Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Erna Solberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Jens Stoltenberg.

Jens Stoltenberg (A) [10:03:17]: Vi har lagt bak oss to fantastiske uker med imponerende idrettsprestasjoner og fantastiske idrettsopplevelser i OL, og bak hver eneste medalje ligger det et uendelig antall treningstimer, men det ligger også et uendelig antall dugnadstimer, fordi norske idrettsprestasjoner hadde ikke vært mulig uten den breddeidretten, uten den frivilligheten, uten den innsatsen frivillige nedlegger i norske idrettslag hver eneste dag. Denne frivilligheten støttes først og fremst av felleskapet gjennom tippemidlene, gjennom den norske spillmodellen. Det er avgjørende for både ballbinger, skianlegg, fotballbaner og veldig mye mer. I tillegg er spillpolitikken helt avgjørende for å støtte andre deler av frivilligheten – hjelpeorganisasjoner, beredskapsorganisasjoner, musikkorps, kulturliv og veldig mye annet.

Vi har lagt merke til at regjeringen har varslet en omlegging av spillpolitikken. Den omtaler det selv som en vesentlig omlegging, og vi ser fra andre land som har gjort lignende omlegginger, at det innebærer mindre penger til frivilligheten, mindre penger til idrett, både fordi mer penger går til utbytte til eiere, og fordi vesentlig mer penger går til markedsføring. Det er også grunnen til at Idretts-Norge advarer mot denne omleggingen, at Røde Kors, Redningsselskapet, Norsk Folkehjelp og andre advarer, fordi de ser at spillpolitikken er avgjørende for å ta vare på noe av det fineste i den norske samfunnsmodellen, nemlig at vi har en sterk frivillig sektor med veldig mye frivillig innsats.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvorfor ønsker regjeringen å legge om en spillpolitikk som over mange år har trygget finansiering til frivilligheten og idretten i Norge?

Statsminister Erna Solberg [10:05:36]: Regjeringen er enig i at spillpolitikken er en viktig del av inntektene til frivillig sektor. Vi er enig i at det er et betydelig og viktig område å sørge for at vi har trygghet og forutsigbarhet for inntektene for alle former for frivillig aktivitet i årene fremover. Derfor er det også veldig tydelig og klart formulert i regjeringsplattformen at regjeringen ikke ønsker å gjøre noe som truer enerettsmodellen til Norsk Tipping. Vi ønsker å stoppe opprettelsen av flere ikke-vanedannende lotterier som kan gi inntekter til frivilligheten, men vi har sagt at vi vil gjøre det bare hvis vi parallelt klarer å opprettholde enerettsmodellen. Det arbeider regjeringen nå med. Inn i det arbeidet har vi nå fått en vanskeligere situasjon på bakgrunn av den forrige regjeringens manglende prinsipper i spillpolitikken. Vi har fått åpningsbrev fra ESA i tilknytning til en rettssak hvor man setter spørsmålstegn ved den forrige regjeringens manglende prinsipper for hvilke lotterier man godkjenner på siden. Det betyr også at man stiller spørsmål ved deler av enerettsmodellen i denne åpningsfasen. Derfor jobber regjeringen nå intensivt med svarene på det brevet vi har fått fra ESA. Det skyldes at den forrige regjeringen, som Jens Stoltenberg kjenner godt til, godkjente ett privat lotteri og sa nei til et annet, uten at det var gjennomsiktige regler for prinsippene for hvilke lotterier man skulle godkjenne.

Så for øyeblikket er spillpolitikken i Norge først og fremst i fare ved at den forrige regjeringen ikke hadde ryddet opp og hadde ryddige vilkår rundt behandlingen av lotterier på siden av Norsk Tipping. Derfor har vi nå en mulig ESA-sak rundt dette.

Jens Stoltenberg (A) [10:07:40]: Den forrige regjeringen hadde et veldig ryddig og klart forhold til spillpolitikken, nemlig ved at vi trygget enerettsmodellen, som sikrer inntekter til idretten og til frivilligheten. Vi vant også omfattende rettssaker, bl.a. med ESA, fordi vi hadde ryddighet i disse prinsippene.

Det er den nye regjeringen som både varsler det de kaller en vesentlig omlegging, og har tenkt å behandle enkeltsaker før man har redegjort for en klar og helhetlig ny politikk. Begge deler svekker enerettsmodellen, begge deler setter spillpolitikken i spill. Det spillet som statsministeren sikter til, tror jeg er et flaskepantlotteri, og det er en grense for hvor vanedannende det er å pante flasker – og i hvert fall hvor mye det truer enerettsmodellen i norsk spillpolitikk. Så jeg er veldig trygg på at det den forrige regjeringen gjorde der, står seg godt i norsk spillpolitikk.

Det den nye regjeringen varsler derimot, er både en helt ny politikk og å behandle enkeltsaker før man har laget nye prinsipielle retningslinjer. Begge deler truer frivilligheten i Norge.

Statsminister Erna Solberg [10:08:46]: Representanten Stoltenberg tar feil når han sier at vi vil gjøre dette uten å ha nye regelverk på plass. Vi jobber nettopp med nye regelverk, som nå er vanskeliggjort av ESAs forespørsler om den tidligere regjeringens politikk. Det var regjeringen Stoltenberg som innførte en uklar regel for nye lotteritillatelser, der man ga tillatelser til bare noen få aktører. Det må vi først rydde opp i som en følge av at ESA nå har tatt tak i denne problemstillingen. Det betyr at spørsmål rundt lotteripolitikken på grunn av ESAs spørsmål er satt litt på vent. Det er vanskelig å angi tidsløpet for denne prosessen, men vi er opptatt av å ha ryddighet og klare regler, slik at vi ikke får den type saker som vi nå har fått et åpningsbrev fra ESA om, på bakgrunn av regjeringen Stoltenbergs politikk.

Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Rigmor Aasrud.

Rigmor Aasrud (A) [10:09:50]: Også i Finland har man hatt en ESA-sak knyttet til spillmonopol, og der har Finland valgt å stramme inn for å ha bedre regler, sånn at det ikke er uklarheter. Da er det et spørsmål å stille til statsministeren: Vil man i den norske regjeringen sørge for eventuelle innstramminger som gjør at vi kan beholde den enerettsmodellen som vi har i dag, som bidrar til mindre spilleavhengighet enn det vi hadde tidligere, og som er en god sosialpolitisk modell? Og hvorfor er det da så viktig at man signaliserer at et privateid postkodelotteri skal få tillatelse før man har gjort de nødvendige utredninger? Kulturministeren har gjentatte ganger her i denne salen sagt at Postkodelotteriet vil få lisens.

Statsminister Erna Solberg [10:10:44]: Det er nettopp på grunn av den forrige regjeringens nekting av Postkodelotteriet etter at statens lotteritilsyn sa at det ikke var vanedannende og ikke var i konkurranse med Norsk Tippings spill – man sa likevel nei til det og ja til et annet privat lotteri – at vi nå har en sak fra ESA, som gjør at regjeringen nå har sagt: Nettopp for å beholde enerettsmodellen er vi nødt til å rydde opp i det som ikke var ryddet opp av den forrige regjeringen, og ha klare, tydelige prinsipper for hvilken politikk vi skal ha på lotteriområdet. Det er mulig at det er opposisjonens ønske at vi skal lage ryddige regler fordi man selv ikke hadde ryddige regler, noe som nå gjør at vi har en ny ESA-sak på gang. Vi synes prinsipielt at det er viktig at vi ikke har politiske bestemmelser om hvilke lotterier vi har, men klare, tydelige regler, og at det er Lotteritilsynet som burde ha beslutningsretten. Det er den linjen vi jobber etter, og det er den linjen vi i fremtiden bør ha når vi har fått ryddet etter den forrige regjeringen og de problemer vi nå har fått med ESA.

Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:11:59]: Jeg er glad for at statsministeren slår så fast at enerettsmodellen skal stå fast, og at vi er sikret at det virkemidlet Norsk Tipping er, skal fortsette for å bekjempe spilleavhengighet. Men Norsk Tipping er også viktig fordi det gir inntekter til frivillige lag og organisasjoner, og Kristelig Folkeparti ønsker en satsing på frivillighet. I regjeringsplattformen og i samarbeidsavtalen har vi løftet fram frivillighet, og et av de viktige tiltakene som jeg er opptatt av, er å fjerne moms på frivillighet, for det er et paradoks at hvis Agder Energi kjøper en snøscooter for å kontrollere mastene på vinteren, kan de trekke fra momsen, men hvis Røde Kors kjøper den samme scooteren for å bidra til å redde liv, må de betale moms. Derfor er det et viktig tiltak, som vi ønsker å få gjennom, i likhet med å øke skattefradraget, sånn at når privatpersoner ønsker å gi gaver til frivillige organisasjoner, kan de også få skattelette for det. Jeg ønsker å utfordre statsråden på de to tiltakene. Er det noe som statsministeren ser det vil komme mer av i årene framover?

Statsminister Erna Solberg [10:12:58]: Vi er enig i at det er viktig å stimulere til at frivillige organisasjoner har egne inntekter. Det er faktisk en frivillighet i seg selv å bidra på ulike måter til å finansiere frivillighet. Det å ha egne inntektsbaser gjør også at man er mye sterkere som organisasjon for å utvikle nye prosjekter og nye tilbud som vi i ettertid alle står og applauderer. Slik gjorde man med flyktningguidene knyttet til Røde Kors’ arbeid, slik har vi gjort på område etter område fremover. Derfor er vi opptatt av at det skal være mulig både å ha lotteriinntekter for frivillige organisasjoner og å utvide skattefradraget, og vi er selvfølgelig opptatt av at vi skal holde kostnadsnivået nede. Vårt prinsipale utgangspunkt var det samme som Kristelig Folkepartis, at det burde vært en automatikk i momsfradraget. Nå har vi laget en ordning, og jeg er veldig opptatt av at vi må lytte til de frivillige organisasjonene før vi gjør endringer i den ordningen. Men det er viktig at vi holder rammen for fradraget, rammen for kompensasjonen, inne, nettopp fordi frivillige organisasjoner er en utrolig viktig del av velferdssamfunnet Norge.

Presidenten: Ivar Odnes – til oppfølgingsspørsmål.

Ivar Odnes (Sp) [10:14:14]: Spelemidelpotten og spelemidlar har vore til stor nytte sidan Norsk Tipping vart etablert i 1948. Over 100 mrd. kr har vore tildelt gode samfunnsnyttige tiltak gjennom alle desse åra. Det som eg oppfattar no, er at regjeringa begynner å setja dette monopolet i spel, og eg oppfattar statsministeren som uklår på om ho og regjeringa framleis vil stå på Idretts-Noreg og Frivillig-Noreg si side med tanke på framleis å kjempe for å ha på plass eit spelmonopol i Noreg.

Statsminister Erna Solberg [10:14:51]: Inntekter fra lotteri har vært en viktig del av finansieringen av frivilligheten i Norge siden lenge før Norsk Tipping eller enerettsmodellen ble etablert. Det er viktig å huske at veldig mange organisasjoner hadde lotterier på siden av dette, med store inntekter, mens man gradvis har utviklet mer og mer av en monopolsituasjon på dette området. Særlig gjelder det de store humanitære organisasjonene, som altså har hatt egne lotterier med store inntekter, og som gradvis er blitt faset inn. Det har vi gjort for å sikre at frivilligheten får pengene i årene fremover. Det er ikke denne regjeringen som skaper uklarhet rundt rammebetingelsene – det er den forrige regjeringens manglende klarhet i hva man skulle tillate på siden. Vi har flere lotterier som er på siden av Norsk Tippings enerettsmodell, og det var altså den forrige regjeringen som ikke hadde klare prinsipper da den sa ja til et og nei til et. Derfor har vi nå en åpningssak fra ESA som vi må rydde i før vi går i gang med de langsiktige tiltakene som regjeringen vil ha.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:16:15]: Representanten Stoltenberg innledet med å vise til OL i Sotsji, og jeg er klar over at statsministeren også har vært der. Samtidig med kampen om medaljene i Sotsji har det i et naboland pågått en helt annen kamp, nemlig en kamp for frihet og demokrati – jeg snakker selvfølgelig om Ukraina. Det er mange menneskerettighetstemaer som har vært på dagsordenen den siste uken – Ukraina, selve menneskerettighetssituasjonen i Russland og nå senest situasjonen for homofile i Uganda.

Men tilbake til Ukraina: Vi er vel kjent med at statsministeren hadde en samtale med sin russiske kollega under OL i Sotsji. Der vet vi at menneskerettigheter ble berørt som tema. Jeg tror Stortinget er interessert i å høre hva statsministeren har å si rundt de samtalene, men jeg har også et spørsmål knyttet til om man i det møtet kom inn på situasjonen i Ukraina, hvor vi vet at Russland har spilt og vil spille en viktig rolle, enten for å være med og stabilisere landet, eller kanskje det motsatte, nemlig å destabilisere Ukraina. Så min utfordring går til statsministeren på disse to områdene.

Statsminister Erna Solberg [10:17:54]: La meg få begynne med spørsmålet knyttet til menneskerettigheter generelt. Vi mener at det er en viktig del av Norges utenrikspolitikk – at det skal være det når det gjelder både utenrikspolitikken og bistandspolitikken i årene fremover. Hvordan vi fremmer menneskerettigheter, kan være litt ulikt ut fra hvilke land det er snakk om. Det har å gjøre med muligheten for å mobilisere sivilt, om man har samfunnet med seg i det, og hvordan utviklingen går – i positiv retning eller i negativ retning. Derfor har regjeringen bestemt at vi før sommeren kommer til å legge frem en stortingsmelding for diskusjon om menneskerettigheter i utenriks- og bistandspolitikken i årene fremover, fordi vi mener at dette er et viktig tema å belyse for å ha gode felles strategier knyttet til dette.

I de samtaler jeg hadde med statsministeren i Russland, Medvedev, konsentrerte vi oss om de sakene som har vært diskutert rundt menneskerettigheter i Russland, i tillegg til bilaterale norsk-russiske samtaler og forhold. Jeg mener at det er viktig at vi også påpeker det når utviklingen på noen områder har gått i feil retning. Jeg har sagt at vi kommer til å være opptatt av menneskerettigheter både før, under og etter OL i Russland, fordi det er vårt største naboland. Utviklingen i vårt største naboland er av betydning for veldig mye som skjer også i samarbeidet over landegrensene. Vi hadde ingen direkte samtaler da om situasjonen i Ukraina, bortsett fra at det var berørt som en generelt vanskelig situasjon. Dette var en uke før de store omveltningene skjedde. Jeg må jo si at jeg tror de fleste av oss hadde en følelse den lørdagen de ukrainske skiskytterjentene vant, og det samtidig var store omveltninger i hjemlandet – selv om vi alltid er nasjonalistiske og ønsker å vinne selv, gjorde begge disse tingene at det ble en stor dag for Ukraina. Det vi nå venter på, er å få på plass en legitim regjering som gjør at det er lettere å skape gode samarbeidsforhold for å stabilisere Ukraina fremover.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:20:05]: Vi ser fram til, et samlet storting tror jeg, å få en debatt rundt bistand og menneskerettigheter og hva som til syvende og sist – det tror jeg er målet for oss alle – fremmer menneskerettigheter. Bare i spørsmålet om Uganda har man jo sett at det er ulike vurderinger av hva som til syvende og sist er best for å støtte opp under helt fundamentale menneskerettigheter.

Når det gjelder Ukraina, er også situasjonen den at det skal være et forsvarsministermøte i NATO, hvor også det vi vel nesten må kalle interimledelsen i Ukraina, er invitert. Mitt spørsmål er da: Hva bringer Norge med seg av budskap til dette møtet?

Statsminister Erna Solberg [10:20:58]: Det viktigste budskapet vi har, er at Norge kommer til å stille opp for en fredelig utvikling i Ukraina, håpet om et samlet Ukraina, et Ukraina som bygger på demokratiske prinsipper, og som skaper en bro mellom regimeendringen og systemendringen som har vært nå, som gjør at man kan bygge et fremtidig Ukraina. Det er det viktigste. Det er viktig å lære av hva som har vært vellykkede endringer av systemer i andre land. Det er klart at det å skape bro mellom disse to systemene kommer til å være viktig. Så har vi sagt at vi kommer til å forsøke å stille opp økonomisk der vi kan, gjennom de internasjonale mekanismene som etableres, og selvfølgelig forsøke å påvirke alle andre parter til å gjøre det samme.

Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål, først Astrid Aarhus Byrknes.

Astrid Aarhus Byrknes (KrF) [10:22:04]: Situasjonen i Ukraina er enno veldig uoversiktleg og skjør, og det kviler eit veldig stort ansvar på aktørane no for å styra etter demokratiske prinsipp. Det er eit svært arbeid som ligg framføre. Men så er jo EU blitt einige om sanksjonar mot Ukraina som eit internasjonalt svar på det som har skjedd. Mi utfordring til statsministeren er difor: Meiner statsministeren dei nye EU-sanksjonane, som også Noreg har slutta seg til, som ein del av det arbeidet som nå ligg framføre, kan vera med og bringa Ukraina ut av krisa?

Statsminister Erna Solberg [10:22:46]: Nå har jo utviklingen skjedd raskt. Torsdag kveld ble EU enige om endringer – det som ikke kalles sanksjoner offisielt, men restriktive tiltak. På lørdag var de man hadde rettet de restriktive tiltakene mot, de facto ute av styringsposisjon. Det betyr selvfølgelig at den situasjonen som er på bakken, har endret seg betydelig i løpet av to dager. Vi vurderer nå sammen med de andre internasjonale partnerne hvordan veien skal gå videre. Men de personene som sanksjonene var rettet mot, er i dag ikke i styringsansvarlige posisjoner. Det var ledelsen som da satt, og dette var tiltak som var lagt opp for å presse på for å få til endringene, og så skjedde endringene før tiltakene faktisk var begynt å virke. Nå vil det bli foretatt en helt ny vurdering av dette, og så vil man lage en ny strategi. Men her skjedde ting i folket raskere enn det noen internasjonale beslutningsmyndigheter hadde mulighet til å følge.

Presidenten: Anniken Huitfeldt – til oppfølgingsspørsmål.

Anniken Huitfeldt (A) [10:23:57]: Min vurdering er at utenriksministeren har gjort en veldig god jobb i forbindelse med situasjonen i Ukraina. Jeg er også tilfreds med at han har signalisert at Norge ønsker å bidra økonomisk. Men i likhet med Ukraina er det mange land som har en dårlig utviklet rettsstat, som har politisk dårlig stabilitet, hvor det er viktig at Norge er engasjert for å få opp menneskerettighetsspørsmål. Derfor synes jeg det er viktig at Norge er engasjert i mange land. Denne regjeringa har signalisert det motsatte, nemlig ved å ha fokus på færre land. Det mener jeg kan være i strid med målet om å fremme menneskerettigheter. Små demokratiprosjekter og små rettsstatsprosjekter kan få stor betydning dersom Norge er engasjert. Så mitt spørsmål er: Hvilke land vil det gå ut over når regjeringa har signalisert at den vil kutte bidrag til flere land?

Statsminister Erna Solberg [10:24:54]: Vi har sagt fra regjeringens side at vi vil konsentrere det i henhold til både hvilke land vi bidrar til, og i hvilke områder og sektorer vi bidrar i årene fremover, og at menneskerettigheter kommer til å holdes høyt. Den gjennomgangen av bistandspolitikken foretar vi nå, og så kommer vi løpende tilbake igjen til Stortinget med hvor det vil komme endringer. Det naturlige vil være at det rapporteres i budsjettene når de kommer, hvilke forslag til programmer vi har fremover.

Jeg mener at det er viktig at menneskerettigheter er ett hensyn som vi skal ta i bistandspolitikken og i utviklingspolitikken, men det viktigste hensynet er å gjøre landene i stand til, når vi gir bidrag, å føre sin egen utvikling fremover. Det er da det er så viktig at vi også konsentrerer bistanden. Vi tror ikke at vi verken kommer til å ha god nok kontroll over pengene eller gode nok bidrag inn til de landene vi bidrar til, ved å smøre det tynt utover. Derfor vil vi ha større trykk på de landene vi bidrar til, gjennom å ha bedre kompetanse på landene og bedre oppfølging av hvordan pengene brukes.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:26:10]: Jeg er glad for at regjeringa følger opp den samarbeidsavtalen de har med Venstre om å øke fokuset på menneskerettigheter. Jeg syns utenriksministeren var bra da han var i Ukraina, jeg syns statsministeren var forbilledlig i sin klare tale til Russland, og jeg syns det var kjapt reagert også når det gjelder Uganda. Dette handler jo om å bruke Norges posisjon for å fremme menneskerettigheter og de negative utviklingstrekkene man ser. Man finner ingen perfekte regimer når det gjelder menneskerettigheter, heller ikke det norske, men vi må sørge for at vi klarer å utvikle dette i riktig retning. Når vi ser til en stor nabo, som Ukraina egentlig er, handler opprøret i gatene om opprør mot en korrupt stat – tilliten til det politiske systemet blir svakt av korrupsjon. Da er spørsmålet mitt: Er det noe vi kan bidra med i Norge for å bygge en mindre korrupt stat og en rettsstat som borgerne har større tillit til?

Statsminister Erna Solberg [10:27:12]: For det første vil jeg takke for de hyggelige ordene fra flere til utenriksministeren og til meg.

Jeg tror jeg vil si at opprøret i Ukraina dreide seg ikke bare om en korrupt stat, men også om et frihetsønske fra ungdom i Ukraina, som følte at dørene til Europa ble lukket gjennom de valgene ledelsen i landet gjorde. Det er også viktig å huske. Det er, tror jeg, blant ungdom rundt omkring i hele verden et større frihetsønske med muligheten til å kunne påvirke sitt eget liv enn det har vært noen gang tidligere. Det er grunnlag for mye uro knyttet til det, og det er veldig viktig at alle land adresserer spørsmålet om å skape tillit.

Kan vi gjøre noe? Vi kan være med på å bygge organisasjoner, ha observatører, de menneskerettighetskontrollmekanismene som er i ulike land, vi kan lære vekk hva vi mener er gode ting ved vårt samfunn. Men det er veldig viktig å ha ydmykhet for at hvert land må skape sin egen fremtid.

Presidenten: Bård Vegar Solhjell – til oppfølgingsspørsmål.

Bård Vegar Solhjell (SV) [10:28:25]: Eg prøvde å notere under det første hovudspørsmålet kor mange gonger statsministeren brukte omgrepet «den forrige regjeringen», men eg kom ut av teljinga. Men no skal eg ty til det sjølv.

I går behandla Stortinget ei viktig sak frå «den forrige regjeringen» om menneskerettar, nemleg våpeneksportmeldinga. Eit samrøystes storting slutta seg til eit nytt system for å styrkje det at vi hindrar eksport til land som bryt menneskerettane grovt, eller ikkje er demokratiske. Vi innfører ei sjekkpunktliste, og regjeringa skal gjere ei risikovurdering i kvart enkelt tilfelle. I ein viktig merknad som fleirtalet stilte seg bak, men ikkje Høgre og Framstegspartiet, står det:

«Komiteens flertall (…) understreker at det er viktig (…) at regjeringens risikovurdering fører til at det ikke eksporteres våpen til land hvor myndighetene begår alvorlige brudd på menneskerettighetene.»

Eg lurer på korleis regjeringa vil følgje opp denne fleirtalsmerknaden frå Stortinget.

Statsminister Erna Solberg [10:29:25]: Jeg mener at den merknaden ikke sier i innhold noe annet enn det som er vår våpeneksportpolitikk per dags dato, at vi ikke eksporterer til land som har store brudd på menneskerettighetene, eller hvor våpnene kan brukes mot befolkningen for øvrig. Det mener jeg er grunnleggende for den våpeneksportpolitikken vi har hatt og fortsatt kommer til å ha, med de endringene som er gjort i denne listen. Så for meg oppfattes nok dette som en unødvendig presisering av det som allerede er helt grunnleggende for hvordan vi opptrer når det gjelder våpeneksport.

Så kan selvfølgelig spørsmålet om hva som er grunnleggende brudd på menneskerettigheter være ulikt i ulike situasjoner. Jeg kan bare tenke meg at i noen konfliktsituasjoner, eller i noen områder, vil den diskusjonen komme litt avhengig av hvordan man ser på partene i konflikten.

Men det viktigste for meg er at vi skal sikre at våpen ikke eksporteres til land som bryter menneskerettighetene, eller som kan bruke disse i konflikter som pågår for øyeblikket.

Presidenten: Da vil presidenten tillate ett oppfølgingsspørsmål til, fra representanten Jenny Ellaug Følling, og vil samtidig minne om at det kan være greit at de som tegner seg til oppfølgingsspørsmål, gjør det med en gang.

Jenny Ellaug Følling (Sp) [10:31:02]: Utanriksminister Børge Brende seier til NTB at Noreg sjølvsagt vil vurdere korleis vi hensiktsmessig kan støtte opp om ei ny regjering og ein ny president, slik at statsfinansane kan kome i orden. Så understrekar han at det sjølvsagt er for tidleg å seie noko om størrelsen på ei økonomisk hjelpepakke. Då har eg to spørsmål:

Kva konkret kan ei slik hjelpepakke innehalde? Og når blir dette eventuelt lagt fram for Stortinget?

Statsminister Erna Solberg [10:31:43]: Vi har sagt at vi kommer til å følge opp utviklingen i Ukraina, nettopp for, sammen med landene rundt oss, å bidra til stabilisering. Det er ulike mekanismer for å gjøre dette. Noe av det kan skje gjennom IMF, som er en vanlig brukt mekanisme, i form av lån. Andre måter kan være direkte støtte.

Vi må jo velge virkemidler litt i forhold til hva andre land rundt oss også velger. Og så må vi først og fremst ha på plass en regjering og et system i Ukraina som kan motta pengene og bruke dem på en fornuftig måte, og som har en legitimitet fremover.

Vi er ikke kommet så langt at vi kan si når – det vil være avhengig av mange faktorer, også mange andre land, og ikke minst utviklingen i Ukraina – ei heller hvor mye, for så raskt som utviklingen har skjedd i Ukraina, kan vi per dags dato verken si hva behovet er eller hvor mye vi kan stille opp med.

Presidenten: Før Stortinget går videre til neste hovedspørsmål, vil presidenten bemerke at oppfølgingsspørsmålene skal relateres til hovedspørsmålet. Det kan kanskje anføres at et par av de oppfølgingsspørsmålene som har vært nå, har ligget litt på utsiden av det som hovedspørsmålsstilleren stilte spørsmål om.

Da går vi til neste hovedspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:33:14]: Vi i Senterpartiet er svært opptatt av beredskap og gode akuttmottak. TV 2-nyhetene mandag hadde en sak om at det var stor uro ved akuttmottaket på Ahus – et av landets største og mest moderne sykehus. Spørsmålet der var: Skal vi ha de mest erfarne legene i front, eller leger med mindre erfaring?

Da en sak med noenlunde samme problemstilling dukket opp i fjor, før valget, var daværende opposisjonspolitiker Bent Høie svært høy og svært mørk. Jeg siterer:

«Dette er veldig alvorlig. Fordi dette er de som pasientene møter i en veldig alvorlig situasjon der en ikke helt vet hva som er galt, og da bør en møte leger som har erfaring (…)».

For daværende opposisjonspolitiker Solberg var denne saken et eksempel på regjeringens manglende gjennomføringskraft, og jeg siterer:

«Det er jo denne mangelen på gjennomføringskraft. Det er når flomlyset er på, når mediedebatten går, er vi politikere flinke til å si at vi skal handle, men langsiktig styring dreier seg om å huske sakene også når flomlysene er av (…)».

På TV 2-nyhetene for to dager siden var ikke Bent Høie så høy og mørk lenger. Det var mest om «å ta et steg til siden», men det han egentlig snakket om, var å ta et steg tilbake.

Så mitt spørsmål til statsministeren er: Hvorfor er det mindre viktig for Høyre å ha de mest erfarne legene i front når de er i posisjon enn det var når de var i opposisjon?

Statsminister Erna Solberg [10:35:04]: Det er utrolig viktig for denne regjeringen å styrke akuttberedskapen, den som dreier seg om tilstedeværelse i førstelinjen og å sørge for at det er erfarne leger med god kompetanse som møter pasientene i akuttmottakene. Derfor har denne regjeringen når flomlysene ikke har stått på, startet det arbeidet som skal til for at det som har vært bra på Ahus, som fortsatt kommer til å være blant de beste av landets akuttmottak i organiseringen av erfaring i førstelinjen, faktisk skal bli modellen for fremtiden andre steder, ved at vi sørger for at vi får utdannet folk med nettopp den kompetansen.

Derfor fikk Helsedirektoratet den 21. november det mandatet og beskjeden om å utrede en ny spesialistutdanning, som er nøkkelen til å få til nettopp det som skal gjøre at det er erfarne folk i førstelinjen.

Den debatten vi hadde i fjor, dreide seg faktisk ikke om Ahus, den dreide seg om at det kom varslinger om at det sto turnusleger med knapp tid i førstelinjen på enkelte sykehus. Det hadde vi hatt et varsel om tre år før. Da satte Sylvia Brustad fokus på det med en gang, men etter det var det ikke mulig å finne det samme fokuset fra de to neste helseministrene.

Denne regjeringen har altså startet det som er byggesten én for å få gjort noe med det. Vi må ha en egen spesialistutdanning for området mottaks- og akuttmedisin i Norge. Det betyr at vi også får folk som har den erfaringen som skal til for å være der.

I dag er det jo sånn at vi får mye av denne kompetansen ved å hente leger med spesialisering fra utlandet til Norge, og det gjorde også Ahus da de bygde opp avdelingen sånn som den er. Så i motsetning til det som spørreren gir inntrykk av, at denne regjeringen ikke har gjort noe, har regjeringen begynt å legge de viktige byggestenene for at vi nettopp får til det som skal til. Og Ahus kommer til å ha en av de fremste modellene med tung kompetanse i førstelinjen også etter det som har skjedd.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:37:15]: I fjor hevdet opposisjonspolitiker Høie at det var et sjansespill å bli sendt til norske akuttmottak – en drøy påstand. Han var tydelig på at vi trengte handling nå. Nå er svaret at vi lar en svekkelse skje på det som var et forbilde i fjor. Det skjer nå. Så er det andre svaret at man skal utrede og ha fokus på området. Hvorfor lar statsministeren en svekkelse skje når hun og helseministeren lovde det motsatte før valget?

Statsminister Erna Solberg [10:37:57]: Vi har ikke en styringsmodell av helseforetakene som gjør at vi kan gå inn og detaljstyre enkeltmodeller og endringer. Det ville vært en uholdbar måte å styre denne sektoren på. Vi må styre gjennom de brede, store signalene. Det viktigste signalet vi har gitt, er at nå etablerer vi denne spesialistutdanningen. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjøre det. Og vi kommer til å ha sterkere nasjonal styring med innholdet og kvaliteten i akuttmottakene, som en del av det som er nasjonal helse- og sykehusplan.

Så arbeider Helsedirektoratet nå frem den fremtidige spesialiststrukturen og innholdet i utdanningen for legene. Og så pågår det en vurdering av behovet for en ny medisinsk spesialitet som innrettes etter akuttmottakenes behov.

Vi har sagt at dette er oppfølgingen av den plattformen vi er valgt på. Dette er også det vi sa vi burde gjøre i fjor. Vi sikrer at det ikke er tilfeldig, at man må være i Ahus’ nedslagsfelt for å komme til de mest spesialiserte legene når man kommer på akuttmottak, men at man faktisk uansett hvor man er i Norge, kommer til spesialister som har bakgrunn i dette, og at man får den gode vurderingen med en gang (presidenten klubber). Derfor sørger vi for like gode helsetjenester over hele landet (presidenten klubber) ved å bygge dette …

Presidenten: Taletiden gjelder også for statsministeren.

Da åpner vi for oppfølgingsspørsmål – først Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp) [10:39:21]: Det er denne mangelen på gjennomføringskraft, det er når flomlysene er på, når mediedebatten går, at vi politikere er flinke til å si at vi skal handle – det var det en sa i april i fjor. I dag er tonen en helt annen. I dag er det at en skal bygge sten for sten, at en ikke kan styre helseforetakene. I fjor vår var det et krav om at her måtte det gjøres noe straks. På dette området har regjeringen bygd store forventninger, ikke bare om at noe skal skje, men at ting skal skje meget raskt, og at en skal få akuttmottak med erfarne leger over hele landet.

Hvor lang tid vil det ta før vi ser den gjennomføringskraften som statsministeren i april i fjor sa var så veldig viktig?

Statsminister Erna Solberg [10:40:18]: Gjennomføringskraft er ikke bare å gjøre ting når lyset er på, det er å gjøre det når lyset er av – og det har vi gjort. Vi har startet arbeidet med å utvikle det som må til for å sørge for at man alltid møter erfarne leger. Hvis man ikke har en spesialistutdanning i Norge for å få de erfarne legene, er det vanskelig å fylle opp sykehusene med dem.

Tidligere helseminister Jonas Gahr Støre uttalte i fjor til TV 2 at han mente det ikke var et realistisk scenario med overleger i front på akutten på alle sykehus. Vi mener faktisk at det er realistisk å få det til i fremtiden, men det er helt urealistisk å få det til på tre og en halv måned. Det er ikke mulig å trylle frem leger med en spesialitet man ikke har etablert en utdanning for, tidligere.

Det er en hovedutfordring også for Ahus at de faktisk valgte å gå foran. Når det ikke er utdanninger innenfor denne spesialiteten i Norge i dag, er de altså helt avhengig av å hente leger fra utlandet. Vi har tenkt å utdanne norske leger, og vi har tenkt å sørge for at akuttmottakene blir i betydelig bedre stand enn de har vært tidligere.

Torgeir Micaelsen (A) [10:41:33]: Jeg tror de fleste av oss som opplever å måtte oppsøke landets akuttmottak fordi vi tror vi er syke, eller fordi vi åpenbart er skadet, selvfølgelig er urolige – engstelige – og har behov for å bli møtt på en måte som innbyr til tillit, kvalitet og uten unødvendig venting. Her har det skjedd mye, men det kan skje mer. Jeg er opptatt av at vi må ta tak i det som vi kan gjøre i dag, det vi kan gjøre på litt kortere sikt enn det statsministeren antyder. En slik spesialitet som statsministeren prater om, er jeg åpen for å diskutere. Men det vil ta mange år før vi kan ha en kapasitet der dette vil være aktuelt på mange steder i landet.

Problemet er at vi dessverre har opplevd en statsministerkandidat, som nå er statsminister, og en leder av helsekomiteen, som nå er helseminister, som snakket ned måten landets akuttmottak kunne organiseres på i dag. Da påhviler det statsministeren et veldig stort ansvar. Hva kan statsministeren gjøre på litt kortere sikt enn bare å utrede hvordan vi kan gjøre dette for framtiden – som jeg opplever er svaret i dag?

Statsminister Erna Solberg [10:42:37]: Å være kritisk til regjeringens manglende gjennomføringskraft er ikke å snakke akuttmottakene ned. Å ta på alvor varsler som kommer, eller Helsetilsynets rapporter, er heller ikke å snakke ned. Det som er det viktige spørsmålet, er hva man gjør etterpå. Vår opplevelse var at etter at det var en stor gjennomgang fra Helsetilsynet i 2009, som regjeringen da reagerte på, så vi ikke sporene etter det fokuset disse årene før det kom en ny påpekning og en varslingssak knyttet til akuttmottakene.

Vi bygger som sagt sten på sten for å bidra til at akuttmottakene blir bedre. Det kommer til å være en viktig del av den nasjonale helseplanen. Vi skaper oss styringsmuligheter for å fokusere bedre på kvalitet enn de gamle styringsmodellene. Vi kommer også til å stille tydeligere krav til alle landets akuttmottak. I de fleste akuttmottak møter man godt kvalifiserte leger, men de kan bli enda bedre. Og vi vet at det ikke er bra nok alle steder.

Olaug V. Bollestad (KrF) [10:43:52]: Etter 15 års erfaring fra et stort akuttmottak engasjerer dette meg. Det er ikke bare å ha kompetente leger der med spesialistutdanning, det er også viktig å ha kompetente sykepleiere og annet hjelpepersonell. Sykepleierne har allerede en egen spesialistutdanning. Den 24. juni i fjor la den forrige regjeringen fram en rapport om legespesialiteter. Det var en rapport og en gjennomgang, men ingen handlingsplan.

Nå vil jeg utfordre statsministeren: Jeg synes det er flott at man i Sundvolden-erklæringen har tatt tak i dette, men vil man ta tak i mer enn legeutdanninger? Vil man stille kompetansekrav til akuttmottakene for å sikre en helhet i en viktig del av helsevesenet hvor man tar imot de sykeste av de syke?

Statsminister Erna Solberg [10:44:51]: Som nevnt var dette noe av det første som helseministeren tok tak i angående legene, for det er der det er størst mangel siden man ikke har en spesialistutdanning. Det vil nå utredes og komme på plass.

Den andre biten er hele arbeidet knyttet til å lage en nasjonal sykehusplan som stiller større krav til innhold, og som stiller krav til hvor stort og hvor mye man vil dimensjonere i forhold til befolkningsgrunnlaget. Da vil det være en helt naturlig diskusjon å stille spørsmål om man skal stille kompetansekrav på ulike områder. Jeg vil ikke nå si at vi har besluttet å gjøre det i detalj, for det vil også være viktig å sørge for at det ikke kan stå i motstrid til f.eks. å ha gode tilstedeværende lokalsykehus – at vi stiller så strenge krav på alle områder at det ikke vil være mulig å fylle opp med nok kvalifiserte på et mindre sykehus. Dette er de dilemmaene som Stortinget skal få seg forelagt å diskutere når vi sier at vi skal ta et større grep rundt styringen gjennom en nasjonal sykehusplan.

I dag har vi overlatt veldig mye … (presidenten klubber).

Audun Lysbakken (SV) [10:46:07]: Det er bare å ønske statsministeren lykke til i sin jakt på fokus. Jeg synes at etter å ha jobbet så lenge for å få ansvar, ville det kledd statsministeren bedre å ta ansvar her og nå. I fjor var det sånn i en konkret sak at Erna Solberg og Bent Høie mente helseministeren hadde ansvaret, og det var svært alvorlig og en mangel på gjennomføringskraft at han ikke gjorde noe med en gang. Nå kommer det opp en ny lignende og konkret sak. Erna Solbergs svar er altså at dagens helseminister kan ingenting gjøre, for sånn er systemet. Det er ingen som forventer at det skal skje en revolusjon på akuttmottakene på tre og en halv måned. Men at et av de viktigste eksemplene på den veien denne regjeringen har sagt den vil gå, bygges ned etter tre og en halv måned, er likevel et eksempel på manglende gjennomføringskraft.

Jeg forstår statsministeren sånn at hun ikke vil gjøre noen ting med situasjonen på Ahus. Kan hun bekrefte at det er korrekt?

Statsminister Erna Solberg [10:47:08]: Jeg har nettopp stått og sagt at vi tar ansvar, vi har tatt ansvar fra dag én for å bygge bedre akuttmottak. Vi kommer til å sørge for at i løpet av de fire årene vil akuttmottakene være bedre, det vil være flere kvalifiserte personer. På Ahus vil det fortsatt være betydelig bedre bemanning med kvalifiserte folk enn det er på veldig mange akuttmottak. Men det blir ikke akkurat den modellen som de selv lanserte i fjor, for det har vært intern uenighet om den gir grunnlag nok for at man på indremedisinsk avdeling får nok spesialistutdanning som en del av utdanningsløpet. Det synes jeg faktisk er litt for detaljert for statsministeren å skulle ta oppgjør med – om utdanningsløpet for indremedisinere på Ahus blir godt eller dårlig. Vi skal ta vare på pasientene, og vi er helt sikre på at den modellen de lager på Ahus, kommer til å bety godt kvalifisert personale i førstelinjen, men dessverre ikke helt den modellen de valgte i fjor, for den viste seg ikke å gi god nok opplæring for andre leger.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Sveinung Rotevatn (V) [10:48:33]: Eg skal også stille eit spørsmål om gjennomføringskraft, som på mange måtar har vorte credoet til statsministeren og regjeringa ho leier. Det er ein god ambisjon, men då må ein også tole å bli målt på det.

Den siste tida har vi fått fleire eksempel på kor viktig det er med gjennomføringskraft i arbeidslivspolitikken – flomlyset er med andre ord på. I førre veke kunne Dagens Næringsliv fortelje om situasjonen med Ladegården sykehjem i Bergen. Der har både arbeidsgivarar og arbeidstakarar vorte einige om ei ny turnusordning, ei ordning som medfører at dei tilsette må jobbe færre helgar, men at dei til gjengjeld jobbar litt lenger om gangen. Sånne turnusordningar har tidlegare gitt gode resultat i form av fleire heile stillingar og meir fornøgde brukarar. No har Fagforbundet sentralt sett ned foten.

I Dagsavisen måndag kunne vi lese om situasjonen ved Oslo universitetssykehus, der ein i fjor såg seg nøydd til å bryte bestemmingane om arbeidstid i arbeidsmiljølova 32 000 gonger.

«Jeg ønsker selvsagt ikke å bryte norsk lov, men det må jeg gjøre for å drive denne virksomheten forsvarlig.»

Dette sa leiaren for akuttklinikken til avisa.

Regjeringspartia snakkar mykje om å endre arbeidsmiljølova for å sikre modernisering og meir fleksibilitet. Det er ein ambisjon som Venstre meir enn deler. Men enn så lenge har det vorte med snakket.

Då den raud-grøne regjeringa kom til makta i 2005, brukte ein 24 dagar på å endre arbeidsmiljølova. Så langt har regjeringa Solberg brukt 134 dagar på å gjere ingenting, iallfall ikkje som vi på Stortinget har fått med oss. Det varsla arbeidstidsutvalet er framleis ikkje sett ned, og i går fekk vi i arbeids- og sosialkomiteen beskjed om at vi kan vente oss nøyaktig null saker den neste månaden.

Spørsmålet mitt til statsministeren er dette: Korleis har regjeringa vist gjennomføringskraft i arbeidslivspolitikken så langt?

Statsminister Erna Solberg [10:50:27]: Noe av det viktigste regjeringen nå jobber med, er videreføringen av IA-avtalen – hvilke virkemidler som skal være innenfor det inkluderende arbeidslivet for å sikre at vi får flere til stede på jobb, flere som raskere kommer tilbake, og også at vi når de målene i IA-avtalen som vi ikke har hatt så god resultatoppnåelse på tidligere, nemlig spørsmålet knyttet til dem som står utenfor arbeidslivet.

Når det gjelder lovendringsforslagene, er det enklere å oppheve en lov enn å skrive lovtekst til nye lover. Men vi jobber også med oppfølgingen av Sundvolden-plattformen på de endringene vi skal ha. Ett område synes jeg er viktig, at vi skal ha en god dialog med partene i arbeidslivet. I mange år, når vi har tatt opp nettopp turnusspørsmålene og muligheten for å jobbe på andre turnusmåter, har svaret vært – fra fagforeningene og fra den tidligere regjeringen – at dette er ikke noe problem, for nesten alle får godkjent.

Det vi nå ser, er kanskje en innvarsling av en annen politikk fra noen av fagforeningene. Det vil i så fall bety at behovet for å gjøre endringer i lovverket vil bli større enn hvis vi hadde klart å få til gode løsninger sammen med partene i arbeidslivet. Mitt mål er alltid at man får minst konflikt ved å sørge for at partene i arbeidslivet er med på hvordan vi skal fortolke det. Det betyr at vi også vil gå runder og snakke om disse tingene med partene i arbeidslivet, sånn at vi oppnår mest mulig gjennomføring med hensyn til svake grupper, f.eks. de som bor på Ladegården sykehjem, eller de med psykiske utfordringer som bor på Biskopshavn, og som har fortjent å ha stabilitet rundt seg og gode arbeidsordninger.

Men jeg er enig i at det som sto i avisen i forrige uke, innvarsler en annen og mer konfliktorientert holdning til å finne gode løsninger sett fra brukernes side. Det betyr at vi er nødt til å sette større fart på det arbeidet hvis vi ikke finner gode løsninger med partene uten å gjøre lovendringer.

Sveinung Rotevatn (V) [10:52:39]: Eg vil takke statsministeren for tilløpet til eit svar. Eg har forståing for at enkelte spørsmål krev grundige utgreiingar og dialog, og at alle skal med. Men mykje av det vi her snakkar om, er det faktisk ikkje eit veldig stort behov for å greie ut. Statsministeren kan ganske enkelt opne den skuffa i skrivebordet sitt som er merka «Bondevik II» og finne fram mange av dei forslaga som ho sjølv var med på å leggje fram den gongen. Eg legg til grunn at det vi med stor gjennomføringskraft samla eit breitt borgarleg fleirtal om for kort tid sidan, bør vere minimum av det ein kan få til no.

Lat meg ta eit par openberre område der det er behov for oppmjuking: reglane for gjennomsnittsberekning av arbeidstid, reglane for kvelds- og helgearbeid og reglane for mellombels tilsetjingar. Er noko av det reformer som regjeringa vil gjennomføre før vi har fått 32 000 nye lovbrot ved det største sjukehuset vårt, og på andre arbeidsplassar?

Statsminister Erna Solberg [10:53:38]: For det første har jeg lyst til å si at disse tallene for brudd på arbeidsmiljøloven viser veldig tydelig at arbeidsmiljøloven blir veldig firkantet, for ganske mange av de bruddene ville vi oppfatte som helt marginale, men likevel i strid med loven. Det betyr at det er viktig å gjøre noe. Gjennomsnittsberegningene er blant de tingene vi har på listen over ting vi skal gjøre noe med, og vi har midlertidige ansettelser, som er ett av de spørsmålene.

Men jeg har lyst til å si at i løpet av de åtte årene som er gått siden Bondevik II-regjeringen, har iallfall Høyres utgangspunkt vært at vi ikke tar blåkopi av alle tingene vi gjorde i Bondevik II-regjeringen. Vi skaper faktisk ny politikk basert på et nytt arbeidsliv, og det har derfor ikke bare vært å hente de gamle forslagene opp av skuffen og fremme dem for Stortinget. Vi gjør et arbeid som skal bidra til at vi faktisk kommer med nye, gode regler, som vi håper kan ha bredest mulig støtte av hensyn til det vi skal ta hensyn til – at pasienter i Norge får de beste helsetjenestene, og at brukere i omsorgstjenesten får de beste omsorgstjenestene.

Presidenten: Det åpnes for fire oppfølgingsspørsmål – først Trine Skei Grande.

Trine Skei Grande (V) [10:54:57]: Når jeg hører replikkvekslingen mellom statsministeren og representanten Rotevatn fra Sogn og Fjordane, rinner Ivar Aasens ord meg i hu: Me trur det skal ganga så fort alt fram med noko stort, men så snart noko stort er nådd, kjem noko smått.

Jeg har egentlig et veldig kort og enkelt spørsmål til statsministeren: Vil det hjelpe statsministeren i framdriften av hennes arbeid at Venstre fremmer disse forslagene i Stortinget?

Statsminister Erna Solberg [10:55:32]: Jeg mener at lovarbeid trenger et lovforarbeid. Det er det som er viktig med det som skjer, og det betyr at veldig ofte når Stortinget fremmer lovforslag uten lovforarbeid, legger man opp til at juristene skal gjøre tolkningsrommet for hvordan dette skal forstås. Jeg tror at når det gjelder partene i arbeidslivet, er nettopp det lovforarbeidet, og forståelsen og fortolkningen, en ganske viktig del av det å skape ro rundt ordninger – og ikke bare kamp rundt ordninger.

Presidenten: Dag Terje Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Dag Terje Andersen (A) [10:56:10]: Arbeidsmiljøloven har vi for å ivareta helse og sikkerhet for dem som er i arbeidslivet i Norge. Torsdag i forrige uke la Statens arbeidsmiljøinstitutt fram en undersøkelse som dokumenterer to vesentlige ting. Det å ha veldig ukurante arbeidstider går ut over arbeidstakerens helse. Men i den sammenhengen hovedspørsmålet blir stilt, er det like interessant at det fører til flere ulykker og dårligere oppmerksomhet på jobben.

Det er regjeringas eget organ, Arbeidsmiljøinstituttet, som dokumenterer dette – at hvis man jobber veldig lange vakter, f.eks. i helsesektoren, er det større sannsynlighet for at den som jobber lange vakter, blir syk, men ikke minst at de som er til behandling, får et dårligere tilbud fordi det kan gjøres feil.

Bør ikke da arbeidsmiljøloven heller skjerpes og følges opp enn å svekkes?

Statsminister Erna Solberg [10:57:15]: Det er veldig viktig at hovedhensikten med arbeidsmiljøloven er å ta vare på arbeidstakerne og å ta vare på helse, miljø og sikkerhet. Det skal det alltid være.

Så er spørsmålet: En del av de erfaringene som er kommet i denne rapporten, er de overførbare til noen av de temaområdene som nå diskuteres – f.eks. medleverturnus, hvor man altså bor og lever sammen med pasienter som er psykisk utviklingshemmede, som har psykisk belastning og annet? Det er ikke sikkert at du kan overføre det fra der hvor du f.eks. har industrien eller oljevirksomheten som erfaringsgrunnlag for hva som foregår.

Men derfor vil det være forskjell, tror jeg, på ulike arbeidssteder på hvor bra og hvor mulig det er å kunne ha lengre arbeidstider og andre turnussteder. Noen steder vil det være som å leve som en vanlig familie – og det gjør vi 24 timer i døgnet, alle av oss. Noen andre steder har man høyt maskinelle ting som selvfølgelig vil kreve en helt annen oppmerksomhet enn å leve et vanlig, normalt familieliv.

Presidenten: Heidi Greni – til oppfølgingsspørsmål.

Heidi Greni (Sp) [10:58:29]: Statsministeren er øverste leder for Norges regjering som arbeider for liberalisering på mange områder, også på arbeidslivsområdet. Svaret til representanten Rotevatn underbygger også dette.

I regjeringsplattformen står det bl.a. at regjeringen vil:

«Legge til rette for et åpent arbeidsliv, blant annet gjennom å utvide adgangen til bruk av midlertidige ansettelser slik at reglene for privat sektor blir mer like reglene i staten.»

Når regjeringen er for liberalisering også på arbeidsmarkedet, eller rettere sagt svekkelse av arbeidstakernes rettigheter til fordel for arbeidsgiverne, hadde det vært interessant å få vite om det nå også skal gjelde yrkesgrupper som i dag er skjermet for presset fra konkurransen fra utenlandsk arbeidskraft, f.eks. lærere, politi, doktorer, sykepleiere, osv. Er det sånn at svekkelsene på arbeidslivsområdet, som retten til midlertidig ansettelse, også skal gjelde disse yrkesgruppene som fram til i dag har vært skjermet for konkurranse?

Statsminister Erna Solberg [10:59:36]: Jeg tror at hvis representanten går gjennom sitt eget spørsmål, vil hun se at det er egentlig svart på det. For det som står i Sundvolden-erklæringen, er at vi for privat sektor skal kunne gå nærmere det som skjer i staten. Legene er stort sett ansatt i staten, og de har et regelverk – nå er de unntatt fra en del av arbeidsmiljøregelverket. Så det er ikke de gruppene som representanten tar opp, som nå vil oppleve at det kan bli litt mer midlertidig ansatte – det er andre grupper.

Jeg synes det er interessant å se på forskningen. Den viser nå ganske tydelig, etter min mening, at grupper som har problemer med å komme inn i arbeidsmarkedet, de får altså en hjelp ved at det er litt mer midlertidighet og mulighet for det. Men grupper i offentlig sektor, iallfall i staten, er jo rammet av tjenestemannsloven, og den er jo betydelig mer liberal enn det arbeidsmiljøloven er. Så det er ikke de gruppene det er snakk om å liberalisere for; det er snakk om de gruppene der staten ikke er arbeidsgiver, og hvor de har muligheten til å ha en litt mer liberal bruk av midlertidig ansatte.

Presidenten: Audun Lysbakken – til siste oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) [11:00:50]: Det begynner å danne seg et interessant mønster når det gjelder regjeringens måte å møte lovbrudd på. Når fastleger bryter regelverket knyttet til reservasjon, så skal de møtes med at lovbruddene skal legitimeres og loven endres. Når det fortsatt kjøpes sex i Norge, så skal lovbruddene møtes med at loven oppheves. Når arbeidsmiljøloven brytes, så skal lovbruddene møtes ved å godtas og loven endres. Det har nettopp kommet en rapport som viser sammenhengen mellom dårlig helse og ukurant arbeidstid. Samtidig vet vi at feil i helsevesenet øker når folk må jobbe for lenge.

Hvilket signal vil statsministeren gi arbeidsgiverne i helsevesenet: Er det greit å bryte arbeidsmiljøloven, eller krever statsministeren at arbeidsgiverne gjør noe med det – nå?

Statsminister Erna Solberg [11:01:50]: Det er ikke, etter min mening, greit at man bryter arbeidsmiljøloven, men når vi ser så store tall på brudd på arbeidsmiljøloven, må vi også stille oss spørsmålet: Hvorfor skjer det? Noen ganger skjer det slike pragmatiske ting som at den som skal overta vakten din, har et sykt barn, så du blir stående tre timer lenger fordi du ikke kan la de eldre være alene. Da har du faktisk brutt arbeidsmiljøloven. Skulle du latt være å ta hensyn til de eldre? Skulle du gått hjem for ikke å bryte arbeidsmiljøloven, eller skulle du blitt på jobb? Ærlig talt: Jeg skjønner enhver som føler at de da blir værende på jobb, fordi det er det valget man har.

Da kan vi kanskje se på spørsmålet om hvor fleksibelt det er, hvilke muligheter de har, hvordan vi har gjennomsnittsbetraktninger, og i denne diskusjonen mener jeg at pasientene og brukerne også må være med. Det vi vet, er de forsøkene vi har på langturnus innenfor deler av omsorgssektoren, og det er mindre medikamenter, mindre neddoping, bedre liv. Dét betyr mye for meg. Jeg tar størst ansvar for de svakeste i vårt samfunn. De trenger også arbeidstidsordninger for de som skal hjelpe dem, som gir dem et godt liv.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) [11:03:12]: Det som gjennom tusen år har vært vår aller viktigste eksportnæring, er fisk. I det store bildet kommer oljealderen til å være en liten parentes mellom den historien og den framtiden der fisk og sjømat igjen blir vår aller viktigste eksportnæring. Så hvordan vi forvalter dette evige gullet i havet, og hvem som har eierskap til disse ressursene, er spørsmål av kolossal nasjonal betydning.

På mandag var jeg på et folkemøte i Mehamn og hadde gleden av å møte de som startet det kystopprøret som nå sprer seg til hele Nord-Norge. På mandag kommer det et charterfly fullt av folk fra Finnmark som har tenkt å protestere utenfor Stortinget, og de retter sitt sinne mot Røkke og mot regjeringen. De frykter at fisk som har vært ment for landanleggene langs kysten av Nord-Norge, i stedet skal forsvinne vekk på trålere som gir profitt til noen, men som gir lite verdiskaping til samfunnet som helhet.

I tillegg har de fått et signal om at regjeringen ønsker å tillate den praksisen ved å gå bort fra det som har vært en tydelig politikk i Norge, nemlig at trålkvoter skal kunne knyttes til bestemte landanlegg og kommuner, slik at vi er sikre på at disse ressursene hører fellesskapet til og kommer befolkningen langs hele kysten til gode. Hvem skal eie fisken? Ikke noen få tråleredere, men hele folket i Norge. Hvordan får vi mest verdier ut av den? Jo, ved å sørge for at den bearbeides på land i Norge, slik at vi kan skape mest mulig verdier her i vårt eget land.

Vil statsministeren vende Nord-Norge ryggen ved å tillate at trålkvotene ikke lenger skal være knyttet til et anlegg eller en kommune, men til såkalte regioner?

Statsminister Erna Solberg [11:05:11]: Jeg er helt enig i at fisk er en viktig fremtidsnæring for Norge, og at norske fiskerier har en fremtid, og at norske distrikter som lever av fiskeriinntektene, og som lever av arbeidsplassene, både de som er til sjøs og de som er på land, bør ha gode rammebetingelser i årene fremover. Det mest grunnleggende for at dette også skal være en fremtidsnæring, er at vi sørger for at det er lønnsomhet i alle ledd. Hvis ikke det er lønnsomhet i alle ledd, kommer noen ledd over tid til å falle vekk. Er det ikke lønnsomhet, kommer arbeidsplassene til å forsvinne. Da har vi ikke en fremtidsnæring. Da har vi bygget ned kompetansen. Noen ganger får du strukturendringer for å bidra til lønnsomhet. Når vi i den forrige borgerlige regjeringen bidro til mer strukturering, så bidro det til mer lønnsomhet i norsk fiskerinæring, det bidro til at det ble mer attraktivt å være fisker, det bidro til at vi også sikrer Fremtids-Norge og fiskerinæringen.

Utfordringen for fastlandsindustrien for fisk er manglende lønnsomhet. Det kan ikke vi oppheve politisk. Vi kan selvfølgelig begynne å subsidiere, men det har jeg ikke hørt noen forslag om. Vi kan ikke gi lønnsomhet til disse arbeidsplassene; det må aktørene selv gjøre. Og det oppfatter jeg er et av tiltakene som Norway Seafoods forsøker, når de faktisk har en offensiv strategi for å utvikle anleggene i Stamsund, Melvær, Sørvær, Kjøllefjord, Berlevåg og Båtsfjord, men kanskje ikke like mye aktivitet andre steder. Men det er altså for å skape lønnsomhet og for å skape trygge arbeidsplasser.

Regjeringen kommer til å være opptatt av å følge aktiviteten nøye. Det er altså aktivitetsplikt knyttet til anleggene i Hammerfest, i Båtsfjord, i Kjøllefjord, i Storbukt Hvitfiskanlegg i Honningsvåg, men som departementet, altså fiskeriansvarlig, fastslo nylig, er det ikke knyttet aktivitetsplikt til Mehamn, hvor opprøret startet. Det finnes ikke, det ligger ikke i det juridiske grunnlaget, og da kan ikke regjeringen heller opprettholde en aktivitetsplikt som ikke fantes.

Audun Lysbakken (SV) [11:07:27]: Alle er enige om at målet er en lønnsom fiskerinæring, men det påfallende er at når du besøker de ulike bedriftene, f.eks. i Mehamn, er det jo en rekke som klarer å drive lønnsomt. Men det budskapet de ga til meg på mandag, var at det de trenger for å kunne tjene enda mer penger, er bedre tilgang på fisk. Det vi nå risikerer, er at fisken tas bort fra kysten fordi regjeringen gir trålerne tillatelse til å dra av gårde med mer av fisken.

Erna Solberg og jeg har det til felles at vi elsker den vidunderlige byen Bergen, men det må vel også sies at Bergen har en noe uheldig historie, noen hundre år tilbake, når det gjelder å utnytte nordlendingenes fiskeressurser, og det ville vært trist om den første statsministeren fra Bergen på lang tid også skulle bli den som dramatisk svekker kystfolkets rett til å få sin del av verdiene i havet.

Derfor vil jeg spørre en gang til om statsministeren står fast på at den plikten til å levere fisk som hittil har vært knyttet til bestemte anlegg og kommuner, ikke lenger skal være det?

Statsminister Erna Solberg [11:08:33]: De forpliktelsene som selskapene har, gjelder fortsatt og kommer til å gjelde. Det vi har gjort, er å gjøre den juridiske gjennomgangen av hvilke forpliktelser som har vært i Mehamn, en juridisk gjennomgang som den forrige regjeringen også kunne ha gjort. Denne saken har jo ligget ganske lenge før det ble fattet en beslutning, eller en vurdering, knyttet til hva jussen sier om det. Det var kanskje betimelig å la være å gjøre det når man selv hadde makt, for så ikke å ta inn over seg at jussen sier veldig klart og tydelig: Det finnes altså ikke aktivitetsplikt i juridisk forstand i Mehamn, og da kan heller ikke regjeringen i ettertid påføre forpliktelser som ikke finnes.

Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Johnny Ingebrigtsen.

Johnny Ingebrigtsen (SV) [11:09:33]: Som fisker er jeg opprørt over regjeringens holdning og svar når disse leveringspliktige trålkvotene tenkes regionalisert, altså flyttet.

Momentet om krav til økonomisk inntjening er jo bare tull, for jeg har nettopp fått referert at det er flere andre bedrifter som tjener penger – de tjener faktisk gode penger.

Dette er en privatisering av en naturressurs som er forbeholdt noen få, uten noe krav om at det skal komme hele befolkningen til gode. Aker Seafoods er i ferd med å flytte sitt topp moderne anlegg i Mehamn og ta kvotene med seg, og kommunens innbyggere står fortvilt igjen på kaia.

Regjeringen signaliserer at de vil privatisere fisken ved å innføre evigvarende kvoter. Da lurer jeg på: Er statsministerens melding til kystopprøret som skal stå utenfor Stortinget på mandag, at de nå skal fratas disse fiskerettighetene for evig tid?

Presidenten: Presidenten må nok bemerke at ordet «tull» ikke er veldig parlamentarisk.

Statsminister Erna Solberg [11:10:35]: Én ting er fremtidspolitikken, som vi utreder og vil komme tilbake til. Det andre spørsmålet dreier seg om den aktuelle situasjonen i Mehamn, og når jeg nå har hørt innlegget, må jeg få lov til å stille et spørsmål tilbake, som det kunne være fint om SV hadde avklart på dette eller andre områder:

Mener de at det finnes en juridisk aktivitetsplikt i Mehamn, som staten kan opprettholde, eller mener de det ikke?

Den juridiske gjennomgangen som fiskerimyndighetene har gjort, og som den forrige regjeringen kunne ha gjort, men lot være å gjøre, viser at det ikke finnes grunnlag for at staten skal pålegge aktivitetsplikt i Mehamn, for det finnes ikke grunnlag for det i de tidligere vedtakene.

Har man, ifølge SV, et annet juridisk grunnlag overfor private aktører enn det fiskerimyndighetene nå har utviklet, eller er dette bare politisk snakk uten juridisk fundament?

Presidenten: Ingrid Heggø – til oppfølgingsspørsmål.

Ingrid Heggø (A) [11:11:54]: Dette er nok eitt nytt eksempel på at regjeringa førte ein politikk da dei var i opposisjon og ein annan i posisjon. Eg er ikkje i tvil om dei er best i opposisjon og håpar dei snart dett tilbake dit.

Det er ei sjølvfølgje at det skal vera lønsemd i det ein driv med, men, som det har vorte vist til her, det er mange andre som klarar å få lønsemd i dette – utan trålkvotar. Det var ein samfunnskontrakt til eit spesielt lokalsamfunn, der ein fekk kvotar mot å ha ein aktivitet for verdiar på land. Det skulle leverast på ein plass.

Bør ikkje andre få sleppa til viss det er slik at eitt selskap ikkje greier å oppfylla denne kontrakten?

Statsminister Erna Solberg [11:12:42]: Hvis det hadde vært en kontrakt i Mehamn, hadde det vært interessant å få vite, siden det nå har blitt slått fast fra fiskerimyndighetene at det ikke finnes aktivitetsplikt i Mehamn innenfor denne kontrakten, og at det ikke finnes en kontrakt av den typen som man nå påpeker.

Regjeringen har ikke fattet noen beslutning. Statsapparatet har gjort en juridisk gjennomgang av hvilke forpliktelser som har ligget der når det gjelder Mehamn, og den juridiske gjennomgangen viser at det ikke foreligger aktivitetsplikt for Mehamn.

Det foreligger aktivitetsplikt for andre steder i Nord-Norge basert på det, f.eks. industrivirksomheten som Aker Seafoods Finnmark driver i Finnmark, på det tidspunktet denne avtalen ble inngått, men det var ikke aktivitet i Mehamn på det tidspunktet.

Det er litt av dilemmaet. Vi har ikke juridisk – etter fiskerimyndighetenes og den juridiske forvaltningens vurdering – et grunnlag for å gripe inn overfor en privat aktør.

Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:13:54]: Jeg er glad for at statsministeren sier at fisk er en viktig framtidsnæring for Norge.

For tre uker siden var næringsministeren her i Stortingets spørretime og snakket varmt om verdiskaping i Nord-Norge. Vi vet også at fiskeri- og foredlingsindustrien er én av Nord-Norges viktigste næringer – kanskje i noen tilfeller også hovedgrunnlaget for arbeidsplasser i lokalsamfunnet.

En lemping på forpliktelsene i leveringsforpliktelsene, slik regjeringen har tatt til orde for, kan svekke verdiskapingen i Nord-Norge, og det kan gi tap av arbeidsplasser. Det vil være stikk i strid med ønsket om økt verdiskaping, som næringsministeren var her i Stortinget og snakket om.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Ser statsministeren dette paradokset?

Statsminister Erna Solberg [11:14:49]: Jeg ser det paradokset, og jeg ser at det åpenbart er behov for klar og tydelig styring av tildeling av kvoter, og det kommer det til å være, og det vil være fokus på hvordan leveringsplikten skal praktiseres fremover.

Det er ikke aktuelt å flytte kvoter fra Nord-Norge til andre steder, men det er viktig at vi hele tiden passer på at alle ledd i fiskerinæringen har lønnsomhet. Det å skape arbeidsplasser som også kan være arbeidsplasser utenom hovedsesongen, er ganske viktig for å få til dette. Ringvirkninger for lokalsamfunn og bosetting får man først og fremst når man får fast bosatte som er i jobb over en lang periode av året – ikke bare i en toppsesong en kort periode.

Vi må sørge for at de reguleringene vi har fremover, ikke bare bidrar til at vi i fremtiden må nedlegge aktiviteten fordi det ikke er lønnsomhet knyttet til den.

Derfor kommer det styrende prinsipp for oss til å være: Ja, det skal selvfølgelig være stor aktivitet på fiskerisiden i Nord-Norge, og det skal være lønnsomhet i dette. Men når det gjelder Mehamn, understreker jeg én gang til at vi ikke kan innføre plikter som ikke var der da kontrakten ble inngått.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [11:16:05]: Det er to ting som er svært viktig for fiskeindustrien. Det ene er leveringsplikten, og det andre er lønnsomheten.

Dette er en næring som i årene framover kommer til å ha store behov når det gjelder teknologi, kvalitet og innovasjon. Men jeg tolker statsministerens svar dit hen at de ikke kan forvente seg noen drahjelp fra regjeringen når det gjelder å føre en næringspolitikk som kan bidra til å utvikle den teknologien, innovasjonen og kvaliteten som trengs, for det skal de private aktørene sjøl gjøre. En skal ikke føre en aktiv og målrettet næringspolitikk fra regjeringens side overfor fiskeindustrien. Annerledes kan jeg ikke tolke statsministeren på det punktet.

Leveringsplikten er også viktig, og jeg skal gi statsministeren en helt enkel utfordring, som hun ikke svarte på: Fiskeriministeren har tatt til orde for regionalisering av leveringsplikt. Det vil være svært uheldig og føre til stor nedbygging av fiskeindustri.

Er statsministeren enig i at en bør regionalisere leveringsplikten, eller vil regjeringen gå bort fra en slik prøveballong?

Statsminister Erna Solberg [11:17:10]: Det er ikke noe grunnlag for å slå fast at vi ikke kommer til å bidra til innovasjon og nyskaping i fiskeindustrien. Denne regjeringen har økt BIA-midlene, styrket SkatteFUNN-ordningen, og vi satser betydelig mer på innovasjon og nyskaping, som selvfølgelig også fiskeindustrien har nytte av.

I tillegg er lønnsomheten i bunn noe av det store grunnlaget for å få til det. Hvis vi også sørger for at man ikke må tømme ved arveoppgjør, som vi har gjort ved å fjerne arveavgiften, bidrar også det til å styrke kapitalsituasjonen for fiskeindustrien. Det bidrar også til evnen til å kunne investere i nyskaping.

Vi har i Sundvolden-plattformen sagt at vi ønsker fortsatt å opprettholde leveringsplikt, men vi ønsker å ha det for regioner. Nå utreder vi spørsmålet om leveringsplikt for regioner, men det betyr ikke at man flytter det fra Nord-Norge. Vi oppfatter ikke Norge som en region. Det handler om å sørge for at det er stor aktivitet og god lønnsomhet i fiskeindustrien som vil være de avgjørende vilkårene for hvordan vi lager det fremtidige reguleringssystemet knyttet til dette. Det vil også innebære at det er leveringsplikt for fisk for de som historisk har hatt kvoter for levering.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Hadia Tajik (A) [11:18:44]: Nordmenn som dreg til Syria, viser kor viktig det er at sikkerheitstenestene våre er godt koordinerte. Desse nordmennene er i utlandet og kjem heim igjen, og dei beveger seg frå E-tenesta sitt domene til PST sitt domene. Det viser at me treng ei risikovurdering som er heilskapleg. Nettopp fordi dette heilskaplege biletet er viktig, vart det i fjor, for fyrste gong, lagt fram ei felles trusselvurdering, utarbeidd av PST og E-tenesta, med informasjon frå NSM, Nasjonal sikkerheitsmyndigheit.

I stortingsmeldinga om terrorberedskap sa den førre regjeringa at det var akkurat sånn ein skulle jobba framover: felles analyse og felles trusselvurderingar.

Komiteen på Stortinget sa seg tverrpolitisk einig i det. Ein sånn felles analyse var òg heile poenget med å etablera eit nytt kontraterrorsenter, leia av PST, men der òg tenestemenn frå E-tenesta er med. Da er analysen meir heilskapleg, gjennomarbeidd og betre koordinert.

Statsministeren har sjølv fleire gonger sagt at ho ønskjer seg betre koordinering og samordning på sikkerheits- og beredskapsfeltet. Men tidlegare denne uka la E-tenesta fram si trusselvurdering utan at PST eller NSM var med. Den førre regjeringa sørgja altså for koordinering, terrorberedskapsmeldinga stadfesta behovet for koordinering, Stortinget ville ha koordinering og da er spørsmålet mitt:

Kvifor har ikkje statsministeren sørgt for at trusselvurderingane er koordinerte?

Statsminister Erna Solberg [11:20:23]: Vi kommer til å koordinere trusselvurderingene på de områdene som har felles betydning. E-tjenestens trusselvurdering, som jeg syntes var utrolig interessant lesning, inneholder store analyser av områder som er langt vekk fra det som er et koordineringsbehov mellom de ulike etatene for aktivitet, f.eks. i Norge. Den analysen de har knyttet bl.a. til utviklingen i Asia, har ikke direkte relevans, men den er viktig i forhold til vår etterretningspolitikk, og den er viktig i forhold til vår utenrikspolitikk i årene fremover. Mange av de spørsmålene som ikke dreier seg om jihadister og andre, er det faktisk også ganske viktig at vi får frem, og de er det ikke behov for å koordinere. Vi vil ha et godt koordinert trusselbilde mellom disse, og det jobber vi med.

Når det gjelder spørsmålet om retur-jihadister, er kanskje det viktigste vi gjør, å bli bedre på å forebygge. Noe av det regjeringen nå gjør, er å få en ny handlingsplan knyttet til det, basert på en analyse som sa at den forrige handlingsplanen hadde mye bra, men at den var dårlig på konkrete tiltak på forebyggingssiden. Derfor jobber vi mye med spørsmål om hvordan vi skal klare å mobilisere lokalsamfunnets ressurser og lage systemer for at det ikke skal være slik som det er i dag. I dag sier PST at de i stor grad er førstelinjen, og at de treffer allerede radikalisert ungdom som er på vei til å reise ut, på vei til å kunne bevege seg andre steder. Vi jobber med tiltak som bidrar til at vi kan treffe disse ungdommene, snu dem, og endre på det på et tidligere tidspunkt.

Hadia Tajik (A) [11:22:07]: Eg takkar for refleksjonane omkring handteringa av returnerande jihadistar, men det var ikkje det eg spurde om. Eg er òg einig med statsministeren i at trusselvurderinga frå E-tenesta er interessant, men det var heller ikkje det eg spurde om. Det eg spurde om, var kvifor den trusselvurderinga som no vart lagd fram, ikkje er samordna og koordinert med PST og med NSM sånn som det var føresett i terrorberedskapsmeldinga, og sånn som det var føresett av Stortinget. Det at ein fyrst legg fram ei felles terrorvurdering, ei trusselvurdering, er jo ikkje til hinder for at dei enkelte tenestene sjølvsagt òg gjer vurderingar utover det, knytte til dei særeigne forholda som dei har ansvar for – byggjer ut det, nyanserer det. Men det ein har behov for, er fyrst den koordinerte, samordna trusselvurderinga, at ein har eit heilskapleg risikobilde. Når ein har det heilskaplege risikobildet, kan ein òg jobba derifrå.

Derfor er spørsmålet mitt framleis: Kvifor har ikkje statsministeren sørgt for at trusselvurderinga som vart lagd fram, var koordinert?

Statsminister Erna Solberg [11:23:11]: Jeg forstår at dette er et spørsmål om hvorvidt de enkelte trusselvurderingene burde ha kommet etter en felles trusselvurdering, eller – som det var nå – at noen av dem kommer før en felles vurdering. Jeg mener at det ikke er det som er det mest avgjørende. Jeg mener det mest avgjørende spørsmålet er at vi faktisk koordinerer trusselvurderingene på de områdene hvor det faktisk er felles trusler rettet mot vårt land. Hver enkelt av disse tjenestene kommer til å ha store områder som ikke er i krysspunkt med de andre, og som det er viktig at vi også belyser. Det synes jeg har vært en god bit av det etterretningen har gjort nå. I regjeringens arbeid er vi veldig opptatt av å koordinere det, og derfor jobber vi kontinuerlig med å få satt sammen de ulike bildene til en felles vurdering. Det må ikke skygge for de områdene som ikke er en del av den fellesbiten – store, viktige områder, også i vår beredskap – men som ikke krever koordinering mellom de tre E-tjenestene.

Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Anniken Huitfeldt.

Anniken Huitfeldt (A) [11:24:24]: Det er jo alltid vanskelig å få etater til å jobbe sammen, og derfor var det viktig for den forrige regjeringa å slå fast i en stortingsmelding, som Stortinget sluttet seg enstemmig til, at vi skulle ha en felles trusselvurdering. Nå kommer det ikke noen felles trusselvurdering som vi har fått informasjon om.

Mitt første spørsmål er: Når kommer en felles trusselvurdering?

Forrige gang vi fikk en felles trusselvurdering, var jo Stortinget informert på forhånd. Nå er det slik at E-tjenesten kommer med en trusselvurdering på mandag. PSTs trusselvurdering er – etter det jeg forstår – like om hjørnet.

Mitt andre spørsmål er: Hvorfor ønsker ikke regjeringa å informere Stortinget om dette før de går ut med dette til offentligheten, og hvorfor informerer ikke regjeringa Stortinget om at man har gått bort fra det å legge en felles trusselvurdering til grunn i utgangspunktet?

Statsminister Erna Solberg [11:25:14]: Hvis det er et ønske fra Stortinget å få en gjennomgang av PSTs vurdering, er jeg helt sikker på at justisministeren kommer til å gjøre det grundig før den offentliggjøres. Den normale gjennomgangen som vi har fått i Stortinget tidligere, har også inneholdt ting som ikke er en del av den offentlige biten, og den har kommet nesten samtidig med den offentlige biten. Det har vært nødvendig. Det var en del av det som ble endret i Stortingets forretningsorden i forrige periode, da vi altså fikk gjort det slik at den utvidede utenriks- og forsvarskomité også ble en komité som kunne motta hemmelige opplysninger knyttet til f.eks. PSTs arbeid, og fungere som mer av en sikkerhetskomité. Vi har vært opptatt av at vi skal få ut disse rapportene raskt, men vi skal sørge for at Stortinget blir informert hvis det er det som er ønsket.

Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til siste oppfølgingsspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:26:17]: Tidligere parlamentarisk leder Siv Jensen var en meget aktiv talskvinne for at vi burde ha en egen sikkerhetskomité på Stortinget. Det var fordi terrorbildet var mer sammensatt, hendelser ute påvirket hendelser hjemme i mye sterkere grad, E-tjenestene måtte samordnes bedre, vi i Stortinget måtte ha bedre informasjon om hva som var trusselbildet, og vi måtte ha bedre kontroll med hvordan E-tjenestene faktisk jobbet. Derfor er det svært overraskende, når Fremskrittspartiet og Høyre kommer i regjering, at man velger å involvere Stortinget mindre og ikke informere i forkant, og at man ikke sørger for den nødvendige koordinering mellom de ulike E-tjenestene.

Hva er grunnen til det?

Statsminister Erna Solberg [11:27:07]: De tre ulike tjenestene er godt koordinert. De samarbeider godt. Analysearbeidet fungerer godt om det som er felles trefningspunkt i sikkerhets- og beredskapsarbeidet. Det gjør de, og de rapporterer til regjeringen om det. Så har de altså analysearbeid som er mye større enn det som er de felles trefningspunktene. Da har man valgt å gå ut med det – bredden – i stedet for det som er rent koordinert.

Stortinget skal bli informert. Det er tradisjonelt slik at Stortinget får mer informasjon enn det som legges ut til det offentlige. Det var et ganske tydelig krav fra den forrige opposisjonen at det ikke var nødvendig å bli informert bare om det som lå i den offentlige biten, for vi var i stand til å lese. Stortinget skal bli informert om mer enn det som legges ut til det offentlige, for Stortinget skal også være klar over flere av de vanskelige utfordringene.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.