Martin Kolberg (A) [11:23:10]: (komiteens leder og ordfører for saken): Det er en samlet komité som vil understreke at det er svært viktig med et korrekt system for fastsettelsen av merverdiavgiften.

Det er store summer vi snakker om – merverdiavgiften utgjør om lag 30 pst. av den samlede skatte- og avgiftsinntekten fra Fastlands-Norge, og vi synes det er bra og riktig at Riksrevisjonen har undersøkt skatte- og avgiftsmyndighetenes kontroll av merverdiavgiftsinnkrevingen.

Merverdiavgiftssystemet er bygget på tillit mellom myndighetene og næringslivet og må være gjenstand for relevant og god kontroll. Vi mener imidlertid at merverdiavgiftssystemets kontrollregime må ta flere hensyn. Et system som bygger på tillit, vil alltid først og fremst stole på at den enkelte næringsdrivende følger reglene og deklarer korrekt. Det kan føre til både ubevisste og bevisste feil. Derfor må kontrollen være så omfattende at fristelsen til å omgå reglene reduseres, samtidig som tilliten til den enkelte bevares.

Riksrevisjonens undersøkelse peker på flere svakheter ved kontrollen av merverdiavgiften og har funnet flere forbedringspunkter de mener bør følges opp. Det er også viktig for meg å få fram at departementet tydelig har gitt uttrykk for at de vil følge opp Riksrevisjonens merknader og anbefalinger gjennom styringsdialogen med de ansvarlige skattemyndigheter. Komiteen slutter seg til dette og understreker nødvendigheten av at dette realiseres.

Riksrevisjonens funn handler om både utvelgelse av deklarasjoner for kontroll, forenklet informasjonsutveksling internt og mellom etatene, IKT-systemer som begrenser effektiviteten, og kontrollen av merverdiavgiftsregisteret.

Jeg registrerer at Riksrevisjonen og Finansdepartementet vekter alvorlighetsgraden av svakhetene ved systemene noe ulikt. Jeg vil uttrykke at det kan være naturlig. Allikevel vil jeg si at det er veldig bra at Finansdepartementet så tydelig i sitt svar til Riksrevisjonen som framkommer av dokumentet som er lagt fram for Stortinget, allikevel uttrykker stor enighet om viktigheten av de svakheter som er avdekket, og at disse skal rettes opp. Komiteen er tilfreds med dette.

Det er også stor enighet om at det er uheldig at kravet om likebehandling ved bruk av tilleggsavgift, ikke er ivaretatt. En omgåelse eller unnlatelse av korrekt innbetaling må følges opp av sanksjoner. Sanksjonene som brukes i form av tilleggsavgifter, må være ensartete.

Noe av det alvorligste funnet vi har fått presentert i denne saken, er at det er for store variasjoner i måten de forskjellige kontorene reagerer på. Det er en utfordring for det man kan kalle rettssikkerhetstenkingen at det er en likebehandling som ikke ivaretas på en tilfredsstillende måte. Jeg forutsetter at finansministeren og Finansdepartementet tar dette alvorlig og konkret opp, og sørger for at det rettes opp i framtida.

Skatteetaten og toll- og avgiftsetaten vil alltid stå overfor krevende utfordringer i sine prioriteringer av arbeidsoppgaver for å kunne sikre et rettferdig og godt system for kontroll av merverdiavgift. Med det perspektivet for øye er jeg glad for Riksrevisjonens undersøkelse, og selvfølgelig for at departementet følger opp de svakheter som er avdekket – og at dette blir gjort på en god måte, presis og riktig.

Michael Tetzschner (H) [11:27:47]: Jeg vil rette en takk til saksordføreren for en presis gjengivelse av komitéinnstillingen.

Jeg fikk imidlertid behov for å understreke et av saksordførerens poenger ytterligere, og det handler om dette med forvaltningen og likhet for straffeelementet i forvaltningen. Det er nemlig slik at vi i Norge etter krigen – særlig – uten særlig rettspolitisk diskusjon har fått en forvaltning som i større grad straffer i tillegg til det ordinære straffesystemet som man er vel kjent med, som gir prosessuell sikkerhet for dem som er satt under siktelse eller tiltale. Det er åpenhet, det er kontradiksjon og det er ikke samme instans som påstår noe om faktum, som utmåler straffen eller som iverksetter sanksjonene. Alt dette er mangler ved forvaltningsstrafferetten.

Jeg mener at når vi først har lagt oss til en forvaltning som i større grad enn tidligere sanksjonerer med straff for øye, er det også rimelig at vi utvikler en forvaltningsstrafferett som gir dem som kommer i klemme – i søkelyset – de samme prosessuelle mulighetene til å forsvare seg som det vi ellers tar for gitt som en del av vårt rettssikkerhetssystem. Dette understrekes igjen i Riksrevisjonens anbefalinger på side 3 i innstillingen, annet strekpunkt, nemlig at man anbefaler at

«Finansdepartementet bør følge opp at skatteetaten iverksetter tiltak som sikrer likebehandling ved bruk av tilleggsavgift i oppgavekontrollen.»

Det er ganske elementært. Én ting er at det skal være likhet for loven – at man ved samme behov skal få utmålt samme støtte – men enda viktigere er det hvis det er snakk om å rette sanksjoner og bebreidelser mot noen. Da er det også helt selvsagt at like rettsbrudd skal føre til like sanksjoner.

I den forbindelse kan det også være et poeng å utvikle en felles forvaltningsrett som tar for seg grunnleggende rettssikkerhetsgarantier, uansett hvilket forvaltningsorgan man står overfor. Et ledd i dette er selvfølgelig også at disse etatene utvikler et felles presedensarkiv for hele landet, slik at man, hvis man mener det er begått et rettsbrudd, blir klar over hva som er riktig utmåling ut fra likhetsprinsippet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.