Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Oskar J. Grimstad (FrP) [13:17:25]: (ordførar for saka): Prop. 161 L for 2012–2013 inneheld forslag til endringar i naturmangfaldlova og viltlova. Endringane gjeld tiltak for utøving av jakt på ein sikker og human måte, bruk av kunstig lys ved ettersøk av påskote hjortevilt, ved avliving av fanga vilt og ved åtejakt, samt bruk av motorbåt ved ettersøk av påskoten sjøfugl. Forslaga er ei oppfølging av ei arbeidsgruppeinnstilling som blei overlevert Direktoratet for naturforvaltning våren 2011.

Komiteen viser elles til at endringar i viltlova §§ 20 og 21 skal bli forstått slik at jeger har provføringsplikt for at påskyting er lovleg, dette for å unngå misbruk av dei nye føresegnene.

Det blir vidare foreslått at det i naturmangfaldlova § 15 blir tatt inn eit forbod mot unødig jaging av viltlevande dyr. Eit forbod mot jaging fanst tidlegare i viltlova, men fall bort ved ein inkurie då naturmangfaldlova blei vedtatt. Likevel vil komiteen understreke at forbodet mot jaging av vilt ikkje må vere til hinder for trening av jakthund eller bruk av hund under jakt.

Det er brei einigheit om at bruk av kunstig lys vil bidra til raskare lokalisering av skadeskote vilt, slik at ein kan føreta ei rask og effektiv avliving. Dette er også intensjonane bak løyvet til ettersøk av skadeskote sjøfugl med båt.

Bak alle desse forslaga ligg behovet for å vareta nødvendig dyrevelferd, noko som er viktig for at jakt framleis skal ha ein god og brei samfunnsaksept, slik han har i dag.

Jakt på fugl og vilt er ein av dei mest utbreidde friluftsaktivitetane vi har og bidreg positivt på mange måtar, og forslaga som ligg i dagens proposisjon vil medverke til ei styrking av legitimiteten til jakt i eit samfunn der større og større delar av befolkninga blir framandgjorde for nettopp denne typen aktivitet. Derfor er omsynet til best mogleg dyrevelferd ved jakt det overordna og viktige.

Til slutt vil eg tilrå innstillinga frå komiteen.

Åsmund Grøver Aukrust (A) [13:20:06]: I Norge har vi valgt å verne viltet vårt fordi vi vil ta vare på artsmangfoldet og på vår unike norske natur, samtidig som vi har åpnet opp for jakt i regulerte former, for det er å ta i bruk naturen vår, og det er friluftsinteresser. Men det skal være strengt med hensyn til hvem som har lov til å jakte, når man har lov til å jakte, og på hva det er lov å jakte, fordi vi skal ta vare på naturen, ta hensyn til sikkerheten og ta hensyn til dyrevelferd. Jeg mener vi på den måten har funnet den gode balansen mellom vern og bruk av natur, og vi har i Norge bygd opp god jegeretikk, hvor jegerne har vist stort ansvar og hvor vi i all hovedsak har få konflikter på dette området.

I Arbeiderpartiet er vi opptatt av å bevare et strengt regelverk, fordi det har vist seg å fungere godt og fordi det har bred støtte i alle de aktuelle miljøer. Vi gjør i dag noen endringer i viltloven. Vi mener at de endringer vi i dag kommer til å vedta, er med på å styrke dyrevelferden og gjør jakten enda mer human. Dette er endringer som bl.a. jegerorganisasjonene lenge har ønsket seg, og det var bakgrunnen for at den rød-grønne regjeringen satte ned et arbeid for å få gjort disse endringene. Alle parter er blitt hørt, og høringer viser at det daværende miljøvernminister Bård Vegar Solhjell foreslo, fikk bred støtte i de fleste miljøer.

I Arbeiderpartiet er vi i hvert fall glad for at det nye flertallet og den nye regjeringen har opprettholdt forslagene, og at de får støtte fra alle partier. Bruk av kunstig lys for ettersøk og avliving og bruk av motorbåt for ettersøk av påskutt sjøfugl er med på å øke dyrevelferden. Det hindrer at dyr vil lide, og det bidrar til å gjøre jakt mer humant. Men det skal være restriktivt, for jakt skal være så naturlig så mulig. Derfor er det riktig, og viktig, at bevisbyrden ligger hos jegeren. Det er jegerens ansvar å sørge for at regelverket ikke misbrukes, og derfor må jegeren selv varsle om dette på forhånd, før bruken av lys starter. Ellers vil det i praksis bli umulig å bevise at systemet ikke misbrukes. De eneste gangene det tillates at dette skal gjøres etter at man har brukt lys, er hvis det vil forsinke prosessen vesentlig, for da gagner det jo selvfølgelig ikke dyrevelferden.

I dag retter vi opp en tidligere feil i naturmangfoldloven, for det slås fast i dag at jakt på fredet vilt ikke skal være lov. Det skal ikke være lov å trene opp en hund til å jakte på bjørn. Det har det aldri vært ment å åpne opp for, men ved en tidligere lovendring har dette likevel blitt resultatet, og vi har flere dommer som har vist nettopp denne svakheten i lovverket. Derfor er Arbeiderpartiet glad for at vi i dag også er med og retter opp denne feilen gjennom å styrke naturmangfoldloven ytterligere.

Vi har et godt organisert jaktlag i Norge. Vi har funnet den gode balansen mellom hensynet til bruk og vern, til fritid og naturmangfold, og at det er under sikre forhold, hvor man tar hensyn til dyrevelferd. Norske jegere fortjener anerkjennelse for å ha god etikk, og det hviler et stort ansvar på jegere i framtiden for å ta vare på nettopp det. Arbeiderpartiet mener at de endringene vi gjør i dag, er med på å øke muligheten for det; jegerne får flere virkemidler, men samtidig får de et større ansvar for å gjøre naturlig jakt på vilt så humant som overhodet mulig.

Eirik Milde (H) [13:23:53]: Paragraf 19 i viltloven angir hva som er god jegermoral:

«Jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødig lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom.»

De fleste av oss har vel hørt sangen til Øystein Sunde der han beskriver hvordan faderen i strømpelesten sniker seg fram med Mauser og hagle og Smith & Wesson og ender opp med å skyte en sølvgrå folkevogn Deluxe Spesial. Dessverre virker det som om noen tror at dagens jegere er litt slik som Sunde så malerisk beskriver det. Min oppfatning er at dette på ingen måte beskriver dagens jegerstand i Norge. Én ting er de generelle kravene som stilles til jaktutøvelsen, noe annet er jegernes genuine ønske om å gjennomføre jakten på en måte som er til minst mulig plage for viltet. Skadeskyting vil alltid forekomme, men det er noe en seriøs jeger for alt i verden prøver å unngå. Derfor er en rask og effektiv igangsettelse av ettersøk noe som er høyt prioritert blant de jegere jeg snakker med.

Den proposisjonen Stortinget i dag har til behandling, tar opp endringer i naturmangfoldloven og viltloven og gjelder tiltak for utøvelse av jakt på en human og sikker måte. Den har vært på en bred høringsrunde, med mange svar, der det store flertall støtter de forslagene som presenteres for Stortinget i dag. Dette har også blitt bekreftet i samtaler og møter vi har hatt med bl.a. Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Jeg tenkte å gå inn i noen av de forslagene som foreligger, og starter med bruk av kunstig lys. Viltloven § 20 fastslår at bruk av kunstig lys i jaktøyemed er forbudt. Dette inkluderer i dag også ettersøk av påskutt vilt, som defineres som en del av selve jaktutøvelsen. Høyre mener det er riktig og fornuftig å åpne for kunstig lys i ettersøk av påskutt hjortevilt. Flertallet i arbeidsgruppen, samt de fleste av høringsinstansene, er også enig i dette. Bruk av kunstig lys vil føre til en raskere lokalisering og avliving av skadeskutt vilt. Det er også fornuftig at det kreves en meldeplikt til politi, kommune og jaktrettshaver før ettersøk igangsettes, hvis dette ikke i vesentlig grad kan forsinke ettersøket. En annen bruk av kunstig lys er ved avliving av dyr som er fanget levende i feller. Dagens forbud er en utilsiktet konsekvens av et generelt forbud mot kunstig lys, og alle høringsinstanser støtter et unntak. Noen ønsker også å inkludere mink, grevling og mårhund som er jaget inn i et hi eller under en stein. Det foreslås at dette skal reguleres i en egen forskrift, noe Høyre mener er en fornuftig tilnærming.

Alt verken kan eller bør fastsettes ved lov. Forskrifter har den fordelen at man kan gå mer detaljert inn i problemstillingene, og høringsprosessene vil også ivareta behovet for innspill og korrigeringer. Kunstig lys under åtejakt på rev foreslås også noe endret ved at vilkåret om at det skal være «fast anbrakt på husvegg» fjernes og erstattes med at det skal være «fast montert». Jeg må innrømme at det for en som ikke selv er jeger, virker riktig å endre et påbud om at jakt kun skal bedrives rundt husveggene til folk.

Til slutt vil jeg si noen ord om ettersøk av påskutt sjøfugl. I dag er det ikke tillatt med jakt – og dermed også ettersøk – fra båt med motor nærmere enn 2 kilometer fra land, holmer og skjær. Igjen er dette et spørsmål om dyrevelferd – jeg ser for meg jegere i sterk strøm og vind som bakser rundt i en robåt for å prøve å finne en skadeskutt fugl. Ut fra hensynet til dyrevelferden virker det mer fornuftig at man kan bruke motorbåt med en fartsbegrensning på 5 knop, som det foreslås. Enkelte har uttrykt noe bekymring for et mulig misbruk, men her er Høyre klar på at man selvfølgelig skal stole på at seriøse jegere følger loven på dette området, slik de også gjør på andre områder.

Høyre går inn for de fornuftige endringer og klargjøringer av rettstilstanden for både viltloven og naturmangfoldloven, som er til behandling i Stortinget i dag. Vi følger også merknadene fra det brede flertallet i komiteen i saken og den enstemmige innstillingen.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:28:28]: Det er sjelden vi behandler saker i Stortinget med så bred enighet som vi har i denne saken – i hvert fall i denne komiteen. Dette er bra, og her er det ingen grunn til uenighet. Lovendringene vi behandler i dag, er godt og grundig utredet og har vært ute på bred, offentlig høring.

I Norge er det under gitte vilkår tillatt å utøve jakt, felling og fangst. Utgangspunktet er at det skal kunne høstes av bestander som produserer et høstingsverdig overskudd. Opprettholdelsen av jakt- og fangsttradisjoner er avhengig av bred samfunnsaksept. Både viltloven og dyrevelferdsloven gir dyr en rettslig beskyttelse mot unødvendige lidelser, også når dyr skal avlives. Jakt medfører unektelig en viss risiko for skadeskyting og dermed påfølgende lidelser for viltet. Derfor er aktsomhetskravet til jegeren med rette veldig strengt.

Paragraf 19 i viltloven er en rettslig standard for hva som til enhver tid er god jegermoral. Paragraf 19 lyder som følger:

«Jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom.»

I mars i 2009 nedsatte Direktoratet for naturforvaltning en arbeidsgruppe med mandat å utrede human og sikker jakt knyttet til ulike temaer, som tidligere talere har omtalt, og som selvfølgelig står i innstillinga. Jeg vil ikke gå inn på de enkelte temaene og forslagene, men jeg vil uttrykke at Kristelig Folkeparti støtter en enstemmig vurdering og innstilling fra komiteen.

Statsråd Tine Sundtoft [13:30:55]: Det er et grunnleggende prinsipp at det skal kunne høstes av bestander som produserer et høstingsverdig overskudd til glede for næring og friluftsliv. Samtidig er opprettholdelse av jakt og fangsttradisjonene avhengig av en bred samfunnsaksept. Jakt medfører en viss risiko for skadeskyting og lidelser for viltet. Lovendringene som her foreslås, er viktige av hensyn til både dyrevelferd og samfunnsaksept.

En adgang til å bruke kunstig lys under ettersøk av påskutt hjortevilt og under avliving av levende vilt vil bidra til å forkorte lidelsene skadet vilt kan bli utsatt for.

Det samme gjelder den foreslåtte adgangen til å bruke motorbåt ved ettersøk av påskutt sjøfugl. Samtidig holder vi fast på viltlovens restriktive generelle utgangspunkt når det gjelder bruk av kunstig lys og motorfartøy i forbindelse med jakt.

I proposisjonen foreslås det videre at det i naturmangfoldloven inntas et forbud mot unødig jaging av viltlevende dyr. Et forbud mot jaging fantes tidligere i viltloven, men det bortfalt ved en feil da naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009. Forslaget gjeninnfører den tidligere rettstilstanden.

Jeg er glad for at energi- og miljøkomiteen støtter de foreslåtte lovendringene og hensynene bak.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.