Lene Vågslid (A) [14:04:28]: «Regjeringen ønsker å åpne opp for flere privatskoler, og det er grunn til å frykte for den desentraliserte skolestrukturen vi har i videregående utdanning. Skolekonsernene har tidligere søkt om å opprette private skoler i byer, dette vil trekke elever og ressurser fra fellesskolen. I Telemark vil det for eksempel kunne bety at elevgrunnlaget i Vest-Telemark blir for tynt og skoler kan bli nedlagt.
Hvordan vil statsråden sikre en desentralisert videregående skolestruktur når det åpnes for flere privatskoler?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:05:06]: La meg først si at de siste åtte årene har det blitt lagt ned veldig mange skoler i Norge. Veldig mange grendeskoler har forsvunnet. Mange av dem har gjenoppstått som friskoler eller privatskoler. Det var noe som tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen ble konfrontert med flere ganger, hvorfor så mange grendeskoler ble borte.
I vårt felles hjemfylke, Telemark, er det en diskusjon om skolestrukturen. Det er en diskusjon som kommer av det faktum at det er fylkeskommunen som eier og driver de videregående skolene. Da det ble et maktskifte i Telemark fylkeskommune og det kom inn en rød-grønn koalisjon, ble det bl.a. en stor diskusjon om fremtiden for skolene i Vest-Telemark.
Jeg tror det er et fornuftig utgangspunkt at fylkeskommunene, når de eier skolene, også bestemmer sin lokale skolestruktur. Jeg kan ikke gi noen garanti for enhver skole i Norge, annet enn å si at det er fylkeskommunene og kommunene som skal bestemme.
Så til spørsmålet om friskoler. Etter gjeldende privatskolelov har fylkeskommunen rett til å uttale seg i forbindelse med en søknad om godkjenning av privat skole i fylket. Den uttaleretten har bl.a. sammenheng med den lovfestede plikten som fylkeskommunene har til å tilby skoleplasser, til å oppfylle opplæringsmålet.
I regjeringserklæringen, hvor det står – som representanten Vågslid helt riktig påpeker – at man ønsker en ny friskolelov, står det også at det på samme måte som i dag skal tas hensyn til lokale innspill, både fra fylkeskommunen og fra kommunen. En relevant innsigelse fra en fylkeskommune ville være hvis etableringen av en ny skole ville få veldig store følger for skoletilbudet.
Igjen: Som sagt er det fylkeskommunen som har et hovedansvar for sine lokale tilbud. Jeg må jo håpe at de skolene som – vi har i Telemark, holdt jeg på å si – er i Telemark, er så gode at elevene har lyst til å gå der fordi det er gode skoler, og ikke bare fordi det ikke finnes alternativer.
Lene Vågslid (A) [14:07:29]: Eg takkar statsråden for svaret.
Då Kristin Clemet var utdanningsminister, kom det òg søknadar til Telemark fylkesting om å få etablere kommersielle, private vidaregåande skular. Den gongen sa Telemark fylkesting veldig klart frå om at ein ikkje ynskte dette. Likevel blei det ynsket frå Telemark fylkeskommune køyrt over av utdanningsministeren, og søknadane blei godkjende. Då vil eg spørje statsråden: Vil han garantere at ein praksis der sentrale myndigheiter køyrer over det regionale nivået, som er skuleeigar, ikkje vil skje igjen?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:08:13]: For det første er det helt sikkert ikke riktig at det under Kristin Clemet ble gitt godkjennelse til kommersielle skoler, for det var det ikke tillatelse til. Statsstøtte går i hvert fall ikke til kommersielle skoler. Utbytteforbudet som er i dagens lovverk, og som ble praktisert også i de foregående åtte årene, er akkurat det samme utbytteforbudet som var da Høyre sist satt i regjering. Reglene for fylkeskommunens innsigelsesrett og retten til å bli hørt er også lik de i dag.
Forskjellen på loven da Høyre satt, og loven da den rød-grønne regjeringen satt, dreier seg ikke om utbytteforbud. Det er likt. Det dreier seg heller ikke om hvorvidt kommunene og fylkeskommunene skal ha rett til innsigelse. Det er likt. Det dreier seg rett og slett om formålet med skolene.
Vi har tenkt å beholde en mulighet for fylkeskommunene. På samme måte som det under den rød-grønne regjeringen ble godkjent 10 000 plasser i friskoler, kan det nok hende også i fremtiden at …
Presidenten: Lene Vågslid, vær så god.
Lene Vågslid (A) [14:09:18]: Igjen takk for svaret.
Både statsråden og eg kjem frå Telemark og kjenner til faktumet at elevtalet i Telemark går ned. Derfor har det vore – det er heilt riktig som statsråden seier – diskusjonar om skuletilbodet. Er statsråden einig med meg i at med det bakteppet at det er ei negativ elevtalsutvikling i Telemark, vil det vere umogleg å kunne opne for etablering av kommersielle vidaregåande skular utan at det trugar eksisterande skular?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:09:56]: Jeg er helt enig i at det vil være umulig å åpne for kommersielle videregående skoler. Jeg ønsker ikke kommersielle videregående skoler, det ønsker heller ikke regjeringen. Derfor ligger utbytteforbudet fast. Det er fristende å si at spørsmålet må returneres, for det var 68 videregående skoler som ble godkjent og satt i drift i de åtte årene under de rød-grønne, bl.a. et privat toppidrettsgymnas i Telemark. Jeg mener at man også må ha den samme logikken med en ny friskolelov. Det skal være mulighet til å se på lokale forhold, og det skal tillegges vekt, men det kan ikke være sånn at man skal si bom stopp for absolutt alle nyetableringer av private skoler kun fordi elevtallet går nedover. Det har heller ikke de rød-grønne gjort i de foregående åtte årene.