Stortinget - Møte onsdag den 26. februar 2014 kl. 10

Dato: 26.02.2014

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 13

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:15:06]: Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til fiskeriministeren:

«Norway Seafoods anlegg i Rypefjord, som har 6 trålkvoter knyttet til seg, er planlagt nedlagt. Dette har ført til store protester og fakkeltog i Hammerfest. På tross av forpliktelsene uteblir fisken og landes i stedet på frysehotell for prosessering i Kina.

Har statsråden tenkt å påtale overfor selskapet at konsesjonene var gitt med formål om å sikre helkontinuerlig leveranse av råstoff til foredlingsanlegget, og at dersom dette ikke overholdes vil kvotene og konsesjonene bli inndratt?»

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:15:49]: Den 19. februar hadde jeg et møte med Norway Seafoods AS og Havfisk ASA, hvor jeg ble orientert om selskapenes planer slik de også nå er presentert i en pressemelding fra selskapene nylig.

Planene til Norway Seafoods må sies å være mer offensive enn det spekulasjonene gikk ut på på forhånd. Jeg merker meg at det legges opp til vekst i Melbu, Stamsund og Båtsfjord. I Hammerfest tas det sikte på å flytte produksjonen fra Rypefjord til Forsøl. Anlegget i Mehamn planlegges det å selge, og departementet har fått opplyst fra selskapet at det er interessenter til anlegget.

Regjeringen er opptatt av å skape forutsigbarhet og å sikre gode rammebetingelser, slik at vi innenfor sjømatnæringen kan få til nødvendig omstilling i en situasjon der næringen møter stadig tøffere global konkurranse. Dårlig lønnsomhet i fiskeindustrien har i lang tid skapt usikkerhet for den enkelte ansatte og for de berørte kommunene.

Dette er en sammensatt og kompleks problemstilling, de enkle løsningene finnes ikke. Jeg har forventning til at selskapets strategi vil skape grunnlag for helårige, trygge og lønnsomme arbeidsplasser.

Det er knyttet ulike vilkår til Havfisk sine tillatelser til å eie trålere, bl.a. aktivitetsplikt i Hammerfest. Havfisk sine trålere har også leveringsplikt. Dersom fangsten ikke kjøpes av den primært tilgodesette, skal den tilbys regionen, i dette tilfellet Øst-Finnmark. Denne subsidiære leveringsplikten betyr at tilbudspliktig fangst da kan komme andre anlegg i regionen til gode. Leveringsplikten er en tilbudsplikt, og innebærer ikke et krav om levering – slik jeg oppfatter at det antydes i spørsmålet.

Jeg forutsetter at Havfisk oppfyller alle sine vilkår og vil påse det. Fiskeridirektoratet gjennomfører hvert år kontroll med hvordan leveringsvilkårene blir fulgt opp, og brudd på vilkår og regelverk kan bli sanksjonert.

Slik jeg ser det, er lønnsom aktivitet den beste garanti for helårige arbeidsplasser, og det ønsker regjeringen å legge til rette for gjennom de betingelsene vi stiller.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:17:49]: Takk for svaret.

Dette bringar oss rett over til det som er stridens kjerne, ministerens vedtak om regional leveringsplikt. Eg står her og ser på ein samarbeidsavtale som er inngått mellom Aker Seafoods og Gamvik kommune, der det står uttrykkeleg at det er partane si oppfatning at etablering av fiskeproduksjon i Mehamn vil vere med på å styrkje fiskerinæringa i bygda og legge forholda til rette for trygge og framtidsretta arbeidsplassar i Gamvik kommune.

Vidare leverte det same selskapet inn ein søknad den 5. oktober 2005 gjennom advokatbyrået Wikborg, Rein & Co., om å fusjonere fartøy og landanlegg for å sjå fartøy og land i samanheng.

Seinare sender Aker Seafoods eit brev til fiskeri- og kystdepartementet, der dei krev at denne leveringsplikta ikkje skal bli knytt til aktivitet i Gamvik. Departementet spør: Kvifor i all verda ikkje det? Så plutseleg er vi i ein situasjon der denne nye regjeringa konkluderer på same måten som Aker Seafoods. Korleis kan det ha skjedd?

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:18:54]: Dette er et rent juridisk spørsmål med hensyn til de tillatelsene som ble gitt til selskapet i 2006 – hvis jeg ikke husker feil årstall. Når det gjelder de forpliktelsene og de vilkårene som da gjaldt, er Mehamn ikke inkludert.

Hvis det er sånn at det foreligger en avtale mellom kommunen og selskapet, er det en privatrettslig avtale som i så fall må forfølges privatrettslig. Men de statlige vilkårene gir ikke dekning for å kreve aktivitet i Mehamn. Da er det sånn at hvis dette var så klinkende klart og så enkelt, kan man lure på hvorfor den rød-grønne regjeringen har hatt saken liggende to og et halvt år og ikke tok en beslutning før man gikk av i fjor høst.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:19:50]: Der var vi plutseleg i gang med ansvarsfråskrivinga igjen. Denne saka ligg på bordet til denne ministeren, og situasjonen er den at staten har vore ein del av denne avtalen. Viss ein berre les avtalen som er mellom Aker Seafoods og Gamvik kommune, er eit av grunnlaga her at Innovasjon Norge AS og DnB NOR er inne som kreditorar i den avtalen. Det betyr at staten har vore involvert ganske så tydeleg. Når da det same selskapet slår saman land- og fiskeanlegg, er det tydeleg at ein har sett dette i samanheng.

Da er det veldig rart når ministeren påstår at dette er ei rein juridisk vurdering, for det står fram som om den reine juridiske vurderinga før denne regjeringa overtok, var ei anna enn den juridiske vurderinga som denne regjeringa har gjennomført. Denne representanten får det ikkje til å stemme at ein skjuler seg bak finjussen i dette spørsmålet, når dette eigentleg er reinspikka politikk.

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:20:52]: Jeg gjentar: Dette er ikke politikk, dette er juss – hvordan de vilkårene selskapet fikk i 2006, er å forstå. Og dersom det foreligger en privatrettslig avtale mellom Gamvik kommune og Aker Seafoods på det tidspunktet, må det forfølges den veien.

Jeg vil igjen minne representanten om at dette er en juridisk vurdering, og det hadde vært mulig å ta denne beslutningen i fjor høst. Men jeg tror kanskje at det var litt ubehagelig hva slags utfall det kom til å bli, og at det var årsaken til at den utgående regjeringen lot denne saken bli liggende i skuffen.