Dag Terje Andersen (A) [13:36:33]: Spørsmålet er altså til arbeids- og sosialministeren og lyder slik:
«I budsjettet for 2014 ble permitteringsregleverket strammet inn, bl.a. ved å øke arbeidsgiverperioden fra 10 til 20 dager. Selv om statsråden nylig har foretatt en regelverkspresisering overfor Nav, hører vi fortsatt om frustrasjon med det nye regelverket fra mange virksomheter, spesielt i Distrikts-Norge.
Gjør det inntrykk på statsråden at mange distriktsbedrifter ytrer seg kritisk til det nye regelverket, og har statsråden planer om å reversere svekkelsen i permitteringsordningen, f.eks. i revidert nasjonalbudsjett 2014?»
Statsråd Robert Eriksson [13:37:10]: I sitt spørsmål berører representanten Andersen to ulike forhold: økningen av arbeidsgiverperioden fra 10 til 20 dager og regelverkspresisering overfor Nav.
Generelt vil jeg si at permitteringsreglene til enhver tid skal gjenspeile situasjonen i arbeidsmarkedet. Det har også vært utslagsgivende for endringer under tidligere regjeringer. Jeg følger nøye med på om praktiseringen av regelverket er forutsigbar og riktig.
Fra 1. januar i år ble arbeidsgiverperioden under permittering økt til 20 dager. Permitteringsreglene innebærer at staten, ved folketrygden, overtar bedriftenes lønnsforpliktelser i en periode. Det er rimelig at arbeidsgivernes andel av kostnadene ved permittering varierer med konjunkturene.
Det er flere forhold som spiller inn når man vurderer permitteringsregelverket. Ved å permittere beholder og sikrer bedriften seg en ønsket arbeidskraftressurs i påvente av bedre tider. På den annen side er de permitterte bundet av sin kontrakt med arbeidsgiveren og søker derfor i liten grad annet arbeid. Dette bidrar til at det samlede arbeidstilbudet reduseres. En utvidelse av arbeidsgiverperioden kan føre til at bedriftene i stedet for å permittere frigjør arbeidskraft til andre virksomheter som etterspør arbeidskraften. Samtidig kan en arbeidsgiver som ønsker å beholde sin kompetente arbeidskraft, velge å gjøre dette gjennom lønnsplikten.
I samarbeid med LO og NHO reviderte Arbeids- og velferdsdirektoratet i fjor rundskrivet om dagpenger under permittering for å gjøre det tydeligere og for å sikre en ensartet praksis. Det så likevel ut til at etaten i en del saker ikke praktiserte regelverket i tråd med intensjonene. Jeg har derfor fastsatt en ny forskrift, som representanten Andersen kjenner til fra et tidligere spørsmål i spørretimen, og jeg gjentar ikke det svaret som jeg ga da, ettersom det er godt kjent.
Så stiller representanten Andersen spørsmål om hva som vil komme i revidert nasjonalbudsjett. Representanten Andersen kjenner meget godt til at en statsråd før revidert legges frem, verken kan, bør eller skal behandle spørsmål som kommer i revidert. Det som kommer i revidert, vil representanten Andersen få god kjennskap til når revidert blir fremlagt, på samme måte som det var da han selv var statsråd.
Dag Terje Andersen (A) [13:39:35]: Ja, det er helt riktig at dette spørsmålet gjelder to forhold. Jeg skal være kort på det første forholdet som gjelder arbeidsgivers lønnspliktperiode, som har økt fra 10 til 20 dager. Det er riktig, som statsråden sier, at en tidligere har endret på antallet dager og på hvor lenge en kan motta dagpenger i forhold til konjunkturene. Men det nye i denne situasjonen er jo at vi for første gang i historien har en regjering som spår økt ledighet, men samtidig svekker ordningen med permittering, og det er nytt. Jeg er klar over at revidert kommer når revidert kommer, så jeg får være fornøyd hvis statsråden kan bekrefte at han vil se på utviklinga i arbeidsmarkedet og behovet for å se på den delen av regelverket på nytt.
Den andre delen av spørsmålet mitt handler altså om oppfølging av den presiseringa som statsråden ga til Nav, som var bra, for vi får fremdeles bekymringsmeldinger, særlig fra Distrikts-Norge, og særlig knyttet til fiskerinæringa, og det kan se ut som det fremdeles er en innstrammet praksis. Det er det jeg ønsker å anmode statsråden om å følge opp i det videre arbeidet.
Statsråd Robert Eriksson [13:40:44]: Når det gjelder det siste, er det sånn at statsråden også følger det som skjer i praktiseringen av regelverket, altså i ettertid av presiseringen overfor Nav. Statsråden har også fått tilbakemeldinger fra enkelte bedrifter, og jeg er veldig glad for å få tydelige, klare tilbakemeldinger. Statsråden har også fått tilbakemeldinger fra fiskeriindustrien, der jeg kjenner til et par tilfeller der det har blitt gjort vurderinger som ikke har vært verken gode nok eller ønskelige med tanke på den praktiseringen. Det har statsråden tatt opp med direktoratet. Direktoratet har igjen tatt dette opp med forvaltningen, sånn at hovedregelen er – og skal ligge fast: Når arbeidsgiver og arbeidstaker er enige om permittering, er det det som skal følges, og ikke en individuell praksis i forhold til den enkelte som er i permittering.
Dag Terje Andersen (A) [13:41:35]: Det er en fortolkning vi er enige om. Når den enigheten er der lokalt, skal det legges til grunn, som det for så vidt òg ble presisert av Erikssons forgjenger som statsråd.
Når det er spesielt grunn til å følge med på fiskeindustrien, er det egentlig noen flere årsaker til det. For det første foreslo regjeringa å svekke den spesielt gode ordninga som fiskeindustrien har. Det ble stoppet i Stortinget, men allikevel kan jo noen lure på om det allikevel blir strammet til litt. Det andre er at vi – som statsråden òg tydeligvis – har fått spesielt mange henvendelser fra fiskeindustrien, og jeg er glad for at statsråden vil ha et spesielt øye på det, for noen innstramming har ikke vært tilsiktet. Men jeg kan understreke ytterligere overfor statsråden at det ser ut som det har vært spesielt kritisk for den delen av fiskeforedlinga som videreforedler oppdrettsprodukter, og der det har blitt stilt spørsmål ved hvorvidt bemanninga i de selskapene faktisk er riktig. Det er etter min vurdering ikke Navs oppgave å vurdere hvorvidt et selskap har riktig, permanent bemanning, så det er bra hvis statsråden vil ha et ekstra øye på det framover.
Statsråd Robert Eriksson [13:42:43]: Jeg kan bekrefte overfor representanten Andersen at vi følger med, også når det gjelder den problematikken. Vi følger den nøye, og det er riktig som det er sagt: Stortingets vedtak medfører ingen innskjerping overfor fiskerinæringen i så henseende. Jeg forholder meg til Stortingets vedtak, og det er viktig for meg å sørge for at vi har den praktiseringen som vi er enige om med partene i arbeidslivet. Vi følger opp, sånn at det blir gjort på den ønskede, den riktige måten som partene er enige om. Det følger vi kontinuerlig, og det vil vi også følge fortløpende overfor de ulike bransjene.