet bare å utrede konsekvensene for den ene gruppen som blir berørt av det, bønder, og ikke for alle de andre selvstendige næringsdrivende som også blir rammet av den endringen? Kan Fremskrittspartiet garantere at næringslivet i sum kommer positivt ut av det, eller kan dere ikke garantere det?

Hans Andreas Limi (FrP) [17:14:49]: Det er veldig mange selvstendig næringsdrivende som har organisert seg i en annen selskapsform enn personlige foretak. For dem vil ikke denne endringen bety noen endring, snarere tvert om, det vil bety en fordel ved at de slipper arveavgift ved et generasjonsskifte.

Det som er situasjonen for landbruket, er at de har fått et unntak. De får lov til å skrive opp verdien på landbrukseiendommer inntil ¾ av markedsverdien. Allerede der ligger det et unntak. Grunnen til at man må gjøre en grundigere gjennomgang for landbruket, er at de har så mange særfordeler og så mange skattefordeler at vi er nødt til å se dette i en helhet. Der er landbruket i en særstilling. Jeg sier ikke dette med negativt fortegn, men det er grunnen til at det er så vidt omfattende. Der må man ta en fullstendig gjennomgang.

Terje Breivik (V) [17:15:42]: På initiativ frå Venstre fremja Venstre, Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti eit felles representantforslag i februar 2008 om å innføra skattefritak for forskingsinstitutt som tek imot basisløyvingar frå staten. I dagens innstilling står Venstre likevel aleine igjen om å føreslå det same som me var samde om før valet, og har vore samde om sidan 2008. Så nytt parti, nytt forsøk: Eg vonar representanten Limi kan stadfesta at dette kjem av ein kombinasjon av knappe rammer og tidsfristar, og at Framstegspartiet igjen bidreg til å danna fleirtal for dette ved neste krossveg.

Hans Andreas Limi (FrP) [17:16:26]: Det jeg kan bekrefte, er at vi har stått sammen om å fremme dette forslaget tidligere, og det er ingen grunn til at man ikke kan se på forslaget igjen. Det har, som det ble svart tidligere i dag, ikke vært en del av verken forhandlinger om samarbeidsavtale eller regjeringserklæring, men det er ikke dermed sagt at ikke vi kan ta det inn i den prosessen som starter med budsjettet for 2015.

Snorre Serigstad Valen (SV) [17:17:04]: Jeg merker meg at både Høyre og Fremskrittspartiet for å få eget skatteopplegg til å gi mening er nødt til å definere «folk flest» som folk som tjener oppunder millionen. Jeg er nok ikke enig i den definisjonen. Folk flest tjener ikke så mye. Men la det ligge – jeg deler representanten Limis omtanke for folk flest og bekymringen representanten Limi har for todelingen av økonomien. Derfor lurer jeg på hvordan Fremskrittspartiet kan mene det er lurt å øke oljepengebruken for å gi skatteletter som i hovedsak ikke går til mennesker med vanlige inntekter. Hva slags effekt tror representanten Limi at den økte oljepengebruken kan ha for fastlandsøkonomien og for den stadig økende todelingen i økonomien?

Hans Andreas Limi (FrP) [17:17:41]: Aller først vil jeg bare presisere at jeg sa ikke at folk flest tjener oppunder 1 mill. kr. Jeg sa at halvparten av lønnsmottakerne har en inntekt på mellom 350 000 kr og 1 mill. kr, og det er dog noe annet.

Jeg er veldig bekymret for todelingen i norsk økonomi. Jeg tror ikke den endres vesentlig av at man bruker i underkant av 4 mrd. kr mer over statsbudsjettet. Det er ikke det som er hovedproblemet. Hovedproblemet er at vi har ført en økonomisk politikk som har bidratt til at vi har en altfor lav vekst med tanke på positiv utvikling i fastlandsøkonomien, ikke minst fordi industrien ikke tør å investere. Det er nettopp det vi prøver å gjøre noe med gjennom det skatte- og avgiftsopplegget som fremmes for 2014.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

Hans Olav Syversen (KrF) [17:18:37]: Vi hadde en omfattende debatt om hele finansinnstillingen, så jeg skal prøve ikke å gjenta meg selv for mye. Men når det gjelder skatt og avgift, har vi som målsetting at skatte- og avgiftssystemet i minst mulig grad skal hemme verdiskapingen. Det skal bidra til økt sysselsetting, det skal styrke frivillighet og sparing samt bidra til å nå viktige mål om fordeling, miljø og folkehelse.

For å ta dette med fordeling, som også representanten Marthinsen var innom: Ja, vi ønsker et samfunn der det ikke er altfor store forskjeller. Men når man hører debatten, får man inntrykk av at det viktigste er ikke å løfte grupper, det viktigste er at forskjellene reduseres. Med andre ord, det blir hovedmålet, ikke å løfte grupper som virkelig trenger det. Da har man – mener jeg – ikke den helt rette balansen i hvordan man tenker rundt skattesystemet. Det viktigste for oss er faktisk at vi løfter grupper som trenger det, selv om vi mener at dette med at forskjellene ikke er for store, absolutt er et gode i seg selv. Men det må også balanseres mot det andre.

Vi har en budsjettavtale bak oss. Et av de forslagene som begge regjeringer ønsket å gå videre på, var å fjerne skatteklasse 2. Det blir jo en endring gjennom den avtalen som vi har inngått, hvor skatteklasse 2 fortsatt består. Jeg får si det, så er det sagt, at den argumentasjonen – jeg vet dette faller noen tungt for brystet – som er i Prop. 1 LS fra 2013–2014 rundt skatteklasse 2, er ubehagelig, etter min mening. Man tilpasser så til de grader argumentasjonen ut fra akkurat hvilke målsettinger man har, bl.a. hvilke grupper – der hvor begge er innvandrere, der hvor den ene er innvandrer – og slik fortsetter hele argumentasjonen knyttet til akkurat skatteklasse 2. Jeg synes man skal tenke seg om før man fremover tilpasser argumentasjonen så til de grader som man har gjort akkurat her.

Ellers er vi også glad for at det er ytterligere et grønt skatteskifte i denne avtalen vi har inngått. Det lover også godt for den grønne skattekommisjonen som vi skal få, og som gjør at vi faktisk kan operasjonalisere de målene som klimaforliket har. For det er det som har vært problemet til nå; vi har hatt mål, men vi har ikke i tilstrekkelig grad hatt planer for å nå målene.

På frivillighetssektoren er vi meget godt fornøyd med å øke skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner med rundt 40 pst. Det betyr i realiteten at frivillige organisasjoner får mer penger som de fritt disponerer, som ikke må være etter søknad til prosjekt A, B eller C. Det også styrker demokratiet, hvis vi skal bruke så store ord.

Så var representanten Marthinsen også innom land-for-land-rapportering. Jeg er veldig glad for den enigheten vi har fått der om at skattetilpasning skal med i målet, og vi ser veldig fram til hvordan arbeidet nå skal kjøres videre fra regjeringens side for å gjøre dette til et operativt instrument. Jeg kan forsikre om at det er noe vi kommer til å følge nøye med på, slik at målsettingen med denne styrkingen av land-for-land-rapportering faktisk oppnås.

Med det er vi tilfreds med storparten av det vi har fått gjennom i avtalen. Det er alltid noe man skulle ønske at man fikk enda mer gehør for, men det kommer jo nye muligheter.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [17:23:49]: Representanten Syversen var også finanspolitisk talsmann for Kristelig Folkeparti i fjor, og han la fram et alternativt budsjett der Kristelig Folkeparti kritiserte den rød-grønne regjeringen for en for svak fordelingsprofil. Kristelig Folkeparti foreslo å innføre et trinn til i toppskatten – et tredje trinn i toppskatten – fordi man ønsket å ha en tydeligere og klarere fordelingsprofil. Derfor blir det litt underlig å høre representanten Syversen nå, som kritiserer oss i de rød-grønne partiene fordi vi er opptatt av fordelingsprofilen i skattesystemet, når det var et av hovedpoengene i fjor.

Hvorfor har representanten Syversen et annet syn i år enn i fjor? Og hvorfor var et tredje trinn i toppskatten et godt forslag i fjor, men ikke i år?

Hans Olav Syversen (KrF) [17:24:35]: Jeg holdt på å si at det er fordi jeg har blitt et år klokere, men det skal jeg selvfølgelig ikke si, for det blir sikkert brukt mot meg.

Jeg tror jeg skal si at det vi har kommet fram til her, er en helhet ut fra fire partier. Jeg synes for så vidt fortsatt det forslaget vi hadde i fjor, er godt. Det ville ikke – tror jeg – rammet viljen til arbeid, samtidig som det hadde en klar fordelingsmessig profil. Jeg vil også si, som jeg faktisk sa i budsjettdebatten i fjor, at det viktigste for oss er ikke å bekjempe de rike, hvis noen skulle tro det. Det viktigste for oss er faktisk å løfte dem som er fattigst.

Terje Breivik (V) [17:25:29]: Dei er litt einspora, spørsmåla frå meg i kveld: Eg viser igjen til det same fellesforslaget frå Venstre, Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti frå februar 2008 om å innføra skattefritak for forskingsinstitutt som tek imot basisløyvingar frå staten.

Eg gjer det kort: Eg vonar at representanten Syversen og Kristeleg Folkeparti igjen kan bidra til å danna fleirtal for dette ved neste krossveg.

Hans Olav Syversen (KrF) [17:25:57]: Jeg har i hvert fall – tror jeg – nå oppfattet at dette er et viktig punkt for Venstre, og at vi kan påregne at det er noe vi kommer til å høre mer om det kommende året. Jeg synes for så vidt både representanten Meling og representanten Limi svarte godt på det, og vi ser fram til å kunne diskutere akkurat det punktet ganske nøye – vil jeg anta – med representanten Breivik ved neste anledning.

Snorre Serigstad Valen (SV) [17:26:34]: Jeg er i likhet med representanten Syversen veldig glad for den enigheten som er i Stortinget, og som Kristelig Folkeparti og Venstre fortjener honnør for, om at man skal styrke profilen i land-for-land-rapporteringen. Men Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet fremmer to forslag som går lenger, og som tar opp i seg et minst like viktig innspill fra sivilsamfunnet og organisasjonene, og det er at regelverket også må omfatte land med støttefunksjoner, altså skatteparadis. Jeg ønsker derfor å vite om Kristelig Folkeparti kommer til å stemme for disse forslagene, i tråd med ønskene fra et bredt sivilsamfunn.

Hans Olav Syversen (KrF) [17:27:11]: Jeg tror representanten Serigstad Valen ser av innstillingen hvordan vi kommer til å stemme, men jeg kan si så mye som at jeg har absolutt sympati for forslaget. Samtidig vil jeg anta at når skattetilpasning kommer inn som en del av formålet, må man nødvendigvis også se hen til hvordan skatteflukten ofte skjer, og den vil ofte skje nettopp til skatteparadis. I det legger jeg til grunn at det – i hvert fall indirekte – blir en del av det regjeringen nå må jobbe videre med. Men jeg kan si det slik at jeg ikke anser oss ferdig med akkurat denne delen av land-for-land-rapporteringen. Jeg tror også at internasjonalt – ikke minst i etterkant av finanskrisen – er svært mange land blitt interessert på en helt annen måte i å se hvor kapitalen går og hvor den forsvinner, for å si det bokstavelig.

Tore Hagebakken (A) [17:28:17]: Jeg er veldig enig med representanten Syversen i hvor viktig det er å løfte grupper som virkelig trenger det. Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet har mye felles tankegods om den sosiale profilen på skattesystemet. Jeg håper representanten er enig i det.

Som et av få vestlige land har vi i Norge klart å redusere inntektsforskjeller mellom folk, men den nye regjeringa vender kursen mot økte forskjeller – bekreftet fra Finansdepartementet – og 40 pst. av skatteletten går til de rundt 4 pst. med de høyeste inntektene. Det store flertallet av folk flest får smuler.

Vil Kristelig Folkeparti være med på flere forlik som har usosial profil, eller vil de – dersom dette viser seg bare å være første steg på veien mot enda større forskjeller – være med og sette ned foten her i Stortinget?

Hans Olav Syversen (KrF) [17:29:09]: Takk for tiltroen til partiet som sådant og hva vi er opptatt av. Det har representanten Hagebakken mye rett i.

Men som jeg sa, la oss ikke bli helt fiksert på spørsmålet om hvem som tjener hva, og hvem som skattes for hva. Kanskje det aller viktigste er å løfte de gruppene som trenger det mest. Da regner jeg med at det også er et paradoks for representanten Hagebakken at det under forrige regjering ble flere fattige barn. Man må veie dette opp mot hverandre. Hva er det som til sammen skaper en vekstevne i økonomien som gjør at vi kan løfte dem som er svakest? Men jeg er enig i at det er en selvstendig verdi at forskjellene ikke er for store, for det har også med en samfunnskontrakt å gjøre, etter min mening. Dette skal balanseres, og jeg kan forsikre om at det er Kristelig Folkeparti opptatt av.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [17:30:21]: I dag vedtar Stortinget et skatteopplegg som bidrar til økte forskjeller. Regjeringen har bevisst valgt å gi skattekutt til dem med høye inntekter istedenfor dem med lave inntekter. De som har under og rundt 150 000 kr i inntekt, får 300 kr i skattekutt, mens de med 2 mill. kr i inntekt får 39 000 kr. Vi i Senterpartiet mener at noe av suksessen i Norge er at vi har brukt mange ulike virkemidler, bl.a. skattesystemet vårt, til over tid å utjevne forskjeller og få et samfunn der vi er likeverdige også økonomisk.

En annen suksess i det norske samfunnet har vært at vi har ønsket å ha en bra geografisk fordeling – å ta hele Norge i bruk – og at vi har brukt aktive virkemidler for å få det til. I finansdebatten kom det klart fram, og vedtakene viste at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre svekket alle virkemidlene i verktøykassen for å føre en aktiv næringspolitikk, og at det er mindre penger til det innenfor fiskeri, jordbruk og skogbruk.

Man kuttet virkemidlene til de personene som har nye ideer og bedre løsninger, ved å kutte i de regionale utviklingsmidlene og i Innovasjon Norge. Man har svekket så å si alle de næringsrettede virkemidlene systematisk, sånn at vi neste år kan føre en mindre aktiv næringspolitikk i Norge enn i år, og man kan ikke føre en aktiv næringspolitikk for å få næringsvirksomhet rundt omkring i hele landet fordi hovedprioriteringen var skattelette og økt oljepengebruk.

Da skulle man jo tro at når man kom til skattedebatten i dag – skattedebatt nummer to – skulle man finne en målrettet og aktiv næringspolitikk, og at det skulle være nye målrettede grep for å styrke den norske konkurransekraften i næringslivet vårt. Men det viktigste grepet for næringslivet som ligger i dette skatteopplegget, er jo det grepet som den rød-grønne regjeringen la inn når det gjelder å redusere selskapsskatten fra 28 til 27 pst. Det var det den rød-grønne regjeringen som prioriterte, mens når vi ser de skattemessige grepene fra regjeringen Solberg – og vi ser det fra budsjettforliket – er det så å si helt fritt for skattemessige grep som treffer næringslivet.

La oss ta arveavgiften først. Man har med alle mulige basuner vært veldig stolt over at man har fjernet arveavgiften. Men så glemte man å utrede konsekvensen for næringslivet først. Jeg synes det er en måte å behandle enkeltpersonforetak på som er veldig underlig. Man har ikke sett på konsekvensene for dem som f.eks. har investert i næringseiendom, og som skal overdra den til sine barn, hvordan det rammer dem, og man har ikke utredet konsekvensene for dem som har startet en slakteribedrift eller et snekkerverksted – og alle andre små foretak rundt omkring i Norge.

Selv om jeg er glad i landbruket og er tidligere landbruksminister, synes jeg også det er underlig at den eneste gruppen man skal utrede konsekvensen for, er bønder. Jeg kan ikke forstå det. Hvorfor skal en ikke utrede konsekvensen for alle? Hvorfor er det bare bøndene som skal få en egen utredning? Hvorfor kan ikke alle andre enkeltpersonforetak også få en utredning? Jeg håper at finansministeren i løpet av debatten i dag vil klargjøre at man også skal se på andre grupper enn bare landbruket.

I behandlingen av finansdebatten kom det fram i svaret fra Siv Jensen at det første forslaget ga ca. 800 mill. kr i skattelette for næringsdrivende. Men med de avgiftsøkningene som kom i budsjettforliket, på dieselpris og elavgift, ble de nullet ut, og man vet ikke konsekvensene for arveavgift.

Så er det en annen ting som jeg mener er kritikkverdig med skatteopplegget. Regjeringen har varslet skattemessige grep som man ikke gjennomfører. Vi kommer til å se en reduksjon i enøktiltak neste år, og det er veldig beklagelig at Sundvolden-erklæringen sier at man skal gjennomføre grep, og så velger man ikke å gjøre det. Man må ikke varsle skattemessige grep som gir atferdsendring, og så ikke gjennomføre dem. Det som da skjer, er at de som har investert i næringsvirksomhet, de som planlegger å investere i boligen sin, blir satt i en kjempestor klemme fordi ting blir satt på vent. Det ansvaret bærer Høyre og Fremskrittspartiet, som varsler endringer, men som ikke har gjennomføringsevne.

Til slutt: Senterpartiet mener at det er tid for å føre en aktiv politikk for å utjevne forskjeller. Det har vært en suksess for landet vårt. Senterpartiet mener det er tid for å føre en aktiv næringspolitikk, så vi kan få brukt ressursene rundt omkring i hele landet.

Dette budsjettet svarer ikke på utfordringene, og det er vi lei oss for.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Siri A. Meling (H) [17:35:19]: Med såpass mye kritikk rettet mot fjerning av arveavgiften er det fristende å spørre representanten: Kommer Senterpartiet til å gå til valg på å gjeninnføre arveavgiften om noen år?

I tillegg er det noen trekk ved måten Senterpartiet har rigget seg i denne skatte- og avgiftsproposisjonen, som jeg synes er litt underlige. De står jo mye sammen med Arbeiderpartiet og SV, men på noen områder stikker de seg ut for seg selv, bl.a. når gjelder den foreslåtte avgiftsøkningen på grunnavgiften for mineralolje. Den er jo en del av en grønn skatteomlegging.

Mitt spørsmål til Slagsvold Vedum er: Hvorfor støtter ikke Senterpartiet opp om denne grønne skatteomleggingen? Og hvis Senterpartiet var bekymret for en målgruppe, hvorfor gikk de da, sammen med Stoltenberg II, i dette budsjettet inn for å øke CO₂-avgiften, som også slår ut på akkurat det samme?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [17:36:17]: Først til arveavgiften: Det er veldig viktig når man gjør skatte- og avgiftsendringer, at man har to tanker i hodet på én gang. Det hadde regjeringen, og man fjernet muligheten til å oppskrive verdier gjennom at man fjernet diskontinuitetsprinsippet.

Men når man fjerner det, må man jo sette seg inn i hvilke konsekvenser det får. Det har ikke Høyre og Fremskrittspartiet gjort. Vi økte også bunnfradraget i arveavgiften, for vi så at det ga uheldige utslag, men vi fortsatte, og vi beholdt diskontinuitetsprinsippet, som gjør at man kan oppskrive verdier på f.eks. næringseiendom.

Jeg mener det er kritikkverdig av Høyre at de ikke setter seg inn i konsekvensene av sine egne forslag, og at veldig mange næringsdrivende neste år kommer til å få mer og ikke mindre skatt, når de har solgt det som en seier for næringslivet rundt omkring i Norge. Ingen er for en avgift i utgangspunktet, men når den skal fjernes, må man i alle fall vite hvorfor man fjerner den, og hvilke konsekvenser det får.

Når det gjelder vår motstand mot å øke avgiftene på avgiftsfri diesel, er det fordi vi ikke ønsker å ha høyere avgifter, fordi det gir merkostnader for bl.a. anleggsbransjen.

Tom E. B. Holthe (FrP) [17:37:28]: Tidligere i dag, under de forskjellige debattene, har det vært vist veldig mye til eventuelle valgløftebrudd. Jeg hørte ikke så mye om det i innlegget til Slagsvold Vedum nå.

Det kan kanskje være lurt, for i Innst. 4 L foreslår regjeringen en økning av BSU fra 150 000 kr til 200 000 kr. Leser jeg Senterpartiets partiprogram, foreslår de nøyaktig det samme i programmet. Men leser jeg merknadene, går altså Senterpartiet imot denne økningen som regjeringen foreslår.

Kan vi ane et lite løftebrudd her?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [17:38:10]: Skatteopplegget er jo et helhetlig opplegg, og da vi forhandlet om skatteopplegget i Stoltenberg II-regjeringen, den rød-grønne regjeringen, måtte vi veie ulike typer interesser opp mot hverandre. Da mente vi at i år var det ikke rom for å øke BSU. Senterpartiets målsetting i løpet av perioden har vært at vi skal øke den. Men vi mente, i motsetning til Fremskrittspartiet, at det var uklokt f.eks. å øke avgiftene for dem som jobber i anleggsbransjen, mens Fremskrittspartiet mente det var klokt.

Man gjør ulike prioriteringer, og i år mente vi at vi ikke hadde rom for BSU-økningen. Men vi har som mål å støtte den type endring i løpet av perioden, hvis vi finner rom for det.

Presidenten: Vi går tilbake til den ordinære talerlisten – nei, det er kommet en replikant til. Slagsvold Vedum skal få lov til å stå her litt til.

Hans Olav Syversen (KrF) [17:39:03]: Jeg synes representanten Slagsvold Vedum slapp altfor billig unna.

Mitt spørsmål går nemlig på et annet punkt om skatt hvor vi har vært enig, nemlig viktigheten av å gi skattefradrag til frivillige organisasjoner. Jeg respekterer at man gikk ut av en regjering osv., og at dette er det budsjettet man forholder seg til.

Vil Senterpartiet fremover kunne regnes som en alliert i å styrke frivillig sektor, bl.a. ved å heve skattefradraget for gaver gitt til frivillige organisasjoner?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [17:39:44]: Innføringen av ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner var noe Senterpartiet og Kristelig Folkeparti sto sammen om i sin tid. Det har vært en vellykket ordning, det har vært en god ordning.

Da vi skulle prioritere i budsjettet for i år, var det mange som mente at det aller viktigste å prioritere – det var en entydig prioritering vi hadde for frivillig sektor – var momskompensasjonsordningen. Vi mente det var viktig å fullfinansiere den, for det hadde vi lovt. Det var varslet en opptrappingsplan, og derfor var det det som var vår hovedprioritering. Og det kommer alle til gode, uavhengig av om det er noen som har mulighet til å gi gave eller ikke.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Terje Breivik (V) [17:40:39]: Skatte- og avgiftsopplegget for 2014 vert behandla ut frå litt andre føresetnader enn normalt. Det vanlege er at me fyrst behandlar skatte- og avgiftsopplegget og deretter sjølve finansinnstillinga. I år har me gjort det i motsett rekkjefølgje, noko som medfører at rammevedtaka som er gjorde for Rammeområde 21, legg avgrensingar for kva forslag som kan fremjast i dei to innstillingane me behandlar i dag.

Venstre fremjar soleis ikkje alle forslaga i sitt alternative statsbudsjett, men berre forslag som ikkje har provenyeffekt for 2014, i Innst. 4 L, og ein del forslag innanfor ei provenynøytral ramme i Innst. 3 S.

Venstre sitt overordna mål i skattepolitikken er eit grønt skatteskifte, der skattesystemet vert brukt aktivt til å stimulera arbeid og arbeidsplassar, utvikling, investering og eigarskap i norske bedrifter og til å premiera miljøvenleg åtferd. Konkret betyr det lågare skatt på arbeid, eigarskap og verksemder, skattestimuli for å gjera miljøvenlege val og forsterka miljøavgifter.

Skattar og avgifter er eit viktig politisk verkemiddel for å styra åtferd, eit verkemiddel som i altfor liten grad har vorte brukt dei siste åtte åra.

Venstre har i så måte store forventningar til den nye regjeringa og ser særleg fram til arbeidet som skal skje gjennom ein ny grøn skattekommisjon – i tråd med tankegangen til Venstre.

I Venstre sitt alternative statsbudsjett for 2014 føreslo me ei omlegging frå raud til grøn skatt på om lag 7,5 mrd. kr. Me føreslo òg endringar og ei omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterlegare 2,5 mrd. kr.

I tillegg til eit markant grønt skatteskifte føreslo Venstre to tydelege grep i skattepolitikken. Det eine er ei omlegging av minstefrådraget, personfrådraget, toppskatten og trygdeavgifta. Omlegginga har tre hovudføremål. For det fyrste gjev det ein meir utjamnande effekt, for det andre bidreg det til å betra underfinansieringa av folketrygda. I tillegg stimulerer det til meir arbeid og dermed større skatteinntekter.

Det andre hovudgrepet er ei omlegging, fornying og forenkling av momssystemet. Konkret føreslår Venstre at økologiske produkt, frukt og grønt vert fritekne for moms. Det betyr ein kraftig stimulans mot eit sunnare kosthald og eit meir miljøvenleg landbruk.

Vidare medfører denne endringa ei oppheving av redusert sats på matvarer, og at den generelle momssatsen går ned med eitt prosentpoeng, til 24 pst. Samla vil det utgjera ein avgiftslette for privatpersonar, organisasjonar og verksemder som ikkje er momsregistrerte, på om lag 1,5 mrd. kr.

Venstre er svært oppteke av å leggja tilhøva best mogleg til rette for sjølvstendig næringsdrivande og enkeltpersonføretak. Derfor føreslår me ei rekkje forbetringar for sjølvstendig næringsdrivande i det alternative budsjettet, m.a. ei innføring av eit eige minstefrådrag på 75 000 kr, ei Kapitalfunn-ordning som skal sikra risikovillig kapital til gründerar og nystarta verksemder, ei fondsordning etter svensk modell, endra rutinar for innbetaling av forskotsskatt og ein auke i maksimalt sparebeløp i OTP for enkeltpersonføretak til 6 pst.

Samla fører desse forslaga til ein mykje enklare kvardag for enkeltpersonføretaka, ikkje minst sidan dei kjem i kombinasjon med andre forslag i Venstre sitt alternative budsjett, som betre sosiale rettar og gjeninnføring av støtte til ulønt forskingsinnsats.

Me får ikkje fleirtal for dette denne gongen, men me kjem til å jobba aktivt i dei komande budsjettforhandlingane for å få det til.

Lat meg òg få leggja til at den nye regjeringa har føreslått mange endringar i skatte- og avgiftsopplegget som Venstre er samd i. Det gjeld t.d. avvikling av arveavgifta og styrking av BSU og SkatteFUNN.

Venstre er òg grunnleggjande einig med regjeringa om å trekkja det svært byråkratiske og lite treffsikre forslaget frå regjeringa Stoltenberg II om å innføra butidsmodell for gevinstskattlegging av bustad.

Eg tek til slutt opp Venstre sine forslag i dei innstillingane me no har til handsaming.

Presidenten: Representanten Terje Breivik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Torstein Tvedt Solberg (A) [17:45:40]: Representanten Breivik snakket varmt om miljø i sitt innlegg, og at avgifter kan styre atferd. Men jeg har vanskelig for å se den tydelige grønne profilen i det budsjettet som Venstre til slutt i dag stiller seg bak. Jeg vil mene at det går tydelig fram at vårt budsjett har en tydeligere og bedre miljøprofil enn det Venstre har fått til med Fremskrittspartiet og Høyre.

Jeg vil utfordre representanten spesielt på bilavgiften, siden det er skatter og avgifter vi diskuterer i dag. Den rød-grønne regjeringa har år for år vridd bilavgiften i en mer miljøvennlig retning. Som resultat er utslippene fra nye biler i dag om lag 30 pst. lavere enn i 2006. Vårt budsjettforslag for 2014 ville fortsatt denne prosessen.

Venstre stemmer i dag altså imot det rød-grønne forslaget om å gjøre de mer forurensende bilene dyrere. Hva mener representanten om at regjeringa velger å reversere de klimamessig fornuftige endringene som var foreslått?

Terje Breivik (V) [17:46:43]: Eg skal gje replikanten og Arbeidarpartiet honnør for at dei bidrog i avskjedsbudsjettet sitt til å gje det ein snev av ein grøn skatteskifteprofil. Det er likevel ikkje tvil om at det forliket som Venstre no er med på å støtta i denne salen – både sist veke og i dag – har ein betydelig sterkare grøn skatteprofil. I forhold til resten av miljøsatsinga er det nok å minna representanten om at forliket inneheld ei satsing på jernbane, på kollektiv, på eit heilt anna nivå enn det som det vart lagt opp til frå Arbeidarpartiet og resten av dei raud-grøne partia si side.

Hans Olav Syversen (KrF) [17:47:41]: Jeg er litt tungnem, så nå vil jeg ha et klart svar fra representanten Breivik. Kan vi påregne at Venstre ved første og beste anledning vil gå inn for et generelt skattefritak for private forskningsinstitutter?

Terje Breivik (V) [17:48:05]: Venstre kan i alle fall garantera representanten Syversen at dette kjem han til å få høyra frå min munn neste gong me møtest i formelle tingingar.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [17:48:25]: Først vil jeg si at det er veldig gledelig at Venstre i dag kommer til å stemme for fornuftige og gode tollsatser på norske landbruksprodukter – det er vi glad for – sammen med Fremskrittspartiet, Høyre og alle andre her i huset.

Men replikken min handler om Venstres ønske om å svekke pendlerfradraget. Venstre er jo et distriktsparti og har mange velgere også i Distrikts-Norge. Hvordan kan man mene at det er en klimagevinst i å straffe de som reiser langt for å dra på jobb? Hva er målsettingen med å skattlegge pendlere hardere?

Terje Breivik (V) [17:49:00]: Representanten Slagsvold Vedum går i den klassiske fella der han trekkjer ein del ut av eit totalt grønt skatteskifte. Dette er ein nøydd til å sjå i samanheng. Dersom ein går inn og ser, er det både i budsjettforliket og ikkje minst i Venstre sitt alternative budsjett, og eg har no presentert skatteopplegget, eit samla skatte- og avgiftsopplegg som til saman fører til ein skattelette på vel 4 mrd. kr, som vil koma både privatpersonar og bedrifter til gode.

Snorre Serigstad Valen (SV) [17:49:46]: Venstre legger ofte opp en retorikk der man snakker om endringer fra rød til grønn skatt. Det høres sikkert bra ut, spesielt for Venstres velgere. Men i samme innlegg som representanten Breivik brukte begrepet rød og grønn skatt, snakket han senere om et skattegrep han mente hadde positiv fordelingseffekt. Så mitt korte spørsmål er rett og slett: Er Venstre enig i at skattesystemet også er en viktig fordelingsmekanisme?

Terje Breivik (V) [17:50:16]: Ja, sjølvsagt. Dersom representanten Serigstad Valen går inn på side 13, trur eg, i det dokumentet me no handsamar, ser han ei samla oversikt over Venstre sitt skatte- og avgiftsopplegg, som fører til den i særklasse største skatteletten for dei med minst inntekt, og då særleg for dei med inntekter frå 200 000 kr og nedover.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Snorre Serigstad Valen (SV) [17:50:47]: I denne debatten har det vært en del snakk om inntektsforskjeller – det er bra – men det har også vært noen misforståelser ute og gått. Både Kristelig Folkeparti og Høyre har snakket som om målet med å snakke om fordeling er å straffe noen eller ta noe fra noen. Men det både jeg og representanten Marthinsen fra Arbeiderpartiet har prøvd å løfte fram, er debatten om inntektsforskjeller, hvor mye man har å leve for. I den sammenheng er det verdt å nevne at både SV og Arbeiderpartiet stemmer for et opplegg som gir større skattelette til dem som har minst, inkludert de som er i arbeid, men også de som går på trygd, enn det Høyre og Fremskrittspartiet gjør.

Det å søke små forskjeller handler ikke om å straffe de rike eller å være mer opptatt av å ta noe fra noen på toppen, som representanten Syversen formulerte det. Det handler f.eks. om tillit. I de siste dagene har det gått en viktig debatt om tillit her i landet. Tilliten er høy i Norge. Aftenposten hadde en uformell lommebokundersøkelse, der de la ut 20 lommebøker i Oslo og fant ut at 15 ble levert tilbake. Det er bare et lite og uformelt eksempel på noe som det også finnes godt faglig belegg for: Samfunn med små forskjeller og der alle bidrar etter evne, er også samfunn der tilliten mellom folk er høyere og tilliten til institusjoner er høyere, med alt det gode det fører med seg. Jeg mener det er noe av det fineste med landet vårt – alt fra at jeg kan be sidemannen om å passe på sakene mine når jeg er på kafé og går bort i noen minutter, til at det ikke ble ranet og plyndret i Oslo sentrum i de kaotiske timene etter bombeeksplosjonen den 22. juli.

Dette kommer ikke av at vi nordmenn er bedre mennesker enn andre folk. Det kommer av at vi har bygd et system som bygger på tillit, og som dermed styrker tilliten. Tillit er en fornybar ressurs. Gir du tillit, får du tillit tilbake. Viser du manglende tillit, kan du forvente manglende tillit tilbake.

Så det er ikke til å bli overrasket over at tilliten falt i land som Sverige og Finland på 1990-tallet under store vansker og økonomiske omstillinger, og at tilliten mellom folk er mye lavere i de landene som nå opplever store økonomiske og sosiale problemer i Europa.

Den norske tilliten er en verdi og et gode som må forvaltes fornuftig. Det forutsetter at vi har en forståelse av hvorfor samfunnet vårt er bygd opp som det er. At vi har formuesskatt i Norge, er f.eks. ikke fordi det er noe ønske om å straffe de rike, som statsministeren antydet under trontaledebatten. Det er fordi det er et gode for alle at man ser at alle bidrar etter evne. Når folk flest ser at også de rikeste må bidra til fellesskapet, øker viljen til selv å bidra. Og ved selv å bidra har nok mange i Norge med rette en følelse av å bidra til noe større enn seg selv.

Skattesystemet vårt er ikke bare til for å finansiere offentlig sektor eller styre atferd, men for å sikre like muligheter for å utjevne forskjeller. Jeg tror den skattepolitikken regjeringen nå får flertall for i Stortinget, over tid vil svekke denne tilliten i Norge, for det første fordi den legger til rette for en utvikling der de økonomiske forskjellene i Norge for første gang på åtte år vil øke i 2014. Norge vil med en politikk som favoriserer dem som tjener mest, følge den europeiske trenden vi i mange år har klart å unngå å være en del av.

For det andre er det fordi politikken ikke er basert på empiri, ikke fakta, ikke dokumenterte virkninger, men retorikk. Det er bare retorikk å hevde at kutt i formuesskatt og fjerning av arveavgiften har noen positiv effekt på økonomien. Det er bare retorikk å hevde at folk flest får mer å rutte med når vanlige inntekter får en skattelette på under kronen om dagen, og SV og Arbeiderpartiet øker bunnfradraget for lønn og trygd mer enn det regjeringen gjør. Det er bare retorikk å hevde at skattelettene gir folk bedre råd når de finansieres med ting som kutt i barnetrygden, økt makspris på barnehager og en rekke andre kutt, som rammer vanlige folk mest.

Det er en retorikk jeg tror mange etter hvert vil gjennomskue. Problemet er at i mellomtiden vil milliard på milliard ha blitt flyttet fra vanlige folks lommebøker til den samme rike eliten som i størst grad stemmer på Høyre og Fremskrittspartiet. Det er en form for maktspredning Høyre aldri snakker om, spredning av økonomisk makt. Det er kjernen i hvorfor fordeling av inntekt og formue er viktig – det er å spre reell makt og gi reelle muligheter for folk flest.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Siri A. Meling (H) [17:55:29]: Det var interessant å høre representanten Serigstad Valen snakke om tillit. Vi er fra Høyres side også opptatt av tillit og maktspredning. Men jeg synes det er litt spesielt å høre en representant fra SV som selv har vært med på å redusere formuesskatten og redusere arveavgiften, plutselig nå kritisere de endringene som denne regjeringen gjør, og trekke det så langt som til å si at denne skattepolitikken vil svekke tilliten i Norge. Hva er det som plutselig gjør denne politikken feil, som SV selv egentlig har stilt seg bak gjennom det samarbeidet SV har hatt med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i den rød-grønne regjeringen, som nettopp har redusert formuesskatten og redusert arveavgiften?

Snorre Serigstad Valen (SV) [17:56:21]: Her tror jeg representanten Meling er ved sakens kjerne uten helt å være klar over det selv. For det SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjorde over åtte år i regjering, er jo det motsatte av det Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre nå gjør. Vi økte bunnfradraget dramatisk på formuesskatten, så vanlige småsparere og eldre slapp å betale, men vi hentet inn mye mer i toppen, nettopp slik at forskjellene gikk ned. De grepene vi har gjort med formuesskatten, er en av de viktigste faktorene som har ført til at forskjellene i Norge har gått ned. Det Høyre og Fremskrittspartiet gjør, er å gjøre flate endringer i skattesystemet, som favoriserer dem som har mest, aller mest. Det er den motsatte tankegangen av det den rød-grønne regjeringen hadde.

Vi rød-grønne partier – SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet – ser på skatt som et politisk virkemiddel. Derfor er det ingen problemer for oss å gi skatteletter ett sted, men da øker vi et annet sted for å sørge for at penger finner veien til dem som har mindre, og ikke dem som har mest, slik høyresiden gjør.

Gjermund Hagesæter (FrP) [17:57:29]: Representanten Serigstad Valen uttalte i innlegget sitt no at det er berre retorikk at kutt i skatt har positiv effekt. No er det ikkje så veldig mange år sidan det var SV som hadde finansministeren i Noreg, og då sende eg eit spørsmål om dynamiske skatteeffektar og viste til at i NOU 1997:27 var det slått fast at det kostar samfunnet 20 øre å skattefinansiere ei krone. Eg spurde då finansminister Kristin Halvorsen om ho var einig i det. Ho svarte då at skattefinansiering «innebærer et samfunnsøkonomisk effektivitetstap», og vidare:

«Det er etter Finansdepartementet sitt skjønn ikke kommet noen ny informasjon som tilsier særlige endringer i denne vurderingen.»

Då er spørsmålet: Når tidlegare finansminister Kristin Halvorsen meinte at det var «et samfunnsøkonomisk effektivitetstap» på 20 øre for å skattefinansiere ei krone, var det berre retorikk også frå tidlegare finansminister?

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Snorre Serigstad Valen (SV) [17:58:33]: Ja, i mange tilfeller gir det effekt enten man øker eller senker en skatt. Et eksempel, som også representanten Marthinsen var inne på tidligere, var at vi senket bedriftsskatten og økte oljeskatten tidligere i år, bl.a. for å flytte kapital fra sokkelen til fastlandsøkonomien. Det er bra.

Jeg snakket ikke om skatt generelt, men helt spesifikt – og det ligger også i mitt manus – om det å fjerne arveavgiften og kutte i formuesskatten. Vi vet alle at det å kutte i formuesskatten har nesten ingen effekt på økonomien. Det å fjerne arveavgiften har absolutt ingen dynamisk effekt, og det er det ikke jeg som står og hevder. Det har finansminister Siv Jensen skrevet i brevs form til Stortinget. Så denne replikken bør representanten Hagesæter heller forbeholde finansministeren, som holder innlegg etter meg.

Hans Olav Syversen (KrF) [17:59:34]: Jeg har også lyst til å gripe fatt i dette med tillit. Siden også representanten Serigstad Valen nevnte 22. juli i samme sammenheng, tror jeg det pålegger oss alle her å se nøye på hvordan det er blitt en tillitssvikt mellom store deler av befolkningen og noen av de systemene vi i fellesskap har hatt, og bør endre på for at vi kan ivareta sikkerheten til vår egen befolkning. Uten å bli partipolitisk tror jeg nok det tillitsaspektet har et ganske stort område, som vi som fellesskap i denne sal bør ta for oss.

Men spørsmålet går på formuesskatten og arveavgiften. De som er i posisjon til å betale formuesskatt, er nå blitt småsparere, etter representanten Serigstad Valens mening. Betyr det at vi nå er kommet til taket når det gjelder forslag om å redusere formuesskatt og arveavgift, sett fra SVs side?

Snorre Serigstad Valen (SV) [18:00:41]: Først vil jeg si meg helt enig med representanten Syversen i at vi har store tillitsutfordringer i Norge også. Jeg tror f.eks. at alle de målstyringssystemene, New Public Management og måten man har organisert store deler av helsesektoren på, er preget av manglende tillit, og det skaper både dårligere kvalitet i tjenestene vi gir til befolkningen, og mindre tillit mellom folk og systemer. Det er jeg helt enig i.

Når det gjelder spørsmålet, er vel egentlig det enkle svaret ja. Jeg mener man ikke kan fortsette å øke bunnfradraget på formuesskatten inn i evigheten. Jeg mener det har vært fornuftig å øke det som vi har gjort. Det betyr at mange hundre tusen færre betaler formuesskatt. Men vi henter inn like mye penger uansett, fordi det er økt i toppen, og de rike under de rød-grønne betalte mye mer enn de gjorde tidligere.

Når det gjelder arveavgiften, er jeg helt imot å fjerne den. Arveavgiften er et veldig viktig politisk redskap for å sørge for økonomisk utjevning.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Rasmus Hansson (MDG) [18:01:50]: Først vil jeg få takke finanskomiteen for velvilje i arbeidet med Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett. Vi sitter jo ikke i finanskomiteen, men vi har fått stille spørsmål til departementet, på linje med komiteens medlemmer, og det har vært veldig viktig for oss og for velgerne vi representerer.

Så nærmer det seg jul. Julegatene glitrer, det serveres lutefisk i stortingsrestauranten, og jula er en tid hvor vi skal stoppe opp og kjenne etter hva som virkelig betyr noe for oss. Ifølge dem som forsker på lykke, er det lite tvil om hva det er som betyr noe for oss. Det er sånn som tid og gode stunder med familie og venner osv. Samtidig er førjulstida blitt forbrukets høytid. Mens vi strever med budsjettet her inne, er spørsmålet på alle andres lepper: Hva ønsker du deg til jul? De vanligste svarene på det spørsmålet, ifølge en spørreundersøkelse Oslo handelsstand nylig gjorde, er: Vet ikke – ingenting.

I åtte år har vi hatt en regjering som lagde tidenes forbruksfest. Nå har vi fått en ny regjering som vil løse de problemene den forrige regjering ikke løste, ved hjelp av enda mer vekst og forbruk. Dette er en usolidarisk og kortsiktig politikk som fornekter kunnskapen vi har om både jordens og naturens tåleevne og om hva som faktisk har verdi for mennesker.

Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2014 er et budsjett for omstilling til et velferdssamfunn som er bærekraftig. Vi vil gjøre det bl.a. ved å starte en normalisering av både forbruk og fordeling av velferdsstatens løpende kostnader. Mer av dette må finansieres etter hvert over skatter og avgifter, mens mer av de gjenværende oljeinntektene og avkastningene må reserveres til utvikling av morgendagens samfunn.

I vårt alternative budsjett foreslår vi bl.a. tre grep, for det første: starten på en grønn skatteomlegging, som skal gjøre det lettere for vanlige mennesker å leve og arbeide grønt. Vi foreslår skattefradrag for enøk i egen bolig allerede fra 1. januar 2014, og vi foreslår å øke elavgiften med 10 øre per kWh for å stimulere til energisparing. Vi foreslår å fjerne moms på økologisk mat, frukt og grønt og kutter moms på gjenbruk og reparasjoner, noe vi finansierer ved bl.a. å øke sukkeravgiften en del. Vi tar Stortingets mål om utfasing av oljefyring på alvor og øker grunnavgiften på fyringsolje med 50 øre utover det borgerlige forslaget. Og vi vil øke omstillingen av bilparken og få det til å skje raskere. Så vi støtter regjeringens forslag om momsfritak på leasing av elbiler og batterier.

Et annet grep er en mer rettferdig fordeling av privatbeskatningen, som jo må finansiere en større del av framtidens velferdsstat. Vi skjermer de laveste inntektene gjennom en kraftig økning i minstefradraget på inntektsskatt, og vi innfører et nytt trinn i toppskatten på inntekter over 1 mill. kr. Dette vil de lave inntekter merke godt, og de høye inntektene vil merke relativt lite til det.

En noe mer progressiv privatbeskatning vil samtidig bidra til en nedkjøling av veksten i det mest unødige forbruket. Parallelt med disse tiltakene foreslår vi bl.a. rett til minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som ett av mange bidrag til ny næringsutvikling. Et tredje grep er endringer i petroleumsbeskatningen.

Hvis vi ønsker en rimelig mulighet for å holde global oppvarming under to grader, må som kjent mellom halvparten og to–tre fjerdedeler av verdens kjente fossilreserver bli liggende i bakken. Dette gjelder også Norge. Da er det dårlig bruk av fellesskapets midler å subsidiere ny leteaktivitet og gi særbehandling til nyinvesteringer i oljeindustrien. Miljøpartiet De Grønne foreslår derfor å avvikle refusjonen av leteutgifter og subsidieringer gjennom friinntekt til petroleumsinvesteringer. CO₂-avgiften på sokkelen må opp til 1 000 kr tonnet, og særskatten for oljeindustrien foreslås økt.

I de siste dagers debatt om statsbudsjettet har samtlige partier uttrykt bekymring for todelingen i norsk økonomi. Det er et framskritt – i alle fall i erkjennelse. Det er også varslet flere tiltak, som er gode signaler. Men i all hovedsak fortsetter både foregående regjering og nåværende regjering å øke todelingen i økonomien gjennom stor innsats og investering i oljevirksomheten. Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett er et budsjett for å redusere dette problemet.

Presidenten: Ingen har bedt om replikk.

Statsråd Siv Jensen [18:07:03]: Det er et hovedmål for regjeringens økonomiske politikk å styrke vekstevnen i norsk økonomi. Skattesystemet er vesentlig for hvor effektivt samfunnets ressurser benyttes. Regjeringen vil redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået og prioritere lettelser som kan bidra til vekst og fremtidig velferd.

Selskapsskatten er av OECD rangert som mest skadelig for økonomisk vekst, etterfulgt av skatt på personlig inntekt. Å redusere disse skattene, slik regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti er enige om, er derfor bra for vekstevnen i norsk økonomi.

Budsjettforliket innebærer at samlede skatter og avgifter reduseres med godt og vel 7 mrd. kr påløpt i 2014. Disse lettelsene vil gi større frihet til enkeltpersoner, familier, er bra for næringslivet, norsk eierskap, arbeidsplasser og velferd. Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres til 27 pst., ikke bare for selskaper, men også for lønnsmottakere. Formuesskatten reduseres ved at satsen settes ned og bunnfradraget økes, og arveavgiften fjernes. Vi beskytter skatteinntektene mot skatteplanlegging fra flernasjonale selskap ved å begrense fradraget for gjeldsrenter mellom nærstående selskap. Lavere skattesatser på alminnelig inntekt og formue vil stimulere til arbeid, sparing og investeringer. De vil ha dynamiske virkninger i økonomien. Vi får tilbake noe av skattelettelsen ved at høyere vekst gir høyere skatteinngang. Mellom 10 og 30 pst. av de nevnte skattelettelsene anslås over tid å finne veien tilbake som økte inntekter for det offentlige.

I lys av den internasjonale utviklingen må vi forvente behov for endringer i selskapsbeskatningen utover det regjeringen nå iverksetter. Scheel-utvalget skal utrede dette. I utvalgets opprinnelig mandat ble det forutsatt at forslagene skulle være provenynøytrale. Jeg har bedt utvalget vurdere samlede forslag som gir netto lettelser.

Opposisjonen setter gjerne vekstfremmende skattelettelser opp mot fordeling og velferd. Jeg mener det er et for snevert perspektiv. Brede skattereduksjoner som stimulerer til sparing, investering og arbeid, har positive virkninger for norsk økonomi og for husholdningene. Den viktigste strategien for å hindre lav inntekt over tid er å sikre høy sysselsetting og robust finansiering av velferdsgodene.

Arveavgiften er en urettferdig og unødvendig skatt, som gir forholdsvis lite proveny. Den rammer familieeide bedrifter, men også i høyeste grad helt vanlige mennesker som arver sine foreldre. Mange tilpasser seg arveavgiften. Den rammer derfor skjevt.

Fjerningen av arveavgiften er derfor klokt for å ivareta vanlige folks respekt for skatte- og avgiftspolitikken i Norge.

Det har vært en del oppmerksomhet om at endringene i inntektsbeskatningen som følge av at arveavgiften fjernes, kan være en ulempe for bøndene. Utslagene for bøndene må ses i sammenheng med at vi i utgangspunktet har mange gunstige skatteregler for landbruket. Noen av disse gunstige reglene får mindre betydning når arveavgiften faller bort. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014.

Skattelettelser er ikke noe politikere gir, men det er folk og bedrifters egne penger vi lar være å ta. Det er enighet i denne salen om et skattefinansiert velferdssamfunn hvor alle bidrar til fellesskapet. Samtidig er vi som politikere forpliktet til å forvalte andre menneskers penger på en best mulig måte. Derfor må vi ha et sterkt fokus på effektivisering, forenkling og avbyråkratisering. Denne regjeringen jobber hver eneste dag med disse spørsmålene. Det er et meget solid skatte- og avgiftsopplegg for 2014 som regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre har blitt enige om. Det lover godt for kommende samarbeid. Regjeringen vil redusere det samlede skattenivået ytterligere og prioritere vekstfremmende skattelettelser. Det vil, sammen med regjeringens øvrige tiltak for å bedre rammebetingelsene for næringslivet, bidra til sysselsetting, arbeidsplasser og nødvendige skatteinntekter. Arbeid og solide offentlige finanser er avgjørende for god fordeling og fremtidig velferd for alle. Regjeringen vil gjøre de riktige prioriteringene som gir folk svar på de utfordringene de har i hverdagen. Vi prioriterer helse, kunnskap, samferdsel og politi fremfor litt mer til alt. Denne regjeringen vil skape fremtidens Norge. Da må vi legge til rette for vekst, velferd og valgfrihet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Marianne Marthinsen (A) [18:12:21]: Denne opposisjonstilværelsen innebærer en omstilling for mange av oss, og en av dem er et stort behov for stadig å stille skriftlige spørsmål. Statsrådens eget departement svarer på et budsjettspørsmål fra Arbeiderpartiets finansfraksjon at regjeringens skattekutt fordeler seg på den måten at ni av ti kroner går til privatpersoner, mens én av ti kroner går til bedriftene.

Mitt spørsmål er kort og greit: Synes statsråden dette er en fornuftig fordeling av skattekuttene, og kan vi i framtiden også regne med at det er sånn fordelingen kommer til å være – altså ni kroner til privatpersoner og én av ti til bedriftene?

Statsråd Siv Jensen [18:13:03]: De få, men viktige skrittene som regjeringen i samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti tar i forbindelse med neste års statsbudsjett, gir lettelser til brede grupper i samfunnet. De gir også viktige lettelser til næringslivet, som skal stimuleres til å skape mer verdiskaping i Norge. Da må vi sette dem i stand til å skape flere arbeidsplasser, og vi må trygge mulighetene for å investere mer. Derfor har denne regjeringen både prioritert lettelser til bedriftene og lettelser til husholdningene. Det er tiltak som også regjeringen vil fortsette med, men innretningen og nivået på fremtidige lettelser vil selvsagt regjeringen komme tilbake til i de kommende statsbudsjett.

Marianne Marthinsen (A) [18:13:54]: Jeg hørte med interesse på statsrådens innlegg, hvor hun mente at det var snevert å være opptatt av fordeling i skattesystemet. Jeg mener at hun underslår fullstendig at fordeling i seg selv virker stimulerende på økonomien – men la det ligge.

I statsrådens eget budsjettproposisjon står det at skattekuttene fordeler seg svært skeivt. Omtrent 40 pst. av kuttene går til de om lag 4 pst. som har høyest inntekter, mens de med vanlige lave inntekter og lav formue får omtrent en 50-øring om dagen.

Fra forrige spørsmål vet vi at ni av ti kroner som gis i skattekutt, går til privatpersoner. Nå har vi sett hvordan skattekuttene fordeler seg mellom folk.

Er det et bevisst valg, eller er det tilfeldigheter som gjør at denne regjeringens aller første skatte- og avgiftsopplegg så til de grader handler om å berike en svært liten andel bemidlede privatpersoner?

Statsråd Siv Jensen [18:14:53]: Jeg mener påstanden fra representanten Marthinsen rett og slett er gal. Hvis man går inn og ser på virkningene som skattelettelsene til regjeringen har, gir de altså lettelser til brede lag av befolkningen. Jeg har lyst til å minne om at halvparten av befolkningen har inntekter mellom 350 000 kr og 1 mill. kr. Disse får halvparten av de samlede lettelsene i personbeskatning. Dette er også grupper som i veldig liten grad har fått lettelser under den forrige regjeringen.

Jeg har hørt retorikken som har kommet fra de rød-grønne partiene i denne debatten, hvor man skaper et inntrykk – jeg har faktisk litt problemer med å forstå om Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV nå har blitt for skattelettelser, eller om de fortsatt er for høye skatteskjerpelser. Jeg synes det er veldig vanskelig å få øye på, fordi på den ene siden er man glad for at man nå tar nye grep i arveavgiften, og så er man bekymret over at man ikke gir nye lettelser i den andre enden. Jeg har litt problemer med å følge retorikken, men det er mulig at jeg blir klokere etter hvert.

Hans Olav Syversen (KrF) [18:16:09]: Jeg vil gjerne stille et litt mer overordnet spørsmål om hvordan finansministeren ser på skattesystemet som sådan, og hvorfor vi har skatter. Det er selvfølgelig et onde, men det kan jo av og til også være et gode.

Ser statsråden på det å inndrive skatt kun for å dekke fiskale behov, eller er det også et middel f.eks. til fordeling og for å fremme adferd, f.eks. innenfor miljø og helse – eller å fremme frivillighetens kår? Hvordan ser statsråden på det?

Statsråd Siv Jensen [18:16:56]: Dette var veldig mange spørsmål. Jeg vet ikke om jeg rekker å svare på alle.

La meg begynne med å si at jeg tror det er bred politisk enighet om at vi skal ha grunnleggende skattefinansierte velferdsordninger i Norge. Derfor må vi også ha et robust skattesystem med brede skattegrunnlag.

Jeg merket meg at man i innlegg, bl.a. fra Arbeiderpartiet, mente det brede skattegrunnlaget tross alt hadde relativt kurante nivåer. Vel, Norge er det landet etter Danmark i OECD-området med høyest skattetrykk. Ambisjonen må være brede skattesatser, men lavere nivå, slik at vi kan stimulere til mer vekst og verdiskaping i økonomien.

Så er det selvsagt helt riktig at vi gjennom ulike avgifter og på annen måte kan stimulere til atferdsendringer, men da må vi være veldig opptatt av at vi treffer riktig. Det er derfor det er viktig for denne regjeringen å gå igjennom mange av de avgiftene som eksisterer i dag, for å se om de treffer målet, eller om de egentlig bare er av rent fiskale årsaker.

Geir Pollestad (Sp) [18:18:11]: Tidligere i dag har vi hatt debatt om samferdselsbudsjettet. Der ble det snakket mye om hvordan vi skulle bygge billigere vei og bane. Et sentralt element i så måte er kostnadene for entreprenørene.

I forbindelse med forslaget om økningen i mineraloljeavgiften har vi fra Senterpartiets side sendt et skriftlig spørsmål til finansministeren. Jeg vil gi ros for at vi faktisk har fått et godt og forståelig svar. Det viser at det er en økning knyttet til anleggsmaskiner og andre motorredskaper på 310 mill. kr. Entreprenører som bygger vei og bane, må svare for en betydelig del av den regningen.

Mitt spørsmål er om finansministeren er fornøyd med å ha økt denne avgiften til 655 mill. kr, og om hun ser at dette kan ha konsekvenser inn i andre politikkområder.

Statsråd Siv Jensen [18:19:15]: Jeg er i hvert fall veldig godt fornøyd med at regjeringen i tilleggsproposisjonen til det rød-grønne budsjettet har klart å få flertall for samlede skatte- og avgiftsreduksjoner på over 7 mrd. kr. Jeg har lyst til å minne om at i løpet av de siste åtte årene har samlede skatte- og avgiftsskjerpelser blitt påført landet med over 6 mrd. kr. Det kan man si er et totalt retningsskifte fra en regjering som samlet sett økte skattetrykket til en regjering som har ambisjoner om å redusere det. Å komme med påstander om at en enkelt avgift samlet sett vil gjøre det verre for entreprenørene, mener jeg Senterpartiet må lete litt lenger etter å finne belegg for.

Man må se på de samlede virkningene av alle skatte- og avgiftsreduksjonene i dette budsjettet – sammen med veksten i samferdselsinvesteringer og alle andre ting som vil bidra til å stimulere til mer aktivitet i næringslivet.

Snorre Serigstad Valen (SV) [18:20:27]: Det er ikke alt som er ille med dette skatte- og avgiftsopplegget, og jeg vil for så vidt gratulere finansministeren med den omtalte økningen i mineraloljeavgiften. Det er et godt grep for miljøet. Nok om det.

Jeg vil bare bemerke at hvis det er sånn at det å gi skatteletter til mennesker som tjener lite, er å vise dem tillit og si at de er godt i stand til å disponere sine egne penger, burde jo det bety at Arbeiderpartiet og SV har større tillit til vanlige folk enn det Fremskrittspartiet har – siden Arbeiderpartiet og SV i sitt opplegg øker bunnfradraget på lønn og trygd mer enn det borgerlige flertallet gjør.

Men det er ikke mitt spørsmål. Mitt spørsmål er følgende: Er finansministeren opptatt av at små økonomiske forskjeller skal være et mål for skattepolitikken, og kan finansministeren love at forskjellene i Norge ikke vil øke som følge av skatte- og avgiftsopplegget som nå vedtas?

Statsråd Siv Jensen [18:21:26]: Også regjeringen øker jo minstefradraget utover det Stoltenberg-regjeringen la opp til, så da SV gikk ut av regjering, hadde de ett syn på minstefradraget, og nå når de er kommet i opposisjon, har de et annet. Det forholder jeg meg i og for seg til, bare som en bemerkning.

Så til hele debatten om små forskjeller. Jeg tror vi alle er glade for at vi lever i et samfunn med små forskjeller, og så er spørsmålet hvordan vi oppnår det. Oppnår vi det mest effektivt gjennom skattesystemet, eller kan det hende at vi også oppnår det gjennom å gjøre andre innretninger i måten velferdssamfunnet vårt er innrettet på?

Jeg vil i hvert fall våge den påstanden at veldig mange av dem som virkelig opplever Forskjells-Norge, er dem som i dag er på utsiden av arbeidsmarkedet, men som gjerne vil inn. Derfor er det, i tillegg til å redusere skattetrykket, en ambisjon for denne regjeringen å sørge for at veien inn i arbeidsmarkedet blir enklere for dem som i dag er parkert på utsiden.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [18:22:37]: Vi har merket oss at regjeringen og finansminister Siv Jensen ser det som et mål å øke skattetrykket på norske matprodusenter ved å fjerne forbedringer i jordbruksfradraget, innføre dyrere diesel og høyere gebyrer til Mattilsynet og gjennomføre en endring i arveavgiften som hun ikke har beregnet konsekvensene av.

Men det jeg ikke forstår, er hvorfor Siv Jensen hele tiden skal skyve bøndene foran seg ved å fjerne prinsippene om å kunne oppskrive verdier etter at man har overtatt en virksomhet. For dette gjelder også næringseiendom, det gjelder utleieboliger, gartnerier og alle mulige ulike enkeltpersonforetak. Så hvorfor er det sånn at regjeringen ikke ønsker å gå dypere inn i tapene til andre typer foretak, men ikke i det hele tatt kan oppskrive verdier på f.eks. næringseiendom – at det bare er bønder som skal få en utredning, og ikke andre foretak?

Statsråd Siv Jensen [18:23:35]: Til det siste først: Regjeringen er av stortingsflertallet blitt bedt om å komme tilbake, i forbindelse med revidert budsjett, med en gjennomgang av alle skatteordninger som i dag gjelder for landbruket. Det vil vi gjøre. Dette handler selvsagt ikke bare om arveavgiften, det handler om en lang rekke andre gunstige skatteordninger som norske bønder har fått over tid, og som vi mer enn gjerne gjennomgår for å gi Stortinget en presentasjon av.

Men det er feil når Senterpartiet gang på gang påstår at regjeringen skyver det foran seg for ikke å snakke om konsekvensene av bortfallet av arveavgiften. Det at vi fjerner arveavgiften, er tilsiktet. Det er en av de mest forhatte avgiftene i Norge, og derfor tar vi den bort. Men så vil denne regjeringen fortsette arbeidet med å redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket. Det betyr at vi i kommende budsjetter vil komme tilbake til andre skatter og avgifter som vi med fordel kan redusere, også i fremtiden.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Torstein Tvedt Solberg (A) [18:24:56]: Den britiske filosofen Francis Bacon sa en gang: Det er med penger som med møkk – det gjør best nytte for seg når det blir spredd.

Sitatet tar opp i seg to viktige poenger. Det ene er at det er gode penger i god møkk – det vet bonden hjemme på Jæren. Det andre er viktigheten av fordeling, hvordan man sprer pengene man har til rådighet – jo bredere, desto bedre. Uten skatter er det lite å fordele. Derfor er skatt viktig, derfor har jeg gledet meg til denne skattedebatten, og derfor betaler jeg min skatt med glede.

Men selv om vi mener at skatt er viktig, har Arbeiderpartiet et pragmatisk forhold til skatt. Det er ikke et mål i seg selv å ha høyest mulig skatt. Tvert imot har vi sørget for et bredere skattegrunnlag og lavere satser. Det viktige for oss er å ha et effektivt skattesystem som bidrar til rettferdig fordeling, og som utjevner forskjeller.

Det var derfor vi økte formuesskatten for folk med høye reelle verdier og senket skatten for mange med små formuer. Siden 2005 er andelen som betaler formuesskatt, mer enn halvert med den rød-grønne regjeringa. Det var rettferdige grep, det var grep som bidro til å utjevne forskjeller.

Derfor har det også vært interessant å lytte til argumentene som Høyre og Fremskrittspartiet kom med i denne debatten, for der finner man ikke den samme pragmatiske holdninga. Regjeringspartiene har en rent ideologisk holdning til skatt. Skattekutt holdes opp som løsninga på det meste.

Debatten i dag bare understreker at de borgerlige partiene ikke er interessert i å se helheten i sitt eget skatteopplegg, men heller tyr til en ideologisk argumentasjon når de forsvarer at man prioriterer milliarder i skattekutt til dem som har mest fra før. For høyrepartiene er svaret skattekutt, men hva var spørsmålet? Etter min mening er dette en snever tilnærming til skatt og iallfall ikke den tilnærminga som sprer pengene, som Francis Bacon sa det.

Jeg er mest bekymret for næringslivet, for her har det vært mye snakk og lite handling. I regjeringas skatteopplegg går nemlig bare 1 av 10 kroner i skattekutt til bedriftene, mens 9 av 10 av disse skattekuttkronene går til privatpersoner, dette ifølge Finansdepartementets egne beregninger.

Når man på personskattesida i tillegg ser at det er dem som tjener over 2 mill. kr som stikker av med det meste av kaka, og at de med middels inntekt kun blir avspist med 50 øre dagen, ser man hvor veien går. Da er dette et budsjett som ikke er mye å rope hurra for, det er ikke et budsjett for folk flest, og det er spesielt ikke et budsjett for næringslivet i Norge.

Jeg er varm tilhenger av den aktive næringspolitikken, der verktøykassa er full, der rammevilkårene er forutsigbare, og dermed bidrar til å opprettholde og skape flere arbeidsplasser. Målet med næringspolitikken er helt enkelt at folk skal ha en jobb å gå til. Men nå er de blå-blå partiene i gang med det ideologisk drevne eksperimentet de har, der skattekutt er det viktigste utstyret i verktøykassa.

Etter min mening kan dette eksperimentet avlyses, for det er forsøkt i Sverige. Der møtte høyreregjeringa finanskrisa med «vekstfremmende» skatteletter. Resultatet i Sverige er historisk høy arbeidsledighet. Denne uka ble det til og med kjent at Sverige må få bistand fra EU for å hanskes med en ungdomsledighet på over 25 pst. I Sverige ble skattekuttpolitikken en politikk for økte forskjeller.

I Norge møtte vi derimot finanskrisa med aktiv næringspolitikk, der staten bidro med tiltak som lettet kostnadene gjennom dårlige tider. Det skapte flere arbeidsplasser og Europas laveste ledighet. Det var en politikk for mindre forskjeller.

Arbeiderpartiet akter å fortsette vår pragmatiske holdning til skattesystemet også i årene framover. Det er jeg glad for. Det vil gi rom for å utvikle et mer rettferdig skattesystem – et arbeid jeg ser fram til å være en del av.

Sigurd Hille (H) [18:29:29]: Debattene her i Stortinget om den økonomiske politikken glir på en måte over i hverandre. Siste finansdebatt dreide seg også i stor grad om skatt. Skatt er viktig, ikke bare fordi skatt bringer inn helt nødvendige inntekter til staten og slik sett til oss alle i samfunnet, slik at fellesgoder kan løses. Skatt er også viktig fordi det kan ha en fordelingseffekt, det kan ha insentiver i seg til andre forhold, f.eks. å skape nye arbeidsplasser og ikke minst trygge dem vi har.

Forleden ble det arrangert en debatt av Innovasjon Norge, hvor statsråd Mæland innledet. Et av hovedtemaene var å skaffe kapital til gründervirksomheter. Dette er utvilsomt et viktig område. Det ble påpekt at det innenfor andre næringer, f.eks. shipping, har vært gode skatteordninger for investorer. Kanskje skulle man i større grad hatt ordninger som gjennom skattefradrag gjorde det attraktivt å investere i nye og kanskje usikre gründervirksomheter. Poenget her er at skatt kan ha flere begrunnelser og ikke bare det å bringe inntekter til staten.

Skattereglene som berører næringslivet, er særdeles viktig – særlig formuesskatten, arveavgiften og selvsagt skatt på alminnelig inntekt. Til den siste er det å si at satsen her ble foreslått nedsatt fra 28 pst. til 27 pst. av den forrige regjeringen. Dette var bra. Like bra var det ikke at satsen på alminnelig inntekt for personer ikke ble foreslått nedsatt. Ulik skattesats for personer og selskaper er et brudd på en nøkkelegenskap i skattesystemet siden 1992. Heldigvis har Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen foreslått lik sats her, slik at folk flest også får nyte godt av en liten, men viktig skattelettelse.

For selskaper er den alminnelige skattesats også viktig. 27 pst. er likevel en relativt høy sats sammenlignet med i en del andre land. Jeg vil tro at dette er et område som må vies en del oppmerksomhet fremover. Det samme kan sies om formuesskatten. Denne blir satt ned med 0,1 prosentpoeng. Formuesskatten er og blir en særnorsk skatt som bl.a. innebærer en diskriminering av norske arbeidsplasser eid av nordmenn bosatt i Norge. En konsekvens av dette er at skatten favoriserer utenlandsk eierskap, og dette må vi få slutt på. Også her må det kunne forventes stor grad av oppmerksomhet fremover.

Juvelen i regjeringens skattekrone – for å si det slik – er fjerningen av arveavgiften. Dette har flere av oss fokusert sterkt på tidligere, og mange har sagt og kommer helt sikkert til å si det igjen: Dette er veldig bra! Ikke minst gjelder dette for de tusener av småbedriftseiere som nå står foran generasjonsskifter. Nå kan neste generasjon overta bedriften og unnlate å selge den for å betale arveavgift – nå kan bedriftene drives videre i den ånd og trygghet de skal. Nettopp dette er å trygge arbeidsplasser, og det er å bidra til å utvikle og skape arbeidsplasser videre. Og det at fjerningen av arveavgiften skjer i sin helhet nå, er ikke mindre enn et meget godt svennestykke fra regjeringen.

I mitt innlegg i finansdebatten for noen dager siden fokuserte jeg på tillit – tillit til enkeltmennesket. Høyre har alltid hatt dette som et ideologisk utgangspunkt og ståsted for all sin politikk. Det å la enkeltmennesket få lov til å disponere noe mer av sine egne midler, er å gi tillit. Det er nemlig slik at enkeltmennesker i stor grad ofte vet best selv hvordan man skal forvalte sitt pund, for å si det slik. Likevel må vi aldri glemme at tillit også er at man har en plikt til å bidra til samfunnets beste, og at de som trenger hjelp i forskjellige former, skal få dette.

Heidi Nordby Lunde (H) [18:34:17]: Det blir sagt at det er to måter å ødelegge en by på. Den ene er bomber, den andre er husleieregulering. Sistnevnte tar bare litt lengre tid. I Amsterdam er det riktignok ingen av disse som har gitt byen sitt unike uttrykk, men eiendomsskatten på 1600-tallet. Husene ble skattlagt etter hvor brede de var, da politikerne i sin visdom mente at husbredde var et godt uttrykk for formue. Det smaleste huset i Amsterdam er derfor knappe to meter bredt. I England fant politikerne ut at antall vinduer var en smart måte å beregne skatt på, noe som førte til at de rikeste beholdt sine vinduer, mens de mindre bemidlede murte disse igjen – med dårligere levekår av mangel på ventilasjon og lys som resultat.

Høye avgifter kan føre til ønskede endringer i forbruksmønster, men gjør også at nordmenn årlig drar på hele syv millioner dagsturer til Sverige for å handle, og handelen har konsekvenser både i form av tapte norske arbeidsplasser, reduserte avgiftsinntekter til staten og økte CO₂-utslipp. Uavhengig av om vi kan eller vil gjøre noe med det, så må vi forstå utilsiktede eller uønskede virkninger av den politikken som føres.

Mitt poeng er at selv om vi alle er for skatte- og avgiftsfinansierte fellesgoder, er det ikke helt uvesentlig hvilke goder som blir finansiert, eller hvordan skatteregimet er utformet. Over tid vil det forme hvordan samfunnet ser ut, fordi samfunnet tilpasser seg de vridningene politikerne legger opp til.

Det er mange som snakker om fordeling når vi snakker om skatt – enten i god tro eller med gode ønsker om at det å skattlegge dem som har mye for å gi til dem som har lite, løfter folk opp fra fattigdom. Men det er ikke mulig å fordele oss til velferd. Hvor gode intensjonene bak f.eks. formuesskatten enn måtte være, så er og blir dette en særnorsk beskatning som rammer norsk eierskap og norske arbeidsplasser. Det skader norsk konkurranseevne og gjør – på sikt – at vi får mindre å fordele og står fattigere igjen. Å gjøre de rike fattigere, gjør ikke de fattige rikere. Til det trenger vi en god skole, et konkurransedyktig arbeidsmarked, et skapende næringsliv – som også gir næring til en robust, bærekraftig velferdsstat.

Men det er også en annen form for fordeling, for det sies jo at penger er makt. Det må jo bety at for hver skatt eller avgift en stat pålegger sine borgere, skjer det en maktforskyvning mellom stat og individ. Utformingen av skatter og avgifter sier derfor også noe om tilliten til borgerne og definerer både maktforholdet og tillitsforholdet i et samfunn, og det er her du finner det ideologiske skillet mellom venstre- og høyresiden. For skatt handler om verdier som ikke kan måles i penger. Det handler om tillit til at vi som mennesker søker etter å skape et best mulig liv for oss selv og vår familie – ikke på bekostning av andre, men ved hjelp av egen inntekt. Det handler om tillit til at entreprenører og gründere ønsker å skape verdier, også utover det økonomiske, til beste for både dem selv og samfunnet rundt dem. Og tillit er – i motsetning til hva enkelte synes å tro – ikke politisk skapt, men oppstår i de usynlige båndene mellom mennesker som veves hver eneste dag, fordi vi samhandler.

De virkelige verdiene i et samfunn reflekteres ikke i tabellene i statsbudsjettet – like lite som at statsbudsjettet er et uttrykk for et virkelig fellesskap.

Det skapes velferd utenfor offentlige budsjetter hver eneste dag. Gründere skaper arbeidsplasser fordi de mener de kan løse noe på en bedre, billigere eller smartere måte enn andre. Arbeidsplasser er fellesskap, og arbeidsplasser gir velferd. Det gis omsorg utenfor det offentlige hele tiden – en far som tørker snørr og tårer, en venn som gir en skulder å gråte på, eller når mannen min får mormor til å le så tårene triller. En god latter er livsforlengende omsorg.

Vi nærmer oss 200-årsjubileet for Norges grunnlov, og da kan det være verdt å merke seg at denne omtaler skatter, avgifter og toll som offentlige byrder. Med dette signaliserte grunnlovsfedrene at selv om vi krever inn toll, skatter og avgifter, så er det en byrde som verken bør være for tung eller fordeles slik at det hindrer en annen grunnlovsbestemmelse, nemlig at det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan skaffe seg utkomme ved sitt arbeid.

Den forrige regjeringen økte skatte- og avgiftsnivået og økte dermed maktforskyvningen mellom borger og stat i statens favør. Nå markeres en ny linje i skatte- og avgiftspolitikken. Vi måler ikke våre lederes handlekraft på hvor stor skattebyrde de legger på befolkningen. Denne regjeringen viser mer tillit til entreprenører, familier og enkeltmennesker ved å redusere de samlede skatter og avgifter med rundt 7 mrd. kr alt i sitt første budsjett.

Jeg synes at å fjerne arveavgiften, redusere den særnorske formuesskatten på norske arbeidsplasser og eierskap, og ikke minst å redusere skatten på «utkomme ved sitt arbeid» er en god start på grunnlovsjubileet. Dette er begynnelsen, og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) [18:39:17]: Sundvolden-plattforma slår klart og tydeleg fast at regjeringa vil senke skatte- og avgiftsnivået og vri oljepengebruken over mot investeringar i kunnskap og infrastruktur.

Samarbeidsavtalen mellom regjeringspartia, Kristeleg Folkeparti og Venstre beskriv eit felles verdigrunnlag og ein politikk som er bygd på at verdiar må skapast før dei kan delast. Det inneber ein politikk som erkjenner behovet for å så før ein kan hauste, som ser behovet for å investere i framtida for å sikre velferda og som evnar å prioritere.

Saman viser dei fire borgarlege partia allereie i dette statsbudsjettet vilje og evne til ei ny og betre retning i skatte- og avgiftspolitikken.

Framtidas velferd er avhengig av vekst og god ressursutnytting i fastlandsøkonomien. Stortingsfleirtalet sin politikk vil leggje til rette for auka vekst og auka velferd, for både dagens generasjon og for framtidige generasjonar.

Skattar og avgifter bringer inn rundt 1 200 mrd. kr til statskassa kvart år. Skatteinntekter er den viktigaste kjelda til finansiering av offentlege utgifter i Noreg. Skatt er ikkje eit mål, men eit middel for å sikre felles gode, sosial mobilitet, betre ressursutnytting og gode rammevilkår for norsk næringsliv.

Mens Stoltenberg II-regjeringa auka skatte- og avgiftstrykket, vil Høgre–Framstegsparti-regjeringa redusere samla skattar og avgifter, for både bedrifter og personar. Ved å krevje inn mindre skatt bidreg me ikkje berre til å auke verdiskapinga i norsk økonomi, men òg til å spreie makt og gi familiar og enkeltmenneske større fridom over eigne liv og eiga inntekt. Det er eit mål i seg sjølv.

Stortingsfleirtalet reduserer samla skattar og avgifter med vel 7 mrd. kr i dette statsbudsjettet. Skatteopplegget kjenneteiknast vidare ved at breie grupper får ta del i lettane.

Den største og viktigaste endringa i skattepolitikken som blir gjort, er å redusere skattesatsen på alminneleg inntekt for alle, frå 28 pst. til 27 pst. Stoltenberg II-regjeringa foreslo ein slik reduksjon berre for selskap. Høgre–Framstegsparti-regjeringa foreslår det også for lønsmottakarar.

Å redusere selskapsskatten var eit godt forslag, fordi det bidreg til å styrkje næringslivet sin konkurransekraft. Ved ein tilsvarande reduksjon i skattebelastinga for vanlege lønsmottakarar fjernast eit mogleg rom for tilpassingar, samtidig som det gir auka handlingsrom for den enkelte.

Om lag halvparten av lettane i personskattane går til inntektsgruppene mellom 350 000 kr og 1 mill. kr. Her er dei fleste lønsmottakarane, og dette er ei gruppe som i liten grad har fått skattelettar dei siste åra.

Ein vanleg familie med to lønsmottakarar, som har gjennomsnittleg løn og gjennomsnittleg lån, vil få lettar på opp under 3 000 kr med fleirtalet sitt forslag.

Formuesskatten reduserast til 1 pst. samtidig som botnfrådraget aukast til 1 mill. kr og til 2 mill. kr for ektepar. Det er bra, fordi formuesskatten tappar norske bedrifter og arbeidsplassar for kapital og gjer det mindre lønsamt å spare og investere.

Fleirtalet sitt skatteopplegg gir gode vekstimpulsar som etter kvart vil auke skattegrunnlaget og skatteinntektene. Med desse dynamiske verknadene vil mellom 10 pst. og 30 pst. av det umiddelbare provenytapet hentast igjen over tid.

I tillegg opprettheld regjeringa forslaget om å innføre startavskriving for maskiner og andre driftsmiddel i saldogruppe d. Samtidig sett me i gang eit arbeid med å vurdere avskrivingsreglane i lys av verdifall på driftsmidla.

Vi styrker òg satsinga på forsking og utvikling, og SkatteFUNN-ordninga utvidast betrakteleg. Dette veit me blir svært godt motteke i bedriftene.

Arveavgifta rammar i stor grad menneske med låge og vanlege lønsinntekter. Det opplevast svært urettferdig å måtte betale ei høg avgift for å arve ein barndomsheim eller familien sin fritidsbustad. Fjerning av arveavgifta vil lette generasjonsskifter i familiebedrifter og vere eit viktig forenklingstiltak.

I tillegg vil endringa lette likviditetsbelastinga ved generasjonsskifte i familiebedrifter og ved overføring av familieeigedom til neste generasjon.

Det vil òg innebere ei forenkling for skatteytarar, fordi dei ikkje lenger treng halde seg til eit omfattande arveavgiftsregelverk, og det vil redusere kostnadane for Skatteetaten.

Det er berekna at Skattedirektoratet sine kostnader knytt til innkrevjing av arveavgift, er rundt 50 mill. kr, og rundt 90 årsverk er sysselsatt med dette arbeidet.

Me har no fått ei regjering som tør å prioritere, effektivisere og modernisere. Det lovar godt for framtida.

Marianne Marthinsen (A) [18:44:32]: Jeg synes det har vært en interessant debatt. Noe av det fineste med den må jo være at Senterpartiet til de grader har demonstrert at de bryr seg om flere grupper enn bøndene. Og vi har fått avklart at Høyre mener det er maktspredning å gi vanlige folk en 50-øring om dagen i skattekutt. Det er fine avklaringer, men det er likevel et par ting jeg er litt forundret over.

Vi prøvde gjennom hele finansdebatten, og vi fortsatte i dag, å få de borgerlige forlikspartnerne til å svare på om de i det hele tatt har noen bekymringer for konsekvensene når de legger fram et forslag som vil gjøre det mindre lønnsomt for store grupper å jobbe. Det har vi ikke fått noe svar på.

Vi har prøvd å få forlikspartnerne til å forklare hvordan det kan ha seg at man uttrykker sterk bekymring for en todelt økonomi og oljeavhengighet i det ene øyeblikket og stemmer for et opplegg som forsterker oljeavhengigheten, i det neste. Den økte oljepengebruken som finansierer skattekuttene, er i og for seg ikke et tema her i dag, men skatteendringer som rammer mange enkeltmannsforetak, er et tema i dag.

Representanten Slagsvold Vedum har gjort flere tapre forsøk på å få svar på hvorfor konsekvensene av fjerning av arveavgift og overgang til kontinuitetsprinsippet ikke er ordentlig utredet, og hvorfor man bare skal se på konsekvenser for bønder – ikke alle andre enkeltmannsforetak som rammes av dette. Det får vi heller ikke svar på.

Vi har også prøvd å få forlikspartnerne til å svare for fordelingsprofilen i skatteopplegget. Men da får vi til svar at det ikke er i skattestatistikkene at man finner forskjeller – det er mellom dem som er innenfor og dem som er utenfor arbeidslivet. Det virker jo som om de borgerlige helt har glemt at folk utenfor arbeidslivet også betaler skatt. Folk betaler skatt av trygdene og pensjonene sine.

Representanten Serigstad Valen prøvde å gjøre et forsøk på å oppklare at det er de faktiske inntektsforskjellene mellom folk vi refererer til, uavhengig av tilknytning til arbeidslivet.

Når man har brukt skattesystemet til å omfordele, har det redusert forskjellene på hvor mye folk faktisk har å leve for. Det ville ikke regjeringspartiene snakke om. I denne debatten var det nærmeste vi kom, at finansministeren mente det var snevert å være opptatt av hvordan skattesystemet fordeler.

Det er heller ingen som har tatt seg bryet med å forsvare hvorfor i all verden de borgerlige reverserer omleggingen av bilavgiftene, som gikk i en mer klimavennlig retning. Det er det helt umulig å forstå – rett og slett. Jeg skulle ønske noen ville forklare hvorfor det grepet blir gjort.

Vi hadde nok håpet på flere avklaringer, flere svar rett og slett, men vi må – i hvert fall inntil videre – konstatere at vi neppe får det i dag heller.

Siri A. Meling (H) [18:48:01]: Jeg har først og fremst lyst å takke for en god debatt, og når representanten Marthinsen kommer med en del spørsmål, tenker jeg det kan være ålreit å prøve å gi noen svar, hvis representanten ikke har oppfattet disse svarene i innleggene som har vært fra undertegnede og de andre borgerlige partiene i denne debatten.

Når det gjelder spørsmålet om at vi rigger et system hvor det blir mindre lønnsomt å jobbe, er vi uenig i det. Jeg går ut ifra at representanten Marthinsen tenker på skatteklasse 2.

Det å gi familier en større grad av valgfrihet i en periode er viktig og trenger ikke stå i motsetning til det å også være aktiv i arbeidslivet.

Når det gjelder argumentasjonen om at vi blir mer oljeavhengig, tror jeg det aller viktigste er at vi gjennom budsjettpolitikken og oljepengebruken viser at vi har disiplin. 3,9 mrd. kr ekstra gjør ingen store utslag når det gjelder å demonstrere disiplin knyttet til oljepengebruken, noe som gjør at vi kan ha tiltro til at det skal være stabile og gode økonomiske rammebetingelser ikke minst for næringslivet fremover.

Jeg registrerer at vi har ulike oppfatninger av hva som skaper ulikheter i dette samfunnet. Jeg har forståelse for at representanten Marthinsen og Arbeiderpartiet ønsker å knytte dette opp mot en skattestatistikk, men for oss går denne ulikheten mye dypere og handler om å innse at de store forskjellene i samfunnet går mellom dem som er innenfor arbeidslivet og dem som er utenfor arbeidslivet. Derfor har det vært viktig for oss å levere et skatte- og avgiftsopplegg som styrker bedrifters evne til å vokse og skape trygge arbeidsplasser, slik at vi kan ha flest mulig mennesker i jobb.

Hans Andreas Limi (FrP) [18:50:20]: Jeg sa i mitt hovedinnlegg at skattedebattene – i hvert fall i denne salen og i Norge – er ganske forutsigbare, for de har en tendens til å dreie seg ensidig om omfordeling. Det har gjentatt seg her i dag, og jeg registrerte med en viss overraskelse at representanten Tvedt Solberg nå var nede på et anslag på skattelettelsene for middels inntekter på 50 øre dagen, mens representanten Giske under finansdebatten var så raus at han sa det var en krone. Så det har beveget seg. Representanten Marthinsen mener at dette er den skattelettelsen dette opplegget gir for vanlige folk.

Det er ingenting i disse påstandene som har hold i virkelighetens verden. Snarere tvert om er det slik at det faktisk er en ganske høy gjennomsnittsinntekt i Norge, og at et stort flertall av norske lønnsmottakere vil få en betydelig skattelettelse gjennom dette opplegget. Det er ikke verre enn at man kan gå inn og se på de tabellene som er i proposisjonen for å finne de korrekte beløpene. Det er en tendens til at man hele tiden skal overdrive, og at man kanskje har en litt for lemfeldig befatning med sannheten i noen saker.

Så til beskyldningene om at man i realiteten reverserer hele det positive opplegget i den forrige regjeringens forslag til bilavgifter og CO₂-avgifter. Det er jo heller ikke korrekt. Det som denne regjeringen har gjort, er at man i realiteten har reversert den største økningen i CO₂-avgifter for å verne noen av de litt større familiebilene som endel mennesker tross alt har behov for. Det er altså en liten justering i forhold til det som var forslaget til regjeringen Stoltenberg. Det er ikke noen stor og dramatisk endring.

For øvrig synes jeg at veldig mange av de spørsmålene som er stilt av opposisjonen, er besvart fortløpende. Når det gjelder arveavgiften og eventuelle konsekvenser av at man fjerner muligheten til å oppskrive driftsmidler flere ganger, er det slik at det i realiteten er Stortinget som vil be om at man ser nærmere på konsekvensene for landbruk spesielt, og som vil be regjeringen komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett. Det har sammenheng med at det ikke bare er oppskriving av driftsmidler som slår ut for landbruket, men at det også er en rekke andre, spesielle skattefordeler som man da får belyst, når vi får dette tilbake i revidert nasjonalbudsjett.

Snorre Serigstad Valen (SV) [18:53:38]: Da må vi nesten bare prøve for tredje gang, for representanten Marthinsen har jo helt rett i at når man beregner inntektsforskjeller i et samfunn, så omfatter det alle. Det er ikke skattestatistikk representanten Marthinsen og jeg snakker om, men metoder for å beregne økonomisk ulikhet i et samfunn. Det er ikke en akademisk øvelse, men det er en måte å synliggjøre på hvordan makt i form av penger er fordelt i et samfunn. En av de mest anerkjente måtene å gjøre det på kalles Gini-indeksen. Gini – det er et ord Høyre bør lære seg i dag. Det dreier seg ikke om skattestatistikk. Det er beregning av økonomiske forskjeller i et samfunn.

At folk er utenfor arbeidslivet, ja, det bidrar til å øke forskjellene slik at man får en høyere skår på Gini-indeksen. Det at folk blir hjemme som følge av f.eks. skatteklasse 2, det kan bidra til økt ulikhet. Det at flere er utenfor arbeidslivet som følge av kontantstøtten og dyrere barnehage, kan føre til økt ulikhet. Men å gi mange titusen kroner i skattekutt til dem som har mest, og bare noen få kroner til dem som har minst, det gir også økt ulikhet. Regjeringens skatteopplegg vil derfor gi økte økonomiske forskjeller i Norge.

Og når man så til de grader selv står for en politikk som sender friske folk hjem – folk som kunne ha jobbet, men som høyresiden av ideologiske årsaker vil stimulere til å være hjemme i stedet – da blir hele den innøvde forsvarsremsa om innenfor–utenfor arbeidslivet, når vi prøver å ha en debatt om økonomiske forskjeller, et meget lite fikenblad. For det vi er interessert i å snakke om, er de faktiske fordelingseffektene av regjeringens skatteopplegg, og det burde enten finansministeren eller noen av de mange talspersonene som er til stede fra regjeringspartiene her, prøvd å svare på i det minste én gang. For det er sånn at Norge, de siste åtte årene, er blant de få landene i hele verden som har klart å redusere de økonomiske forskjellene mellom folk. Det er bra.

Det er ikke bra å ha noe ønske om å straffe de rike, som det antydes. Det er ikke fordi det ser fint ut på en tabell, men fordi det fører til en jevnere fordeling av makt. Det er en mye viktigere form for maktfordeling enn noen av de fanesakene Høyre har valgt seg for å synliggjøre sin maktfordelingspolitikk, f.eks. fri skuterkjøring i kommunene.

Høyre, som er et parti som er opptatt av penger og opptatt av skatt, bør sette seg mer inn i dette. Da kan vi få mer meningsfylte debatter i Stortinget, og jeg skulle f.eks. ønske at jeg fikk et tydelig svar – om ikke fra finansministeren, så fra noen andre – om det er sånn at også opposisjonspartiene forventer økte økonomiske forskjeller som følge av sitt eget skatteopplegg. Hvis nei, kan de dokumentere det? Hvis ja, er det fordi de synes det er ideologisk greit? Det er det jeg tror er svaret, og da bør de heller bare si det rett ut, slik som regjeringens våpendrager, Kristin Clemet, gjør. Det ville vært mye mer redelig.

Heidi Nordby Lunde (H) [18:56:47]: Jeg har lyst til å anerkjenne det at formuesskatten har en klar fordelingsprofil. Staten har vel tatt inn rundt 13 mrd. kr som har vært kunnet brukt til å nå f.eks. 1 pst.-målet om bruk av penger til kultur. Jeg har ikke noe problem med små ulikheter i samfunnet – det er en god verdi – men jeg er også en av dem som mener at utjevning ikke nødvendigvis er målet, men at det å redusere fattigdom er et mål. Når partiet som gikk til valg på å fjerne fattigdommen i Norge, etterlot seg 15 000 flere fattige barn, har jeg litt problemer med å ta den kritikken alvorlig. For dem som lever i fattigdom, er ikke avstanden til de rikeste det viktigste, men nærheten til hjelp for å løfte seg ut.

Regjeringen reduserer det samlede skatte- og avgiftstrykket, og det kommer hele befolkningen til gode i form av trygge arbeidsplasser, økt konkurransekraft og styrking av norsk eierskap. Det sikrer finansieringen av en bærekraftig, robust velferdsstat, som ikke skal være alt for alle, men som skal være mye nettopp for dem som trenger det mest. Representanten Trond Giske er vel en av de mange som har tatt til orde for å fjerne formuesskatten, og fikk støtte av daværende LO-leder Roar Flåthen. Flåthen var redd skatten truet norsk industriutvikling og norske arbeidsplasser.

Denne regjeringen har begynt en gradvis reduksjon. Samtidig lukker vi gapet mellom selskapsskatten og vanlige lønnstakere og setter begge ned til 27 pst. Regjeringen Stoltenberg II foreslo kun å redusere bedriftsbeskatningen, mens vi synes dette også skal komme vanlige lønnstakere til gode. Dessuten inviterer jo ulike satser til skattetilpasning og er ingen god løsning.

Jeg gleder meg til valgkampen i 2017, hvor Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet skal gå til valg på å gjeninnføre formuesskatten og arveavgiften. En særnorsk skatt på norsk eierskap og norske arbeidsplasser er en sikker valgvinner, tror jeg, for Senterpartiet. Så vet vi jo at Scheel-utvalget skal legge fram sine anbefalinger for skattesystemet neste høst. Det er helt legitimt å spørre om vi ikke kunne ha ventet med skatteendringene til denne utredningen var klar, men jeg synes daværende statsminister Jens Stoltenberg sa noe klokt da Dagens Næringsliv spurte ham om akkurat dette da de rød-grønne plutselig kom med forslag om å redusere selskapsbeskatningen. Da sa han:

«Nei, det er en feil man altfor ofte gjør i norsk politikk. Man viser til utredninger og så ikke handler. Jeg mener det er viktig at politikerne evner å gjøre ting som er åpenbart riktig selv om det er en utredning på gang.»

Det er en utredning på gang, men denne regjeringen evner å gjøre noe som er åpenbart riktig, og har gitt tydelige signaler om at dette bare er første steg mot et bedre, mer moderne innrettet skattesystem som vil finansiere framtidens velferd, og bidra til å løfte de fattige.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Marianne Marthinsen (A) [18:59:43]: Takk til Fremskrittspartiet som oppklarte at endringene i bilavgiften er for å verne noen av de største bilene – da vet vi det. Men jeg synes at det er rart at de partiene som var med på klimaforliket, kommer til å stemme for det.

Så er representanten Meling uenig i at gjeninnføring av skatteklasse 2 gjør det mindre lønnsomt å jobbe, men det går faktisk ikke an å være uenig i fakta. Da mener i så fall representanten Meling at skatter ikke virker på arbeidstilbudet, og i så fall er det oppsiktsvekkende nye toner fra Høyre – representanten Meling tror ikke at skatteklasse 2 står i motsetning til det å stimulere til arbeid. Nei vel – Høyre trodde heller ikke, i motsetning til alle forskere, at pappapermkutt ville gjøre at færre fedre tar permisjon, men de budsjetterer med at det blir tilfellet neste år. Det er ingen tvil om at mer kontantstøtte, dyrere barnehage og skatteklasse 2 vil gjøre at færre kvinner jobber, og jeg skjønner ikke hvorfor det ikke bare kan innrømmes.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [19:00:54]: Det er noe i denne debatten som er litt forunderlig. Når regjeringen fjerner arveavgiften – som hørtes kjempeflott ut, og da tenkte jeg at det var kjempetopp – hadde en vel trodd at den hadde utredet konsekvensene av å fjerne den, men nei, det hadde den ikke gjort. Så utfordrer vi den gang etter gang på om den har utredet konsekvensene av å fjerne avgiften, og da blir vi beskyldt for å være litt plagsomme eller slitsomme. Men jeg mener at det er en regjerings plikt å utrede konsekvenser av de forslagene den selv kommer med, og når ikke regjeringen til nå har klart å gi et eneste svar på hvilke konsekvenser det gir for enkeltpersonforetak, er det forunderlig. Vi vet ikke hvordan det f.eks. vil slå ut for dem som har næringseiendom – hvilke skatteskjerpelser er det det gir? Vi vet ikke hvilke skatteskjerpelser det gir for dem som skal overta utleieboliger, vi vet ikke hvilke skatteskjerpelser det gir for dem som driver små snekkerverksteder, og vi kunne fortsatt sånn med en rekke ulike virksomheter rundt omkring i Norge som ikke vet hvilke skatteskjerpelser de kommer til å få. Det at ikke Finansdepartementet i løpet av de ukene som har gått fra det begynte å få disse spørsmålene, til nå, har klart å begynne å komme med et svar, et anslag, en antakelse, viser at stortingsflertallet gjør et vedtak i blinde – som de påstår er næringsvennlig, men de vet ikke.

I forhandlingene kom man med et forslag, og det var at man skulle utrede konsekvensene for én gruppe, for bønder. Det er bra at en får utredet konsekvensene for den ene gruppen. Da ble det at man skulle utrede konsekvensene for den gruppen lest som noe positivt, men i denne debatten har det punktet, som jeg tror at Kristelig Folkeparti og Venstre kjempet inn, blitt vridd til noe negativt, for grunnen til at man skal utrede konsekvensene er at landbruket har så utrolig mange skattefordeler at vi må gå igjennom dem alle, sa både representanten – nei, ikke representanten, den kommende representanten, Jensen – og den nåværende representanten Limi. Hvis det er det Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for, blir jeg veldig forundret. Hvis hele poenget med seieren som ble feiret, var at en skulle gå igjennom alle de ulike ordningene for landbruket for å se om man kan innføre skatteskjerpelser, er det forunderlig. Og det er det Fremskrittspartiet nå har sagt flere ganger – både statsråd og representant – så jeg utfordrer lederen av finanskomiteen, Hans Olav Syversen, til å bekrefte eller avkrefte det. Jeg tror, med min beste vilje, at Kristelig Folkeparti valgte å ta det inn, ikke fordi de ønsket å gi skjerpelser, men for å se på konsekvensene, og eventuelt gjøre nye grep som gjør at en ikke får økte skatteskjerpelser for enkeltpersonforetak.

Hans Olav Syversen (KrF) [19:04:04]: Jeg er alltid tilhenger av å lytte når noen sier at de tror. Representanten Slagsvold Vedum tror at Kristelig Folkepartis hensikt med forslaget var å se på effektene av arveavgiftsopplegget, sett fra bøndenes ståsted, og det har han helt rett i. Vi ser ikke på det som et forslag for å øke skattebyrden på andre måter – så har jeg avklart det, regner jeg med.

Så til debatten knyttet til det som særlig for SVs representanter er å sende folk hjem. Det er ingen egenvilje hos folk, tydeligvis, de sendes hjem av den store stat. Det er egentlig veldig betegnende for hvordan man tenker ytterst der borte til venstre. Det er staten som dirigerer hvor man er, hvor man jobber, og når man er hjemme. Les skatteproposisjonen, der står det svart på hvitt at som følge av å fjerne skatteklasse 2 er det mange som får dårligere råd – det står svart på hvitt fra Stoltenberg-regjeringen. Men så har man en slags paradistilnærming – her på jord – om at alle har en jobb å gå til i morgen, slik at man kan heve familiens samlede inntekt, men sånn er det faktisk ikke. Det er ikke slik for den ene som er minstepensjonist, og den andre som er i full jobb. Jeg vil gjerne ha oppskriften på hvordan de skal øke sin samlede inntekt, fra dem som nå er opptatt av ulikheter i det norske samfunn.

Det er også veldig interessant at det er helt på sin plass å være såkalt hjemme, eller gå hjemme, som man betegner det, inntil barnet er ett år, for det har sosialdemokratiet bestemt – det er bra. Men ikke prøv deg en dag til, da må du ut og jobbe. Jeg tror folk gjennomskuer denne måten å tenke på. Og hva skal konsekvensen være? Betyr det at man fra rød-grønn leir, i hvert fall rød, har tenkt f.eks. å skrote AFP? AFP sender jo folk hjem i arbeidsfør alder. Jeg er veldig spent på å se resultatet av denne såkalt konsekvente arbeidslinjen som er presentert her i dag.

Presidenten: Representanten Snorre Serigstad Valen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Snorre Serigstad Valen (SV) [19:07:05]: Jeg tenker at paradistilnærminger skal representanten Syversen få stå for selv.

Angående egenvilje vil vel noen mene at det å gi penger til folk, og da hovedsakelig kvinner, for å være hjemme istedenfor å jobbe, faktisk har en effekt og gir insentiver til å være hjemme istedenfor å jobbe. Hvis Kristelig Folkeparti er uenig i det, spør jeg meg hvorfor skatteklasse 2 og kontantstøtte er så viktig for Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Hans Olav Syversen (KrF) [19:07:44]: Ja, siden vi er blitt beskyldt for ikke å svare, skal jeg i hvert fall svare.

Ja, dette er ordninger som er viktige fordi vi balanserer noen ulike formål. Det, har jeg skjønt, er ikke noe viktig for SV, men det har vi jo fått avklart i denne debatten. Det interessante er da – det får jeg ta en annen gang – hvorfor SV har i sitt program at engangsstønaden skal økes. Det må jo vitterlig hindre arbeidslinjen og bidra til at noen blir hjemme. Jeg er interessert i å få en debatt om hvorfor man har så inkonsekvente målsettinger. Selvfølgelig er det fordi man bruker, eller kanskje misbruker, anledningen til å angripe akkurat de ordningene som ikke passer inn i den røde konsensusen.

Presidenten: Representanten Eidsvoll Holmås har bedt om ordet. Holmås får ordet til et innlegg på inntil 3 minutter.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [19:08:45]: Ja, ikke bare har jeg inntil 3 minutter, jeg har tre innlegg. Jeg skal ikke bruke alle sammen, men siden det kom en utfordring tilbake til Snorre Serigstad Valen, og han ikke har mer taletid, tillater jeg meg å svare på utfordringen fra Hans Olav Syversen.

Spørsmålet om engangsstønad kommer bl.a. opp – om ikke det er en måte å sørge for at folk blir værende hjemme. Nei, Hans Olav Syversen, det er en måte å sørge for at de som ikke har opparbeidet seg rettigheter, får muligheten til å få noen penger som er viktige bidrag i det tilfellet der du får barn.

Jeg vil gjerne si en ting til. Hvis jeg tolker Hans Olav Syversen i beste mening – og det synes jeg at man skal gjøre fra talerstolen, selv om jeg ikke synes at Hans Olav Syversen alltid har gjort det i debatten med Snorre Serigstad Valen, men skal man tolke det Hans Olav Syversen sier i beste mening – er det sånn at man ønsker å legge til rette for at barn skal få være mer sammen med sine foreldre, og så har man kontantstøtte som en løsning. Vi har fra SVs side aldri kritisert tanken om at man skal ha mulighet til å være sammen med barn. Men vi ser på det som veldig negativt å legge opp til en støtteordning som er et kontantbeløp, som nødvendigvis vil være mest attraktivt for den i familien som har dårligst råd, og særlig for dem som har spesielt dårlig råd – å gi den type støtte.

Derfor har vi vært tilhenger av å utvide f.eks. foreldrepermisjonsordningen – en ordning som innebærer 100 pst. av lønnen, der det går akkurat like mye til fedre som til mødre, akkurat like mye til folk som har god råd, som til folk som har lavere inntekter – mens kontantstøtten først og fremst er en målrettet innsats mot dem som har dårligst tilknytning til arbeidslivet, om å være hjemme. Det er dette vi har kritisert, og som har gjort at vi har kritisert den ordningen som er.

Hvis jeg får muligheten til raskt å gå tilbake til den siste utfordringen til Siv Jensen: Jeg har sittet og hørt på hele debatten. Det har vært en spennende debatt om fordeling, og mange har sagt mye forskjellig. Men jeg tenker som så: Siv Jensen har jo bl.a. Margaret Thatcher som et ideal – hun har i hvert fall gitt uttrykk for det tidligere. Noe av det vi vet, er at da Margaret Thatcher overtok i Storbritannia, var det like høy tillit mellom mennesker der som det er mellom mennesker i Norge i dag. Men forskjellene i Storbritannia økte – som en følge av skattepolitikk og arbeidslivspolitikk. Tilliten mellom mennesker i Storbritannia i dag er omtrent halvert. Det er en utvikling jeg ikke ønsker for Norge. Og jeg tenker som så: Margaret Thatcher er jo død, men hadde hun sittet på en stol og sett budsjettet til Siv Jensen, og Siv Jensen hadde spurt «Hva synes du om budsjettet, Margaret Thatcher?», tror jeg hun hadde sagt at den skatteletten som du har lagt opp til, er neimen ikke dum.

Presidenten: Presidenten vil minne representanten Eidsvoll Holmås om at det er statsråd Siv Jensen som er til stede i denne sal, og at all tale skal rettes til presidenten, ikke direkte til representantene.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.